Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet 30. mars 2008 med hjemmel i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell § 18 tredje ledd og § 23 andre ledd, lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 16 andre ledd og § 19 tredje ledd bokstav c, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 30 andre ledd og lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven) § 25b.
I
I forskrift 16. januar 2007 nr. 50 om bruk av legemidler til dyr gjøres følgende endringer:
§ 6 skal lyde:
§ 6.Legemidler til dyr av hesteslekten
Dersom vilkårene i annet ledd er oppfylt, kan veterinærer behandle dyr av hesteslekten med legemidler som inneholder aktive stoffer som er oppført i vedlegget til denne forskriften. Dette gjelder selv om vilkårene i § 4 og § 5 ikke er oppfylt.
Veterinærer kan bruke legemidler som nevnt i første ledd dersom tilfellet oppfyller spesielle sykdomsvilkår, innebærer behandlingsbehov eller har avlstekniske formål som er spesifisert for stoffet i vedlegget. Det er likevel ikke tillatt å bruke slike legemidler dersom det finnes legemidler som kan brukes i samsvar med § 4 og § 5, og som vil
a)
gi dyret en like god behandling,
b)
gi dyret et like godt vern mot unødvendig lidelse, eller
c)
gi de som behandler dyret, en like god sikkerhet.
Veterinærer som behandler dyr av hesteslekten med legemidler som nevnt i første ledd, skal fastsette en tilbakeholdelsestid på minst 6 måneder.
Vedlegg til forskriften skal lyde:
Vedlegg
Liste over vesentlige stoffer som kan brukes til dyr av hesteslekten etter § 6
Bruksområde
Virkestoff
Begrunnelse for og forklaring av bruk
Anestetika, analgetika og legemidler brukt i forbindelse med anestesi
– Sedasjon og premedisinering (og antagonisteffekt)
Acepromazin
Formål: Premedisinering før generell anestesi, mild sedasjon.
Særlige fordeler: Acepromazin har vist seg å redusere risikoen for narkosedød. Stoffets virkningsmekanisme (på det limbiske system) og unike sedasjonsegenskaper kan ikke oppnås med alfa-2-agonistsedativer (detomidin, romifidin og xylazin) eller med benzodiazepiner (diazepam, midazolam).
Atipamezol
Formål: α-2-adrenoseptorantagonist brukt til å oppheve virkningen av α-2-agonister.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Eneste behandling for hypersensitive individer og ved overdoser. Akuttmedisin. Særlig brukt ved åndedrettsdepresjon.
Diazepam
Formål: Premedisinering og induksjon av anestesi. Mildt (benzodiazepin) beroligende med minimale bivirkninger på hjerte-, kar- og åndedrettsorganene. Krampestillende, vesentlig for behandling av krampeanfall.
Særlige fordeler: I henhold til moderne medisinske standarder en vesentlig bestanddel i rutiner for induksjon av anestesi, særlig for dyr av hestefamilien. Brukes sammen med ketamin for induksjon av anestesi, noe som gir vesentlig avslapping som muliggjør god induksjon og intubasjon. Stoffets virkningsmekanisme (påvirkning av GABA reseptorer) og unike beroligende virkning, uten hjerte- og lungedepresjon, kan ikke oppnås med alfa-2-agonistsedativer (detomidin, romifidin og xylazin) eller med acepromazin.
Midazolam
Formål: Premedisinering og induksjon av anestesi. Mildt (benzodiazepin) beroligende med minimale bivirkninger på hjerte-, kar- og åndedrettsorganene. Krampestillende, for behandling av krampeanfall, særlig hos voksne hester med stivkrampe.
Særlige fordeler: Ligner på diazepam, men vannløselig og derfor velegnet for intravenøs injeksjon og vesentlig for intravenøs infusjon i kombinasjon med anestetika. Kortere virkningstid enn diazepam. Bedre egnet for føll enn diazepam.
Krampestillende, for behandling av krampeanfall, særlig hos voksne hester med stivkrampe – bedre enn diazepam for bruk over flere dager på grunn av vannløseligheten.
Brukes sammen med ketamin for induksjon av anestesi, noe som gir vesentlig avslapping som muliggjør god induksjon og intubasjon.
Stoffets virkningsmekanisme (påvirkning av GABA reseptorer) og unike beroligende virkning, uten hjerte- og lungedepresjon, kan ikke oppnås med alfa-2-agonistsedativer (detomidin, romifidin og xylazin) eller med acepromazin.
Naloxon
Formål: Opioidantidot, akuttmedisin.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Ingen alternativer.
