§ 1.Bedrifter som går inn under loven.

Unntatt er:

Kongen avgjør om og i hvilken utstrekning den offentlige forvaltning av omsyn til almene eller offentlige interesser skal unntas fra loven.^​3 Hvorvidt en virksomhet som drives av det offentlige er forvaltning, avgjøres av Kongen.^​4

§ 2.Hva loven mener med arbeider

Med arbeider mener denne lov enhver som utenfor sitt hjem utfører arbeid i annen manns tjeneste.

Drives en bedrift av flere i fellesskap for egen regning, ansees bare en av disse som arbeidsgiver etter denne lov, mens de øvrige blir å anse som arbeidere. Hvem som blir å anse som arbeidsgiver, skal straks meldes til tilsynet.

§ 3.^​1Meldeplikt for bedrift.

Bedrift som går inn under denne lov, skal meldes skriftlig til Arbeidstilsynet, jfr. kapitel 7, dersom den ikke er meldt til Arbeidstilsynet tidligere i samsvar med før gjeldende lov om arbeidervern av 19. juni 1936, § 3.

Er bedriften i gang når loven trer i kraft, skal melding sendes innen 14 dager etter ikrafttredelsen. Blir bedriften satt i gang senere, skal melding sendes senest 14 dager før den blir satt i gang.

Melding skal også sendes når bedrift vil ta i bruk nytt fast arbeidssted, derunder ved flytting. Meldingen skal sendes senest 14 dager før arbeidsstedet blir tatt i bruk.

Er byggeplaner for bedriften forelagt Arbeidstilsynet i samsvar med bestemmelsene i § 16 første ledd, kan melding utstå inntil 14 dager etter at bedriften er satt i gang, eller det nye arbeidssted er tatt i bruk.

Meldingen skal gi opplysning om bedriftens art og beliggenhet, drivkraftens art og størrelse og om antall arbeidere.

Unntatt fra meldeplikten er, med mindre departementet^​2 annerledes bestemmer, bedrifter hvor bestemmelsene i kapitel 3 ikke gjelder.

§ 4.(Opphevet)

§ 5.Vern mot ulykker og helseskader.

Arbeidsgiveren skal sørge for at bedriften er slik innrettet og vedlikeholdt og at arbeidet er ordnet og blir utført på slik måte at arbeiderne er vernet mot skade på liv og helse så godt og hensiktsmessig som det etter forholdene lar seg gjøre. Arbeidsgiveren skal særlig ha for øye:

Husvær som arbeidsgiveren stiller til rådighet for arbeiderne, skal være forsvarlig utført, innredet og vedlikeholdt. Arbeiderne skal vise varsomhet ved bruken.

Arbeidsgiveren skal sørge for orden og god atferd i bedriften.

§ 6.Arbeidsplasser med flere arbeidsgivere.

Når det på samme arbeidsplass sysselsettes arbeidere som hører under forskjellige arbeidsgivere skal:

§ 7.Arbeidernes medvirkning ved gjennomføring av vernetiltak m.v.

Arbeiderne skal selv medvirke til gjennomføring av de tiltak som blir satt i verk for å verne dem mot ulykker og helseskader. De skal følge arbeidsgiverens og tilsynets pålegg, bruke påbudte vernemidler, vise varsomhet og ellers på enhver måte gjøre sitt til at skade på liv og helse kan unngås.

Arbeiderne skal vise orden og god atferd i bedriften.

§ 8.Legekontroll.

Der det finnes nødvendig av hensyn til arbeidernes liv og helse, kan Direktoratet for arbeidstilsynet påby at det ved bedrift skal være bedriftslege etter godkjente regler, eller at det skal foretas legetilsyn på annen godkjent måte.

§ 9.Samarbeid om vernespørsmål.

For å sikre sunne og trygge arbeidsforhold på arbeidsplassen skal arbeidsgiveren lede og i samarbeid med de tilsatte arbeidere drive et planmessig vernearbeid. Arbeidsgiveren kan overlate ledelsen av vernearbeidet til en stedfortreder. Han skal i vernespørsmål samarbeide med verneombud valt av og blant arbeiderne.

Arbeidsgiveren skal til enhver tid holde tilsynet underrettet om hvem som er oppnevnt eller valt som vernerepresentanter, jfr. § 10 og § 11.

§ 10.Verneombud.

På arbeidsplasser med få arbeidere skal en av arbeidernes valte tillitsmenn være verneombud. På arbeidsplasser med mer enn 20 arbeidere bør arbeiderne blant de tilsatte arbeidere velge et eller flere verneombud. Innenfor bygge- og anleggsvirksomhet bør verneombud velges blant de valte tillitsmenn. Navnet på de valte verneombud skal meldes til arbeidsgiveren og gjøres kjent for arbeiderne ved oppslag i bedriften.

Om nødvendig fastsetter Direktoratet for arbeidstilsynet nærmere regler om valg av verneombud og deres virketid.

Verneombud skal virke for gjennomføring av sunne og trygge arbeidsforhold. Finner et verneombud at det er feil eller mangler ved bedriftens vernetiltak, eller at det bør gjennomføres nye vernetiltak, skal han melde fra om dette til arbeidsgiveren. Arbeidsgiveren plikter å gi verneombudet svar. Er det ikke innen rimelig tid tatt omsyn til meldingen, skal verneombudet underrette tilsynet.

Verneombud skal gjøre seg kjent med gjeldende verneforskrifter og instruksjoner, pålegg og henstillinger som er gitt av tilsynet, og medvirke til at disse blir gjennomført.

Verneombud skal være vernet mot usaklig oppsigelse slik som fastsatt i § 43 uten omsyn til alder eller tjenestetid.

§ 11.Verneutvalg.

