§ 1.^​1

Denne lov kommer til anvendelse på forsikringsavtaler som sluttes med private forsikringsinnretninger eller med UNI Forsikring – gjensidig skadeforsikringsselskap.^​2 Den kommer også til anvendelse på forsikringsavtaler med kommunale forsikringsanstalter når vedkommende avtale gjelder annet enn pensjonering av kommunens tjenestemenn eller deres efterlatte.

På gjenforsikring får loven ikke anvendelse.

§ 2.

Med selskapet mener denne lov den som i avtalen har påtatt sig å yde forsikring.

Forsikringstageren er den som har inngått avtalen med selskapet.

Den sikrede er den som har rett til erstatning eller forsikringssum, hvis sådan skal utbetales i henhold til avtalen.

§ 3.

Bestemmelsene i denne lov kan fravikes gjennem avtale, forsåvidt ikke loven^​1 selv eller andre rettsregler^​2 forbyr det.

§ 4.

Forsikringstageren^​1 skal ved avslutningen av avtalen gi oplysning om omstendigheter som han kjenner til og bør forstå kan være av betydning for selskapet.^​2

§ 5.

Har forsikringstageren^​1 gitt uriktig oplysning, eller har han latt være å gi oplysning om en omstendighet som nevnt i § 4, er avtalen ikke bindende for selskapet,^​1 hvis han har optrådt svikagtig, jfr. lov om avslutning av avtaler m.v. av 31 mai 1918, §§ 30 og 33.

§ 6.

Kan det antas at forsikringstageren^​1 hverken visste eller burde vite at en oplysning som han har gitt, var uriktig, svarer selskapet^​1 som om det hadde fått riktig oplysning. Har forsikringstageren latt være å gi oplysning om en omstendighet som nevnt i § 4, uten at det i den anledning kan legges ham noget til last, svarer selskapet som om oplysningen var gitt.

I skadeforsikring^​2 kan selskapet dog si op avtalen^​3 med 14 dagers varsel.

§ 7.^​1

Har forsikringstageren^​2 uaktsomt gitt uriktig oplysning, eller har han uaktsomt latt være å gi oplysning om en omstendighet som nevnt i § 4, er selskapet fri for ansvar,^​3 hvis det kan antas at det ikke vilde ha overtatt forsikringen, om det hadde kjent det virkelige forhold.

Må det antas at selskapet^​2 vilde ha overtatt forsikringen, men på andre vilkår, avpasses ansvaret – utenfor transportforsikring^​4 – slik at det kommer til å svare til hvad selskapet vilde ha påtatt sig mot den avtalte premie, om det hadde kjent det virkelige forhold; er et beløp blitt uten gjenforsikring, nedsettes erstatningen med det beløp, selskapet kunde ha krevet hos gjenforsikreren, om det hadde gjenforsikret beløpet (prorataregelen). I sjøforsikring og annen transportforsikring^​4 svarer selskapet bare i den utstrekning det godtgjøres, at den omstendighet som ikke blev oplyst, eller som der er gitt uriktig oplysning om, ikke har hatt nogen innflydelse på forsikringstilfellet eller på skadens omfang (kausalitetsregelen).

§ 8.^​1

Får selskapet^​2 vite at der er gitt ufullstendige eller uriktige oplysninger, må det uten ugrunnet ophold gi forsikringstageren^​2 meddelelse^​3 om, i hvilken utstrekning det vil gjøre gjeldende sin rett i anledning herav; ellers taper det retten. Foranstående bestemmelse kommer ikke til anvendelse, hvis forsikringstageren har optrådt svikaktig.

§ 9.

Selskapet^​1 kan ikke gjøre gjeldende de rettigheter §§ 6, 2. ledd, og 7 hjemler, hvis det ved avtalens avslutning visste eller burde vite at en meddelt oplysning var uriktig eller at en omstendighet ikke var oplyst. Det samme gjelder, hvis den omstendighet som der er gitt uriktig oplysning om, eller som ikke er oplyst, var uten betydning for det, eller hvis den har ophørt å ha betydning.

§ 10.

Avtale som strider mot bestemmelsene i §§ 6, 8 eller 9 kan ikke påberopes av selskapet^​1 uten ved sjøforsikring.^​2

Har selskapet forbeholdt sig å være helt eller delvis fri for ansvar, hvis nogen annen enn forsikringstageren^​1 har gitt uriktig oplysning eller har latt være å gi oplysning, kan det ikke gjøre gjeldende strengere virkning av et slikt forhold, enn om det hadde vært forsikringstageren som hadde gitt den uriktige oplysning eller latt være å gi oplysningen.

Bestemmelsene i foregående ledd får tilsvarende anvendelse, hvis selskapet uten å søke oplysning hos forsikringstageren, i forsikringsbrevet har fremstillet et forhold som faktisk foreliggende, og har forbeholdt sig å være helt eller delvis fri for ansvar om fremstillingen måtte vise sig å være uriktig. Denne regel gjelder dog bare, når selskapet kunde ha fått oplysning om det rette forhold hos forsikringstageren.

§ 11.

Er forsikringsavtale sluttet uten at det er avtalt, når ansvaret begynner, skal selskapets^​1 ansvar anses å være inntrådt allerede på det tidspunkt da selskapet eller forsikringstageren har sendt meddelelse om at den annen parts tilbud er antatt.

Meddelelser som her er nevnt, anses for å være avsendt klokken, 12 middag, hvis det ikke bevises at de er avsendt til annen tid.

§ 12.

Premien forfaller, så snart avtalen er sluttet.

