§ 2-1.Førerett, førerkort, kompetansebevis m.m.

Med førerett forstås rett til å føre nærmere angitt kjøretøy.

Med førerkort forstås det dokument hvor føreretten er angitt. Norsk digitalt førerkort er likestilt med fysisk førerkort for kjøring i Norge. Førerett kan også følge av generell bestemmelse i denne forskrift eller av enkeltvedtak.

Med søker om førerett forstås en person som søker om førstegangsutstedelse, fornyelse, utvidelse eller tilbakelevering av førerkort for motorvogn eller innbytte av utenlandsk førerkort.

Med fullverdig førerett menes en førerett uten restriksjoner annet enn det som tilsvarer norsk førerett i den aktuelle klassen. I tillegg må all obligatorisk opplæring, samt alle teoretiske og praktiske prøver være bestått.

Med fullverdig førerkort menes et førerkort som gir uttrykk for at innehaveren innehar en fullverdig førerett.

Med kompetansebevis menes bevis for å ha gjennomgått spesiell opplæring, eventuelt etter avlagt prøve, for å kunne utføre visse former for transport eller kjøring.

Med utstedelse av førerkort menes enhver førerkorthandling fra førerkortmyndigheten som medfører produksjon av nytt førerkort eller aktivering av digitalt førerkort. Dette gjelder både førerkort første gang, fornyelse, utvidelse, duplikat, innbytte og utskifting.

Med førstegangsutstedelse av førerkort menes at norsk førerkort utstedes til person som ikke har hatt norsk førerkort i noen klasse tidligere. Utstedelse av førerkort ved innbytte av EØS-førerkort regnes ikke som førstegangsutstedelse.

Med internasjonalt førerkort menes førerkort utstedt på bakgrunn av nasjonalt førerkort i tilsvarende klasser, etter modeller i Genevekonvensjonen om vegtrafikk av 1949 eller Wienkonvensjonen om vegtrafikk av 1968.

§ 2-2.Kjøretøykategorier m.m.

Med mindre annet fremgår av denne forskrift, gjelder definisjonene i traktorforskriften 1. juni 2016 nr. 561, motorsykkelforskriften 1. juni 2016 nr. 560, bilforskriften 5. juli 2012 nr. 817, kjøretøyforskriften 4. oktober 1994 nr. 918 eller tidligere forskrifter om kjøretøy.

Med mindre annet fremgår av denne forskrift, skal den kjøretøykategori som fremgår av vognkortet legges til grunn.

For øvrig gjelder følgende definisjoner for internasjonale førerkortklasser fastsatt i henhold til tredje førerkortdirektiv (direktiv 2006/126/EF):

§ 2-3.Definisjon av fast bopel

Fast bopel: Med fast bopel menes det sted hvor en person vanligvis bor, det vil si minst 185 dager hvert kalenderår:

Dersom en person har personlig tilknytning til en annen stat enn der vedkommende har ervervsmessig tilknytning, og derfor vekselvis oppholder seg i to eller flere stater, skal fast bopel anses å være det sted hvor personen har sin personlige tilknytning, forutsatt at vedkommende regelmessig returnerer dit. Kravet om regelmessig retur gjelder ikke dersom personen oppholder seg i en annen stat for å utføre en tidsbegrenset oppgave. Studier ved universitet eller skole medfører ingen endring av fast bopel for personer med fast bopel i en annen EØS-stat.

En person anses å ha personlig tilknytning til den stat hvor vedkommende bor sammen med partner og/eller barn under 18 år. Dersom personen ikke har partner og/eller barn under 18 år, skal det legges vekt på hvor vedkommende ellers har nære personlige forbindelser.

I vurderingen av hvor en person skal anses å ha fast bopel tas det utgangspunkt i om vedkommende i Folkeregisteret er registrert som bosatt i Norge. Dersom personen mener folkeregistreringen ikke stemmer overens med faktisk fast bopel er det opp til vedkommende å dokumentere dette.

Fast bopel regnes normalt fra det tidspunkt personen får, eller skulle ha fått, fødselsnummer gjennom Folkeregisteret. Dette dokumenteres normalt med bostedsattest fra Folkeregisteret. For personer som søker asyl, regnes fast bopel som etablert fra det tidspunkt vedkommende er registrert, eller skulle vært registrert, som innkommet hos norsk myndighet.