På arbeidsplasser hvor det regelmessig er i arbeid minst 100 arbeidere, skal det være et verneutvalg (sikkerhetsutvalg) sammensatt av representanter for arbeidsgiveren og verne anbudene. Der det finnes påkrevd, bør verneutvalg opprettes også på arbeidssted med færre arbeidere. Utvalget skal regelmessig holde møter for å drøfte vernetiltak.

Verneutvalget skal virke for gjennomføring av sunne og trygge arbeidsforhold. Det skal ved sitt arbeid ta sikte på:

Bestemmelsene i § 10 fjerde ledd gjelder tilsvarende for medlemmer av verneutvalg som ikke er verneombud.

§ 12.Kjeler, beholdere og rørledninger.

Eieren plikter å foreta de for disse undersøkelser forskriftsmessige forberedelser og for øvrig yte den nødvendige hjelp.

Tilsynet kan kreve at den som er ansvarlig for kjelens behandling, skal ha et av tilsynet godkjent vitnesbyrd om at han har den kyndighet som trenges. Kongen kan bestemme at den som er ansvarlig for kjelens behandling, skal ha nærmere av Kongen^​1 fastsatte kvalifikasjoner.

§ 13.Særlige vernetiltak.^​1

For bedrift, del av bedrift eller for arbeid som finnes å være særlig anstrengende eller særlig farlig for arbeidernes liv og helse, kan Kongen^​2 påby særlige vernetiltak, f.eks. at bedrift ikke må anlegges eller maskin eller arbeidsinnretning ikke må tas i bruk uten samtykke, eller at det skal brukes kortere arbeidstid enn ellers fastsatt i loven.

Skal slikt påbud omfatte bedrift hvor arbeidere eller arbeidsgiver tilhører en faglig landssammenslutning, skal det være gitt denne adgang til å uttale seg.

§ 14.Undersøkelse av stoff og materiale.

Hvis Direktoratet for arbeidstilsynet antar at stoff eller materiale som en bedrift framstiller eller bruker i sin virksomhet, kan utsette arbeiderne for ulykkes- eller helsefare, kan det for å få klarlagt farespørsmålet kreve at arbeidsgiveren skal foreta undersøkelse eller levere prøve til undersøkelse. Utgiftene med slik undersøkelse bæres av arbeidsgiveren, hvis ikke avgift blir pålagt etter bestemmelsen i § 62 punkt 2 e.

§ 15.Plikter for den som tilvirker, overdrar eller monterer maskin eller annen teknisk innretning.

Den som tilvirker maskin, redskap eller annen teknisk innretning, og den som selger, leier – eller låner ut slik innretning, skal sørge for at innretningen, når han leverer den til bruk eller til å stilles ut i salgs- eller reklameøyemed her i landet, er forsynt med nødvendig verneutstyr og for at den for øvrig er betryggende sikret mot å volde ulykke eller skade. Han skal også sørge for at det følger med nødvendig skriftlig rettleiing om bruk og pass av innretningen.

Den som selvstendig påtar seg å montere innretning som nevnt i første ledd, skal sørge for at innretningen blir satt i slik stand og stilt opp slik at lovens krav om sikring av trygge arbeidsvilkår blir oppfylt.

§ 16.^​1Tilsynets uttalelse om plan for bedrift m.v.

Den som vil oppføre bygning eller utføre bygningsmessig arbeid som er meldepliktig etter gjeldende bygningslov, og som skal brukes eller ventelig vil bli brukt for bedrift som går inn under denne lov, har plikt til å forelegge byggeplanene for Arbeidstilsynet før arbeidet settes i gang. Det skal gis opplysning om bedriftens art, og planene må vise art og plassering av mulige maskiner og teknisk utstyr.

Rett til å legge en plan fram for tilsynet og få dets uttalelse om det etter loven er noe å innvende mot at den settes i verk, har også den som utenom de tilfelle som er nevnt i første ledd, vil anlegge, sette i gang eller gjøre om bedrift som går eller ventelig kan komme inn under denne lov. Det samme gjelder den som vil ta i bruk ny eller endret arbeidsinnretning, arbeidsmåte eller sette i verk vernetiltak.

Bestemmelsene i foregående ledd om adgang til å innhente tilsynets uttalelse gjelder tilsvarende så langt de passer for den som tilvirker, overdrar eller monterer innretning som nevnt i § 16.

§ 17.^​1Melding av arbeidsulykke og yrkessykdom.

Rammes arbeider av arbeidsulykke som har voldt døden eller alvorlig skade, skal arbeidsgiveren straks og på hurtigste måte melde skaden til tilsynet og til nærmeste politimyndighet. Arbeidsgiveren skal bekrefte meldingen skriftlig.

Dersom bedriften ikke er pålagt meldeplikt i henhold til folketrygdlovens § 18-2, skal også mindre alvorlig arbeidsulykke snarest mulig og senest innen 3 dager meldes skriftlig til tilsynet, når det kan antas at arbeideren som følge av ulykken vil være arbeidsufør i minst 3 dager.

Det som er sagt i foregående ledd om arbeidsulykke gjelder også for sykdom som arbeidsgiveren forstår eller bør forstå er forårsaket av arbeidet.

Har en lege under behandling arbeider som lider av yrkessykdom som i henhold til folketrygdlovens § 11-4 er likestilt med yrkesskade, skal han gi skriftlig melding om det til tilsynet.

Departementet^​2 fastsetter de nærmere bestemmelser. Det kan fastsette at meldeplikten også skal gjelde for annen sykdom som kan antas å skyldes arbeidets art eller forholdene på arbeidsstedet.

§ 18.^​1Arbeid som ikke omfattes av reglene om arbeidstiden.

Dette kapitel gjelder ikke:

Kongen^​3 kan unnta arbeid i offentlig forvaltning helt eller delvis fra bestemmelsene i dette kapitel, når arbeidet er av så særegen art at det vanskelig lar seg tilpasse bestemmelsene i dette.^​4

§ 19.^​1Nattarbeid m.v.^​2

Den alminnelige arbeidstid skal legges mellom kl. 6 og kl. 21.

