Verktøylinje
Lov om kontantstøtte til småbarnsforeldre (kontantstøtteloven)
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Kontantstøtteloven
-
Kapittel 1. Formålet med kontantstøtten og forholdet til trygdekoordinering (§§ 1 - 1 a)
- § 1. Formålet med loven
- § 1 a. Forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Del dokument
Lov om kontantstøtte til småbarnsforeldre (kontantstøtteloven)
Kapittel 1. Formålet med kontantstøtten og forholdet til trygdekoordinering
§ 1.Formålet med loven
Formålet med denne loven er å bidra til at familiene får mer tid til selv å ta omsorgen for egne barn, at familiene gis reell valgfrihet når det gjelder omsorgsform for barn og at det blir mer likhet i overføringene den enkelte familie mottar til barneomsorg fra staten, uavhengig av hvordan tilsynet ordnes.
🔗Del paragraf§ 1 a.Forholdet til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering
Kontantstøtte er en familieytelse etter trygdeforordningen. Bestemmelsene i loven her skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til relevante bestemmelser i EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale trygdeavtaler, se folketrygdloven §§ 1-3 a og 1-3 b.
Kapittel 2. Vilkår for kontantstøtte
§ 2.Vilkår knyttet til barnet
Kontantstøtte ytes for barn mellom 12 og 20 måneder som er bosatt i riket, og som ikke eller bare delvis gjør bruk av barnehageplass som det ytes offentlig driftstilskudd for, jf. § 7 tredje ledd.
Et barn anses som bosatt i riket når det har oppholdt seg eller skal oppholde seg i riket i mer enn 12 måneder. Et midlertidig utenlandsopphold på opptil 3 måneder avbryter ikke et bostedsforhold.
Loven gjelder for barn som oppholder seg på Svalbard og som er medlem i folketrygden etter folketrygdloven § 2-3.
§ 3.Vilkår knyttet til støttemottaker
Kontantstøtte ytes til den som barnet bor fast hos. Støttemottakeren må være bosatt i riket, og ha vært medlem i folketrygden i minst fem år. Dersom barnet bor sammen med begge foreldrene, må begge foreldrene ha vært medlem i folketrygden i fem år. Regelen i § 2 andre og tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 3 a.Arbeidstakere på kontinentalsokkelen
Bestemmelsene i trygdeforordningen og gjennomføringsforordningen, jf. folketrygdloven § 1-3 a, får tilsvarende anvendelse på en arbeidstaker mv. som arbeider med leting etter eller utvinning av olje, gass eller andre naturressurser på den norske delen av kontinentalsokkelen, som om vedkommende hadde arbeidet på norsk territorium. Avtaler som nevnt i § 22 første ledd og folketrygdloven § 1-3 b første ledd, får anvendelse på kontinentalsokkelen i den utstrekning det er bestemt i den enkelte avtale.
§ 4.Barn av tilsatt ved utenlandsk representasjon eller annen administrativ tjenestegren
Det gis ikke kontantstøtte for barn som har fast bosted hos tilsatt ved utenlandsk representasjon eller annen administrativ tjenestegren her i riket, med mindre vedkommende tilsatt er norsk statsborger eller er fast bosatt her og betaler skatt til Norge av sin arbeidsinntekt. Det gis likevel kontantstøtte for barn av ektefelle eller samboer til utsendt tilsatt ved utenlandsk representasjon eller annen administrativ tjenestegren her i riket når ektefellen eller samboeren helt eller delvis forsørger barnet og betaler skatt i Norge av sin årlige arbeidsinntekt som overstiger to ganger folketrygdens grunnbeløp.
🔗Del paragraf§ 5.Unntak ved rettigheter i utenlandske trygdeordninger m.m.
Departementet gir forskrifter med nærmere regler om unntak fra retten til kontantstøtte for barn i tilfeller hvor det foreligger tilfredsstillende dekning fra utlandet.
🔗Del paragraf§ 6.Barn i fosterhjem eller institusjon
Det ytes ikke kontantstøtte for barn som i medhold av barnevernsloven har opphold i fosterhjem eller institusjon.