Propofol
Formål: Intravenøst anestetikum. Induksjon av anestesi hos føll.
Alternativer: Inhalasjonsanestetika, som f.eks. sevofluran eller isofluran.
Særlige fordeler: Injiserbart anestetikum med hurtig utskillelse. Nye rapporter viser svært store forbedringer med hensyn til kardiovaskulær stabilitet og oppvåkningskvalitet i forhold til inhalasjonsanestetika.
Sarmazenil
Formål: Benzodiazepinantagonist.
Alternativer: Flumazenil.
Særlige fordeler: Fullstendig reversering av benzodiazepin-sedering etter infusjon ved total intravenøs anestesi. Mest klinisk erfaring med sarmazenil sammenlignet med andre mulige kandidater.
Tiletamin
Formål: Dissosiativt anestetikum som ligner på ketamin, særlig brukt ved feltanestesi. Anvendes i kombinasjon med zolazepam.
Alternativer: Ketamin.
Særlige fordeler: Bruk sammen med zolazepam er vesentlig i de tilfeller der inhalasjonsanestetika ikke er tilgjengelige, som f.eks. ved feltanestesi. Kombinasjonen er også vesentlig når anestesi med ketaminkombinasjoner har for kort virkningstid. Typiske anvendelsesområder er kastrasjoner, laryngotomier, periosteal stripping, fjerning av cyster eller kuler, behandling av kjevebrudd, påføring av gips og behandling av navlebrokk.
Zolazepam
Formål: Beroligende (benzodiazepin) middel, særlig brukt ved feltanestesi i kombinasjon med tiletamin.
Alternativer: Diazepam, midazolam.
Særlige fordeler: Beroligende middel av typen benzodiazepin, som har lengre virkningstid enn både diazepam og midazolam. Bruk sammen med tiletamin er vesentlig i de tilfeller der inhalasjonsanestetika ikke er tilgjengelig, som f.eks. ved feltanestesi. Kombinasjonen er også vesentlig når anestesi med ketaminkombinasjoner har for kort virkningstid. Typiske anvendelsesområder er kastrasjoner, laryngotomier, periosteal stripping, fjerning av cyster eller kuler, behandling av kjevebrudd, påføring av gips og behandling av navlebrokk.
– Hypotensjon eller åndedrettsstimulering under anestesi
Dobutamin
Formål: Behandling av hypotensjon under anestesi.
Alternativer: Dopamin.
Særlige fordeler: Positiv inotrop behandling, sannsynligvis mer utbredt enn dopamin, men foretrekkes i varierende grad. Hester utvikler vanligvis hypotensjon under anestesi, og opprettholdelse av normalt blodtrykk har vist seg å redusere forekomsten av alvorlig postoperativ rabdomyolyse. Dobutamin er vesentlig ved anvendelse av flyktige anestetika på hester.
Dopamin
Formål: Behandling av hypotensjon under anestesi.
Alternativer: Dobutamin.
Særlige fordeler: Dopamin brukes på hester som ikke responderer på dobutamin. På føll foretrekkes dopamin framfor dobutamin. Er også nødvendig for behandling av intraoperative bradydysrytmier som er atropinresistente.
Efedrin
Formål: Behandling av hypotensjon under anestesi.
Alternativer: Dopamin, dobutamin.
Særlige fordeler: Nødvendig i de tilfeller der dopamin og dobutamin ikke virker. Et unikt sympatomimetikum, som i sin struktur ligner på adrenalin. Det er umulig å utnytte katekolaminers virkning på spesifikke reseptorer i kroppen hos dyr av hestefamilien uten å ha tilgang til en rekke katekolaminer, da hver enkelt virker på en bestemt reseptorprofil. Efedrin, som fører til frisettelse av noradrenalin i nerveendene og dermed gir økt hjertekontraktilitet og hindrer hypotensjon, brukes derfor når dobutamin og dopamin ikke virker. Efedrin har effekt i minutter til timer etter en intravenøs enkeltinjeksjon, mens dobutamin og dopamin bare varer i noen få sekunder eller minutter og må gis ved infusjon.
Glykopyrrolat
Formål: Hindre bradykardi. Antikolinergikum. Antikolinergika er avgjørende for å hindre parasympatiske virkninger, som f.eks. bradykardi, og inngår rutinemessig ved øye- og luftveiskirurgi.
Alternativer: Atropin.
Særlige fordeler: Glykopyrrolat har begrenset sentral virkning og egner seg bedre til hester som er ved bevissthet (før og etter anestesi) enn atropin.