Arbeid mellom kl. 21 og kl. 6 er nattarbeid og må ikke drives uten i de tilfelle som er nevnt i denne og neste paragraf.

Som nattarbeid er tillatt:

Fagforening som har innstillingsrett etter lov om arbeidstvister av 6. mai 1927 § 11 punkt 1 kan slutte tariffavtale om at et arbeid skal drives om natten selv om dette ikke er av slik art at det går inn under unntakene i foregående ledd punktene a-j. I tariffavtalen kan også fastsettes skiftplan eller andre bestemmelser om arbeidstidens fordeling. Med godkjennelse av departementet^​3 kan arbeidsgiver ved bedrift som omfattes av tariffavtale som nevnt, gjøre avtalens bestemmelser om nattarbeid og om arbeidstidens fordeling gjeldende for arbeidere som ikke omfattes av avtalen.

§ 20.^​1Nattarbeid etter særlig tillatelse eller avtale.

Direktoratet for arbeidstilsynet kan på nærmere vilkår tillate at det i bedrift eller del av bedrift blir utført nattarbeid:

Arbeiderne skal ved sine tillitsmenn ha høve til å uttale seg før tillatelsen gis. Uttalelsen skal være begrunnet.

Tillatelse kreves ikke for de 4 første døgn hvis det er særlig påkrevd at nattarbeidet settes i gang straks og hvis søknad sendes tilsynet uten opphold.

Ved bedrift som er bundet av tariffavtale kan arbeidsgiveren slutte skriftlig avtale med arbeidernes tillitsmenn om utføring av nattarbeid i inntil 2 uker om gangen, men sammenlagt ikke ut over 3 måneder i kalenderåret, når nattarbeidet er påkrevd av en av de grunner som er nevnt i første ledd punktene a-d. Er avtalen bindende for et flertall av arbeiderne, kan arbeidsgiveren gjøre den gjeldende for alle arbeidere ved bedrifter som utfører arbeid av den art avtalen gjelder.

Melding om avtale som nevnt i fjerde ledd skal så vidt mulig sendes distriktstilsynet før nattarbeidet blir satt i verk og ellers uten ugrunnet opphold.

§ 21.^​1Søn- og helgedagsarbeid m. v .^​2

Som søn- og helgedagsarbeid er tillatt:

Ved herbergsbedrift som på grunn av sin beliggenhet har særlige vansker med å underbringe sine arbeidere, kan Direktoratet for arbeidstilsynet tillate lempning i denne bestemmelse, men slik at den ukentlige fridag må gis på søn- eller helgedag minst hver sjette uke.

Skiftombyttet skal foretas slik at arbeiderne så vidt mulig får søn- og helgedags- fritid som fastsatt i punkt 2 første punktum og minst hver tredje søndag gjennomsnittlig i skiftperioden.

§ 22.^​1Særlig tillatelse til søn- og helgedagsarbeid.

En tillatelse til søn- eller helgedagsarbeid gjelder ikke tiden mellom kl. 15 jul-, påske- eller pinseaften til kl. 22 dagen før neste virkedag og heller ikke tiden mellom kl. 18 onsdag i påskeuken til langfredag kl. 22, med mindre dette er sagt uttrykkelig i tillatelsen.

§ 23.^​1Den alminnelige arbeidstid^​2

Arbeidstiden fordeles i alminnelighet på 6 dager i uken, men det skal være adgang til å treffe avtale om fordeling på færre dager.

Ved skriftlig avtale kan den alminnelige arbeidstid ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 1 år blir gjennomsnittlig 42½ time i uken, men ikke over 51 timer noen enkelt uke. Avtalen skal fastsette når i året de enkelte uker med lengre og kortere alminnelig arbeidstid enn 42½ time faller. Er avtalen sluttet med fagforening eller med arbeidernes tillitsmenn, og er et flertall av arbeiderne bundet av den, kan arbeidsgiveren gjøre avtalen gjeldende for alle arbeidere ved bedriften som utfører arbeid av den art avtalen gjelder.

Vaktlistene skal utarbeides etter forhandling mellom arbeidsgiveren og arbeiderne eller deres tillitsmenn. Hvis enighet ikke oppnås, fastsettes listen av Direktoratet for arbeidstilsynet innenfor rammen av lovens bestemmelser etter at partene har hatt høve til å uttale seg.

Bestemmelsene i punkt 1 tredje ledd siste punktum gjelder tilsvarende.

For arbeid i herbergs- og bevertningsbedrifter som er henlagt til forskjellige tider av døgnet slik at den ordinære arbeidstid helt eller delvis faller på søndager og mellom kl. 22.00 og kl. 06.00 på hverdager må den alminnelige arbeidstid ikke overstige 40 timer pr. uke regnet i gjennomsnitt over en periode som ikke må være lengre enn arbeidsforholdets varighet og ikke over 1 år.

For arbeid som drives så vel om natten i medhold av § 19 punkt j som på søn- og helgedager i medhold av § 21 punkt 1 h og sammenlignbart turnusarbeid skal den alminnelige arbeidstid etter skift- eller turnusplan ikke være over 38 timer pr. uke i gjennomsnitt i løpet av skiftperioden.

Skiftplanen skal enten være godkjent av Direktoratet for arbeidstilsynet eller være fastsatt etter bestemmelsene i fjerde ledd. Ved godkjenning av skiftplan skal direktoratet legge særlig vekt på det som flertallet av arbeiderne ønsker.

