➦ Gå til opprinnelig kunngjort versjon

Forskrift om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole

DatoFOR-2016-12-12-1595
DepartementKunnskapsdepartementet
PublisertI 2016 hefte 17
Ikrafttredelse01.01.2017
Sist endretFOR-2024-06-04-1483 fra 01.08.2024
EndrerFOR-2015-12-11-1665
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2005-04-01-15-§3-2, LOV-2005-04-01-15-§3-3, LOV-2005-04-01-15-§3-4, LOV-2005-04-01-15-§3-5, LOV-2005-04-01-15-§3-5a, LOV-2005-04-01-15-§3-5b, LOV-2005-04-01-15-§3-5c, LOV-2005-04-01-15-§3-5d, LOV-2005-04-01-15-§3-5e, LOV-2005-04-01-15-§3-5f, LOV-2005-04-01-15-§3-5h, LOV-2005-04-01-15-§3-6, LOV-2005-04-01-15-§3-7, LOV-2005-04-01-15-§3-8, LOV-2005-04-01-15-§3-9, LOV-2005-04-01-15-§3-10, LOV-2005-04-01-15-§3-11, LOV-2005-04-01-15-§4-2, LOV-2005-04-01-15-§4-5, LOV-2005-04-01-15-§4-7, LOV-2005-04-01-15-§4-8, LOV-2005-04-01-15-§4-9, LOV-2005-04-01-15-§4-10, LOV-2005-04-01-15-§5-1, LOV-2005-04-01-15-§5-2, LOV-2005-04-01-15-§5-3, FOR-2005-12-16-1574, FOR-2005-12-01-1392, FOR-2017-01-06-13, FOR-2018-12-21-2221
Kunngjort19.12.2016   kl. 16.30
KorttittelForskrift om opptak, studier, eksamen og grader ved VID

Hjemmel: Fastsatt av styret for VID vitenskapelige høgskole 12. desember 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-2, § 3-3, § 3-4, § 3-5, § 3-5a, § 3-5b, § 3-5c, § 3-5d, § 3-5e, § 3-5f, § 3-5h, § 3-6, § 3-7, § 3-8, § 3-9, § 3-10, § 3-11, § 4-2, § 4-5, § 4-7, § 4-8, § 4-9, § 4-10, § 5-1, § 5-2 og § 5-3, forskrift 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler, forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad, forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgare utdanning og forskrift 21. desember 2018 nr. 2221 om godkjenning av norsk og utenlandsk høyere utdanning og av realkompetanse (godkjenningsforskriften).
Endret ved forskrifter 7 mars 2017 nr. 330, 12 des 2017 nr. 2372, 18 sep 2018 nr. 1618, 8 des 2021 nr. 3701 (i kraft 21 des 2021, bl.a. hjemmel), 19 sep 2022 nr. 1660 (i kraft 1 okt 2022), 19 sep 2023 nr. 1523.
Opphevet ved forskrift 4 juni 2024 nr. 1483 (i kraft 1 aug 2024).

Kapitteloversikt:

Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Definisjoner

§ 1.Virkeområde

(1) Forskriften gjelder for opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole. Særskilte bestemmelser som gjelder graden ph.d. omtales i forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved VID vitenskapelige høgskole.
(2) Ved motstrid går generelle lover, nasjonale forskrifter og rammeplaner foran bestemmelsene i denne forskrift.

§ 2.Definisjoner

Ekstraordinær eksamen: en eksamen som arrangeres når høgskolen i særlige tilfeller finner det nødvendig.

Emne: en studiepoenggivende enhet med et fastsatt faglig innhold.

Emnebeskrivelse: oversikt over faglig innhold, forventet læringsutbytte, organisering og arbeidsmåter, vurderingsformer, pensum, eventuell nærværsplikt og forkunnskapskrav for et emne. Alle emner skal ha en emnebeskrivelse.

Obligatorisk aktivitet: en studieaktivitet som må være gjennomført og godkjent for å gå opp til eksamen i et emne eller for å bestå et emne, men der vurderingen ikke inngår i beregningsgrunnlaget for karakteren. Obligatorisk aktivitet angis i emnebeskrivelse eller studieplan.

Privatist: en person som går opp til eksamen etter universitets- og høyskoleloven § 3-10 uten å være tatt opp som student ved VID vitenskapelige høgskole.

Rammeplan: en plan for et studium der departementet har fastsatt nasjonale rammer for innholdet i studiet.

Student: en person som er tatt opp til et emne eller studieprogram ved VID vitenskapelige høgskole i samsvar med universitets- og høyskoleloven § 3-6 og § 3-7.

Studieplaner: planer utarbeidet ved høgskolen som beskriver mål, innhold og organisering av studier som ikke reguleres av nasjonal rammeplan.

