Kapittel 4. Utvinning m.v. av petroleum

Utvinning av petroleum skal foregå på en slik måte at mest mulig av den petroleum som finnes i hver enkelt petroleumsforekomst, eller i flere petroleumsforekomster sammen, blir produsert. Utvinningen skal skje i samsvar med forsvarlige tekniske og sunne økonomiske prinsipper og slik at øding av petroleum eller reservoarenergi unngås. For å oppnå dette, skal rettighetshaver fortløpende vurdere utvinningsstrategi og tekniske løsninger og iverksette nødvendige tiltak.

Beslutter rettighetshaver å bygge ut en petroleumsforekomst, skal rettighetshaver forelegge for departementet til godkjennelse en plan for utbygging og drift av petroleumsforekomsten.

Planen skal inneholde en beskrivelse av økonomiske, ressursmessige, tekniske, sikkerhetsmessige, nærings- og miljømessige forhold samt opplysninger om hvordan en innretning vil kunne disponeres ved avslutning av petroleumsvirksomheten. Planen skal også inneholde opplysninger om innretninger for transport eller utnyttelse som omfattes av § 4-3. I tilfelle en innretning skal plasseres på territoriet, skal planen dessuten gi opplysninger om hvilke tillatelser m.v. som det er søkt om etter ellers gjeldende lovgivning.

Departementet kan når særlige grunner tilsier det, kreve at rettighetshaver foretar en nærmere redegjørelse for de miljømessige virkninger, mulig fare for forurensninger samt virkninger for andre berørte virksomheter for et større samlet område.

Planlegges utbygging i to eller flere trinn, skal planen så vidt mulig omfatte den samlede utbygging. Departementet kan avgrense godkjennelsen til å gjelde enkelte trinn.

Vesentlige kontraktsmessige forpliktelser må ikke inngås eller byggearbeider påbegynnes før plan for utbygging og drift er godkjent, med mindre departementet samtykker i dette.

Departementet kan etter søknad fra rettighetshaver frafalle krav om plan for utbygging og drift.

Departementet skal underrettes om og godkjenne vesentlig avvik eller endring av forutsetningene for fremlagt eller godkjent plan og vesentlige endringer av innretninger. Departementet kan kreve fremlagt ny eller endret plan for godkjennelse.

Departementet kan på nærmere bestemte vilkår gi særskilt tillatelse til anlegg og drift av innretning når retten til anlegg og drift ikke følger av en godkjent plan for utbygging og drift i medhold av § 4-2.

Det skal fremlegges en søknad med plan for bygging, plassering, drift og bruk av innretninger som nevnt i første ledd, herunder avskipningsanlegg, rørledninger, nedkjølingsanlegg, anlegg for produksjon og overføring av elektrisk energi og andre innretninger for transport eller utnyttelse av petroleum.

Tillatelse kan gis for en bestemt periode, og kan etter søknad fra rettighetshaver forlenges av departementet.

Bestemmelsene i § 4-2, unntatt første og femte ledd, gjelder tilsvarende med mindre departementet bestemmer noe annet.

Departementet skal før eller samtidig med at godkjennelse gis i medhold av § 4-2 eller tillatelse gis i henhold til § 4-3 godkjenne produksjonsforløpet. Det kan fastsettes et annet produksjonsforløp enn det som følger av § 4-1 hvis hensynet til ressursforvaltning eller andre vesentlige samfunnshensyn tilsier det.

Brenning av petroleum utover det som er nødvendig av sikkerhetsmessige grunner for normal drift er ikke tillatt med mindre departementet godkjenner dette.

Etter søknad fra rettighetshaver fastsetter departementet for bestemte perioder det kvantum som til enhver tid kan produseres, injiseres eller kaldventileres. Søknad skal innsendes til de tidspunkter og ha slikt innhold som departementet bestemmer. Departementet skal ved denne fastsettelsen legge til grunn det produksjonsforløp som utbyggingsplanen er basert på, med mindre nye opplysninger om forekomsten eller andre forhold tilsier noe annet.

Når vektige samfunnshensyn gjør det nødvendig, kan Kongen i statsråd for en enkelt eller flere petroleumsforekomster fastsette andre produksjonsforløp enn de som er fastsatt eller godkjent i medhold av første og tredje ledd, herunder påby assistert utvinning. Går vedtaket etter dette ledd ut på å redusere produksjonen i forhold til det produksjonsforløp som er fastsatt eller godkjent, skal departementet i rimelig utstrekning søke å fordele reduksjonen forholdsmessig på de aktuelle petroleumsforekomster. Ved slik fordeling skal det tas særlig hensyn til langsiktige avtaler om levering av gass og til petroleumsforekomster som delvis ligger på en annen stats kontinentalsokkel.

Etter søknad fra rettighetshaver kan departementet godkjenne prøveutvinning av en petroleumsforekomst. Varighet, mengde og vilkår for øvrig for slik prøveutvinning fastsettes av departementet.

