§ 1.

Adopsjon skjer ved bevilling fra departementet.^​1

Departementet skal utstede adopsjonsbevillingen uten å prøve om vilkårene i loven er til stede, når fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker har fattet vedtak etter barnevernloven^​2 § 4-20 annet og tredje ledd, og vedtaket er endelig.

Kongen kan gi forskrift om at lovens offentligrettslige bestemmelser skal gis anvendelse på Svalbard^​3 og fastsette særskilte regler under hensyn til de stedlige forhold.

§ 2.

Adopsjonsbevilling må bare gis når det kan antas at adopsjonen vil bli til barnets beste.^​1 Det kreves videre at den som søker om å adoptere, enten ønsker å oppfostre barnet eller har oppfostret det, eller at det foreligger annen særlig grunn til adopsjonen.

§ 3.

Bevilling til å adoptere kan bare gis til den som har fylt 25 år. Når sterke grunner taler for det, kan departementet^​1 likevel gi bevilling til den som har fylt 20 år.

Bevilling til å adoptere egnefødte barn kan bare gis dersom adopsjonen vil ha betydning for barnets rettsstilling, eller det gjelder ny adopsjon av barn som har vært adoptert.

§ 3 a.

Departementet skal kreve fremleggelse av uttømmende politiattest^​1 ved behandling av søknad om adopsjon.

§ 4.

Personer som er fratatt rettslig handleevne på det personlige området,^​1 kan bare adoptere med samtykke fra sin verge.^​2

§ 5.

Den som er gift^​1 eller er samboer, kan bare adoptere sammen med sin ektefelle eller samboer, bortsett fra når ektefellen eller samboeren er sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet eller er forsvunnet.

Andre enn ektefeller eller samboere kan ikke adoptere sammen.^​2

§ 5 a.

Med samboere menes i denne loven to personer som bor sammen i et stabilt og ekteskapsliknende forhold.

§ 5 b.

Den ene ektefelle eller samboer kan med samtykke fra den andre ektefelle eller samboer adoptere dennes barn^​1 hvis ikke de er ektefeller eller samboere av samme kjønn og barnet er et adoptivbarn som opprinnelig kommer fra en fremmed stat som ikke tillater slik adopsjon.

Den ene partner i et registrert partnerskap^​2 kan med samtykke fra den andre partner adoptere dennes barn med mindre barnet er et adoptivbarn som opprinnelig kommer fra en fremmed stat som ikke tillater slik adopsjon.

Skilt ektefelle eller registrert partner kan med samtykke fra tidligere ektefelle eller registrert partner adoptere dennes barn. Dette gjelder kun der det er etablert ett foreldreskap for barnet, og denne forelderen er skilt fra den som søker om å adoptere. En tilsvarende adgang gjelder for samboere der samboerskapet er oppløst.

Gjenlevende ektefelle, registrert partner eller samboer kan adoptere tidligere ektefelles, registrert partners eller samboers barn. Dette gjelder kun der det er etablert ett foreldreskap for barnet, og denne forelderen er død.

§ 6.^​1

Et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse om adopsjonsbevilling skal gis. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

Den som har fylt 12 år, kan ikke adopteres uten eget samtykke.

Kommunen skal på anmodning bistå bevillingsmyndigheten i å opplyse saken etter første ledd og i å innhente samtykke etter annet ledd.

§ 7.

Den som er under 18 år kan ikke adopteres uten samtykke fra den eller dem som har foreldreansvaret.^​1 Er en av dem forsvunnet, sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet, er samtykke fra den andre tilstrekkelig. Er begge forsvunnet, sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet, kreves samtykke fra verge.^​2

Foreldrenes samtykke kan ikke gis før to måneder etter at barnet er født.

Far eller mor som ikke har del i foreldreansvaret,^​1 skal såvidt mulig få uttale seg før vedtak blir gjort. Er noen annen enn far eller mor oppnevnt som verge^​2 for den som ønskes adoptert, skal også vergen få adgang til å uttale seg.

§ 8.

Personer som er fratatt rettslig handleevne på det personlige området,^​1 kan ikke adopteres uten samtykke fra vergen.^​2

§ 9.

Kongen kan godkjenne med tilbakevirkende kraft en adopsjonsbevilling som er gitt uten at lovens vilkår forelå.

