Forskrift om skattlegging av inntekt vunnet ved utvinning og rørledningstransport av petroleum.

Til kostprisen for driftsmidler som nevnt i petroleumsskatteloven § 3 bokstav b, regnes alle kostnader som påløper i forbindelse med utbygging av petroleumsfelt og rørledningsanlegg.

Rentekostnader vedrørende lån som er opptatt for å finansiere driftsmidler som nevnt i petroleumsskatteloven § 3 bokstav b, og som er påløpt før driftsmidlene er tatt i ordinær bruk, kan regnes med i kostprisen med de begrensninger som følger av petroleumsskatteloven § 3 bokstav h.

Utgifter til undersøkelse som kan foretas med tillatelse gitt av norsk myndighet, herunder utgifter til undersøkelsesboring, kreves ikke aktivert.

Utgifter som nevnt i § 3 kan ikke tas med ved beregningen av friinntekt.

Som rørledning i forhold til petroleumsskatteloven regnes anlegg for transport av petroleum fra produksjonsanlegg på den norske kontinentalsokkel til land.

Rørledning omfatter også mottaksanlegg på land, samt utskipningsanlegg i tilknytning til mottaksanlegget. Anlegg for videre bearbeiding av petroleum, herunder raffinering, anses ikke som en del av rørledningen.

Rørledningens avgrensing mot annet anlegg på land er den målestasjon som petroleum passerer etter å ha gjennomgått rensing, stabilisering og midlertidig lagring.

Rørsystem for å overføre petroleum mellom forskjellige produksjonsfelter på kontinentalsokkelen, regnes ikke med til det anlegg som omfattes av begrepet rørledning etter § 8.

Rørledningens avgrensing mot annet anlegg på produksjonsfeltet er målestasjon som petroleum passerer før transport til land.

Anlegg eller innretning for pumping eller kompresjon som er nødvendig for transporten, regnes å høre til rørledningen.

Bestemmelsene i dette kapittel får ingen virkning for forståelsen av avtaler inngått med fremmede stater.

Finansdepartementet kan i særlige tilfelle treffe vedtak om annen avgrensing enn nevnt i §§ 8 og 9. Slikt vedtak skal treffes etter at eierne har hatt anledning til å uttale seg.

Når skattepliktige som driver utvinning av petroleum eller rørledningstransport av utvunnet petroleum i områder som nevnt i petroleumsskattelovens § 1, også driver annen virksomhet eller arbeid, skal inntekt og fradrag fordeles slik at inntekt av utvinning og rørledningstransport, ansettes som om denne virksomheten var drevet av frittstående foretak.

Når et driftsmiddel benyttes dels i sokkelvirksomhet og dels i annen virksomhet, skal sokkeldistriktet ved anvendelsen av petroleumsskatteloven § 3 d annet ledd tilordnes en skattemessig nedskrevet verdi for driftsmidlet basert på en fordelingsnøkkel som er egnet til å reflektere driftsmidlets bruk i henholdsvis sokkelvirksomhet og annen virksomhet per 31. desember i inntektsåret.

Ved anvendelse av petroleumsskatteloven § 5 a tredje ledd, skal det legges til grunn en avkastningsrate på 10 prosent p.a.

Med rentebærende gjeld etter petroleumsskatteloven § 3 d annet ledd menes selskapets samlede gjeld som har gitt opphav til rentekostnader som inngår ved beregningen av netto finansposter etter nevnte bestemmelse. Som rentebærende gjeld regnes blant annet prosjektlån, selskapslån, kassekreditt mv. fra ekstern långiver og tilknyttet selskap. Som rentebærende gjeld regnes ikke leverandørgjeld, daglig kontantbalanse mellom operatør og rettighetshavere, skyldig vederlag og refusjoner ved overdragelse av utvinningstillatelser, utsatt og betalbar skatt, regnskapsmessige avsetninger til framtidige kostnader, erstatningskrav, bøter mv. Som rentebærende gjeld regnes heller ikke økonomiske forpliktelser som er blitt til gjeld, herunder misligholdte krav mv.

Gjennomsnittlig rentebærende gjeld gjennom inntektsåret fastsettes på grunnlag av daglige endringer i gjelden. Gjennomsnittlig rentebærende gjeld gjennom inntektsåret beregnes separat for gjeld i norske kroner og i de enkelte valutaer.

Gjennomsnittlig rentebærende gjeld i de enkelte valutaer regnes om til norske kroner etter en kurs som fastsettes til et veid gjennomsnitt av valutakursene som er benyttet ved omregning til norske kroner av årets rentekostnader og valutaposter knyttet til den rentebærende gjelden. Den veide gjennomsnittskursen fastsettes separat for de enkelte valutaer.

Summen av gjennomsnittlig rentebærende gjeld i norske kroner og gjennomsnittlig rentebærende gjeld i de enkelte valutaer omregnet til norske kroner, inngår som rentebærende gjeld etter petroleumsskatteloven § 3 d annet ledd.

For langsiktig rentebærende gjeld som omfattes av petroleumsskatteloven § 3 d annet ledd skal det føres en separat omvurderingskonto etter reglene i skatteloven § 14-5 femte ledd, jf. skattelovforskriften § 14-5 C. Øvrige langsiktige poster i fremmed valuta føres på en alminnelig omvurderingskonto som henføres til landdistriktet etter petroleumsskatteloven § 3 d sjette ledd. Ved urealisert tap på begge omvurderingskontoene kan kontoene settes lik tapet. Ved urealisert gevinst på begge omvurderingskontoene kan hver konto settes til null. Urealisert tap på en av kontoene kan føres til fradrag bare i den utstrekning tapet overstiger urealisert gevinst på den andre kontoen.

Finansdepartementet kan gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av disse forskrifter.