Noradrenalin (norepinefrin)
Formål: Hjertesvikt. Infusjon for behandling av hjertesvikt hos føll.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Dyrets katekolaminreseptorprofil reagerer presist på legemidler som er virksomme på ulike bindingssteder. For å oppnå en spesifikk virkning brukes derfor en rekke katekolaminer som mer eller mindre utelukkende virker på ulike typer av adrenerge reseptorer. Noradrenalin virker hovedsakelig på α-1-reseptorer for å oppnå vasokonstriksjon av arteriolene, for dermed å øke blodtrykket og opprettholde den sentrale blodsirkulasjonen. Hos føll er noradrenalin vanligvis det eneste katekolamin som er effektivt til behandling av hypotensjon.
– Analgesi
Buprenorfin
Formål: Analgesi, anvendes sammen med sedativer ved fengsling.
Alternativer: Butorfanol, fentanyl, morfin og petidin.
Særlige fordeler: Partiell μ-agonist opioidanalgetikum. μ-reseptoraktivitet gir bedre analgesi enn κ-agonistopoider som f.eks. butorfanol. Analgetikum med lang virkningstid. På grunn av egenskaper som partiell agonist har stoffet begrensede avhengighetsskapende og respirasjonshemmende egenskaper. Opioider med lang og kort virkningstid har ulike indikasjoner, og det er derfor behov for mer enn ett alternativ.
Fentanyl
Formål: Analgesi.
Alternativer: Butorfanol, buprenorfin, morfin og petidin.
Særlige fordeler: μ-agonistopoid. μ-reseptoraktivitet gir bedre analgesi enn κ-agonistopoider som f.eks. butorfanol. Svært kort virkningstid på grunn av hurtig metabolisme og ekskresjon. Av de opioider som brukes til hester er fentanyl det eneste som egner seg til infusjon og som hudplaster. Svært effektivt for lindring av smerte.
Morfin
Formål: Analgesi.
Alternativer: Butorfanol, buprenorfin, petidin og fentanyl.
Særlige fordeler: Fullstendig μ-agonist opioidanalgetikum. μ-reseptoraktivitet gir best analgesi. Brukes sammen med sedativer ved fengsling, brukes til epiduralanestesi. Analgetikum med middels lang virkningstid. Morfin er den μ-opioidagonisten som har best løselighetsegenskaper for epidural administrasjon. Denne tilførselsmåten gir analgesi med lang virkningstid og få systemiske virkninger. Denne teknikken er mye brukt i moderne veterinærmedisin for behandling av sterke perioperative og kroniske smerter.
Petidin
Formål: Analgesi.
Alternativer: Butorfanol, buprenorfin, morfin og fentanyl.
Særlige fordeler: μ-agonist opioidanalgetikum som er ca. 10 ganger mindre potent enn morfin. Korttidsvirkende opioid som har vist seg effektivt ved behandling av krampekolikk hos hester. Det eneste opioid med krampestillende egenskaper. Gir mer sedasjon hos hester og mindre fare for eksitasjon enn andre opioider.
– Muskelrelaksasjon og -oppheving
Atrakurium
Formål: Muskelrelaksasjon under anestesi.
Alternativer: Guaifenesin.
Særlige fordeler: Ikke-depolariserende, nevromuskulært blokkerende middel. Nevromuskulære, blokkerende midler anvendes særlig ved øye- og abdomenkirurgi. Edrofon er nødvendig for å oppheve virkningen. Atrakurium og edrofon er klinisk sett best underbygget.
Edrofon
Formål: Oppheving av virkningen av muskelrelaksasjon med atrakurium.
Alternativer: Andre kolinesterasehemmere.
Særlige fordeler: Kolinesterasehemmer som er vesentlig for å oppheve virkningen av nevromuskulær blokkering. Av kolinesterasehemmere gir edrofon færrest bivirkninger hos hester.
Guaifenesin
Formål: Muskelrelaksasjon under anestesi.
Alternativer: Atrakurium.
Særlige fordeler: Vesentlig alternativ til α-2/ketaminbehandling hos hester i de tilfeller der α-2-agonister og ketamin er kontraindisert, som f.eks. hos hester som ikke responderer på disse stoffene eller som har vist uønskede reaksjoner ved tidligere administrering. Uunnværlig i kombinasjon med ketamin og α-2-agonister for særlig sikker feltanestesi, som det ikke er utviklet effektive intravenøse alternativer for.
– Inhalasjonsanestesi
Sevofluran
Formål: Inhalasjonsanestesi for hester med beinbrudd og andre ortopediske skader samt induksjon av anestesi ved bruk av maske hos føll.
Alternativer: Isofluran, halotan, enfluran.