Studieprogram: studieløp med et definert innhold i henhold til fag- eller studieplan som fører fram til en avsluttende eksamen eller grad.

Studierett: rettighet til å gjennomføre et studium eller et enkeltemne etter aktuell fag- eller studieplan.

Utsatt eksamen: vurdering som arrangeres for studenter som har levert legeerklæring eller hatt annet dokumentert gyldig fravær ved ordinær eksamen. Også for studenter som har gjennomført, men ikke bestått ordinær eksamen.

0Endret ved forskrift 19 sep 2022 nr. 1660 (i kraft 1 okt 2022).

Kapittel 2. Godkjenning og fritak

0Overskrift endret ved forskrift 8 des 2021 nr. 3701 (i kraft 21 des 2021).

§ 3.Godkjenning av annen utdanning

(1) Dekan/prodekan avgjør søknader om godkjenning av grader og øvrig utdanning fra andre institusjoner under universitets- og høyskoleloven, jf. forskrift 21. desember 2018 nr. 2221 om godkjenning av norsk og utenlandsk høyere utdanning og av realkompetanse. Slik utdanning godkjennes med samme antall studiepoeng ved VID vitenskapelige høgskole i den utstrekning de oppfyller de faglige krav. Det kan ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold.
(2) Dekan/prodekan avgjør på samme grunnlag også søknader om godkjenning av utdanning fra utenlandsk høyere utdanningsinstitusjoner eller norsk institusjon som ikke omfattes av universitets- og høyskoleloven.
(3) Overlapping i faglig innhold skal i hovedregel gi tilsvarende reduksjon i studiepoeng i det emnet hvor studenten sist har avlagt eksamen.
(4) Rektor kan fastsette utfyllende bestemmelser for godkjenning av utdanninger fra andre utdanningsinstitusjoner
0Endret ved forskrift 8 des 2021 nr. 3701 (i kraft 21 des 2021).

§ 4.Fritak

(1) Fritak for eksamen, prøve eller praksis kan innvilges dersom tilsvarende er avlagt ved annen institusjon eller annet studium ved VID vitenskapelige høgskole. Dokumentasjon er påkrevd. Det kan også innvilges fritak på grunnlag av annen relevant eksamen, prøve eller praksis på tilsvarende nivå. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-5f.
(2) Rektor kan fastsette utfyllende bestemmelser for fritak for eksamen, prøve eller praksis
0Endret ved forskrift 8 des 2021 nr. 3701 (i kraft 21 des 2021).

Kapittel 3. Opptaksbestemmelser

§ 5.Opptak til grunnutdanninger

(1) For opptak og rangering til grunnutdanninger gjelder de regler som er fastsatt i forskrift fra Kunnskapsdepartementet til forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgre utdanning.
(2) Høgskolen fastsetter utfyllende bestemmelser for vurdering av realkompetanse.
0Endret ved forskrift 7 mars 2017 nr. 330.

§ 6.Opptak til videreutdanninger

(1) For opptak til videreutdanninger som er rammeplanregulert, gjelder minstekrav for opptak som fastsatt i rammeplanen eller i forskrift som del av rammeplanen.
(2) For opptak til videreutdanninger som har studieplan, gjelder de minstekrav for opptak som er fastsatt i studieplanen.
(3) Praksiskrav, karakterkrav eller andre tilleggskrav for opptak skal framgå av fag-/studieplan for det enkelte studium.
(4) Høgskolen fastsetter utfyllende bestemmelser for vurdering av realkompetanse.

§ 7.Opptak til mastergradsstudier

(1) Generelt opptaksgrunnlag for mastergradsstudier framgår av § 3 og § 5 i forskrift fra Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad.
(2) Praksiskrav, karakterkrav eller andre tilleggskrav for opptak skal framgå av fag-/studieplan for det enkelte studium.
(3) Høgskolen fastsetter utfyllende bestemmelser for vurdering av realkompetanse.

§ 8.Opptak til praktisk-teologisk seminar

(1) For opptak til integrert semester i praktisk teologi kreves fullført årsstudium i Kristendom/RLE eller tilsvarende utdanning.
(2) For opptak til avsluttende semester i praktisk teologi kreves det fullført mastergrad i teologi eller tilsvarende utdanning. Kandidatene må også ha fullført og bestått integrert semester i praktisk teologi, herunder fastsatte praksisperioder.
(3) Personer som er godkjent av Den norske kirkes evalueringsnemnd kan også gis opptak på praktisk-teologisk utdanning.

§ 9.Opptak til profesjonsstudiet i teologi

For opptak til profesjonsstudiet i teologi (cand.theol.) gjelder regler for opptak til grunnutdanninger, jf. denne forskriftens § 5 første ledd. Opptaket gir studieplass ved bachelorgrad i teologi, integrert semester i praktisk teologi, mastergrad i teologi og avsluttende semester i praktisk teologi.

