§ 168.^​1

Bestemmelsene i §§ 95, 97, 98 annet ledd, 101 første ledd, 118-123, 152, 161, 162 og 291 første ledd nr. 7 og annet ledds første punktum kan når norsk rett skal anvendes etter § 169, ikke fravikes ved avtale til skade for avlaster, befrakter eller mottaker. Som slik avtale anses forbehold om overdragelse til bortfrakteren av rett til erstatning ifølge forsikringsavtale og liknende forbehold.

Det som er bestemt i første ledd, er ikke til hinder for at det inntas bestemmelse om felleshavari^​2 i fraktavtalen, eller at det avtales innskrenkning i bortfrakterens ansvar for tap eller skade voldt ved hending inntruffet før lastingen eller etter lossingen eller ved befordring av levende dyr eller av gods som i fraktavtalen er angitt som dekkslast og føres på dekk.^​3

Er det avtalt eller klart forutsatt at en befordring helt eller for en bestemt del skal utføres av en annen fraktfører, kan bortfrakteren dessuten forbeholde seg ansvarsfrihet for så vidt gjelder tap eller skade voldt ved hending inntruffet mens godset er i den annen fraktførers varetekt.^​4

Dersom godsets usedvanlige beskaffenhet eller tilstand eller de særlige forhold eller vilkår hvorunder befordringen skal foregå, gjør det rimelig at det treffes særskilt avtale om å innskrenke bortfrakterens plikter eller utvide hans rettigheter, er avtalen gyldig såframt det ikke utstedes konnossement, men vilkårene inntas i et mottaksbevis, som skal være et ikke negotiabelt dokument og betegne^​5 seg som sådant.

§ 169.^​1

Befordring i innenriks fart i Norge, Danmark, Finland og Sverige og i fart mellom disse stater skal være undergitt lovgivningen i den stat hvorfra befordringen finner sted. Dette gjelder selv om konnossement ikke er utstedt.

Befordring i henhold til konnossement i annen fart enn nevnt i første ledd er undergitt konvensjonslovgivningen i den stat hvor konnossementet er utstedt, når dette er en konvensjonsstat.^​2 Er konnossementet utstedt i en annen stat, men befordringen finner sted fra en konvensjonsstat,^​2 er befordringen undergitt denne stats konvensjonslovgivning. Er konnossementet utstedt i henhold til certeparti, gjelder det som er fastsatt i dette ledds første og annet punktum, bare for så vidt konnossementet bestemmer rettsforholdet mellom bortfrakteren og innehaveren.^​3

Befordring i henhold til konnossement til Norge, Danmark, Finland eller Sverige fra en stat som ikke er konvensjonsstat,^​2 er undergitt lovgivningen på bestemmelsesstedet ifølge befordringsavtalen. Bestemmelsen i annet ledds tredje punktum gjelder tilsvarende.

Med konvensjonsstat forstås stat som er bundet av den internasjonale konvensjon av 1924 om konnossementer som endret ved protokollen av 1968. Med konvensjonslovgivning forstås de i vedkommende konvensjonsstat gjeldende lovregler som gjengir bestemmelsene i nevnte konvensjon og protokoll.

Uten hensyn til det som er fastsatt i denne paragraf, kan det i konnossementet bestemmes at befordringen skal være undergitt reglene i foran nevnte konvensjon og protokoll eller i en bestemt stats konvensjonslovgivning.

§ 170.(Opphevet ved lov 8 juni 1973 nr. 38.)