Skal premien betales i flere terminer,^​1 eller fornyes forsikringen enten på samme vilkår eller på andre, eller forlenges den i henhold til avtale eller efter reglene i § 84, forfaller de senere premier på hver premieperiodes første dag.

§ 13.

Er en premie ikke betalt i rett tid, kan selskapet^​1 si op^​2 avtalen med tre dagers varsel; betaler forsikringstageren^​1 premien innen utløpet av denne tid, er opsigelsen virkningsløs.

§ 14.

Er avtalen ikke bortfalt før på grunn av opsigelse,^​1 ophører selskapets^​2 ansvar å løpe hvis en senere premie (§ 12, annet ledd) ikke betales senest fjorten dager efter at selskapet har avsendt skriftlig varsel til forsikringstageren eller på annen måte minnet ham om forfallsdag.^​3 Påminnelse kan med rettsvirkning tidligst sendes fjorten dager før forfallsdag.

§ 15.

Har forsikringstageren^​1 undlatt å betale premie, og medfører dette at selskapets^​1 ansvar ikke løper, ophører forsikringsavtalen å gjelde tre måneder efter forfallsdag, medmindre avtalen enten i mellemtiden er sagt op eller premien er blitt betalt eller selskapet har anlagt sak^​2 mot forsikringstageren til inntale av den.

Blir premien betalt, løper ansvaret på ny for den gjenstående del av premieperioden, fra den dag betaling skjer. Anlegger selskapet sak til inntale av premien, gjelder det samme fra den dag stevning blir uttatt.

§ 16.

Blir i henhold til bestemmelsene i denne lov^​1 en forsikringsavtale sagt op fra selskapets side, eller ophører den å gjelde efter bestemmelsen i § 15, har selskapet^​2 krav på den premie, som det vilde ha betinget sig, om det hadde visst at forsikringen vilde bli så kortvarig.

Ophører avtalen av annen grunn å gjelde; oppebærer selskapet^​2 den del av premien, som svarer til den tid selskapet har båret ansvaret.

§ 17.

Avtale som strider mot bestemmelsene i §§ 13-15 kan ikke påberopes av selskapet.^​1

Bestemmelsene i §§ 13-16 får ikke anvendelse på premier som skal betales til livsforsikringsselskaper.^​2

§ 18.

Har den sikrede^​1 forsettlig fremkalt forsikringstilfellet, har han ikke noget krav på selskapet.

Har han fremkalt forsikringstilfellet ved grov uaktsomhet, avgjøres det under hensyn til skyldgraden og omstendighetene for øvrig om selskapet skal betale noget og i tilfelle hvor meget; i livsforsikring^​2 og ansvarsforsikring^​3 svarer dog selskapet fullt ut.

§ 19.

Hvis den sikrede^​1 var under fjorten år, eller i sådan sinnstilstand at han efter lovgivningens regler vilde være fri for straff,^​2 kommer bestemmelsene i § 18 ikke til anvendelse.

Det samme gjelder, hvis han har fremkalt forsikringstilfellet for å forebygge skade på person eller eiendom og handlingen efter de foreliggende omstendigheter må anses forsvarlig.^​3

Reglene i §§ 18 og 19 får ved brandforsikring^​4 og husdyrforsikring^​5 tilsvarende anvendelse, hvis den sikredes ektefelle som bor sammen med ham, har fremkalt forsikringstilfellet.

§ 20.^​1

Det kan ikke med rettsvirkning avtales at selskapet^​2 skal være helt eller delvis fri for ansvar når den sikrede^​2 har fremkalt forsikringstilfellet ved en uaktsomhet, der ikke kan betegnes som grov. Denne bestemmelse er ikke til hinder for at det i avtalen betinges, at selskapet skal være uten ansvar for forsikringstilfelle den sikrede har voldt på grunn av selvforskyldt beruselse.

I motorvognforsikring kan selskapet uten hinder av bestemmelsene i første ledd ta forbehold om ansvarsfrihet for forsikringstilfelle som den sikrede har voldt mens han kjørte vognen under selvforskyldt påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel (jfr. vegtrafikklovens § 22 første ledd). Det samme gjelder for forsikringstilfelle som er voldt av en annen mens denne kjørte vognen i slik tilstand, dersom den sikrede har medvirket til vognens bruk enda han visste eller måtte forstå at føreren var påvirket. Forbehold om ansvarsfrihet som nevnt i dette ledd kan dog settes helt eller delvis til side dersom det må antas at forsikringstilfellet ville ha inntruffet selv om vognføreren ikke hadde vært påvirket, eller dersom det ellers ville virke urimelig om selskapet skulle være fri for ansvar.

§ 21.^​1

Er et forsikringstilfelle inntruffet, skal den sikrede^​2 uten ugrunnet ophold underrette^​3 selskapet hvis han vil gjøre krav gjeldende mot det.

Forsømmer han det, og hindres selskapet derved fra å begrense følgene av forsikringstilfellet eller fra på annen måte å vareta sitt tarv, plikter det ikke å betale mer enn det må antas at det vilde hatt å utrede om meddelelse var gitt i tide. Gjøres det antagelig at selskapet ved forsømmelsen er blitt avskåret fra å oplyse omstendigheter som vilde opheve eller begrense dets ansvar, eller er det i ulykkesforsikring^​4 ved dødsfall blitt avskåret fra å anstille undersøkelser om dødsårsaken (f.eks. ved obduksjon), avgjøres det efter de foreliggende omstendigheter om selskapet skal betale, og i tilfelle hvor meget. Har forsømmelsen påført selskapet økede omkostninger, fratrekkes disse.