Ved bedrift som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiveren slutte skriftlig avtale med arbeidernes tillitsmenn om å nytte en skiftplan som er godtatt av partene i tariffavtalen. Avtalen kan gå ut på at forskjellige skiftplaner kan nyttes i årets løp slik at den alminnelige arbeidstid i en skiftperiode kan være lenger i gjennomsnitt pr. uke enn fastsatt i første og annet ledd forutsatt at den i andre skiftperioder er tilsvarende kortere. Er avtale som nevnt i dette ledd, bindende for et flertall av arbeiderne, kan arbeidsgiveren gjøre den gjeldende for alle arbeidere ved bedriften som utfører arbeid av den art avtalen gjelder.

Faller det i en uke en eller flere helgedager utenom søndagen, gjelder for denne uke ikke bestemmelsen i § 21 punkt 1 første ledd om tidligere arbeidshvile dagen før en søn- eller helgedag. På jul-, påske- og pinseaften skal dog arbeidet slutte senest kl. 15.

Ved skriftlig avtale kan den alminnelige arbeidstid ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 1 år blir gjennomsnittlig 38 timer i uken, men ikke over 45 timer i noen enkelt uke. Avtalen skal fastsettes når i året de enkelte uker med lengre og kortere arbeidstid enn 38 timer faller. Bestemmelsene i punkt 1 tredje ledd siste punktum gjelder tilsvarende.

Bestemmelsene i dette punkts første og annet ledd omfatter ikke anlegg av tunneler hvis to tallengde fra tunnelåpning til tunnelåpning ikke overstiger 50 meter, eller av bergrom som ikke er dypere enn 25 meter fra åpningen.

§ 24.^​1Særlige arbeidstidsforhold.

Utover den etter § 23 punkt 1 tillatte arbeidstid kan kunder ekspederes ferdig i opptil ½ time.

Direktoratet for arbeidstilsynet kan i samband med en regelmessig arbeidsordning tillate at den alminnelige arbeidstid for enkelte døgn blir forlenget ut over det som er fastsatt i foregående ledd. Før direktoratet treffer sin avgjørelse, skal det være gitt vedkommende arbeidere eller deres organisasjoner høve til å uttale seg.

§ 25.Overtidsarbeid.

Overtidsarbeid må ikke finne sted uten i følgende særlige tilfelle:

Ved akkordarbeid beregnes tillegget på grunnlag av den for vedkommende arbeider fastsatte uke-, måneds- eller timelønn med mindre særskilt avtale er truffet.

§ 26.^​1Lengden av overtidsarbeid.

§ 27.Lønningslister.

Lønningslister skal føres slik at omfanget av overtidsarbeidet for den enkelte arbeider kan sees. De skal være tilgjengelige for tilsynet.

Bedriftsledelsen skal gi arbeidernes tillitsmenn adgang til å se overtidslistene, dersom tillitsmennene ber om det.

§ 28.^​1Hvilepauser og ukentlig fritid.

I pausen må arbeiderne ikke uten tilsynets samtykke oppholde seg i arbeidsrommene med mindre driften i disse er helt innstilt. Det må ikke tillates arbeiderne å arbeide i pausen, men når forholdene gjør det påkrevd, kan pausen forskyves.

Tvist om arbeidsgiverens rett til å nytte bestemmelsen under punkt 2 avgjøres av Direktoratet for arbeidstilsynet.

Tilsynet kan samtykke i annen ordning av pausen enn nevnt under punkt 1 og 2.

For arbeid som utføres etter godkjent skiftplan i henhold til § 21 punkt 4 og i andre særlige tilfelle, kan Direktoratet for arbeidstilsynet fastsette en annen fordeling av den ukentlige fritid, men slik at arbeideren i løpet av skiftperioden eller et annet nærmere fastsatt tidsrom får en sammenhengende fritid på gjennomsnittlig minst 24 timer i uken.

Direktoratet for arbeidstilsynet kan tillate også annen lempning heri når det volder uforholdsmessige vanskeligheter å skaffe avløsning eller tjenesten krever ubetydelig arbeid.

§ 29.^​1Unntak fra arbeidstidsbestemmelsene.

Arbeid som på grunn av naturhendinger, ulykkeshendinger eller andre uforutseelige begivenheter må foretas for å avverge fare for eller skade på liv eller eiendom, kan uten omsyn til bestemmelsene i § 19 første ledd og § 21 punkt 1 første ledd, foretas til enhver tid av døgnet. Slikt arbeid kan også utføres i hvilepausene uten omsyn til bestemmelsene i § 28 punkt 1 annet ledd. I de fire første døgn gjelder ikke begrensningene i § 23 punktene 1-4 og § 28 punkt 3.

§ 30.Døgn og uke.

Med døgn mener denne lov tiden fra kl. 0 til kl. 24 og med uke tiden fra søndag kl. 0 til lørdag kl. 24.

Et annet klokkeslett kan brukes som utgangspunkt for døgnet og uken når ordningen bygger på tariffavtale eller på annet grunnlag som ikke ensidig kan endres av en part i arbeidsforholdet.

§ 31.Vern av mødre.^​1

Er arbeidsavtalen inngått for et bestemt arbeid av forbigående art, kommer bestemmelsen ikke til anvendelse når arbeidet er avsluttet før hun på nytt møter fram til arbeidet.

§ 32.^​1Barn og ungdom.

Denne lov mener med:

§ 33.Barnearbeid.^​1

Barn må ikke nyttes til arbeid i bedrift som går inn under bestemmelsene i kapitel 3. Barn over 12 år kan dog sysselsettes med tørring av torv og fisketørring i fri luft, ombringelse av varer, salg av aviser og budtjeneste i den utstrekning som omsynet til deres helse, skolegang og moral gjør forsvarlig, og for øvrig på slike vilkår som departementet måtte fastsette.

Departementet^​2 kan bestemme hvorvidt og på hvilke vilkår barn kan sysselsettes i arbeid som ikke går inn under bestemmelsene i kapitel 3, jfr. § 18.