§ 10.

Spørsmålet om gyldigheten av en adopsjonsbevilling kan ikke tas opp til prejudisiell prøving i en sak som gjelder et annet spørsmål.

§ 11.

Forvaltningsloven^​1 § 18 første ledd skal ikke være til hinder for at partene i en adopsjonssak holdes ukjent for hverandre (anonym adopsjon).^​2

§ 12.

Adoptivforeldre skal så snart som tilrådelig fortelle adoptivbarnet at det er adoptert.

Fra barnet er 18 år har det krav på å få opplyst fra departementet^​1 hvem de opprinnelige foreldre er.

§ 13.

Ved adopsjonen får adoptivbarnet og dets livsarvinger^​1 samme rettsstilling som om adoptivbarnet hadde vært adoptivforeldrenes egnefødte barn,^​2 om ikke annet følger av § 14 eller annen lov.^​3 Samtidig faller rettsforholdet til den opprinnelige slekten bort, om ikke annet følger av særskilt lov.^​4

Har en ektefelle eller samboer adoptert den andre ektefellens eller samboerens barn, får barnet samme rettsstilling i forhold til ektefellene eller samboerne som om det var deres felles barn. Det samme gjelder for barn adoptert etter § 5 b annet, tredje og fjerde ledd.

§ 14.

Om adoptivbarnets religiøse oppdragelse^​1 kan det treffes særskilt bestemmelse i adopsjonsbevillingen.

§ 14 a.Besøkskontakt etter gjennomført adopsjon

For adopsjoner som er gjennomført som følge av vedtak etter barnevernloven^​1 § 4-20, gjelder virkningene av adopsjonen som følger av § 13 i loven her, med de begrensninger som det eventuelt er truffet vedtak om i medhold av barnevernloven § 4-20 a om besøkskontakt mellom barnet og dets biologiske foreldre.

§ 15.

Blir barnet adoptert på ny av noen annen enn adoptantens ektefelle, samboer eller registrerte partner,^​1 opphører rettsvirkningene av den første adopsjonen i forholdet til de første adoptivforeldrene og deres slektninger.

§ 16.

Adopsjonsbevilling skal anmerkes ved adoptivbarnets navn i folkeregisteret^​1 og i de andre offentlige protokoller som departementet bestemmer.

§ 16 a.

Med adopsjonsformidling forstås i denne loven enhver virksomhet som har til formål å skape kontakt mellom barn som kan adopteres og personer som ønsker å adoptere, herunder enhver registrering eller utredning av adoptivsøkere, registrering av barn som kan adopteres eller utvelging av foreldre til det enkelte barn.

§ 16 b.

Det er forbudt for privatpersoner å drive formidlingsvirksomhet for plassering av barn med adopsjon for øye.^​1 For organisasjoner er det forbudt å drive slik formidlingsvirksomhet uten tillatelse fra departementet, jf. § 16 d.

Den som overtrer forbudet i første ledd straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder. Forsøk straffes likt med fullbyrdet overtredelse.

§ 16 c.

Departementet oppnevner et utvalg for adopsjonsformidling av barn bosatt her i riket.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om formidlingsvirksomheten.

§ 16 d.

Organisasjoner kan få tillatelse fra departementet^​1 til å formidle barn fra fremmed stat med sikte på adopsjon. Tillatelse skal bare gis til organisasjon som har slik formidling som hovedformål. Organisasjonen skal drives ut fra det som antas å være til gagn for barnet^​2 og ikke ha økonomisk vinning for øye.

Tillatelsen skal være tidsbegrenset og angi hvilken fremmed stat eller hvilke fremmede stater den gjelder for.

Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere hvilke krav som kan stilles til organisasjonen, dens virksomhet og avvikling.

Departementet^​1 fører tilsyn med virksomheten og kan gi organisasjonen pålegg om å rette på forhold som er i strid med lov, forskrift eller vilkår for tillatelsen. Tillatelsen kan trekkes tilbake om lov, forskrift eller vilkår for tillatelsen ikke er oppfylt.

§ 16 e.^​1

Den som er bosatt i Norge må ikke adoptere barn fra fremmed stat uten forhåndssamtykke fra departementet.^​2

Departementet skal utrede søkerne før samtykke etter første ledd gis. Når departementet ber om det, skal kommunen bistå i å opplyse en søknad om forhåndssamtykke etter første ledd.

