Trenger du brukerveiledning?
Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ)
Lovdata kan dessverre ikke svare på spørsmål angående juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med å tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten spørsmålet gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.
Fant du ikke det du lette etter?
Send en e-post til support@lovdata.no
Myndighetsfordeling etter lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven).
Fastsatt ved Kronprinsreg.res. 19. desember 2003 med hjemmel i lov av 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). Fremmet av Helsedepartementet. Endret 18 feb 2005 nr. 218.
I
Myndighet etter lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) fordeles mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet i tråd med retningslinjene i foredraget.1
II
Helse- og omsorgsdepartementet tildeles myndighet til å utferdige forskrifter med hjemmel i lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) i forhold til følgende lovbestemmelser: § 3, § 5, § 6 siste ledd, § 7 annet, tredje og fjerde ledd, § 8 annet ledd, § 9, § 10 annet ledd, § 11, § 12, § 13 sjette ledd, § 14 tredje ledd, § 15, § 16 annet ledd, § 20, § 21, § 26 fjerde ledd, § 27 tredje ledd, § 29 annet ledd, § 33.
III
Landbruks- og matdepartementet tildeles myndighet til å utferdige forskrifter med hjemmel i lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) i forhold til følgende lovbestemmelser: § 3, § 5, § 6 siste ledd, § 7 annet og tredje ledd, § 8 annet ledd, § 9, § 10 annet ledd, § 11, § 12, § 13 sjette ledd, § 14 tredje ledd, § 15, § 16 annet ledd, § 17 annet ledd, § 18 tredje ledd, § 19 tredje ledd, § 20, § 21, § 22 tredje ledd, § 26 fjerde ledd, § 27 tredje ledd, § 29 annet ledd, § 30, § 31, § 33.
IV
Fiskeri- og kystdepartementet tildeles myndighet til å utferdige forskrifter med hjemmel i lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) i forhold til følgende lovbestemmelser: § 3, § 5, § 6 siste ledd, § 7 annet og tredje ledd, § 8 annet ledd, § 9, § 10 annet ledd, § 11, § 12, § 13 sjette ledd, § 14 tredje ledd, § 15, § 16 annet ledd, § 17 annet ledd, § 19 tredje ledd, § 20, § 21, § 26 fjerde ledd, § 27 tredje ledd, § 29 annet ledd, § 30, § 33.
V
Denne resolusjonen trer i kraft 1. januar 2004.
VI
Fra 1. januar 2004 oppheves følgende delegeringer:
Vedlegg. Om delegering og myndighetsfordeling etter lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)
Dette forslaget til kronprinsregentens resolusjon om delegering og myndighetsfordeling etter matloven legges frem av Helse- og omsorgsdepartementet i samråd med Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet.
1. Bakgrunn
Regjeringen iverksetter fra 1. januar 2004 en stor reform på matområdet. Hovedformålet med reformen er å sikre fortsatt god mattrygghet og styrke arbeidet for norske forbrukere. Den viktigste endringen er å legge økt vekt på helkjedeperspektivet og etablere en helhetlig forvaltning fra fjord/jord til bord.
Matforvaltningsreformen inneholder fire hovedelementer:
Regjeringens sentrale mål er:
2. Fordeling av myndighet etter matloven
Ot.prp.nr.100 (2002–2003) Om lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) er fremmet for Stortinget av Helse- og omsorgsdepartementet etter samarbeid med Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet. Lovutkastet er behandlet av Stortinget denne sesjonen. Loven vil tre i kraft 1. januar 2004. Det er forutsatt at myndighet etter loven skal fordeles mellom de tre matdepartementene.
2.1 Fordeling av myndighet etter matloven
I proposisjonen sies det vedrørende fordeling av det konstitusjonelle ansvaret på matområdet at dette vil «fordeles mellom de tre matdepartementene (Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet) etter et vertikalt prinsipp, der grensesnittene i hovedsak går mellom de ulike ledd i matkjeden og ikke etter hvilke hensyn som skal ivaretas.»