§ 10.Særskilt vurdering

Det kan gjøres unntak for rangeringsbestemmelsene dersom grunner for særskilt vurdering foreligger. Grunnlag for opptak etter særskilt vurdering kan være at søker har et annet morsmål enn norsk, sykdom, funksjonshemming eller at det foreligger andre spesielle forhold som gir grunn til å anta at søkerens poengsum ikke gir et riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner.

§ 11.Søkere med utenlandsk utdanning

(1) Søkere med utenlandsk utdanning fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i henhold til forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgre utdanning.
(2) Krav til norskkunnskaper gjelder ikke dersom både obligatorisk deler av studiet og den aktuelle spesialiseringen i sin helhet undervises på engelsk.
0Endret ved forskrift 7 mars 2017 nr. 330.

§ 12.Klage på opptak

(1) Klage på avgjørelser i opptaksspørsmål som kommer inn under opptak til grunnutdanning gjennom NOM-opptaket, stiles til den saksbehandlende institusjon. Dersom vedtaket ikke blir omgjort, har søker anledning til å opprettholde klagen. Da vil klagen avgjøres i nasjonal klagenemnd for opptakssaker.
(2) Klage på opptak til videreutdanninger, mastergradsstudier og på grunnlag av realkompetanse stiles til høgskolen, og må være høgskolen i hende innen 3 uker etter at søker har mottatt svar på søknad om opptak, eventuelt mottatt begrunnelse. Dersom vedtaket ikke blir omgjort, har søker anledning til å opprettholde klagen. Da vil klagen avgjøres av høgskolens klagenemnd.

§ 13.Kontroll av dokumentasjon

Et tilfeldig utvalg av søkere må hvert år forevise originale dokumenter av grunnlaget for opptak. Dersom originale dokumenter ikke fremlegges etter fastsatt frist kan søkeren få inndratt studieretten.

Kapittel 4. Studierett, utdanningsplan og permisjon

§ 14.Studierett

(1) En student som har akseptert tilbud om studieplass har studierett i henhold til den normerte studietid/den fastsatte studieprogresjon for det aktuelle hel- eller deltidsstudiet studenten er tatt opp til.
(2) Studieretten kan beholdes i inntil 50 % utover den normerte studietid eller organiserte studieprogresjon. For videreutdanninger og årsstudier kan studieretten beholdes inntil ett år I tidsberegningen inngår ikke utsatt studiestart, utestenging fra høgskolen eller permisjoner etter denne forskriftens § 16.
(3) Studenten kan søke om å inngå avtale med høgskolen om endret studieprogresjon, men avtalen kan ikke innebære at studenten bruker mer enn 50 % eller ett år utover normert studietid, jf. punkt 2.
(4) Studenten mister studieretten i følgende tilfeller:
a.Studenten unnlater å betale studie- eller semesteravgift innen fastsatt frist.
b.Studenten har overskredet den fastsatte grensen på inntil 50 % eller ett år utover den normerte studietid eller organiserte studieprogresjon.
c.Studenten har brukt opp sine forsøk til eksamen eller praksisperiode, jf. denne forskriftens § 18 og § 21.
d.Studenten ikke har produsert studiepoeng ved vedkommende studieprogram i løpet av de to siste studieårene og ikke har hatt permisjon eller vært utestengt.
e.Studenten ved forespørsel ikke foreviser originale dokumenter av grunnlaget for opptak innen fastsatt frist, jf. denne forskriftens § 13, eller ikke leverer politiattest innen fastsatt frist.
f.Studenten ikke møter første studiedag i sitt første semester, med mindre fraværet er forhåndsgodkjent, studenten er innvilget reservert studieplass eller det oppstår uforutsette hendelser som studenten ikke rår over og som forhindrer studenten å ta kontakt med høgskolen.
g.Ved overtredelser i henhold til universitets- og høyskoleloven § 4-9 og § 4-10.
(5) Studieseksjonen fatter vedtak om tap av studierett etter § 14 (4) bokstav a. Dekan/prodekan fatter vedtak om tap av studierett § 14 (4) bokstav b–f.
(6) Studenter som mister studieretten, kan søke nytt opptak til studieprogrammet eller tilsvarende studieprogram ved VID vitenskapelige høgskole, så fremt overordnede bestemmelser gir adgang til dette. Studenter som har mistet studieretten etter denne forskriftens § 14(4) bokstav c kan ikke søke nytt opptak til studieprogrammet eller tilsvarende studieprogram ved VID vitenskapelige høgskole før det har gått to år etter siste eksamensforsøk eller praksisperiode.
(7) Studieretten opphører når
a.Studenten trekker seg fra studieprogrammet.
b.Studiet er fullført og vitnemål eller karakterutskrift er utstedt.
0Endret ved forskrifter 18 sep 2018 nr. 1618 (i kraft 29 okt 2018), 8 des 2021 nr. 3701 (i kraft 21 des 2021).