Departementet kan pålegge rettighetshaver å utarbeide en rapport om feltrelaterte forhold, herunder alternative produksjons- og eventuelt injeksjonsopplegg og den totale utvinningsgrad ved forskjellige produksjonsforløp.

Departementet kan bestemme at leteboring eller utbygging av en forekomst skal utsettes.

Bestemmelsene om forlengelse av tillatelsen, forlengelse av fristen for gjennomføring av arbeidsforpliktelsen og betaling av arealavgift i utsettelsesperioden i § 3-13 tredje, fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende.

Departementet kan treffe vedtak om at utvinning skal forberedes, påbegynnes eller videreføres, herunder at igangværende produksjon skal fortsettes eller økes, dersom det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, nødvendig for å kunne bygge ut et rasjonelt transportanlegg eller for å kunne sikre rasjonell utnyttelse av innretninger som omfattes av §§ 4-2 og 4-3. Slikt vedtak kan også treffes dersom det er rasjonelt av reservoartekniske hensyn, eller ønskelig at to eller flere petroleumsforekomster utvinnes i tilknytning til hverandre, eller når andre vesentlige samfunnshensyn tilsier det.

Går vedtaket etter første ledd ut på at utvinning skal forberedes eller påbegynnes, skal rettighetshaver gis en frist på to år til å legge frem en plan i henhold til § 4-2 og en fremdriftsplan. Går vedtaket ut på videreføring av utvinning, skal rettighetshaver gis en frist på minst 6 måneder til å legge frem en plan for gjennomføringen.

Dersom planen etter annet ledd ikke fremlegges innen fristens utløp, eller rettighetshaver meddeler departementet at denne ikke vil forberede, påbegynne eller videreføre utvinning av forekomsten, eller rettighetshaver uten rimelig grunn og tross pålegg ikke tar de nødvendige skritt til gjennomføring av planen, kan departementet iverksette tiltak for å igangsette eller videreføre utvinning, herunder tilbakekalle utvinningstillatelsen eller deler av området for utvinningstillatelsen så langt det anses å være nødvendig for en effektiv utvinning. Tilsvarende gjelder hvis rettighetshaver legger frem en plan som departementet ikke finner tilfredsstillende, likevel slik at rettighetshaver skal gis en frist på minst 6 måneder til å legge frem en endret plan.

Dersom utvinningstillatelsen tilbakekalles i medhold av tredje ledd, skal rettighetshavers utgifter til undersøkelse og leteboring i forbindelse med vedkommende forekomst dekkes av staten.

Strekker en petroleumsforekomst seg over flere blokker som ikke har samme rettighetshaver, eller inn på en annen stats kontinentalsokkel, skal det søkes oppnådd enighet om den mest rasjonelle samordning av petroleumsvirksomhet i tilknytning til petroleumsforekomsten og om fordeling av petroleumsforekomsten. Tilsvarende gjelder når det for flere petroleumsforekomster åpenbart er rasjonelt med samordnet petroleumsvirksomhet.

Avtaler om samordnet leteboring skal meddeles departementet. Avtaler om samordnet utvinning, transport, utnyttelse og avslutning av petroleumsvirksomhet skal forelegges departementet til godkjennelse. Hvis det ikke oppnås enighet om slike avtaler innen rimelig tid, kan departementet bestemme hvordan slik samordnet petroleumsvirksomhet skal foregå, herunder fordele forekomsten.

Departementet kan bestemme at innretninger som omfattes av §§ 4-2 og 4-3 og som eies eller brukes av rettighetshaver, kan brukes av andre hvis hensynet til rasjonell drift eller samfunnsmessige hensyn tilsier det, og departementet finner at slik bruk ikke er til urimelig fortrengsel for rettighetshavers eget behov eller for en som allerede er sikret rett til bruk. Naturgassforetak og kvalifiserte kunder hjemmehørende i en EØS-stat skal likevel ha rett til adgang til oppstrøms gassrørledningsnett, herunder anlegg som yter tilknyttede tekniske tjenester i forbindelse med slik adgang. Departementet gir nærmere regler ved forskrift og kan fastsette vilkår og gi pålegg for slik adgang i det enkelte tilfelle.

Avtale om bruk av innretninger som omfattes av § 4-2 og § 4-3, skal forelegges departementet til godkjennelse med mindre departementet bestemmer noe annet. Departementet kan ved godkjennelse av avtale etter første punktum eller hvis det ikke oppnås enighet om slik avtale innen rimelig tid, samt ved pålegg etter første ledd, fastsette tariffer og andre vilkår eller senere endre de vilkårene som er blitt avtalt, godkjent eller fastsatt, for å sikre at prosjekter blir gjennomført ut fra hensynet til ressursforvaltning og at eieren av innretningen gis en rimelig fortjeneste blant annet ut fra investering og risiko.

