§ 1.

Bare den som er godkjent etter reglene i § 2 kan kalle seg psykolog. Andre må^​1 ikke nytte tittel som er egnet til å gi inntrykk av at de er godkjente psykologer.

§ 2.

For å bli godkjent som psykolog, må søkeren godtgjøre:

Oppfylles disse krav, kan godkjenning ikke nektes med mindre det foreligger grunn som kan medføre tap av godkjenning etter § 8.

Godkjenning kan også gis til søker som på annen måte enn nevnt under 1. ledd nr. 1, har godtgjort å ha den nødvendige kyndighet. Før godkjenning gis, skal uttalelse være innhentet fra Psykologrådet.^​3

Kongen kan ved forskrifter bestemme at annen utdanning i psykologi som finnes faglig jevngod med den som er nevnt under 1. ledd nr. 1, kan gi grunnlag for godkjenning.

For utføring av praktisk tjeneste som nevnt under 1. ledd nr. 2, kan gis midlertidig godkjenning.

Kongen kan, uten hinder av det som ellers er bestemt i denne paragraf, ved forskrift gi nærmere regler om godkjenning som psykolog på grunnlag av utdanning fra annet land, i den utstrekning det er nødvendig for å oppfylle internasjonal overenskomst.^​4

§ 3.

Kongen oppnevner for 4 år om gangen et psykologråd. For hvert medlem oppnevnes personlig varamann. Rådets sammensetning og regler for dets virksomhet, herunder om godtgjøring, fastsettes av Kongen.

§ 4.^​1

Departementet^​2 kan ved forskrift fastsette at nærmere bestemte psykologiske metoder og hjelpemidler bare^​3 kan nyttes av psykologer og av andre personer og yrkesgrupper. For visse slike metoder og hjelpemidler kan departementet ved forskrift fastsette at de bare kan nyttes av noen som har særskilt kyndighet.

Psykologrådets^​4 uttalelse skal på forhånd være innhentet.

§ 5.

Departementet^​1 kan gi forskrifter om forhold vedrørende psykologers virksomhet, såsom kontorhold, journaler, plikt til å gi innberetninger og gjøre opptegnelser. Psykologrådets^​2 uttalelse skal på forhånd være innhentet.

Opptegnelser eller bekreftet utskrift av dem kan kreves framlagt av departementet^​1 i anledning sak om tilbakekalling av godkjenning etter § 8.

§ 6.

Enhver psykolog skal,^​1 med de innskrenkninger som er fastsatt i lov, iaktta taushet om det som blir betrodd ham under utøvingen av hans virksomhet eller som han herunder får rede på om folks privatliv og sykdomsforhold.

Samme taushetsplikt har psykologens medhjelpere.

Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for at det i samsvar med forskrifter fastsatt av Kongen, blir gitt opplysninger til bruk for vitenskapelig forskning.

§ 6 a.

Psykologen skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side, og skal av eget tiltak gi sosialtjenesten^​1 opplysninger om slike forhold. Opplysninger kan likevel bare gis etter samtykke fra klienten, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt.

§ 6 b.

Psykologer skal i sitt arbeid være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens^​1 side.

Uten hinder av taushetsplikt skal psykologer av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten^​1 når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester^​2 § 4-10, § 4-11, § 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf. samme lov § 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter psykologer å gi slike opplysninger.

§ 7.

En psykolog kan gi avkall på sin godkjenning ved å sende melding om dette til departementet.^​1 Samtidig skal godkjenningsdokumentet sendes tilbake.

§ 8.

Dersom en psykolog på grunn av høy alder, sykdom eller misbruk av rusmidler anses uskikket til å utøve virksomhet som psykolog, kan departementet^​1 tilbakekalle godkjenning etter § 2. Det samme gjelder ved andre forhold som anses uforenlig med utøving av virksomhet som psykolog. Videre kan godkjenning tilbakekalles dersom en psykolog tross advarsel forsømmer sine plikter etter denne lov eller forskrifter gitt med hjemmel i loven.

Godkjenning etter forskrift gitt i medhold av § 4 kan tilbakekalles dersom en person på grunn av forhold som nevnt i første ledd, første og annet punktum, anses uskikket til å nytte vedkommende psykologiske metoder og hjelpemidler.

Før godkjenning tilbakekalles i henhold til denne paragrafs første og annet ledd, skal uttalelse være innhentet fra Psykologrådet.^​2

Godkjenning etter § 2 gitt på grunnlag av tilsvarende godkjenning i annet land kalles tilbake, dersom godkjenningen i det andre land taper sin gyldighet.

Når godkjenning som psykolog er tilbakekalt, skal godkjenningsdokumentet sendes departementet.^​1

Departementets^​1 vedtak etter første og annet ledd kan ikke påklages, men kan innbringes for retten som kan prøve alle sider av saken. Tvistemålslovens^​3 kapittel 30 gjelder tilsvarende for slikt søksmål. Retten kan beslutte at departementets vedtak ikke skal settes i verk før det er sagt dom i saken eller før endelig dom foreligger.

§ 9.

Den som har gitt avkall på godkjenning eller har fått den tilbakekalt, kan gis ny godkjenning dersom vilkårene etter § 2 anses å være til stede. Godkjenningen kan gjøres midlertidig.

Departementet^​1 kan gi ny godkjenning etter forskrift gitt i medhold av § 4 dersom dette finnes ubetenkelig. Godkjenningen kan gjøres midlertidig.

Før ny godkjenning gis, skal uttalelse være innhentet fra Psykologrådet.^​2

§ 10.

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av denne lov, straffes med bøter^​1 eller fengsel^​2 inntil 3 måneder.

§ 11.

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.^​1

Fra samme tid gjøres endringer i følgende lover: – – –.