§ 15.Utdanningsplan og semesterregistering

(1) Studenter som er tatt opp til utdanninger av minst 60 studiepoengs omfang, skal ha en utdanningsplan. Dette gjelder også deltidsstudenter med en studieprogresjon på minst 50 %.
(2) Fullført semesterregistrering er å anse som endelig undervisnings- og eksamensmelding, og er en forutsetning for at studenten gis status som student.
(3) Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om institusjonens ansvar og forpliktelser overfor studenten og studentens forpliktelser overfor institusjonen.
0Endret ved forskrift 19 sep 2022 nr. 1660 (i kraft 1 okt 2022).

§ 16.Permisjon

(1) En student kan søke om permisjon ved fødsel/adopsjon, til omsorg for barn, tjeneste etter forsvarsloven § 17, verv i studentpolitiske organer, sykdom og når det foreligger andre særlige grunner.
(2) Studenten må som hovedregel ha gjennomført minst ett semester eller mer for å søke permisjon. Betingelse om gjennomført 1. semester gjelder ikke når fødsel/adopsjon er årsak til permisjonen, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-5.
(3) Som hovedregel gis det permisjon for inntil ett år av gangen.
(4) Studenten har rett til å gjenoppta studiene på tilsvarende nivå som før permisjonen, men utdanningsplanen må tilpasses gjeldende studieplan.
(5) Dersom en student ønsker å avlegge eksamen i sin permisjonstid, må det betales semesteravgift for det aktuelle semesteret. Dersom en student ønsker å følge undervisning, gjennomføre obligatoriske aktiviteter og/eller få veiledning må det i tillegg betales studieavgift for det aktuelle semesteret.
(6) Studieseksjonen avgjør søknader om permisjon.
0Endret ved forskrift 19 sep 2022 nr. 1660 (i kraft 1 okt 2022).

Kapittel 5. Eksamen

§ 17.Generelt om eksamen

(1) Eksamen er knyttet til det enkelte emnet og skal sikre at studentene holder et tilfredsstillende faglig nivå og blir prøvet i forhold til forventede læringsutbytter som gjelder for emnet.
(2) Det skal framgå av studieplan eller emnebeskrivelse hvilken vurderingsform et emne har.
(3) Tidspunkt for de enkelte eksamener fastsettes av dekan /prodekan. Eventuelle endringer i tidspunktet skal være kunngjort innen oppmeldingsfristen. Endringer på et senere tidspunkt kan bare gjøre ut fra særlige grunner.
0Endret ved forskrift 19 sep 2022 nr. 1660 (i kraft 1 okt 2022).

§ 18.Praksis

For utdanninger der gjennomføringen av praksis er gjenstand for faglig vurdering, gjelder følgende:

1.For ikke bestått praksis gis det adgang til å ta praksisperioden én gang til med mindre annet er bestemt i nasjonal rammeplan. Denne skal foregå ved et annet praksissted og med annen praksisveileder enn under den første praksisperioden.
2.Dersom en student får samme praksisperiode vurdert til ikke bestått to ganger, mister studenten studieretten, jf. denne forskriftens § 14 (4) bokstav c.
3.Det er ikke anledning til å trekke seg fra obligatoriske praksis uten gyldig grunn. Med gyldig grunn menes dokumentert sykefravær eller annet dokumentert tvingende fravær. Fraværet må meldes til høgskolen umiddelbart. Fravær fra obligatoriske praksisperioder uten gyldig grunn, teller som et forsøk.

§ 19.Vilkår for å gå opp til eksamen

For å gå opp til eksamen må studenten ha betalt studie- og semesteravgiftene, fullført semesterregistering og fått godkjent de obligatoriske aktiviteter som kreves i henhold til studieplan eller emnebeskrivelse, herunder forkunnskapskrav i det aktuelle emne.

0Endret ved forskrift 19 sep 2022 nr. 1660 (i kraft 1 okt 2022).

§ 20.Oppmelding til eksamen

(1) Studenter med utdanningsplan melder seg opp til ordinær eksamen ved å fullføre semesterregistrering for inneværende semester innen fastsatte frister.
(2) Studenter uten utdanningsplan må melde seg opp til ordinær eksamen.
(3) Studenter som skal ta utsatt eksamen eller forbedre eksamen, må selv melde seg opp innen fastsatte frister og kontrollere at eksamenspåmeldingen er korrekt registrert.
(4) En student er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen

§ 21.Antall forsøk til eksamen

Studenter har ikke rett til å framstille seg til eksamen i samme fag eller emne mer enn tre ganger. En student anses for å ha framstilt seg til eksamen dersom studenten trekker seg etter avmeldingsfristens utløp, ikke møter på eksamen, ikke leverer besvarelse eller trekker seg under eksamen. Forbedring av karakter anses som et forsøk.

