Forskrift om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter

Folketrygden yter stønad for undersøkelse og behandling hos lege i kommunale helse- og omsorgstjenester som oppfyller kompetansekravene i forskrift 17. februar 2017 nr. 192 om kompetansekrav for leger, i følgende tilfeller:

1. Legen deltar i fastlegeordningen
2. Legen har avtale med kommunen
3. Legen har introduksjonsavtale
4. Legen er fastlønnet kommunelege som foretar nødvendig sykebesøk utenom ordinær arbeidstid
5. Legen deltar i kommunalt organisert legevakt
6. Legen yter øyeblikkelig hjelp, jf. helsepersonelloven § 7
7. Legen er under spesialisering i spesialistutdanningens første del og har oppnådd læringsmålene i spesialisthelsetjenesten og deltar i kommunal legevakt eller jobber hos fastlege, jf. forskrift 26. juni 2023 nr. 1125 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege § 2 nr. 3. Det samme gjelder lege i spesialistutdanningens første del i stilling opprettet etter § 11 tredje ledd, i forskrift 8. desember 2016 nr. 1482 om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften).

Lege som er omfattet av bestemmelsens a–f plikter å ha direkte oppgjør og fremsette oppgjørskravet digitalt.

Folketrygden yter stønad for undersøkelse og behandling hos lege utenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten i følgende tilfeller:

1. Legen har individuell driftsavtale med regionalt helseforetak
2. Legen yter øyeblikkelig hjelp, jf. helsepersonelloven § 7
3. Legen er under spesialisering i spesialistutdanningens andre eller tredje del og utfører pasientbehandling hos lege som har individuell driftsavtale med regionalt helseforetak. Stønaden utbetales til legen som har individuell driftsavtale med regionalt helseforetak.
4. Ved pasientbehandling hos utdanningskandidater og lærere ved visse undervisningsinstitusjoner etter departementets bestemmelse.

Lege som er omfattet av bestemmelsens første ledd plikter å ha direkte oppgjør og fremsette oppgjørskravet digitalt.

Folketrygden yter stønad for undersøkelse og behandling hos spesialist i klinisk psykologi i følgende tilfeller:

1. Vedkommende yrkesutøver har individuell driftsavtale med regionalt helseforetak, eller
2. Ved pasientbehandling hos utdanningskandidater og lærere ved visse undervisningsinstitusjoner etter departementets bestemmelse.

Spesialist i klinisk psykologi som er omfattet av bestemmelsen plikter å ha direkte oppgjør og fremsette oppgjørskravet digitalt.

Folketrygden yter stønad for undersøkelse og behandling hos fysioterapeut i følgende tilfeller:

1. Vedkommende yrkesutøver har avtale om driftstilskudd med kommune
2. Ved pasientbehandling hos utdanningskandidater og lærere ved visse undervisningsinstitusjoner etter departementets bestemmelse.

Fysioterapeut som er omfattet av bestemmelsen plikter å ha direkte oppgjør og fremsette oppgjørskrav digitalt.

Folketrygden yter i en overgangsperiode stønad for undersøkelse og behandling hos lege og spesialist i klinisk psykologi som har hatt rett til trygderefusjon etter 1. januar 1993, og som har opprettholdt retten fram til forskriftens ikrafttredelse:

1. Ved pasientbehandling hos yrkesutøver som har fylt 62 år før 1. juli 1998.
2. Ved pasientbehandling hos spesialist i psykiatri eller klinisk psykologi.

Den private praksis som nevnt i § 2 må tilfredsstille følgende krav:

1. Virksomheten må være meldt til kommune eller regionalt helseforetak, jf. helsepersonelloven § 18.
2. Virksomheten må være drevet i egnede lokaler fra et fast kontor med nødvendig utstyr og standard og representere et åpent og kontinuerlig helsetilbud til befolkningen.

Yrkesutøver med fastlegeavtale eller individuell driftsavtale med regionalt helseforetak, som nevnt i §§ 1 første ledd bokstav a, 1a og 1b, opprettholder rett til trygderefusjon ved opphør av fastlegeavtale/driftsavtale såfremt de vil falle inn under bestemmelsen i § 2.

Lege og spesialist i klinisk psykologi som nevnt i § 2 opprettholder rett til trygderefusjon ved flytting av praksis.

Retten til trygderefusjon etter første og andre ledd faller likevel bort ved avbrudd i praksis som ikke omfattes av bestemmelsene i § 5.

Lege og spesialist i klinisk psykologi som nevnt i § 2 opprettholder rett til trygderefusjon i inntil 1 år ved midlertidig avbrudd i praksis som skyldes sykdom, fødsel/adopsjon og kortvarig videreutdanning.

Rett til trygderefusjon opprettholdes i inntil 3 år dersom det er tilsatt vikar ved avbrudd i praksis på grunn av langvarig sykdom, omsorg for barn og langvarig videreutdanning.

Rett til trygderefusjon gis til den som tjenestegjør/vikarierer for lege, spesialist i klinisk psykologi eller fysioterapeut som nevnt i § 1, § 1a bokstav a, § 1b bokstav a, § 1c bokstav a og for lege og spesialist i klinisk psykologi som nevnt i § 2. Vikarens praksisomfang må ligge innenfor samme rammer som praksisinnehaverens praksisomfang. For vikar for yrkesutøver som nevnt i § 2 må følgende vilkår være oppfylt:

1. Praksisinnehaver har permisjon etter § 5.
2. Praksisinnehaver driver ikke selv privat praksis i samme rom.

Retten til trygderefusjon gjelder for vikaren i den perioden vikariatet pågår.

For yrkesutøvere som nevnt i § 2 kan det bare godkjennes trygderefusjon for en vikar for praksisinnehaver.

Vilkårene i bestemmelsens første ledd nr. 1 og 2 gjelder ikke for lege med introduksjonsavtale.

Det organ som Helsedirektoratet bestemmer, avgjør om den enkelte lege, spesialist i klinisk psykologi og fysioterapeut fyller vilkårene for rett til refusjon fra folketrygden, jf. kap. 1. I tvilstilfeller fattes avgjørelsen på grunnlag av uttalelse fra statsforvalteren. Om det foreligger tvil om vilkårene er oppfylt, må vedkommende selv legge frem nødvendig dokumentasjon.

Vedtak etter § 7 kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

Refusjonskrav for perioden fra 1. mars til 11. juni 2019 som ikke oppfylte forskriftens krav til refusjon på tidspunktet for ytelsen, kan likevel innvilges dersom kravene i § 1 nr. 1 fjerde og femte punktum og nr. 3 fjerde punktum var oppfylt.

Denne forskrift trer i kraft 1. juli 1998.

Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 27. september 1996 nr. 919 om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter.