Forskrift om stønad til tolkehjelp for hørselshemmede

Denne forskriften omfatter medlemmer som er hørselshemmede og som fyller vilkårene i folketrygdlovens § 10-5 og/eller § 10-6.

En hørselshemmet er en person som er døv eller har så sterkt nedsatt hørsel at vedkommende ikke er i stand til å føre en samtale ved hjelp av et egnet hjelpemiddel.

Utgifter til tolkehjelp, herunder skrivetolking, kan dekkes for at den hørselshemmede skal kunne

1. fungere i dagliglivet,
2. fungere i høvelig arbeid,
3. gjennomføre opplæring for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet,
4. gjennomføre utdanning, opplæring eller arbeidstrening med sikte på å skaffe seg eller beholde høvelig arbeid,
5. motta helsetjenester som omfattes av folketrygdloven kapittel 5 og poliklinisk undersøkelse og behandling gitt av helseforetak.

Utgifter dekkes i den utstrekning de er nødvendige.

Når det gjelder tolkehjelp til å fungere i høvelig arbeid gjøres det unntak for de brukere som inngår i ordningen tolk på arbeidsplass. Brukere kan med skriftlig fullmakt overføre sin individuelle rett til tolkehjelp etter bokstav b til arbeidsgiver mot at det ansettes tolk på arbeidsplassen. Det er fastsatt en beregningsnøkkel for bruk av stønad til tolkehjelp i disse tilfellene. I disse tilfellene vil også bestemmelsene i § 2 og § 3 i denne forskrift falle bort. Brukere som ikke ønsker å overføre tolketimer til arbeidsgiver må selv bestille tolk ved hjelpemiddelsentralen.

Når det gjelder tolkehjelp etter bokstav b og d må bevitnelsen/regningen fra tolken eller tolkens arbeidsgiver være attestert av brukerens arbeidsgiver.

Når det gjelder tolkehjelp etter bokstav e må bevitnelsen fra tolken være attestert av ansvarlig behandler.

Tolkehjelp som gis av tolker som utfører oppdrag for Arbeids- og velferdsetaten, honoreres etter takster fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Ved reiser i utlandet som omfattes av bestemmelsene i § 10-5 og for barn under 18 år etter § 10-6, dekkes reise- og oppholdsutgifter til nødvendig tolkehjelp etter Regulativ for reiser i utlandet for statens regning.

Dersom arbeidsgiver har ansatt tolk i henhold til § 1 femte ledd, skal hjelpemiddelsentralen i det fylket der arbeidsstedet ligger foreta forskuddsbetaling til arbeidsgiver. Betalingen kan være kvartalvis, halvårig eller årlig i henhold til antall brukere som har gitt sin fullmakt. Det skal ikke gis forskuddsutbetalinger for kortere tidsrom enn et kvartal, og ikke for lengere tidsrom enn ett år. Hjelpemiddelsentralen som forestår utbetalingene til arbeidsgiver plikter å gi melding om utbetalingen til brukers hjemfylke.

Stønad gis bare for oppdrag utført av tolker som er godkjent av det departementet som til enhver tid har ansvaret for utdanning og godkjenning, eller av den som har fått myndighet til det av vedkommende departement.

Retten til ytelser etter denne forskriften faller bort i den utstrekning ytelsene kommer inn under ansvarsområdet til annen lovgivning, jf. folketrygdloven § 10-8 med tilhørende forskrifter.

Forskriften trer i kraft den 1. mai 1997.