§ 22.Ordinær eksamen

Ordinær eksamen gjennomføres med den vurderingsform og i det semester som er angitt i fag-/studieplan eller emnebeskrivelsen.

§ 23.Utsatt eksamen og ekstraordinær eksamen

(1) Utsatt eksamen arrangeres innen rimelig tid etter ordinær eksamen.
(2) En student som har gjennomført og ikke bestått ordinær eksamen, har rett til å gå opp til utsatt eksamen.
(3) En student som har hatt gyldig fravær ved ordinær eksamen, har rett til å gå opp til utsatt eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen dokumentert tvingende fraværsgrunn. Det settes ikke opp utsatt eksamen for en student som har gyldig fravær ved forbedring av karakter.
(4) Studenter som på grunn av utvekslingsopphold i utlandet ikke har kunnet gå opp til ordinær eksamen, har rett til utsatt eksamen.
(5) En student som ikke gjennomfører eller ikke består utsatt eksamen kan ikke gå opp til ny eksamen før ved neste ordinære eksamen. Dette gjelder også studenter som har gyldig fravær ved utsatt eksamen.
(6) Dersom det arrangeres utsatt eksamen for studenter som er nevnt over i andre til fjerde ledd, kan også studenter som har hatt fravær fra ordinær eksamen uten gyldig grunn, ikke har gjennomført ordinær eksamen eller har trukket seg innen fastsatt frist fremstille seg til denne.
(7) Ved vesentlig endring av studieplan, har en student rett til å gå opp til utsatt eksamen etter gammel ordning inntil to år etter at siste ordinære eksamen ble arrangert.
(8) Dersom et studium legges ned, kan studenter som er forsinket i studieløpet søke høgskolen om å avlegge eksamen i et emne i inntil to år etter at emnet er opphørt.
(9) Høgskolen kan i særlige tilfeller avholde ekstraordinær eksamen. Når det skal arrangeres ekstraordinær eksamen og ved tilpasning av eksamensordning for utvekslingsstudenter, avgjør dekan/prodekan hvilke vilkår som må være oppfylt for å få adgang til eksamen og for å få karakter, samt hvilket pensum som skal ligge til grunn for eksamen.
0Endret ved forskrift 19 sep 2022 nr. 1660 (i kraft 1 okt 2022).

§ 24.Forbedring eksamenskarakter

(1) En student som ønsker å forbedre en karakter, kan melde seg opp ved ordinær eksamen. En student som har fullført studiet, kan søke om å forbedre karakter inntil ett år etter fullført studium.
(2) Under forutsetning av at det avholdes utsatt eksamen kan en avgangsstudent som ønsker å forbedre en karakter melde seg opp til utsatt eksamen.
(3) Ved forbedring av karakter prøves studenten i gjeldende pensum på eksamenstidspunktet.
(4) Studenten avkreves en eksamensavgift fastsatt av høgskolen for forbedring av eksamenskarakter.
0Endret ved forskrift 7 mars 2017 nr. 330.

§ 25.Privatister

(1) Personer som fyller kravene til opptak, men ikke er tatt opp ved studieprogram ved høgskolen, kan søke om å avlegge eksamen i et emne som privatist.
(2) Det er ikke adgang for privatister til å ta eksamen i emner der det er krav om gjennomførte og godkjente obligatoriske aktiviteter.
(3) Privatisters rettigheter er begrenset til adgang til offentlige forelesninger og til å gå opp til eksamen. Ansvarlig fakultet kan bestemme om privatister skal gis adgang til annen undervisning.
(4) Privatister må melde seg opp til eksamen innen fastsatt frister. Dokumentasjon av generell og eventuelt spesiell studiekompetanse må legges ved.
(5) Privatister skal betale et privatistgebyr fastsatt av høgskolen.
(6) Privatister skal ha samme vurderingsform som studenter med opptak til studieprogrammet.
(7) Denne forskrift, retningslinjer og utfyllende bestemmelser gjelder også for privatister.