Kapittel 3. Kontantstøttens størrelse og utbetaling
§ 7.Kontantstøttens størrelse
Kontantstøtte ytes med de beløp som fastsettes av Stortinget.
Det ytes full kontantstøtte dersom barnet ikke gjør bruk av barnehageplass som det ytes offentlig driftstilskudd for.
Dersom barnet gjør bruk av barnehageplass som det ytes offentlig driftstilskudd for og det er skriftlig avtalt redusert oppholdstid, ytes delvis kontantstøtte som følger:
Det ytes ikke kontantstøtte hvis det er avtalt oppholdstid på 33 timer eller mer per uke.
Bestemmelsen i tredje ledd gjelder ikke i tilfeller hvor foreldrene har inngått avtale om deling av kontantstøtte etter § 9 andre ledd.
§ 8.Støtteperiode
Kontantstøtte ytes fra og med kalendermåneden etter at retten til kontantstøtte inntrer, til og med kalendermåneden før retten til kontantstøtte faller bort. Kontantstøtte ytes likevel ikke lenger enn til og med kalendermåneden barnet fyller 19 måneder.
Kontantstøtte gis for opptil tre måneder før den måneden da søknad ble framsatt, dersom vilkårene for rett til støtte var oppfylt i denne perioden.
§ 9.Utbetaling av kontantstøtte
Kontantstøtte utbetales månedlig av det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Kontantstøtte utbetales til søkeren, jf § 14. Hvis foreldrene bor sammen og begge søker om kontantstøtte, utbetales støtten til moren.
Hvis foreldrene ikke bor sammen og skriftlig har avtalt delt bosted i samsvar med barneloven § 36 første ledd, kan foreldrene få utbetalt kontantstøtte med en halvpart på hver dersom de er enige om en slik deling. Det er ikke adgang til deling av delvis kontantstøtte som utbetales i medhold av § 7 tredje ledd.
§ 10.Utbetaling av kontantstøtte for adopterte barn
Kontantstøtte for adopterte barn utbetales fra og med kalendermåneden etter at stønadsperioden for fulle foreldrepenger etter folketrygdloven § 14-9 annet ledd er utløpt.
Dersom det er gitt engangsstønad etter folketrygdloven § 14-17, utbetales kontantstøtte fra samme tidspunkt som om det var gitt fulle foreldrepenger etter samme lov § 14-9 annet ledd.
Uavhengig av aldersgrensen i § 2 første ledd, kan kontantstøtte for adopterte barn utbetales i syv måneder, forutsatt at barnet er under opplæringspliktig alder og heller ikke har startet grunnskoleopplæring, jf. opplæringslova § 2-1.
§ 11.Tilbakekreving etter feilaktig utbetaling
Dersom noen har mottatt kontantstøtte etter denne loven i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Kontantstøtte kan også kreves tilbake når støttemottaker eller noen som har handlet på hans eller hennes vegne, uaktsomt har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil fra Arbeids- og velferdsetatens side og støttemottakeren burde ha forstått dette.
I andre tilfeller enn nevnt i første ledd kan det som er utbetalt for mye, kreves tilbake dersom særlige grunner gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det foreligger særlige grunner, skal det blant annet legges vekt på hvor lang tid det er gått siden den feilaktige utbetalingen fant sted og om vedkommende har innrettet seg i tillit til utbetalingen. Kravet om tilbakebetaling etter dette leddet er begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med at utbetalingen var feilaktig.
Et beløp som blir krevd tilbake etter første ledd, kan enten dekkes ved trekk i fremtidig kontantstøtte eller innkreves av Innkrevingsmyndigheten. Vedtak om tilbakekreving er tvangsgrunnlag for utlegg.
Trekk etter tredje ledd avbryter foreldelse. Dersom slikt trekk opphører, varer virkningen av avbrutt foreldelse i ett år etter at trekket opphørte.
Kapittel 4. Støttemottakers plikter
§ 12.Støttemottakers opplysningsplikt
Støttemottaker plikter straks, og senest innen 14 dager, å underrette Arbeids- og velferdsetaten om alle endringer som kan ha betydning for retten til kontantstøtte og størrelsen på denne.