§ 34.^​1Arbeid og ungdom.^​2

Ungdom må ikke nyttes til å passe dampkjeler eller maskiner hvis betjening krever særlig forsiktighet.

Ved bergverk og steinbrudd må ungdom ikke nyttes til arbeid under jorden.

Barn og ungdom som går på skole må ikke holdes i arbeid slik at den unge arbeider ikke får minst 4 uker fritid i året, hvorav minst 2 uker i sommerferien.

For bedrift eller arbeid som finnes å være særlig anstrengende eller farlig for ungdoms liv og helse, eller når andre grunner tilsier det, kan Kongen^​3 påby at det skal gjennomføres særlige vernetiltak, jfr. § 13, så som at den unge arbeiders samlede arbeids- og skoletid, om han søker teknisk eller faglig aftenskole, ikke må være over et visst antall timer daglig, eller at det skal være helt forbudt at ungdom sysselsettes.

§ 35.Legeundersøkelse av barn og unge arbeidere.^​1

Barn og ungdom under 16 år må ikke nyttes til arbeid i bedrift som går inn under denne lov med mindre det ved legeundersøkelse før tilsettingen blir fastslått at det fra medisinsk synspunkt ikke er noe til hinder for at vedkommende tar arbeidet.

Barn og ungdom under 16 år i arbeid skal legeundersøkes med regelmessige mellomrom, og minst en gang om året opp til fylte 16 år.

Er arbeidet eller bedriften særlig anstrengende eller farlig for unge arbeideres liv og helse, gjelder bestemmelsene i første og annet ledd tilsvarende også for dem som har fylt 16 år, men som er under 19 år.

Direktoratet for arbeidstilsynet fastsetter nærmere regler om gjennomføringen av legeundersøkelsen.

Kongen kan fastsette at aldersgrensen i første og annet ledd skal heves fra 16 til 18 år og at aldersgrensen i tredje ledd skal heves fra 19 til 21 år.

Kongen fastsetter regler om hvorledes utgiftene ved legeundersøkelsen skal dekkes, men slik at barn og unge arbeidere som blir undersøkt, eller deres foresatte, ikke kan pålegges å bære noen del av utgiftene.

§ 36.^​1Nattarbeid av ungdom.

For ungdom under 16 år skal den arbeidsfrie periode som er nevnt i første ledd omfatte tiden mellom kl. 21 og kl. 6.

For ungdom over 16 år skal den arbeidsfrie periode som er nevnt i første ledd legges slik at den omfatter minst 7 sammenhengende timer mellom kl. 22 og kl. 7. Ungdom som nevnt kan likevel ikke holdes i arbeid senere enn kl. 23 uten samtykke av Direktoratet for arbeidstilsynet.

Gjelder det opplæring i et yrke, kan Direktoratet for arbeidstilsynet tillate at ungdom over 16 år blir holdt i arbeid til tid da han etter bestemmelsene i dette punkt skal være arbeidsfri, på de vilkår som omsynet til den unge arbeiders helse gjør forsvarlig og for øvrig på vilkår av at den unge arbeider sikres minst 13 timers sammenhengende fri mellom to arbeidsperioder.

Ungdom over 16 år kan uten hinder av bestemmelsene i første, annet og tredje ledd settes til arbeid i tiden mellom kl. 21 og kl. 6 når særlige begivenheter av den art som er nevnt i § 29 gjør det bydende nødvendig.

§ 37.^​1Søn- og helgedagsarbeid av ungdom.

Hvis omsynet til den unge arbeiders opplæring i et yrke tilsier det, kan Direktoratet for arbeidstilsynet tillate at ungdom over 16 år settes til søn- og helgedagsarbeid på de vilkår som omsynet til den unge arbeiders helse gjør forsvarlig.

§ 38.^​1Lengden av arbeidstiden for barn og ungdom.

I arbeid som går inn under bestemmelsene i kapitel 3, må barn og ungdoms alminnelige arbeidstid ikke være lengre enn nevnt i § 23 punkt 1 første ledd.

Blir den alminnelige arbeidstid omlagt på grunnlag av bestemmelser i § 23 punkt 1 tredje ledd, punktene 2 og 3 eller § 24 punktene 1 og 2, må arbeidstiden for ungdom ikke overstige 9 timer i døgnet og 48 timer i noen enkelt uke uten tillatelse fra Direktoratet for arbeidstilsynet i hvert enkelt tilfelle.

Ungdom må ikke settes til forlenget alminnelig arbeidstid etter bestemmelsene i § 24 punktene 4–6. Denne bestemmelse er dog ikke til hinder for at ungdom deltar i ferdigekspedering av kunder i opp til ½ time, forutsatt at den ramme for daglig og ukentlig arbeidstid som er fastsatt i denne paragrafs annet ledd ikke blir overskredet.

Barn og ungdom må ikke settes til overtidsarbeid.

Arbeidstiden for barn og ungdom skal legges slik at den ikke hindrer skolegang som de trenger for sin utdannelse.

§ 39.Liste over barn og ungdom.

Departementet^​1 kan bestemme at arbeidsgiver skal føre liste over barn og ungdom som han har i arbeid.

§ 40.Arbeidslønn.^​1

Er time-, dag- eller ukelønn avtalt, skal utbetalingen skje minst en gang om uken. For akkordarbeid kan oppgjøret utsettes til arbeidet er ferdig, men således at det hver uke skal betales et passende forskott for det arbeid som er gjort. Andre oppgjørsfrister kan fastsettes ved avtale.

For måneds- eller årslønte arbeidere skal utbetaling skje minst to ganger i måneden, hvis ikke annet avtales.

§ 41.^​1Oppsigelsesfrister.