Kommunen skal også bistå i å opplyse en søknad om adopsjon etter barnets ankomst til Norge, slik at adopsjonen kan gjennomføres.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om behandlingsmåten, utredning av søkerne, vilkårene for å gi forhåndssamtykke og kravene til søkernes egnethet, herunder krav til alder, helse, vandel, samlivets varighet, økonomi, bolig og deltakelse på adopsjonsforberedende kurs. Departementet kan i forskrift også stille særlige krav til enslige søkere.

§ 16 f.

Adopsjon av barn bosatt i fremmed stat skal skje gjennom organisasjon som i medhold av § 16 d første ledd er gitt tillatelse av departementet til slik virksomhet.

Departementet^​1 kan i særlige tilfeller samtykke i at adopsjon av barn bosatt i fremmed stat skjer utenom godkjent organisasjon.

§ 17.

Søknad om bevilling til adopsjon avgjøres i Norge dersom søkeren har bopel her i riket, eller dersom departementet^​1 samtykker i at saken behandles her.^​2

§ 18.

Søknaden avgjøres etter norsk rett.

Dersom det søkes om adopsjon av barn under 18 år, skal det ved avgjørelsen legges vekt på om adopsjonen vil ha gyldighet også i fremmed stat som søkeren eller barnet har så sterk tilknytning til ved bopel, statsborgerskap eller på annen måte, at det ville medføre betydelig ulempe for barnet om adopsjonen ikke blir gjeldende der.^​1

§ 19.

En adopsjon som er gitt og er gyldig i fremmed stat (utenlandsk adopsjon), gjelder her i riket, såframt adoptanten(e) da adopsjonen ble gitt hadde sin bopel i den fremmede stat hvor adopsjonen er gitt.^​1 Slik gyldighet har også en adopsjon som er gitt i en annen stat enn den nevnte, såframt adopsjonen anerkjennes i den stat hvor adoptanten(e) hadde sin bopel på tidspunktet for adopsjonen.

En adopsjon av et barn som var under 18 år og bosatt i Norge på tidspunktet for adopsjonen, gjelder likevel ikke her i riket med mindre departementet har samtykket i adopsjonen.

Departementet kan i det enkelte tilfelle avgjøre om en utenlandsk adopsjon gjelder her i riket etter reglene i første ledd. Departementet kan anerkjenne en utenlandsk adopsjon som ikke omfattes av første ledd.

En utenlandsk avgjørelse om opphevelse av adopsjon i et tilfelle hvor en av adoptivforeldrene eller adoptivbarnet er bosatt i Norge på opphevelsestiden, gjelder ikke her i riket med mindre departementet samtykker i opphevelsen.

§ 20.

En utenlandsk adopsjon gjelder ikke her i riket dersom dette åpenbart vil virke støtende på norsk rettsorden (ordre public).

§ 21.

Når en utenlandsk adopsjon gjelder her i riket, skal adoptivbarnet med hensyn til vergemål,^​1 foreldreansvar^​2 og underholdsplikt^​3 anses som adoptanten(e)s eget barn.

Om rett til arv på grunn av utenlandsk adopsjon gjelder den lov som ellers får anvendelse for retten til arv etter avdøde (arvestatuttet), uten hensyn til etter hvilket lands rett avgjørelsen om adopsjon er truffet.

§ 22.

Når samtykke er gitt i medhold av § 16 e, gjelder den utenlandske adopsjonen her i riket. Departementet^​1 kan bestemme at den skal ha samme rettsvirkning som en norsk adopsjon.

§ 23.

Kongen kan i forskrift fravike bestemmelsen i §§ 17 til 22 dersom det er nødvendig for å oppfylle Norges forpliktelser etter overenskomst med fremmed stat.

§ 24.

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.^​1

Fra den tid loven trer i kraft, oppheves – – –

Fra samme tid gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

§ 25.

Reglene i loven gjelder også for adoptivforhold som er stiftet før loven trådte i kraft. For adoptivforhold stiftet før 1 juli 1957 er dette likevel bare tilfellet når de har bestemmelse etter § 15 b i lov 2 april 1917 nr. 1 om adoption, slik den lød etter endring ved lov 24 mai 1935 nr. 2.