Særlige fordeler: Sevofluran er et flyktig anestetikum som undergår lavgradig metabolisme og har rask ekskresjon. Selv om isofluran har en grenseverdi for restmengder (MRL) i EU, egner ikke isofluran seg alltid for anestesi hos dyr av hestefamilien på grunn av sin påvirkning på oppvåkningsfasen, fordi eksitasjon under oppvåkning kan føre til at hesten brekker et bein. Sevofluran er vesentlig ved visse typer kirurgi hos hester der en langsom oppvåkning er nødvendig, da stoffet har vist seg å gi en jevnere, mer kontrollert oppvåkning hos hester. Stoffet foretrekkes derfor framfor isofluran for hester med beinbrudd og andre ortopediske skader. Sevofluran er dessuten vesentlig for maskeinduksjon av anestesi hos føll, ettersom det er fullstendig ikke-irriterende, i motsetning til isofluran som er irriterende og derfor framkaller hoste og at dyret holder pusten.
– Lokalanestesi
Bupivakain
Formål: Lokalanestesi.
Alternativer: Lidokain.
Særlige fordeler: Lokalanestetikum med lang virkningstid. Lang virkningstid kreves for perioperativ analgesi og behandling av kronisk sterk smerte, som f.eks. laminitt. Bupivakain er et lokalanestetikum med lengre virkningstid enn lidokain, som er vanligere i bruk. Lidokain alene gir ca. en times lokalanestesi. Ved tilsetting av adrenalin kan virkningen forlenges til to timer, men dette innebærer en risiko for hemming av den lokale blodtilførselen, og denne kombinasjonen er derfor uegnet i mange tilfeller. Bupivakain gir fire til seks timers lokalanestesi og er derfor langt bedre egnet til postoperativ analgesi og behandling av laminitt fordi en enkelt injeksjon ofte er nok; dette er et bedre dyrevelferdsmessig alternativ enn injeksjon av lidokain hver time. Lokalanestetika med kortere virkningstid er derfor uegnet i de nevnte tilfeller da de krever hyppig gjentatte injeksjoner, noe som gir økt risiko for bivirkninger og er uakseptabelt med hensyn til dyrets velferd.
Oksybuprokain
Formål: Lokalanestesi i øyne.
Alternativer: Andre typer lokalanestetika for bruk i øyne, som f.eks. ametokain, proksimetakain.
Særlige fordeler: Mest klinisk erfaring med oksybuprokain sammenlignet med andre mulige kandidater.
Prilokain
Formål: Lokalanestesi før intravenøs kateterisering.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: I spesielle preparater (eutektisk blanding av lokalanestetika) for lokal anvendelse på huden der det opptas intradermalt på 40 min. Brukes for å lette intravenøs kateterisering, særlig hos føll.
Legemidler mot kardiovaskulære lidelser
Digoxin
Formål: Behandling av hjertesvikt.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Digoxin er i tillegg den eneste behandlingen mot bivirkninger av behandling med kinidin.
Kinidinsulfat og kinidinglukonat
Formål: Behandling av hjertearytmi.
Alternativer: Prokainamid, propranolol.
Særlige fordeler: Motvirker arytmi. Brukes sjelden, men er et viktig terapeutisk alternativ, da forskjellige virkningsmekanismer kreves for ulike typer av arytmier. Alternativ behandling for atrieflimmer.
Prokainamid
Formål: Behandling av hjertearytmi.
Alternativer: Kinidinsulfat og kinidinglukonat, propranolol.
Særlige fordeler: Motvirker arytmi. Anvendes sjelden, men er et viktig terapeutisk alternativ, da forskjellige virkningsmekanismer kreves for ulike typer av arytmier.
Propranolol
Formål: Behandling av hjertearytmi.
Alternativer: Kinidinsulfat og kinidinglukonat, prokainamid.
Særlige fordeler: Blodtrykksenkende middel som brukes fordi det også har en viss effekt mot arytmi. Anvendes sjelden, men er et viktig terapeutisk alternativ. På grunn av arytmiers ulike patofysiologi er det viktig å ha en rekke legemidler med ulik virkning for å kunne behandle den aktuelle tilstanden. Disse legemidlene brukes vanligvis til en enkeltbehandling for å gjenopprette normal hjerterytme, og behandlingen må gjentas bare i sjeldne tilfeller.
Antiepileptika
Fenytoin
Formål: Krampestillende behandling for føll. Behandling av rabdomyolyse. Behandling av hanetritt.