Bestemmelsene i dette avsnitt gjelder ikke for arbeider som uttrykkelig er tilsatt på en bestemt prøvetid eller til å utføre et bestemt arbeid av forbigående art. Med mindre annet følger av arbeidsforholdet, kan dette før prøvetidens utløp eller før det bestemte arbeid er avsluttet, bringes til opphør med 1 dags varsel.

§ 42.Oppsigelse ved hendinger som ikke kan forutsees.

§ 43.^​1Vern mot usaklig oppsigelse.

Under de samme betingelser kan arbeidsgiveren, når dette finnes rimelig, etter påstand fra en fratrådt arbeider dømmes til å ta ham inn igjen i bedriften i samme stilling eller stilling svarende til den han hadde. Retten bestemmer i hvilken utstrekning arbeideren dessuten skal ha erstatning for den tid han har vært berøvet sitt arbeid i bedriften.

Er arbeideren uttrykkelig tilsatt på en bestemt prøvetid gjelder ikke bestemmelsene i første, annet, fjerde og femte ledd, dersom oppsigelsen skjer til fratreden før arbeideren har vært tilsatt mer enn seks måneder i bedriften. Arbeidsgiver er dog erstatningspliktig og kan etter påstand fra en fratrådt arbeider dømmes til å ta ham inn i bedriften igjen i samme stilling, dersom oppsigelsen er begrunnet i forhold som ikke vedrører arbeiderens dyktighet, pålitelighet, tilpasning til jobben e. l., og ellers ikke har saklig grunn i bedriftsinnehaverens, arbeiderens eller bedriftens forhold.

Oppsigelse ved fratreden før fylte 70 år som alene skyldes at arbeideren har nådd pensjonsalder etter lov av 17 juni 1966 nr. 12 om folketrygd, skal ikke anses å ha saklig grunn. Arbeideren plikter på skriftlig forespørsel fra arbeidsgiveren å melde fra om han ønsker å fortsette i stillingen ut over nevnte pensjonsalder. Slik melding skal arbeideren gi senest 6 måneder før pensjonsalderen er nådd, dersom han får forespørselen i rimelig tid før dette tidspunkt. Får arbeideren forespørsel senere enn nevnt i foregående punktum, skal han gi melding i rimelig tid etter å ha mottatt forespørselen.

Arbeideren kan ikke kreve å få erstatning eller bli gjeninntatt hvis oppsigelsen skyldes press fra bedriftens øvrige arbeidere eller fra en organisasjon, når arbeidsgiveren har hatt grunn til å tro at han ellers vil påføres tap eller skade dersom han ikke sa opp arbeideren.

Tilbakekalles oppsigelsen, gjelder bestemmelsen i pkt. 1 annet ledd siste punktum tilsvarende.

§ 44.^​1Oppsigelse av sykmeldt arbeider.

Arbeider som må være borte fra arbeidet på grunn av ulykke eller sykdom, kan ikke av den grunn sies opp i de tre første måneder etter at arbeidsuførheten inntrådte, med mindre han har pådratt seg sykdommen ved forsett eller grov uaktsomhet, eller han ved svik har fortiet at han led av sykdommen da han ble tilsatt.

Arbeider som vil påberope seg dette oppsigelsesvern, må ved legeattest eller på annen måte i rett tid varsle at fraværet skyldes sykdom. Om bedriften krever det, må det samlede sykefravær godtgjøres ved legeattest.

Har arbeideren minst 10 års sammenhengende tjenestetid i bedriften skal oppsigelsesforbudet gjelde arbeidsuførhet som varer opp til 1 år i sammenheng.

Adgang til oppsigelse med vanlig oppsigelsesfrist av sykmeldt arbeider faller ikke bort hvis han på grunn av gjentatt sykefravær eller nedsatt arbeidsførhet som følge av sykdommen, er så Ilte skikket til å gjøre tjeneste i bedriften at oppsigelsen må anses rettmessig i forhold til § 43.

§ 44 a.^​1Arbeid for eldre arbeidere og for arbeidere som ikke er helt arbeidsføre.

Hvis en arbeider er blitt hemmet i sitt yrke som følge av ulykke eller gjennomgått sykdom, skal arbeidsgiveren hvis arbeideren ber om det, undersøke om forholdene innenfor bedriften ligger til rette for å sette arbeideren i arbeid som han er faglig og medisinsk skikket til, eventuelt etter nødvendig eller passende omskoling.

Når en arbeider som har nådd pensjonsalder etter lov av 17 juni 1966 nr. 12 om folketrygd ber om det, skal arbeidsgiveren i samråd med arbeidernes tillitsmenn undersøke om forholdene innenfor bedriften ligger til rette for å gjennomføre en arbeidsordning for arbeideren som passer til hans alder.

§ 45.Attest.

Arbeider^​1 som fratrer etter lovlig oppsigelse, kan kreve skriftlig attest av arbeidsgiveren. Attesten skal inneholde opplysning om arbeiderens navn, fødselsdag og fødselsår, hva slags arbeid han har utført, når han tiltrådte stillingen og når han sluttet.

Denne bestemmelse begrenser ikke arbeiderens rett til å kreve en mer utførlig attest i tjenesteforhold hvor dette er sedvane og ikke annet er fastsatt i tariffavtale.

§ 46.^​1Unntak.

Bestemmelsene i §§ 41–45 gjelder ikke:

Bestemmelsene i § 41 punkt 2 og §§ 43–45 gjelder ikke oppsigelse etter lov om arbeidstvister av 5 mai 1927, eller etter lov om offentlige tjenestetvister av 18 juli 1958. For de arbeidere som er nevnt i § 41 punkt 2 gjelder da bestemmelsene i § 41 punkt 1.

§ 47.^​1Arbeidsreglement.