Er det avtalt at den sikrede skal gi meddelelse om begivenheter som kan medføre at et forsikringstilfelle vil inntreffe, får bestemmelsene i annet ledd tilsvarende anvendelse.

Det kan ikke med rettsvirkning avtales at strengere følger enn her foreskrevet skal inntre, om den sikrede eller andre undlater å gi selskapet meddelelser av den art som her er nevnt.

§ 22.

Har den sikrede^​1 fremsatt krav mot selskapet,^​1 plikter han å gå det til hånde med oplysninger og dokumenter som er tilgjengelige for ham, og som kan ha betydning for opgjøret mellem ham og selskapet eller for de dekningskrav selskapet måtte ha mot andre.^​2

Forsømmer den sikrede dette, får bestemmelsene i § 21, annet ledd, tilsvarende anvendelse.^​3

§ 23.

Foreligger der ikke svik, kan selskapet^​1 ikke gjøre gjeldende en avtale om at uriktig oplysning eller undlatelse av å gi oplysning som foran nevnt skal medføre strengere virkninger enn efter bestemmelsen i § 22 (jfr. § 21, annet ledd).

§ 24.^​1

Den ydelse selskapet^​2 skal erlegge som følge av et inntruffet forsikringstilfelle, forfaller til betaling en måned efter utløpet av den tid selskapet trenger til å skaffe sig de oplysninger og foreta de beregninger som er nødvendige for å bringe på det rene om det har noget ansvar, og i tilfelle hvor meget det skal betale. Er det, før fullstendig opgjør kan finne sted, bragt på det rene at selskapet i hvert fall skal betale en del av det beløp som avkreves det, kan denne del kreves betalt til tid som er nevnt i forrige punktum.

Sikrede^​2 har krav på rente av sitt tilgodehavende når det er gått en måned etter at melding om forsikringstilfellet ble sendt til selskapet.

Skal selskapet erstatte sikredes utlegg, inntrer renteplikten tidligst en måned etter at utlegget er gjort. Skal selskapet erstatte sikrede avbruddstap, tidstap eller dagpenger, svares rente først fra en måned etter utløpet av den periode selskapet svarer for. Skal selskapet betale sikrede beløp der forfallsdagen er fastsatt i forvegen, regnes rente fra forfallsdag.

Forsømmer den sikrede å gi opplysninger eller utlevere dokumenter som er nevnt i § 22, kan han ikke kreve renter for den tid som derved spilles.

For renten gjelder ellers lov^​3 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3.

Renter skal betales selv om forsikringssummen overskrides.

Avtale som begrenser sikredes krav på renter i større grad enn fastsatt i denne paragraf, kan ikke påberopes mot sikrede. Selskapet plikter i de særskilte forsikringsvilkår å gjøre sikrede uttrykkelig merksam på hans rett til rente etter denne paragraf.

§ 25.^​1(Selskapets regress mot skadevolderen)

Om selskapets regress mot den erstatningsansvarlige gjelder reglene i skadeerstatningsloven 13 juni 1969 nr. 26 §§ 3-7, 4-3, 4-4 og 5-4.

§ 26.^​1

Kommer selskapet^​2 under konkurs eller akkordforhandling,^​3 ophører tre måneder derefter forsikringsavtalen å gjelde. Meddelelse herom skal boet straks utferdige; den kunngjøres på den måte Kredittilsynet bestemmer. Vil forsikringstageren^​2 forinnen si op avtalen, kan han gjøre det uten varsel.

Viser det sig, uten at konkurs eller akkordforhandling er åpnet, at selskapets formuesforhold er sådanne at det må antas ikke å ville være i stand til å opfylle sine forpliktelser, kan forsikringstageren^​2 heve avtalen, såfremt selskapet ikke stiller betryggende sikkerhet.

Det som her er sagt, gjelder ikke livsforsikringsselskaper.^​4

§ 27.^​1

Taper selskapet sin rett til å drive forsikringsvirksomhet her i landet,^​2 kan forsikringstageren^​3 si op avtalen uten varsel.

Er der fattet beslutning om frivillig opløsning av selskapet, ophører forsikringsavtalen å gjelde et år efterat beslutningen er fattet. Meddelelse herom skal selskapet straks utferdige; den kunngjøres på den måte Kredittilsynet bestemmer. Vil forsikringstageren forinnen si op avtalen, kan han gjøre det uten varsel.

Selskapet plikter å betale erstatning til den annen part for det tap han lider som følge av at forholdet ophører før tiden.

Det som her er sagt, gjelder ikke livsforsikringsselskaper.^​4

§ 28.

Det kan ikke med rettsvirkning avtales at selskapets ansvar skal falle bort, hvis forsikringstageren^​1 kommer under konkurs eller akkordforhandling eller ellers blir insolvent.

I skadeforsikring^​2 kan selskapet dog betinge sig rett til å si op avtalen med fjorten dagers varsel.

§ 29.

Foreldelsesfristen for krav som utledes av forsikringsavtalen, er tre år,^​1 regnet fra utløpet av det kalenderår i hvilket fordringshaveren har fått kunnskap om sitt krav og tidligst kunde ha gjort det gjeldende.^​2 Forsåvidt angår krav på erstatning eller forsikringssum, inntrer foreldelse dog senest 10 år efterat forsikringstilfellet er inntruffet. For øvrig kommer lovgivningens almindelige bestemmelser om foreldelse til anvendelse.

§ 30.^​1

Er der truffet avtale om at selskapet skal være fri for ansvar om den sikrede ikke inntaler sitt krav innen kortere frist enn i § 29 nevnt, begynner fristen først å løpe fra den dag selskapet skriftlig har minnet den sikrede om fristen, dens lengde og følgene av at den oversittes. Fristen må ikke være kortere enn seks måneder.