Særlige fordeler: Vesentlig krampestillende middel for føll. Fenytoin brukes vanligvis som tilleggsmedisin ved behandling av kramper dersom krampene ikke kan stanses med primidon/fenobarbital. Fenytoin er et kalsiumkanalblokkerende middel og er nyttig ved behandling av tilbakevendende former for rabdomyolyse.
Primidon
Formål: Krampestillende behandling for føll.
Alternativer: Diazepam, fenytoin.
Særlige fordeler: Primidon er indisert som oppfølging av behandling med diazepam eller som et alternativ.
Legemidler mot gastrointestinale lidelser
Betanekol
Formål: Behandling av ileus, behandling av gastroduodenal striktur, behandling av tilbakevendende små forstoppelser i kolon hos voksne dyr.
Alternativer: Neostigmin, metoklopramid, cisaprid, erytromycin og andre prokinetiske stoffer.
Særlige fordeler: Betanekol er en kolinerg muskarinagonist som stimulerer acetylkolinreseptorer i glatt muskulatur i mage-/tarmkanalen og dermed fører til kontraksjon. Stoffet har vist seg å øke hyppigheten på tømming av mage og tarm. Både betanekol og metoklopramid har vist seg å være nyttige i behandlingen av postoperativ ileus.
Natriumdioktylsulfosuksinat
Formål: Behandling av forstoppelser.
Alternativer: Mineralolje.
Særlige fordeler: Gir bedre mykning av tarminnholdet sammenlignet med mineralolje, ettersom det letter inntrengningen av vann i den sammenpressede avføringen.
Metoklopramid
Formål: Behandling av postoperativ ileus.
Alternativer: Betanekol, neostigmin, cisaprid, erytromycin og andre prokinetiske stoffer.
Særlige fordeler: Metokopramid er et substituert benzamid med flere virkningsmekanismer: (1) det er en dopaminreseptorantagonist, (2) det øker frisettelsen av acetylkolin fra egne kolinerge neuroner og (3) det har en blokkerende virkning på det adrenerge system. Det er effektivt for å gjenopprette mage-/tarmkoordineringen etter en operasjon og reduserer mengde, hyppighet og varighet av gastrisk refluks. Metaklopramid er et prokinetisk legemiddel som har størst virkning i den proksimale del av mage-/tarmkanalen. Både betanekol og metoklopramid har vist seg å være nyttige i behandlingen av postoperativ ileus.
Propantelinbromid
Formål: Motvirker peristaltikk.
Alternativer: Atropin, lidokain gitt intrarektalt i fortynnet form som et klyster.
Særlige fordeler: Propantelinbromid er en syntetisk kvaternært ammoniumforbindelse med antikolinerg effekt som hemmer gastrointestinal motilitet og kramper og reduserer utskillelsen av magesyre. Det hemmer også virkningen av acetylkolin på de postganglionære nerveendene i det parasympatiske nervesystemet. Virkningene samsvarer med dem som oppnås med atropin selv om de varer lenger (seks timer). Propantelinbromid er et viktig alternativ for reduksjon av peristaltikk for å unngå rektalskader under rektal palpasjon, eller for å undersøke og behandle en mulig rektalskade når det er vanskelig å få et lidokainklyster til å virke tilfredsstillende.
Legemidler mot rabdomyolyse
Natriumdantrolen
Formål: Behandling av rabdomyolyse. Behandling av malign hypertermi under anestesi.
Alternativer: Fenytoin.
Særlige fordeler: Dantrolen har muskelrelakserende effekt ved direkte virkning på muskulatur ved at det hemmer frisettelsen av kalsium fra det sarkoplasmatiske retikulum og dermed forårsaker en dissosiasjon av eksitasjon-/kontraksjonkoplingen. Både fenytoin og natriumdantrolen har vist seg å være nyttige i behandlingen av tilbakevendende rabdomyolyse.
Antibakterielle legemidler
– Infeksjoner forårsaket av Klebsiella spp.
Ticarcillin
Formål: behandling av infeksjoner forårsaket av Klebsiella spp.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Spesifikt antibiotikum for infeksjoner forårsaket av Klebsiella spp.
– Infeksjoner forårsaket av Rhodococcus equi
Azitromycin
Formål: Behandling av infeksjoner forårsaket av Rhodococcus equi.
Alternativer: Erytromycin.
Særlige fordeler: Standardbehandling sammen med rifampicin, tåles bedre av føll enn erytromycin.
Rifampicin
Formål: Behandling av infeksjoner forårsaket av Rhodococcus equi.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Behandling av Rhodococcus equi sammen med erytromycin eller azitromycin. Foretrukket behandling.