§ 26.Tilrettelegging av eksamen og alternative vurderingsformer

(1) En kandidat som av medisinske eller andre grunner har behov for tilrettelegging av eksamen eller alternativ vurderingsform må søke om dette. Tilretteleggingen skal ha som formål å oppveie de ulemper studenten har, samtidig som man i størst mulig utstrekning skal sørge for at studentene prøves likt. Det skal stilles de samme faglige krav som ved ordinær vurdering.
(2) Søknad må framsettes innen en fastsatt frist. Unntak fra søknadsfristen kan gjøres ved akutt sykdom eller forverring av kronisk sykdom. Dersom behovet for tilrettelegging er av permanent karakter, kan det søkes om tilrettelegging for hele studieperioden.
(3) Behovet for tilrettelegging må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige. Attesten må inneholde en spesifikasjon av behovet for tilrettelegging eller alternativ vurderingsform i eksamenssituasjonen. Dokumentasjon må være av nyere dato, normalt ikke eldre enn to år.
(4) Studenter med annet morsmål enn norsk, som har kvalifisert seg til opptak ved å tilfredsstille et av norskkravene til fremmedspråklige søkere, gis ikke utvidet eksamenstid eller annen tilrettelegging av eksamen grunnet språkvansker alene. Det kan søkes om å bruke to-språklig ordbok og/eller rettskrivningsordbok på eksamen med tilsyn.
(5) Søknad om tilrettelegging sendes til studieseksjonen.
(6) Rektor kan fastsette utfyllende bestemmelser om tilrettelegging av eksamen og alternative vurderingsformer.
0Endret ved forskrift 19 sep 2022 nr. 1660 (i kraft 1 okt 2022).

§ 27.Eksamen på annet språk enn norsk

Eksamensoppgaver utformes som hovedregel på norsk, eventuelt på engelsk i henhold til studieplan eller emnebeskrivelse. Besvarelser kan skrives på norsk, svensk eller dansk med mindre annet er bestemt i studieplan.

0Endret ved forskrift 19 sep 2022 nr. 1660 (i kraft 1 okt 2022).

§ 28.Bruk av hjelpemidler ved eksamen under tilsyn

(1) Høgskolen fastsetter hvilke hjelpemidler som kan benyttes ved eksamen. Oversikt over tillatte hjelpemidler skal framgå av fag-/studieplan eller emnebeskrivelser og i eksamensoppgavene. Det skal komme klart fram hvilke hjelpemidler som utleveres fra høgskolen og hvilke studenten selv har ansvar for å medbringe.
(2) Kandidater plikter å gjøre alle hjelpemidler tilgjengelig for kontroll før og under eksamen.

§ 29.Fravær fra eksamen, trekk fra eksamen

(1) En student har anledning til å trekke seg fra eksamen innen fastsatt frist. Studenten kan da ikke framstille seg til eksamen før neste ordinære eksamen. Unntak fra dette er nevnt i denne forskriftens § 23 sjette ledd.
(2) Dersom en student ikke trekker seg innen fastsatt frist, ikke møter til eksamen til fastsatt tid eller leverer eksamensbesvarelse til fastsatt tid, regnes det som et eksamensforsøk.
(3) En student som trekker seg under eksamen med tilsyn etter at eksamen har startet, skal gjøre dette skriftlig ved å signere på oppmøteliste og eksamensvakt skal krysse av for «trekk» Oppgavetekst og alt utlevert materiale skal leveres tilbake. Trekk under eksamen regnes som et eksamensforsøk.
(4) Dersom en student leverer blank besvarelse eller en besvarelse som åpenbart ikke er et forsøk på faglig besvarelse, blir dette ansett som trekk under eksamen og regnes som et eksamensforsøk.
(5) Dersom sykdom eller andre sterke velferdsgrunner forhindrer studenten i å møte til eller gjennomføre eksamen eller fører til at student må avbryte eksamen, må legeerklæring eller annen dokumentasjon leveres høgskolen senest innen fire virkedager.
(6) En student som har levert besvarelse, kan ikke unndra seg sensur.

§ 30.Fusk, forsøk på fusk, annullering av eksamen. Utestenging

(1) Forsøk på fusk eller konsekvenser av fusk reguleres av universitets- og høyskoleloven. Vedtak fattes av høgskolens nemnd for studentsaker, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-7 og § 4-8.
(2) Skriftlig eksamen med tilsyn anses som påbegynt når eksamensoppgave deles ut. Regler for forsøk på fusk gjelder også ved bokkontroll før eksamen er påbegynt.
(3) Dersom det under eksamen under tilsyn oppstår situasjoner som gjør at en student kan mistenkes for fusk, skal studenten gjøres oppmerksom på at forholdet vil bli rapportert til Studieseksjonen for videre behandling. Studenten gis da mulighet til å velge om han/hun vil avbryte eller fortsette eksamen. Det samme gjelder for studenter som har medvirket til fusk hos andre.
(4) Dersom det oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk under sensurering, skal forholdet rapporteres til Studieseksjonen. Dette gjelder også for student som eventuelt yter hjelp.
(5) Høgskolens nemnd for studentsaker fastsetter reaksjonsform ved fusk eller forsøk på fusk i henhold til universitets- og høyskoleloven § 4-7 og § 4-8.
(6) Annullering av eksamen eller prøve teller som ett forsøk til eksamen.
(7) Utestenging fra høgskolen og andre institusjoner reguleres av de til enhver tid gjeldende bestemmelser i universitets- og høyskoleloven § 4-7 og § 4-8.
(8) Rektor kan fastsette retningslinjer for behandling av fusk eller forsøk på fusk. I disse retningslinjene inngår avgrensing av hva som er å anse som fusk.
0Endret ved forskrift 19 sep 2022 nr. 1660 (i kraft 1 okt 2022).