Er der truffet avtale om at selskapet skal være fri for ansvar hvis krav ikke kommer det i hende innen en viss tid, svarer selskapet allikevel, hvis kravet fremsettes innen utløpet av seks måneder regnet fra den dag den som fremsetter kravet, har fått kunnskap om de omstendigheter som begrunner det. Kongen eller den han dertil bemyndiger, kan for bestemte forsikringsarter fastsette en annen frist enn her bestemt.

§ 31.^​1

Et forbehold om at forsikringen skal forlenges med mer enn et år ad gangen om opsigelse ikke skjer, kan ikke påberopes av selskapet,^​2 medmindre det minst en måned før opsigelsesfristen utløper, skriftlig har minnet^​3 forsikringstageren^​2 om forbeholdet.

§ 32.

Det kan ikke med rettsvirkning avtales at forsikringstageren^​1 eller den sikrede^​1 under forhandlinger med selskapet ikke skal bruke hjelp av andre.

Avtale om at forsikringstageren eller den sikrede skal være personlig til stede under forhandlinger med selskapet, er uforbindende hvis personlig fremmøte vilde være forbundet med urimelig uleilighet eller omkostning.

§ 33.

Er slik meddelelse eller påminnelse som er nevnt i §§ 8, 14, 21, 31, 46 eller 48 innlevert til befordring med telegraf eller post eller avsendt med annet forsvarlig befordringsmiddel, går det ikke ut over avsenderen om meddelelsen blir forsinket eller ikke kommer frem.

Har forsikringstageren^​1 eller den sikrede^​1 forandret sin adresse uten å underrette selskapet^​1 om det, kan dette, om det vil avgi nogen erklæring overfor ham eller rette nogen henvendelse til ham, med rettsvirkning benytte den siste adresse som var det bekjent.

Er en erklæring avgitt under sådan adresse, og er den av den art at den først skulde virke, når den er nådd frem til adressaten, inntrer virkningen dagen efter at den er kommet frem til den postanstalt brevet er adressert til, hvis den ikke er nådd frem til adressaten tidligere.

§ 34.(Opphevet ved lov 4 mars 1983 nr. 4. – Jfr. lov 31 mai 1918 nr. 4 § 36.)

§ 79.

I brandforsikring svarer selskapet^​1 ikke bare for den skade branden volder ved å fortære ting, men også for annen skade den gjør på tingen; det svarer således om ruter springer eller maling svies ved hete fra en brand.

For skade voldt ved ild som ikke er brand, svarer selskapet ikke. Det anses således ikke som brandskade om panel er svidd ved hete fra ovnen, eller om gnister fra tobakkspipe eller ildsted har svidd huller i klær.

§ 80.

Er ting som omfattes av brandforsikring, forsettlig utsatt for påvirkning av varme, svarer selskapet^​1 ikke for den skade tingen lider om den derved kommer i brand. Selskapet svarer således ikke om klær som henges til tørk ved en ovn, om tøi som strykes eller om fødevarer som henges til røkning, derved kommer i brand.

§ 81.

Skade ved lynnedslag går inn under brandforsikringen selv om brand ikke opstår.

Har selskapet overtatt ansvar for eksplosjonsskade som ikke er en følge av brand, får reglene om brandforsikring anvendelse.

§ 81 a.^​1

Forsikring av ting mot brannskade, skal også omfatte naturskade på ting i Norge, dersom skaden på vedkommende ting ikke dekkes av annen forsikring. Med naturskade forstås skade som direkte skyldes naturulykke, så som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd.

Selskapet svarer likevel ikke for naturskade på skog eller avling på rot, varer under transport, motorvogn og tilhenger til bil, luftfartøy, skip og småbåter, fiskeredskap på fartøy eller i sjøen, utstyr for utvinning av olje, gass eller andre naturforekomster på havbunnen. Selskapet svarer heller ikke for naturskade som alene rammer taktekning eller antenner, skilt o.l. festet til byggverk. Kongen^​2 kan bestemme at andre gjenstander helt eller delvis skal unntas fra naturskadeforsikring etter leddet her.

Naturskadeerstatning kan settes ned, eller falle bort når skadens inntreden eller omfang helt eller delvis skyldes svak konstruksjon, dårlig vedlikehold eller tilsyn, eller når den skadelidte kan lastes for at han ikke forebygget skaden eller hindret dens omfang.

Er det tinglyst erklæring etter naturskadelovens § 26, gis ikke erstatning for skade på byggverk som siden er oppført på vedkommende område, eller for løsøre som befinner seg i byggverket når skaden er av slik art som erklæringen gjelder.

Bestemmelsene i paragrafen her kan ikke fravikes ved avtale.

§ 81 b.^​1

Er det tvil om det foreligger naturskade etter § 81 a første ledd eller om betingelsene for nedsettelse eller nektelse av erstatning etter § 81 a tredje ledd, er til stede, kan forsikringsselskapet eller den sikrede forelegge spørsmålet for ankenemnda for Statens naturskadefond etter reglene i naturskadelovens §§ 21 og 22. Selskapet skal underrette sikrede om hans rett etter bestemmelsen her.

Hvis forsikringsselskapet ved behandlingen av en skadesak finner at et område er særlig utsatt for skred eller annen naturskade, jfr. naturskadelovens § 23, skal det snarest underrette Naturskadefondets styre om dette.

Bestemmelsen i denne paragrafs første ledd kan ikke fravikes ved avtale.