Støttemottaker skal straks, og senest innen 14 dager, sende melding om flytting til det organ som har utbetalt støtten fram til flyttingen.
§ 13.Avslag på søknad. Stans i utbetalingen
En søknad om kontantstøtte kan avslås og en løpende kontantstøtte kan stanses dersom:
Kapittel 5. Saksbehandling m.m.
§ 14.Søknad om kontantstøtte
Søknad om kontantstøtte settes frem av den barnet bor fast sammen med. Når barnet bor fast sammen med begge foreldrene, settes søknaden frem av en av disse.
Med mindre Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer noe annet, skal søknaden settes fram skriftlig for det felles lokale kontoret i arbeids- og velferdsforvaltningen på søkerens bosted, eller søkerens oppholdssted dersom vedkommende ikke har fast bosted. Har søkeren ikke fast bosted, settes søknaden fram for det lokale kontoret på søkerens oppholdssted. Det felles lokale kontoret som søkeren henvender seg til, plikter å gi ham eller henne nødvendig veiledning.
§ 15.Hvem avgjør søknad om kontantstøtte
Søknad om kontantstøtte avgjøres av det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Avgjørelse om kontantstøtte er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
§ 16.Opplysningsplikt
Søkeren plikter å gi de opplysninger og levere de erklæringer og attester som er nødvendige for at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne avgjøre om vedkommende har rett til kontantstøtte. Arbeids- og velferdsetaten fører kontroll med de opplysninger søkeren har gitt, jf. barnehageloven § 8.1
§ 17.Saksbehandling
Ved behandlingen av saker etter loven her gjelder reglene i forvaltningsloven, likevel slik at reglene i folketrygdloven § 21-4, § 21-10 første ledd og § 21-11 gjelder så langt de passer.
Kapittel 6. Administrative bestemmelser
§ 18.Administrasjon
Kontantstøtteordningen administreres av Arbeids- og velferdsetaten.
§ 19.Forholdet mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunene
Overføring av informasjon fra kommunale registre til Arbeids- og velferdsetaten, jf. barnehageloven § 10, skjer hver måned. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan gi nærmere regler om dette.
Kapittel 7. Kontantstøttens finansiering
§ 20.Finansiering
Arbeids- og velferdsetatens utgifter til utbetaling av kontantstøtten og til administrasjon av kontantstøtteordningen dekkes av statskassen.
§ 21.Hvem som disponerer tilskuddet på vegne av staten
Staten stiller forskuddsvis og senest på betalingstidspunktet de nødvendige midler til rådighet for Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Arbeids- og velferdsetaten skal holde kontantstøttens midler regnskapsmessig adskilt fra andre midler som etaten har til rådighet.
Kapittel 8. Forskjellige bestemmelser
§ 22.Folkerettslige forpliktelser om trygdekoordinering
Kongen kan i forskrift gjennomføre bilaterale avtaler med andre land om trygdekoordinering.
Bestemmelsene som er gitt i eller i medhold av denne loven, skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig for å overholde forpliktelser som følger av EØS-avtalens hoveddel, bilaterale avtaler som nevnt i første ledd og forordninger og avtaler som nevnt i folketrygdloven §§ 1-3 a og 1-3 b.
§ 23.Straff for å gi uriktige opplysninger og for ikke å gi nødvendige opplysninger
Den som mot bedre vitende gir uriktige opplysninger, eller holder tilbake opplysninger som er viktige for rettigheter eller plikter etter denne loven, straffes med bøter hvis forholdet ikke går inn under strengere straffebud.
På samme måte straffes den som unnlater i rett tid å gi slike meldinger og opplysninger som er krevd i eller med hjemmel i denne loven.
§ 24.Forskrifter
Departementet kan gi forskrifter til gjennomføringen av bestemmelsene i denne loven.
🔗Del paragrafKapittel 9. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser. Endringer i andre lover
§ 25.Ikrafttredelse
Loven trer i kraft 1. august 1998.
🔗Del paragraf§ 26.Overgangsbestemmelser
– – –
🔗Del paragraf§ 27.Endringer i andre lover
– – –
🔗Del paragraf