– Septisk artritt
Amikacin
Formål: Behandling av septisk artritt.
Alternativer: Gentamicin eller andre aminoglykosider.
Særlige fordeler: Tåles bedre av føll enn gentamicin eller andre aminoglykosider.
Legemidler mot lidelser i respirasjonstraktus
Ambroxol
Formål: Stimulering av surfaktanter hos for tidlig fødte føll.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Ingen alternativer.
Ipratropiumbromid
Formål: Bronkodilatasjon.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Antikolinerg virkning. Nødvendig som terapeutisk alternativ, da det i noen tilfeller er mer effektivt enn β-agonister.
Oksymetazolin
Formål: Behandling av neseødem.
Alternativer: Fenylefrin.
Særlige fordeler: α-adrenoceptoragonist med sterke vasokonstriktive egenskaper; foretrekkes framfor fenylefrin fordi det har lengre virkningstid.
Legemidler mot protozoer
Isometamidium
Formål: Behandling av myeloencefalitt forårsaket av protozoer hos hest.
Alternativer: Pyrimetamin.
Særlige fordeler: Sykdommen er av og til refraktær mot behandling med pyrimetamin, og et alternativ er derfor nødvendig.
Pyrimetamin
Formål: Behandling av protozoal myeloencefalitt hos hest.
Alternativer: Isometamidium.
Særlige fordeler: En helbredelsesrate på minst 75 % når det brukes sammen med sulfadiazinsulfonamid.
Øyelegemidler
– Øyesår
Aciclovir
Formål: Behandling av øyesår (antiviralt legemiddel). Brukes lokalt.
Alternativer: Idoxuridin.
Særlige fordeler: Både aciclovir og idoxuridin har vist seg å være like effektive i behandlingen av ulcerøs keratitt forårsaket av herpesvirus.
Idoxuridin
Formål: Behandling av øyesår (antiviralt legemiddel). Brukes lokalt.
Alternativer: Aciclovir.
Særlige fordeler: Både aciclovir og idoxuridin har vist seg å være like effektive i behandlingen av ulcerøs keratitt forårsaket av herpesvirus.
– Glaukom
Fenylefrin
Formål: Behandling av glaukom, epifora, neseødem og stortarm dislokert over nyre-/miltbåndet.
Alternativer: Tropikamid (for glaukom), ellers ingen kjente.
Særlige fordeler: Både fenylefrin og tropikamid har vist seg å være like effektive i behandlingen av glaukom.
Tropikamid
Formål: Behandling av glaukom. Brukes lokalt.
Alternativer: Fenylefrin.
Særlige fordeler: Både fenylefrin og tropikamid har vist seg å være like effektive i behandlingen av glaukom.
Dorzolamide
Formål: Behandling av glaukom. Brukes lokalt.
Alternativer: Latanoprost, timololmaleat.
Særlige fordeler: Dets spesifikke virkningsmekanisme som karboanhydrasehemmer. Viktig terapeutisk alternativ.
Latanoprost
Formål: Behandling av glaukom. Brukes lokalt.
Alternativer: Dorzolamid, timololmaleat.
Særlige fordeler: Dets særlige virkningsmekanisme som prostaglandin F2α-analog. Viktig terapeutisk alternativ.
Timololmaleat
Formål: Behandling av glaukom. Brukes lokalt.
Alternativer: Dorzolamid, latanoprost.
Særlige fordeler: Stoffets særlige virkningsmekanisme som en ikke-selektiv betaadrenerge reseptorblokker, forårsaker vasokonstriksjon, noe som igjen fører til reduksjon av kammervæsken. Viktig terapeutisk alternativ.
Ciklosporin A
Formål: Immunosuppressivt middel som brukes til behandling av autoimmune øyesykdommer.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Ingen alternativer.
Ketorolac
Formål: Behandling av smerter og inflammasjon i øyet, ikke-steroid antiinflammatorisk middel, øyedråper; brukes lokalt.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Mest klinisk erfaring med ketorolac sammenlignet med andre mulige kandidater.
Ofloxacin
Formål: Behandling av øyeinfeksjoner som er resistente mot vanlig brukte antibakterielle øyepreparater.
Alternativer: Ciprofloxacin, cefamandol, vanlig brukte antibakterielle øyepreparater.
Særlige fordeler: Mest klinisk erfaring med ofloxacin sammenlignet med andre mulige kandidater. Sammenlignet med vanlig brukte antibakterielle øyepreparater bør ofloxacin bare brukes som et reserveantibiotikum i enkelttilfeller.
Fluorescein
Formål: Diagnoseverktøy for sårdannelse på hornhinnen, brukes lokalt.