§ 81 c.^​1

Ved naturskadeforsikring skal den sikrede ved hver naturskadehendelse bære de første kr. 2.000.

Forsikringsselskapenes samlede ansvar ved en enkelt naturkatastrofe begrenses til 100 millioner kroner. Kongen^​2 kan endre dette beløp i samsvar med lønns- og prisutviklingen.^​3

Oppstår det tvil om det er inntruffet en eller flere naturkatastrofer, kan forsikringsselskapet eller den sikrede forelegge spørsmålet for ankenemnda for Statens naturskadefond etter reglene i naturskadelovens §§ 21 og 22. Selskapet skal underrette sikrede om hans rett etter bestemmelsen her.

Overstiges den fastsatte grense, må forsikringstakerne tåle en forholdsmessig reduksjon av erstatningsbeløpene.

Bestemmelsene i denne paragraf kan ikke fravikes ved avtale.

§ 81 d.^​1

De skadeforsikringsselskaper som etter § 81 a erstatter naturskade, skal være medlemmer av en felles skadepool.

Skadepoolen er kontaktledd mellom forsikringsbransjen og Statens naturskadefond. Skadepoolen utlikner naturskadeerstatningene mellom selskapene. Utlikningen skjer på grunnlag av forsikringssummer eller forsikringspremier etter nærmere bestemmelse av Kongen.

Kongen fastsetter nærmere instruks for skadepoolens virksomhet.

§ 82.

Kommer under brand ting som er brandforsikret, bort ved tyveri eller på annen måte, eller kommer de til skade under forsøk på å redde dem fra brand, anses det som brandskade. Er eiendeler blitt ofret under forsøk på å forebygge eller begrense brand, gjelder det samme, selv om branden ikke truet nogen gjenstand som faller inn under forsikringen, hvis foranstaltningen under de foreliggende forhold må anses forsvarlig.

§ 83.

Befinner tingen sig i det øieblikk forsikringstilfellet inntreffer, på et annet sted enn det som blev opgitt, da forsikringen blev tegnet, er selskapet^​1 allikevel ansvarlig, medmindre det kan antas at det ikke vilde tatt forsikringen, om det sted hvor forsikringstilfellet inntraff, hadde vært opgitt som forsikringssted, eller at det vilde betinget sig høiere premie eller overtatt lavere forsikringssum eller gjenforsikret i videre omfang.

Vilde selskapet efter denne regel være fri for ansvar, svarer det allikevel i følgende tilfelle:

Ved forsikring på innbo svarer selskapet, om innboet flyttes til et annet sted innenfor riket. Selskapet kan imidlertid bringe avtalen til ophør ved å si den op^​2 med fjorten dagers varsel. Den sikrede plikter å gi meddelelse om flytningen senest innen en måned efterat den er foregått; gir han ikke slik meddelelse, ophører selskapets ansvar, når en måned er gått efter flytningen.

Bringes innbogjenstander uten at flytning skjer, for en tid annensteds hen, svarer selskapet for dem med et beløp av inntil ti prosent av forsikringssummen, dog ikke over 2.000 kroner.

Selskapet svarer i de tilfelle som er nevnt i tredje og fjerde ledd, også for forsikringstilfelle som inntreffer under transporten.

§ 84.^​1

Forsikring som er sluttet for et tidsrum av seks eller tolv måneder, forlenges,^​2 om ikke annet må anses avtalt, for et tilsvarende tidsrum ad gangen såfremt ingen av partene sier forsikringen op;^​3 opsigelsen må skje senest en uke før tiden er ute.

§ 85.^​1

Tvangsfullbyrdelse i erstatningskrav etter brannforsikring av bygning kan ikke fremmes til fortrengsel for utbedring eller gjenoppføring når den sikrede stiller betryggende sikkerhet for at erstatningen vil bli anvendt til dette formål, eller dens anvendelse til dette er sikret på annen måte ved forsikringsvilkårene.

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke bygning som er solgt til nedriving og bortflytting, eller bygning som etter sin bestemmelse tilkjennegir seg som midlertidig.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om hva som går inn under erstatning for bygning etter paragrafen, og om hva som kreves til sikring av at erstatningen blir anvendt til formål som nevnt i første ledd.

§ 86.

Omfatter forsikring på fast eiendom både eierens og panthaverens interesse, og har panthaveren meldt sig hos selskapet,^​1 eller er hans rett tinglyst, kommer reglene i § 56 ikke til anvendelse overfor panthaveren, og forsikringen vedblir, selv om den er tegnet for bestemt tid, å gjelde til fordel for ham inntil selskapet har sagt den op overfor ham med en måneds varsel. I sådant tilfelle kan selskapet heller ikke med bindende virkning for panthaveren forhandle med forsikringstageren^​1 eller utbetale erstatningen til ham når forsikringstilfellet er inntruffet (§ 57, annet ledd).

Følger det av avtalen eller av lovens bestemmelser at den sikrede^​1 taper sin rett som følge av en annens handling eller undlatelse, gjelder forsikringen allikevel til fordel for panthaveren, inntil selskapet med en måneds varsel har underrettet ham om forholdet.

Det som er bestemt i denne paragraf, får tilsvarende anvendelse på andre tinglige rettigheter i fast eiendom, forsåvidt de omfattes av forsikringen.

§ 87.

Er selskapet^​1 i henhold til reglene i § 86 ansvarlig overfor panthaver eller annen tinglig rettighetshaver efterat avtalen for øvrig er bortfalt, kan det kreve at eieren betaler premie for den tid det bærer ansvaret.