§ 31.Karaktersystem

(1) Karakter angis enten ved å benytte en gradert skala fra A–F eller ved å benytte bestått – ikke bestått.
(2) Regler for beregning av endelig karakter i et fag som består av flere deleksamener skal framgå av fag-/studieplan eller emnebeskrivelse.

Kapittel 6. Sensur, klage og vitnemål

§ 32.Sensur

(1) Studentens kunnskaper og ferdigheter skal prøves og vurderes på en upartisk og faglig betryggende måte jf. universitets- og høyskoleloven § 3-9. Høgskolen skal sørge for ekstern evaluering av institusjonens vurderingsordninger.
(2) Dekan/prodekan oppnevner sensorer ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering når resultatet inngår på vitnemålet eller innregnes i karakter for vedkommende studium. Eksterne sensorer kan oppnevnes for en periode på inntil 4 år. En ekstern sensor skal normalt ikke sensurere samme emne sammenhengende ved høgskolen i mer enn 6 år.
(3) Det skal være minst to sensorer, hvorav minst en ekstern, ved bedømmelse av studentens selvstendige arbeid i høyere grad og ved klagesensur, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-9 andre og femte ledd.
(4) Det skal utarbeides skriftlig sensorveiledning til alle eksamener, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-9. Sensorveiledning skal være tilgjengelig for kandidatene etter at karakterer er fastsatt, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3.
(5) Dersom intern og ekstern sensor ikke blir enige om vurderingen av en besvarelse, avgjør ekstern sensor.
(6) Dersom en eksamen er sammensatt av både en skriftlig og en muntlig vurdering og den muntlige vurderingen bygger på den skriftlige, kan en student ikke fremstille seg til muntlig vurdering dersom den skriftlige delen er vurdert til ikke-bestått.
(7) Student som deltar i gruppeeksamen/prosjektgrupper som vurderes som eksamen og som har unndratt seg arbeid og forpliktelser, kan bli vurdert til dårligere karakter enn resten av gruppen eller bli vurdert til ikke-bestått. Det forutsettes at unndragelsen er dokumentert eller klart sannsynliggjort.
(8) Sensur skal foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. For masteroppgaver skal sensur foreligge innen 6 uker, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-9 fjerde og sjuende ledd.
(9) Sensur kunngjøres på den måten høgskolen bestemmer.
0Endret ved forskrift 18 sep 2018 nr. 1618 (i kraft 29 okt 2018).

§ 33.Rett til begrunnelse – klage over karakterfastsetting

(1) Studenten har rett til begrunnelse for karakterfastsettelse, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3.
(2) Studenten har rett til å klage på karakterfastsettelse jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 fjerde ledd.
(3) Muntlig prestasjoner og vurdering av praksisstudier som etter sin art ikke lar seg etterprøve kan likevel ikke påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3.
(4) Karakterfastsettelse på gruppeeksamen kan påklages. Klagen underskrives av de i gruppen som ønsker å klage. En eventuell endring i karakteren etter klagesensur gjelder kun for den kandidaten eller de kandidatene som har klaget på karakterfastsetting.
(5) Klagefrist og form på klagen følger av forvaltningslovens bestemmelser og universitets- og høyskoleloven § 5-3.
(6) Ved klage skal det foretas helt ny sensur med minst 2 nye sensorer, hvorav minst én ekstern, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-9. De nye sensorene skal ikke ha opplysninger om karakter, begrunnelse for karakter eller studentens begrunnelse for klage.
(7) Hvis karakteren ved ny sensur avviker med to eller flere karakterer fra opprinnelig sensur, skal VID vitenskapelige høgskole foreta ytterligere en vurdering før endelig karakter fastsettes, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3.
(8) Karakterfastsettelse ved ny sensurering etter klage er endelig og kan ikke påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3.
0Endret ved forskrift 18 sep 2018 nr. 1618 (i kraft 29 okt 2018).

§ 34.Klage på formelle feil ved eksamen

Studenten kan klage over formelle feil ved eksamen jf. universitets- og høyskoleloven § 5-2 og § 5-1.