Alternativer: Rose Bengal.
Særlige fordeler: Rose Bengal har noe antiviral aktivitet mens fluorescein ikke påvirker virusreplikasjonen i vesentlig grad. Diagnostisk anvendelse av Rose Bengal før viruskultur kan dermed hindre et positivt resultat. Derfor er fluorescein det foretrukne diagnoseverktøyet når en viruskultur er planlagt.
Rose Bengal
Formål: Diagnoseverktøy for tidlige hornhinneskader, brukes lokalt.
Alternativer: Fluoresceine.
Særlige fordeler: Rose Bengal er det foretrukne diagnoseverktøyet for konstatering av svært tidlige hornhinneskader.
Hydroksypropylmetylcellulose
Formål: Beskyttelse av hornhinnen, brukes lokalt.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Ingen alternativer.
Legemidler mot hyperlipemi
Insulin
Formål: Behandling av hyperlipemi, brukes sammen med glukosebehandling, diagnose av stoffskifteforstyrrelser
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Ingen alternativer.
Antimykotika
Griseofulvin
Formål: Systemisk antimykotisk bruk. Behandling av ringorm.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Griseofulvin gitt oralt har god virkning mot Trichophyton, Microsporum, og Epidermophyton.
Ketokonazol
Formål: Systemisk antimykotisk bruk. Behandling av mykotisk pneumoni og luftsekkmykose.
Alternativer: Andre azoler, som f.eks. itrakonazol.
Særlige fordeler: Mest klinisk erfaring med ketokonazol sammenlignet med andre mulige kandidater.
Mikonazol
Formål: Behandling av soppinfeksjoner i øyet.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Brukes lokalt på det angrepne øyet, bredere antimykotisk aktivitet og/eller mindre irritasjon enn andre antimykotika.
Nystatin
Formål: Behandling av gjærsoppinfeksjoner i øyne og genitaltraktus.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Har spesifikk virkning mot gjærsoppinfeksjoner.
Diverse
Kondroitinsulfat
Formål: Heling av bruskskader. Bruskbeskyttende virkning. Behandling av artritt.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Klinisk bedring skyldes trolig antiinflammatorisk effekt, blant annet hemming av PGE2 -syntese og redusert cytokinfrisettelse.
Domperidon
Formål: Agalakti hos hopper.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Dopaminantagonist, øker produksjonen av prolaktin.
Oxytocin er ikke et egnet alternativ fordi det fører til nedgiving av melk i stedet for å øke melkeproduksjonen, som er målet med domperidon-behandlingen. I tillegg kan oxytocin forårsake smerter i abdomen dersom det brukes i høye doser.
Hydroksyetylstivelse
Formål: Kolloidal volumerstatning.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Praktisk og lett tilgjengelig alternativ til fullblod eller plasma.
Imipramin
Formål: Farmakologisk framkalt ejakulering hos hingster med ejakulær dysfunksjon.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Ingen alternativer.
Tyreotropinfrigivende hormon
Formål: Diagnostisk middel som brukes til å konstatere tyreoidea- og hypofyseforstyrrelser.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: ingen alternativer.
Bariumsulfat
Formål: røntgenkontrastmiddel som brukes til kontrastundersøkelser av spiserør og mage-/tarmkanal.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Ingen alternativer.
Joheksol
Formål: Røntgenkontrastmiddel som brukes til undersøkelse av nedre urinveier, artrografi, myelografi, sino- eller fistulografi og dakryocystografi.
Alternativer: Jopamidol.
Særlige fordeler: Ikke-ionisk kontrastmiddel med lav osmolaritet. Joheksol og jopamidol er likeverdige stoffer.
Jopamidol
Formål: Røntgenkontrastmiddel som brukes til undersøkelse av nedre urinveier, artrografi, myelografi, sino- eller fistulografi og dakryocystografi.
Alternativer: Joheksol
Særlige fordeler: Ikke-ionisk kontrastmiddel med lav osmolaritet. Joheksol og jopamidol er likeverdige stoffer.
Forskrift om endring i forskrift om bruk av legemidler til dyr
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet 30. mars 2008 med hjemmel i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell § 18 tredje ledd og § 23 andre ledd, lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 16 andre ledd og § 19 tredje ledd bokstav c, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 30 andre ledd og lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven) § 25b.