Inntreffer skade, og er selskapet ansvarlig overfor panthaver, men ikke overfor eieren, inntrer selskapet i panthaverens rett i den utstrekning det betaler erstatning til ham. Selskapet kan dog ikke gjøre retten gjeldende til fortrengsel for panterettigheter som hvilte på eiendommen på den tid forsikringstilfellet intraff, og som omfattes av forsikringen. Det som her er bestemt, gjelder ikke hvis selskapets ansvar overfor eieren er falt bort på grunn av undlatt premiebetaling.

§ 88.

Bestemmelser i avtalen som kommer i strid med det som er bestemt i § 86, kan ikke påberopes til skade for panthaver eller annen tinglig rettighetshaver.

§ 89.

Hvis et dyr innen en måned efter forsikringstidens utløp dør eller må avlives som følge av sykdom eller ulykkestilfelle som faller inn under avtalen, og som er inntruffet i forsikringstiden, svarer selskapet^​1 som om døden var inntrådt før dennes utløp.

§ 90.

Har sykdom eller ulykkestilfelle voldt dyrets død eller at det har måttet avlives, skal som forsikringsverdi^​1 anses den verdi dyret vilde hatt umiddelbart før dets død, om sykdommen eller ulykkestilfellet ikke var inntruffet.

§ 91.

Er der tegnet forsikring mot erstatningsansvar som måtte opstå for en person like overfor tredjemann som følge av en skadevoldende begivenhet, svarer selskapet,^​1 når denne inntreffer i forsikringstiden, også for følger av den som inntrer efterat forsikringstiden er utløpet.

§ 92.

Selskapet^​1 plikter å dekke omkostninger som opstår i anledning av den sikredes^​1 forsvar overfor krav tredjemann reiser, forsåvidt de foranstaltninger han har truffet, og de omkostninger som derved er foranlediget, må anses som rimelige.^​2 Er der i avtalen fastsatt en bestemt forsikringssum, plikter selskapet å betale de omkostninger som her er nevnt, selv om forsikringssummen derved overskrides.

Påløper renter, efterat prosess er anlagt, plikter selskapet å betale den del av rentene som svarer til det erstatningsbeløp selskapet skal betale, selv om forsikringssummen overskrides.

§ 93.

Påanker den sikrede^​1 en dom som tredjemann har fått over ham, plikter selskapet,^​1 så vidt forsikringssummen strekker til, å stille den sikkerhet som er nødvendig for å avverge tvangsfullbyrdelse.^​2

§ 94.

Er der i avtalen truffet bestemmelse om at selskapet^​1 skal være fri for ansvar, hvis den sikrede^​1 uten dets samtykke anerkjenner et krav eller betaler erstatning uten dom, kan selskapet dog ikke påberope bestemmelsen, forsåvidt det må anses, godtgjort at kravet var berettiget.

§ 95.

Selskapet^​1 blir fri overfor den sikrede^​1 ved å betale til tredjemann, såfremt denne ikke ved betaling fra den sikrede eller på annen måte har fått dekning for sitt krav. Før selskapet betaler, skal det underrette den sikrede.

Selskapet er like overfor tredjemann ansvarlig for at erstatningen ikke blir utbetalt til den sikrede før denne godtgjør at tredjemann har fått dekning for sitt krav. Dette gjelder dog ikke, om den sikrede som bevis for, at tredjemann er dekket har forevist en kvittering som senere viser sig å være falsk.

Er den sikrede under konkurs eller akkordforhandling, har tredjemann, hvis han ikke på annen måte har fått dekning for sitt krav, rett til å forlange erstatningen utbetalt direkte til sig.

§ 96.

Så lenge tredjemann ikke har fått dekning for sitt erstatningskrav, kan den sikredes^​1 krav mot selskapet^​1 ikke være gjenstand for rettsforfølgning til dekning av annen fordring enn erstatningskravet.

§ 97.

Livsforsikring kan tegnes på forsikringstagerens^​1 eller en annens liv.

§ 98.

Skal premiebetalingen foregå i flere terminer,^​1 plikter forsikringstageren^​2 efter å ha betalt den første premie ikke å holde forsikringen i kraft ved å betale de senere premier.

§ 99.

Vil selskapet^​1 betinge sig at en økning av faren skal ha innflydelse på ansvaret, må det angi i forsikringsbrevet, hvilke arter av fareøkning det er som skal komme i betraktning, og hvilke følger fareøkningen skal ha.

§ 100.

Har den på hvis liv forsikringen er tegnet, berøvet sig livet, er selskapet^​1 fri for ansvar hvis forsikringen, da dødsfallet inntraff, ikke hadde vært uavbrutt i kraft de to siste år. Dette gjelder dog ikke hvis det må antas at forsikringen er tegnet eller gjenoptatt uten tanke på selvmordet, og at dette vilde blitt foretatt selv om forsikringen ikke hadde foreligget.

§ 101.

De bestemmelser i denne lov, hvorefter selskapet i visse tilfelle blir fri for ansvar,^​1 fritar det ikke for plikt til å stille premiereserven eller en del av den til rådighet overensstemmende med hvad avtale eller lov bestemmer.

§ 102.

Forsikringstageren^​1 kan fra først av eller senere tillegge en annen retten til å oppebære forsikringssummen når den forfaller, ved å opnevne ham til begunstiget.

Forsikringstageren kan tilbakekalle opnevnelsen^​2 hvis han ikke overfor den begunstigede har gitt avkall på retten til å gjøre det. Hans dødsbo eller arvinger kan ikke tilbakekalle den.

§ 103.