Matloven dekker hele produksjonskjeden fra jord/fjord til bord og omfatter derved både innsatsvarer og ferdige produkter i tillegg til plantehelse, dyrehelse og helse til akvatiske organismer. Myndighet etter loven kan deles etter et vertikalt prinsipp, et formålsprinsipp eller ved en kombinasjon av disse prinsippene. Det vertikale prinsippet innebærer at myndighet fordeles mellom departementene ved at delingen settes mellom de ulike ledd i produksjonskjeden av mat (primærproduksjon, videreforedling og omsetning). Formålsprinsippet (deling etter lovens ulike formål) innebærer at myndighet fordeles etter hvilket hensyn som skal ivaretas.
De berørte departementene foreslår at myndighet etter matloven i hovedsak fordeles etter det vertikale prinsippet, og at formålsprinsippet så anvendes for å fingå grensene mellom de tre departementene. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret for å fremme lovproposisjoner ved eventuelle endringer i matloven.
2.2 Anvendelse av prinsippene
Vertikal deling
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) foreslår at Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) gis ansvar for regelverk som regulerer alle matlovens formål/områder fra innsatsvareproduksjon til og med primærproduksjonen (slik primærproduksjon er definert i merknader til matlovens § 2), herunder ansvaret for regelverket som regulerer hensynet til humanhelse innenfor denne delen av produksjonskjeden. Dette innebærer at:
Formålsdeling
Helse- og omsorgsdepartementet foreslår videre at deling av myndighet etter matloven etter primærproduksjonen skal skje etter formålsprinsippet. Dette innebærer at:
Spesielt om vann
Regelverk for produksjon av drikkevann unntas fra deling etter det vertikale prinsippet og formålsprinsippet. Ansvaret tillegges HOD i sin helhet fra nedbørsfelt til tappekran.
Fellesforskrifter
Følgende regelverk vil berøre flere departementer:
For regelverk etter pkt. 1 vil ansvaret følge det som er fastsatt ved den vertikale delingen eller formålsdelingen. For regelverk etter pkt. 2 vil ansvaret bli delt mellom landbruksministeren, fiskeriministeren og helseministeren etter en vurdering av de aktuelle hensyn.
Det vil bli lagt stor vekt på samarbeid ved fastsettelse av slike forskrifter. For å ivareta dette og annet samarbeid mellom matdepartementene, er det opprettet en koordinerende gruppe som ledes av Landbruks- og matdepartementet.
Tilpasning av forskriftene
Uavhengig av den fordelingen av myndighet som fremgår av ovenstående, kan departementene i januar 2004 gjøre endringer i tidligere gitte forskrifter hjemlet i lover som oppheves, for å tilpasse disse til matloven og ny matforvaltning.
Fordeling av myndighet mellom departementene og Mattilsynet
Hovedtyngden av regelverket på matområdet er harmonisert med EUs regelverk. Når det gjelder fastsettelse av forskrifter, bør hovedmønsteret være at dette er en oppgave som tilligger departementene. Mattilsynet vil imidlertid ut fra sin kompetanse i stor grad kunne bistå departementene med forberedelser i form av praktisk utarbeidelse av utkast.
Gjennomføring av EUs sikkerhetsvedtak som forskrifter, er lagt direkte til Mattilsynet i matloven. På enkelte deler av matområdet endres forskriftene en rekke ganger i året. Dette gjelder særlig forskrifter av utpreget teknisk/faglig karakter. Når det gjelder slike forskrifter av utpreget teknisk/faglig karakter og som også er av ikke-politisk karakter, bør fastsettelse av endringsforskrifter kunne skje i Mattilsynet etter delegert kompetanse fra angjeldende departement under den klare forutsetning at departementene blir forelagt disse før fastsettelse.
Forskriftsvedtak etter følgende bestemmelser i matloven bør ut fra sin karakter ikke delegeres til Mattilsynet:
Arbeidsfordelingen mellom departementene og Mattilsynet vil bli avklart nærmere gjennom egne delegeringsskriv fra departementene til Mattilsynet.