Ved industriell bedrift og ved handels- og kontorbedrift skal det for de arbeidere som ikke har en ledende eller kontrollerende stilling, være arbeidsreglement når bedriften sysselsetter over 10 arbeidere eller når tilsynet uten hensyn til arbeiderantallet finner grunn til å påby det. Reglementet skal inneholde de ordensregler som trenges, regler for arbeidsordningen, vilkår for tilsetting, oppsigelse og avskjed og bestemmelse om utbetaling av lønninger.

I arbeidsreglementet kan ikke fastsettes bøter for forseelser mot reglementet. Departementet^​2 kan bestemme at arbeidsreglement skal utarbeides i andre bedrifter og for andre arbeidere enn nevnt foran.

§ 48.^​1Istandbringelse av arbeidsreglement.

Setter arbeidernes representanter fram avvikende forslag til reglement, skal dette vedlegges når arbeidsgiveren sender inn utkastet til godkjenning. Unnlater arbeidernes representanter å forhandle om reglementet, skal arbeidsgiveren opplyse om dette når han sender inn utkastet til godkjenning.

Arbeidsgiveren skal sende et eksemplar av reglementet til Direktoratet for arbeidstilsynet.

§ 49.^​1Frist for innsendelse av arbeidsreglement.

Når bedriften er av den art og størrelse at den etter § 47 skal ha arbeidsreglement, skal arbeidsgiveren sende inn utkast etter § 48 punkt 1 eller reglement som er fastsatt ved avtale etter § 48 punkt 2 til Direktoratet for arbeidstilsynet innen 6 uker etter at bedriften er satt i gang.

Når tilsynet i medhold av § 47 påbyr at bedriften skal ha arbeidsreglement, skal utkast etter § 48 punkt 1 eller reglement fastsatt ved avtale etter § 48 punkt 2 innsendes innen 4 uker fra den dag påbudet er gitt.

§ 50.^​1Arbeidsreglementets gyldighet.

Ethvert arbeidsreglement må for å bli gyldig være istandbrakt på lovlig måte og må ikke inneholde bestemmelser som strider mot loven.

Dersom et utkast etter § 48 punkt 1 inneholder bestemmelser som strider mot loven eller er ubillige overfor arbeiderne, eller dersom utkastet ikke er istandbrakt på lovlig måte, skal Direktoratet for arbeidstilsynet nekte å godkjenne det.

Dersom et reglement fastsatt ved avtale etter § 48 punkt 2 inneholder bestemmelser som strider mot loven, skal direktoratet gjøre partene i avtalen merksam på dette, og påse at bestemmelsene blir rettet.

§ 51.^​1Endring i arbeidsreglement.

Reglene i §§ 48 og 50 gjelder også når det skal gjøres endring i eller tillegg til et arbeidsreglement.

§ 52.Oppslag.

De forskrifter og bestemmelser som er gitt i henhold til denne lov, og som vedkommer bedriften, skal være oppslått i lett leselig form på ett eller flere iøynefallende steder i bedriften.

Det samme gjelder reglene om arbeids- og hviletid ved bedriften, de dispensasjoner som måtte være gitt og arbeidsreglementet når slikt skal være utarbeidet i henhold til § 47. Et eksemplar av arbeidsreglementet skal leveres til hver arbeider som det vedkommer.

§ 53.Lovbestemmelsenes ufravikelighet.

Arbeider^​1 kan ikke i videre omfang enn loven uttrykkelig hjemler, rettsgyldig vedta fravikelser fra lovens bud.

§ 54.^​1Tilsynet med loven. Styret for Arbeidstilsynet.

Kongen oppnevner formann og varaformann blant de andre medlemmene. Ett av de sist nevnte medlemmer med varamann skal ha juridisk utdannelse.

Formannen kan tilkalle sakkyndige som rådgivere ved behandlingen av bestemte saker.

§ 54 a.^​1Direktoratet for Arbeidstilsynet.

Den daglige ledelse av Arbeidstilsynet hører under Direktoratet for arbeidstilsynet.

Kongen tilsetter direktøren og andre tjenestemenn som blir lønnet etter statens sjefsregulativ. Tilsetting av tjenestemenn for øvrig i direktoratet skjer etter tilsettingsreglement som Kongen fastsetter.

Direktøren deltar i styrets møter, men uten stemmerett.

§ 55.^​1Lokale organer for Arbeidstilsynet.

Det lokale arbeidstilsyn består av distriktskontorer og avdelingskontorer. Distriktskontor med tilhørende avdelingskontorer ledes av en distriktssjef.

Tjenestemenn ved distrikts- og avdelingskontorene tilsettes etter tilsettingsreglement som Kongen fastsetter.

§ 55 a.^​1Nærmere bestemmelser om Arbeidstilsynets organisasjon og virksomhet.

Kongen fastsetter nærmere bestemmelser om Arbeidstilsynets organisasjon og virksomhet, herunder om forholdet mellom styret, direktoratet, distriktskontorene og avdelingskontorene.

Kongen kan også gi bestemmelser om delegasjon av myndighet innen Arbeidstilsynet og om forholdet mellom Arbeidstilsynet og andre myndigheter.

§ 56.^​1Tilsynets vedtak. Klage over enkeltvedtak.

Påleggene skal gis skriftlig, og såframt det gjelder endringer eller utbedringer for å forebygge arbeidsulykke og sikre sunne arbeidsvilkår, skal det settes en passende frist innen hvilken pålegget skal være utført. Når overhengende fare tilsier det, kan tilsynet forlange at de nødvendige tiltak blir iverksatt med en gang.

Hvis et pålegg ikke etterkommes og tilsynet setter ny frist for å utføre det, og denne oversittes, kan tilsynet la bedriften helt eller delvis stanse inntil det påklagede forhold er rettet.

Fristen for klage over pålegg er 3 uker hvis ikke lengre frist er fastsatt i pålegget.

§ 57.^​1Tilsynets adgang til bedriften.