Opnevnelse av en begunstiget og tilbakekallelse av en opnevnelse er bare gyldig, såfremt selskapet efter forsikringstagerens^​1 begjæring har optatt den i eller tegnet den på forsikringsbrevet, eller forsikringstageren har gitt selskapet skriftlig meddelelse om den.

§ 104.^​1

Er ingen begunstiget opnevnt, og forsikringssummen skal utbetales ved forsikringstagerens død, tilfaller den hans dødsbo.

Er en begunstiget oppnevnt, skal ved beregningen av gjenlevende ektefelles boslott og livsarvingenes pliktdel^​2 forsikringssummen anses som om den tilhørte dødsboet og var tillagt den begunstigede ved testament.^​3 Det samme gjelder i forhold til gjenlevende ektefelles rett etter skifteloven og i forhold til barns forlottsrett til arv etter arveloven.^​4 Har gjenlevende ektefelle ikke fått kunnskap om oppnevninga før forsikringstakerens død, har oppnevninga ingen betydning for gjenlevende ektefelles rett til arv eller uskifte, med mindre det var umulig eller uforholdsmessig vanskelig å varsle ektefellen. Reglene i dette ledd gjelder ikke dersom forsikringstakeren har gitt avkall på sin rett til å tilbakekalle oppnevninga.

Det beløp som den begunstigede plikter å avstå etter andre ledd, skal tilkomme den berettigede med samme rett som om denne var oppnevnt som begunstiget.

§ 105.

Når forsikringssummen skal utbetales ved forsikringstagerens^​1 død, kommer ved fortolkningen av de bestemmelser hvorved en begunstiget opnevnes, følgende regler til anvendelse, hvis ikke annet fremgår av forholdet:

Er forsikringstagerens ektefelle opnevnt som begunstiget, anses den ektefelle han ved sin død er gift med, som begunstiget.

Har forsikringstageren opnevnt sine barn, anses hans livsarvinger^​2 samt hans arveberettigede adoptivbarn^​3 og deres livsarvinger som begunstiget, hver for den lodd som vilde tilfalle ham efter arvelovgivningens regler.

Er forsikringstagerens ektefelle og barn opnevnt, anses hver som begunstiget for den lodd som vilde tilfalle ham efter lovgivningens regler om boslodd^​4 og arv.

Er forsikringstagerens arvinger opnevnt, er det hans arvinger efter loven^​5 som er begunstiget, hver for den lodd som vilde tilfalle ham efter arvelovgivningens regler.

Har forsikringstageren opnevnt sine «pårørende», er det hans ektefelle og hans arvinger efter loven^​5 som er begunstiget, hver for den lodd som vilde tilfalle ham efter lovgivningens regler om boslodd^​4 og arv. Efterlater forsikringstageren sig ektefelle, men hverken livsarvinger eller arveberettigede adoptivbarn^​2 eller deres livsarvinger, tilfaller hele forsikringssummen ektefellen.

§ 106.

Har forsikringstageren^​1 opnevnt en bestemt person til som begunstiget å oppebære forsikringssummen efter hans død, bortfaller opnevnelsen, hvis den begunstigede dør før forsikringstageren.

§ 107.

Skal forsikringssummen utbetales enten når forsikringstageren^​1 dør, eller når han opnår en bestemt alder, anses den begunstigede, om en sådan er opnevnt, å ha rett til forsikringssummen bare hvis den kommer til utbetaling på grunn av forsikringstagerens død.

§ 108.

Opnevnelsen av en begunstiget medfører ingen innskrenkning i forsikringstagerens^​1 rett til å utta gjenkjøpsverdien, opta lån på forsikringen, overdra, pantsette eller på annen måte forføie over de rettigheter forsikringsavtalen hjemler ham.^​2

Har forsikringstageren overfor den begunstigede gitt avkall på sin rett til å tilbakekalle opnevnelsen, antas han også å ha fraskrevet sig adgangen til uten den begunstigedes samtykke å forføie således over forsikringsforholdet at forføiningen blir til skade for den begunstigede.

§ 109.

Så lenge forsikringstilfellet ikke er inntruffet, kan den begunstigede ikke overføre, pantsette eller på annen måte forføie over sitt krav; heller ikke kan hans fordringshavere ta utlegg i det eller hans konkursbo inndra det.

§ 110.

Hvis forsikringstageren^​1 dør og forsikringssummen først senere forfaller til utbetaling, erhverver den begunstigede de rettigheter som før tillå forsikringstageren, hvis ikke annet fremgår av forholdet.

§ 111.

Overdrar forsikringstageren^​1 sitt krav uten innskrenkende forbehold, går alle rettigheter overfor selskapet over på erhververen. Var en begunstiget opnevnt, bortfaller opnevnelsen forsåvidt den ikke var gjort uigjenkallelig.^​2

§ 112.

Hvis en begunstiget er opnevnt, bortfaller ikke opnevnelsen om forsikringstageren^​1 pantsetter sitt krav.^​2

Panthaveren kan gjøre gjeldende kravet på gjenkjøpsverdien, men må i så fall først med to måneders varsel gi pantsetteren anledning til å løse ham ut enten ved å dekke fordringen eller ved å betale gjenkjøpsverdien. Panthaveren har ikke rett til å avhende forsikringskravet, selv om slik rett måtte være avtalt. Er forsikringssummen forfalt, kan han opkreve av den det beløp som utkreves til å dekke hans fordring.

Utbetales bonus i løpet av forsikringstiden, tilfaller den pantsetteren.

§ 113.