Departementet kan, på tilsvarende vilkår som nevnt i første ledd første punktum, bestemme at innretninger kan brukes av andre i forbindelse med behandling, transport og lagring av CO2. Annet ledd gjelder tilsvarende.

Departementet kan utpeke den som skal ha et særlig operatøransvar for den helhetlige driften av oppstrøms gassrørledningsnett og tilknyttede anlegg, herunder foreta skifte av operatør når særlige grunner tilsier det.

Den helhetlige driften av oppstrøms gassrørledningsnett og tilknyttede anlegg skal skje i samsvar med forsvarlige tekniske og sunne økonomiske prinsipper. Den som har det særlige operatøransvar som nevnt i første ledd, skal opptre nøytralt og ikke-diskriminerende.

Kongen kan gi nærmere regler om ansvar som nevnt i første og annet ledd, herunder bestemme at den som skal ha dette ansvaret, også skal treffe avgjørelser vedrørende adgang til oppstrøms gassrørledningnett, og at denne kan gi pålegg til eiere og brukere av oppstrøms gassrørledningsnett og tilknyttede anlegg og til rettighetshavere til utvinningstillatelser hvor det utvinnes petroleum, om å tilpasse sin virksomhet. Slikt pålegg skal kunne gis for å sikre en forsvarlig ressursforvaltning og effektiv drift av det aktuelle oppstrøms gassrørledningsnett.

Kongen kan fastsette at lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker ikke skal gjelde for den som har et særlig operatøransvar etter første ledd.

For utvinningstillatelser skal rettighetshaver etter utløpet av perioden fastsatt i medhold av § 3-9 første ledd første punktum betale en avgift per km​2 (arealavgift).

Rettighetshaver skal videre betale en avgift beregnet på grunnlag av mengden og verdien av produsert petroleum ved utvinningsområdets avskipningspunkt (produksjonsavgift). For petroleum som injiseres, byttes eller lagres før levering til ilandføring eller forbruk, beregnes produksjonsavgiften på grunnlag av mengden og verdien ved avskipningspunktet for det opprinnelige utvinningsområdet på det tidspunkt petroleumen kontraktsmessig leveres for ilandføring eller forbruk. Produksjonsavgift skal likevel ikke betales for petroleum produsert fra forekomster hvor utbyggingsplan godkjennes eller krav til plan for utbygging og drift frafalles etter 1. januar 1986.

Ved tildeling av utvinningstillatelse kan det kreves en engangsavgift (kontantbonus) og fastsettes en avgift som skal beregnes på grunnlag av produksjonens størrelse (produksjonsbonus).

Departementet kan med 6 måneders varsel bestemme at produksjonsavgift helt eller delvis skal betales i form av produsert petroleum. Departementet kan i slike tilfeller kreve at rettighetshaver skal sørge for at slik petroleum blir transportert, behandlet, lagret og stilt til disposisjon til priser, prioritet og vilkår for øvrig som ikke er ugunstigere enn det som gjelder for rettighetshavers petroleum fra vedkommende utvinningsområde. Departementet kan med 6 måneders varsel bestemme at avgiften igjen skal betales i penger.

Petroleum som staten har rett til å utta som produksjonsavgift og statens rett til transport, behandling og lagring av slik petroleum kan overdras til andre. Slik overdragelse kan ikke medføre ansvar for staten for fremtidige forpliktelser.

Kongen kan gi forskrifter om størrelsen av de i første, annet og tredje ledd nevnte avgifter og bonuser og om beregningsmåten, herunder bestemmelser om fastsettelsen av den verdi som skal danne grunnlaget for beregningen, om måling av petroleum herunder for skatte- og avgiftsformål og om opplysninger rettighetshaver skal gi om produksjonen. Kongen kan bestemme at avgifter som nevnt i første og annet ledd helt eller delvis ikke skal betales eller at plikten til å betale slike avgifter skal utsettes.

Avgiftskrav med tillegg av renter og omkostninger er tvangsgrunnlag for utlegg.

Kongen bestemmer hvor og på hvilken måte ilandføring av petroleum skal skje.

Kongen kan bestemme at rettighetshaver skal levere av sin produksjon til dekning av nasjonalt behov og besørge transport til Norge. Kongen kan videre bestemme hvem slik petroleum skal leveres til.

For den petroleum som leveres skal det betales en pris som bestemmes på samme måte som den pris som legges til grunn ved beregning av produksjonsavgift med tillegg av transportomkostninger. For transporten gjelder § 4-10 fjerde ledd tilsvarende. Såfremt det ikke oppnås enighet om de øvrige vilkår for levering, fastsettes disse av departementet.

I tilfelle krig, krigsfare eller andre ekstraordinære kriseforhold kan Kongen bestemme at rettighetshaver skal stille petroleum til disposisjon for norske myndigheter.

Bestemmelsene i § 4-12 annet ledd kommer tilsvarende til anvendelse såfremt den spesielle situasjon ikke tilsier noe annet. Kongen fastsetter i en slik situasjon prisen med bindende virkning.