§ 35.Vitnemål og karakterutskrift

(1) Studenter som oppnår en bachelorgrad, en mastergrad eller en ph.d.-grad skal få utstedt vitnemål og et vitnemålstillegg (Diploma Supplement).
(2) Studenter som har fullført videreutdanning, årsstudium eller avlagt eksamen i fag eller kurs som ikke gir grunnlag for å utstede vitnemål, får karakterutskrift for dette.
(3) Deleksamener eller forprøver som inngår i en vurdering av et emne skal i hovedsak ikke spesifiseres i vitnemål eller karakterutskrift.
(4) Student som etter fullført grad avlegger eksamen i et emne som inngår i grad hvor vitnemål er gitt, kan be om supplerende karakterutskrift.
(5) Vitnemål utstedes først etter klagefrister på karakterfastsettelser i vitnemålet er utløpt.
(6) Dersom en student ønsker å forbedre karakterer som inngår i en grad som gir grunnlag for vitnemål, kan studenten innen angitt frist reservere seg mot utstedelse av vitnemål i inntil ett år.
(7) Vitnemål utstedes bare én gang. Ved tap av vitnemål kan høgskolen etter søknad og mot betaling utstede duplikat. Duplikat utstedes kun i særlige tilfeller.

Kapittel 7. Grader

§ 36.Grader og utdanninger

(1) VID vitenskapelige høgskole kan tildele følgende grader:
a.Bachelor, normert studietid 3 år.
b.Master, normert studietid 1 ½–2 år.
c.Candidata/candidatus theologiae (cand.theol.), normert studietid 6 år.
d.Philosophiae doctor (ph.d.), normert studietid 3 år.
(2) VID vitenskapelige høgskole gir videreutdanninger som bygger på avsluttet bachelorgrad eller tilsvarende kompetanse. Høgskolen tilbyr også studier av kortere varighet som bygger på generell studiekompetanse eller tilsvarende.

§ 37.Krav til innhold og sammensetning av bachelorgrad

(1) Graden bachelor oppnås på grunnlag av eksamen i emner, emnekombinasjoner eller studieprogram med et omfang på minimum 180 studiepoeng.
(2) Grunnlaget for graden skal omfatte ett av følgende:
a.Fullført 3-årig studium (180 studiepoeng) som i følge nasjonal rammeplan gir bachelorgrad.
b.Fullført 3-årig studieprogram (180 studiepoeng) som i følge studieplan gir bachelorgrad.
c.Selvvalgt bachelorgrad (180 studiepoeng) med fordypningsenhet på minimum 80 studiepoeng og en breddeenhet på minimum 30 studiepoeng.
(3) I grunnlaget for bachelorgraden skal det inngå et selvstendig arbeid av minimum 12 studiepoengs omfang. Arbeidet kan være utført individuelt eller i gruppe.
(4) Det er et vilkår at minimum 60 studiepoeng i en bachelorgrad er avlagt ved VID vitenskapelige høgskole. For bachelorgrader tildelt etter andre ledd bokstavene a og b er det et vilkår at bacheloroppgaven er avlagt ved VID vitenskapelige høgskole eller forhåndsgodkjent partnerinstitusjon.
0Endret ved forskrift 7 mars 2017 nr. 330.

§ 38.Krav til innhold og sammensetning av mastergrad

(1) De generelle kravene til graden master er fastsatt i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad.
(2) Det er et vilkår at minimum 60 studiepoeng i en mastergrad, inkludert masteroppgave, er avlagt ved VID vitenskapelige høgskole.

§ 39.Krav til innhold og sammensetning av graden cand.theol.

(1) Graden cand.theol. (profesjonsstudiet i teologi) oppnås på grunnlag av emner fastsatt i studieplanen for graden med et omfang på minimum 360 studiepoeng.
(2) Det er et vilkår at minimum 60 studiepoeng i en cand.theol.-grad er avlagt ved VID vitenskapelige høgskole.
0Endret ved forskrift 19 sep 2023 nr. 1523.

§ 40.Krav til innhold og sammensetning av graden ph.d.

Krav til innhold og sammensetning er fastsatt i forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved VID vitenskapelige høgskole.

§ 41.Overlapping i faginnhold

Dersom en student blir vurdert i emner der innholdet helt eller delvis overlapper, skal summen av studiepoengene for disse emnene reduseres. Fakultetet vurderer omfanget av reduksjonen i hvert enkelt tilfelle.

Kapittel 8. Retningslinjer og utfyllende bestemmelser. Ikrafttredelse. Overgangsregler

§ 42.Retningslinjer og utfyllende bestemmelser

Rektor kan fastsette retningslinjer og utfyllende bestemmelser innenfor rammen av denne forskriften.

§ 43.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2017.

Fra samme dato oppheves forskrift 11. desember 2015 nr. 1665 om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole.

§ 44.(Opphevet)

0Tilføyd ved forskrift 12 des 2017 nr. 2372 (i kraft 1 jan 2018), opphevet ved forskrift 18 sep 2018 nr. 1618 (i kraft 29 okt 2018).