Medlemmer av styret for Arbeidstilsynet, tilsynet og de sakkyndige som er antatt etter bestemmelsene i § 54 punkt 1 siste ledd eller tilkalt etter bestemmelsene i § 54 punkt 2 første ledd, siste punktum, skal^​2 til enhver tid ha adgang til hvert arbeidssted som går inn under loven eller som det er spørsmål om å bringe inn under den. Det samme gjelder for det i § 5 punkt 6 annet ledd nevnte husvær. Kreves det, skal vedkommende legitimere seg.

Arbeidsgiver, arbeider og enhver annen som er knyttet til bedriften, er forpliktet til å gi alle de opplysninger som ansees påkrevd for utøvelsen av tilsynet.

Tilsynets tjenestemenn skal ved inspeksjon på arbeidsplassen sette seg i forbindelse med arbeidsgiverens og arbeidernes vernerepresentanter.

I de bedrifter som har bedriftslege bør tilsynets tjenestemenn ved inspeksjon sette seg i forbindelse med bedriftslegen.

§ 58.^​1Inspeksjonsbok.

Tilsynet kan pålegge bedrift å holde inspeksjonsbok. Direktoratet for arbeidstilsynet kan gi de nærmere bestemmelser om hvordan boken skal innrettes, føres og oppbevares.

§ 59.^​1Taushetsplikt.^​2

Medlemmer av styret for Arbeidstilsynet, tilsynet og sakkyndige skal såframt ikke deres tjenesteplikt krever noe annet, bevare taushet om de drifts- og forretningsforhold som de under sitt arbeid er blitt kjent med, og de skal uten bedriftens samtykke holde seg fra å etterlikne bedrifters innretninger og framgangsmåter.

Når det til styret eller tilsynet skjer melding om noe forhold som er i strid med loven, skal melderens navn holdes hemmelig, hvis han ikke uttrykkelig samtykker i å bli navngitt eller melding viser seg å være ugrunnet.

§ 60.^​1Tilsynets forhold til bedriften.^​2

Tjenestemenn i Arbeidstilsynet må ikke for egen eller annens regning drive eller ha betydelig økonomisk interesse i eller være tilsatt i bedrift som er underlagt deres tilsyn, og de må heller ikke ta imot oppdrag fra slik bedrift mot godtgjøring.

I særlige tilfelle og når det skjønnes å være uten skade for tjenesten, kan departementet^​3 gjøre unntak fra forbudet.

§ 61.(Opphevet)

§ 62.Avgiftsplikt.

Til dekning av utgifter ved undersøkelser og prøver av kjeler, beholdere og rørledninger som er utsatt for damptrykk, skal eieren eller brukeren betale avgift.

Kongen fastsetter nærmere regler om avgiftene, som kan inndrives ved utpanting.

Nærmere regler om avgiftene i punkt 2 fastsettes av Kongen. Avgiftene kan inndrives ved utpanting.

§ 63.^​1

Minst ett av medlemmene av nemnda skal være medlem av kommunestyret. Arbeidere og arbeidsgivere skal hver ha minst en målsmann i nemnda; disse oppnevnes etter framlegg fra henholdsvis Landsorganisasjonen i Norge og Norsk Arbeidsgiverforening. Ved valget bør has for øye at begge kjønn blir representert i nemnda.

Den som har vært medlem av nemnda i en valgperiode, kan motsette seg gjenvalg for neste periode.

Nemnda skal, så vidt mulig, melde fra på forhånd til Arbeidstilsynet om bedriftsbesøk.

Arbeidsgiver eller drifts- eller arbeidsleder må som medlem av nemnda ikke ta del i undersøkelser når det gjelder bedrift som han sjøl driver, har betydelig økonomisk interesse i eller er tilsatt i. Han må heller ikke ta del i undersøkelser eller bedriftsbesøk når det gjelder bedrift av samme art som hans egen.^​2

Arbeider må som medlem av nemnda ikke ta del i undersøkelser når det gjelder den bedrift han arbeider ved, med mindre departementet samtykker i det.

§ 64.

Såframt ikke strengere straffebud etter den alminnelige straffelov blir å bruke, straffes en arbeidsgiver^​1 eller innehaver av bedrift med bøter når han:

§ 65.

Det som i loven er bestemt om arbeidsgiveren, skal også gjelde for den som i arbeidsgiverens sted leder bedriften.

§ 66.

Såframt ikke strengere straffebud etter den alminnelige straffelov blir å bruke, straffes en arbeider^​1 med bøter når han gjør seg skyldig i noen forseelse av den art som er nevnt i § 64 punkt 1.

§ 67.^​1

Bestemmelsene i §§ 64, 65 og 66 kommer ikke til anvendelse på embetsmenn, tjenestemenn og ombudsmenn i den offentlige forvaltning.

§ 68.

Foreldre og foresatte som lar barn utføre arbeid i strid med denne lov, straffes med bøter.

§ 69.

Såframt ikke strengere straffebud etter den alminnelige straffelov blir å bruke,^​1 straffes med bøter:

§ 70.^​1

Såfremt ikke strengere straffebud etter den alminnelige straffelov^​2 blir å bruke, straffes med bøter den som legger hindringer i vegen for undersøkelser som Arbeidstilsynet eller kommunal eller interkommunal arbeidervernnemnd setter i verk, eller som unnlater å yte den bistand som han plikter, eller unnlater å gi de opplysninger som anses påkrevd for utførelsen av tilsynet.

§ 71.^​1

Enhver som er knyttet til Arbeidstilsynet eller kommunal eller interkommunal arbeidervernnemnd, er overfor den alminnelige straffelov å regne som offentlig tjenestemann.^​2

§ 72.

Påtalen for forseelser mot denne lov er offentlig, men forseelser mot § 40 påtales ikke uten etter begjæring fra fornærmede.

§ 73.