Overdragelse, pantsettelse, erklæring hvorved opnevnelse av en begunstiget gjøres uigjenkallelig, og andre forføininger over forsikringskravet er beskyttet overfor forføininger som ikke er påtegnet forsikringsbrevet, når erhververen er i god tro og forføiningen er påtegnet brevet, eller erhververen har fått dette i sin besiddelse.

§ 114.

Utbetaler selskapet^​1 forsikringssummen eller gjenkjøpsverdien, eller blir partene enige om å endre innholdet av forsikringsavtalen, må forsikringsbrevet enten tilbakeleveres til selskapet eller få påtegning om forføiningen. Ellers kan den ikke gjøres gjeldende overfor den som i god tro har erhvervet eller senere erhverver rett som efter forrige paragraf er beskyttet mot tredjemann.

Er forsikringsbrevet kommet bort, kan selskapet med tre måneders varsel innkalle den mulige innehaver med den virkning, at forsikringsbrevet trer ut av kraft og nytt forsikringsbrev kan utferdiges om ingen melder sig. Innkallelsen skal bekjentgjøres i Norsk Kunngjørelsestidende^​2 og i minst et annet blad som er almindelig lest på det sted, hvor forsikringstageren^​1 bor eller sist hadde sin bopel her i riket.

§ 115.

Går forsikringsavtalen ut på eller får forsikringsbrevet senere påtegning om at forsikringssummen skal utbetales til ihendehaveren, er derved ingen begunstiget opnevnt. Ihendehaveren kan ikke i henhold til forsikringsbrevet gjøre krav gjeldende mot selskapet^​1 uten å godtgjøre at han er rettmessig besidder, og selskapet kan ikke med rettsvirkning forbeholde sig at det skal være fri like overfor den berettigede om det har betalt til ihendehaveren.

§ 116.

Før forsikringstilfellet er inntruffet, kan forsikringstagerens^​1 rett overfor selskapet ikke være gjenstand for utlegg fra hans fordringshaveres side eller inndras i hans konkursbo.

Har forsikringstageren overdratt sitt krav til nogen annen enn sin ektefelle, kan erhververens fordringshavere ta utlegg i hans rett og hans konkursbo inndra den; overfor utleggshaveren får reglene i § 112 tilsvarende anvendelse og overfor konkursboet § 112, første og annet ledd.

Er det forsikringstagerens ektefelle som har erhvervet forsikringskravet, kan dennes fordringshavere ikke ta utlegg i det og hans konkursbo ikke inndra det; reglene i § 117 får tilsvarende anvendelse forsåvidt angår premier erhververen har betalt.

§ 117.

Blir der åpnet konkurs i forsikringstagerens^​1 bo, kan boet, selv om en begunstiget er opnevnt og selv om forsikringstageren har forpliktet sig til ikke å kalle begunstigelsen tilbake, forlange at selskapet betaler tilbake med lovlig rente premier som konkursskyldneren har betalt i løpet av de siste fem år før konkursen, forsåvidt premiebetalingen stod i påtagelig misforhold til skyldnerens formuesforhold på den tid den skjedde. Boet kan dog ikke forlange mer enn forsikringens gjenkjøpsverdi, eller ved forsikringer som efter sin art ikke er gjenstand for gjenkjøp, kapitalverdien av den fripolice forsikringstageren vilde ha rett til på grunnlag av de betalinger som er skjedd, eller om han er død, forsikringssummen. Er der opnevnt en begunstiget, og har konkursskyldneren fått vederlag for opnevnelsen, trekkes verdien av det fra. Har den begunstigede hevet forsikringssummen, kan boet gjøre sitt krav gjeldende mot ham.

Anlegger boet sak mot selskapet for å gjøre gjeldende de rettigheter, som her er nevnt, skal det også stevne konkursskyldneren og likeså den begunstigede, om en sådan er opnevnt.

Bestemmelsen i første ledd kommer ikke til anvendelse i tilfelle hvor forsikring er tegnet av en arbeidsgiver på hans arbeideres eller funksjonærers liv med dem selv eller deres pårørende som begunstigede, når forsikringen må anses som en del av godtgjørelsen for deres arbeide, og arbeidsgiveren således ikke kan forføie over forsikringen som nevnt i § 108.

§ 118.^​1

På livrenteforsikring kommer reglene om kapitalforsikring til anvendelse, dog med følgende endringer:

Reglene i § 104 annet ledd får ikke anvendelse på livrente til fordel for noen som kan sikres ved egen pensjonsforsikring etter skattelovene, forutsatt at livrenten ikke overstiger hva som etter avdødes økonomiske forhold og omstendighetene for øvrig må anses rimelig. Tilsvarende gjelder for rente som etter avtalen skal løpe i et bestemt antall år.

Er den i hvis levetid livrenten skal løpe, en annen enn forsikringstageren, anses han som opnevnt til begunstiget, hvis ikke forsikringstageren har truffet annen bestemmelse.

Hvis det ikke fremgår av omstendighetene at det ikke har vært forsikringstagerens mening å binde sig, kan han ikke kalle sin opnevnelse av en begunstiget tilbake, efterat den første rentetermin er utbetalt til den begunstigede.

Hvis ikke forsikringstageren har truffet annen bestemmelse, tilfaller ved den begunstigedes død det beløp som selskapet måtte ha plikt til å betale tilbake av de erlagte premier, forsikringstageren eller hans arvinger.

Utbetaling av forfalne renteterminer behøver ikke å påføres forsikringsbrevet.

Bestemmelsene i lov om tvangsfullbyrdelse av 13 august 1915 § 72, jfr. § 75, og lov om rettergangsordningens ikrafttreden av 14 august 1918 § 12, siste ledd, vedblir å gjelde også forsåvidt angår livrenter.