I
I forskrift 16. januar 2007 nr. 50 om bruk av legemidler til dyr gjøres følgende endringer:
§ 6 skal lyde:
§ 6.Legemidler til dyr av hesteslekten
Dersom vilkårene i annet ledd er oppfylt, kan veterinærer behandle dyr av hesteslekten med legemidler som inneholder aktive stoffer som er oppført i vedlegget til denne forskriften. Dette gjelder selv om vilkårene i § 4 og § 5 ikke er oppfylt.
Veterinærer kan bruke legemidler som nevnt i første ledd dersom tilfellet oppfyller spesielle sykdomsvilkår, innebærer behandlingsbehov eller har avlstekniske formål som er spesifisert for stoffet i vedlegget. Det er likevel ikke tillatt å bruke slike legemidler dersom det finnes legemidler som kan brukes i samsvar med § 4 og § 5, og som vil
Veterinærer som behandler dyr av hesteslekten med legemidler som nevnt i første ledd, skal fastsette en tilbakeholdelsestid på minst 6 måneder.
Vedlegg til forskriften skal lyde:
Vedlegg
Liste over vesentlige stoffer som kan brukes til dyr av hesteslekten etter § 6
Alternativer: Detomidin, romfidin, xylazin, diazepam, midazolam.
Særlige fordeler: Acepromazin har vist seg å redusere risikoen for narkosedød. Stoffets virkningsmekanisme (på det limbiske system) og unike sedasjonsegenskaper kan ikke oppnås med alfa-2-agonistsedativer (detomidin, romifidin og xylazin) eller med benzodiazepiner (diazepam, midazolam).
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Eneste behandling for hypersensitive individer og ved overdoser. Akuttmedisin. Særlig brukt ved åndedrettsdepresjon.
Alternativer: Acepromazin, detomidin, romfidin, xylazin, midazolam, primidon, fenytoin.
Særlige fordeler: I henhold til moderne medisinske standarder en vesentlig bestanddel i rutiner for induksjon av anestesi, særlig for dyr av hestefamilien. Brukes sammen med ketamin for induksjon av anestesi, noe som gir vesentlig avslapping som muliggjør god induksjon og intubasjon. Stoffets virkningsmekanisme (påvirkning av GABA reseptorer) og unike beroligende virkning, uten hjerte- og lungedepresjon, kan ikke oppnås med alfa-2-agonistsedativer (detomidin, romifidin og xylazin) eller med acepromazin.
Alternativer: Acepromazin, detomidin, romfidin, xylazin, diazepam, primidon, fenytoin.
Særlige fordeler: Ligner på diazepam, men vannløselig og derfor velegnet for intravenøs injeksjon og vesentlig for intravenøs infusjon i kombinasjon med anestetika. Kortere virkningstid enn diazepam. Bedre egnet for føll enn diazepam.
Krampestillende, for behandling av krampeanfall, særlig hos voksne hester med stivkrampe – bedre enn diazepam for bruk over flere dager på grunn av vannløseligheten.
Brukes sammen med ketamin for induksjon av anestesi, noe som gir vesentlig avslapping som muliggjør god induksjon og intubasjon.
Stoffets virkningsmekanisme (påvirkning av GABA reseptorer) og unike beroligende virkning, uten hjerte- og lungedepresjon, kan ikke oppnås med alfa-2-agonistsedativer (detomidin, romifidin og xylazin) eller med acepromazin.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Ingen alternativer.
Alternativer: Inhalasjonsanestetika, som f.eks. sevofluran eller isofluran.
Særlige fordeler: Injiserbart anestetikum med hurtig utskillelse. Nye rapporter viser svært store forbedringer med hensyn til kardiovaskulær stabilitet og oppvåkningskvalitet i forhold til inhalasjonsanestetika.
Alternativer: Flumazenil.
Særlige fordeler: Fullstendig reversering av benzodiazepin-sedering etter infusjon ved total intravenøs anestesi. Mest klinisk erfaring med sarmazenil sammenlignet med andre mulige kandidater.
Alternativer: Ketamin.
Særlige fordeler: Bruk sammen med zolazepam er vesentlig i de tilfeller der inhalasjonsanestetika ikke er tilgjengelige, som f.eks. ved feltanestesi. Kombinasjonen er også vesentlig når anestesi med ketaminkombinasjoner har for kort virkningstid. Typiske anvendelsesområder er kastrasjoner, laryngotomier, periosteal stripping, fjerning av cyster eller kuler, behandling av kjevebrudd, påføring av gips og behandling av navlebrokk.
Alternativer: Diazepam, midazolam.
Særlige fordeler: Beroligende middel av typen benzodiazepin, som har lengre virkningstid enn både diazepam og midazolam. Bruk sammen med tiletamin er vesentlig i de tilfeller der inhalasjonsanestetika ikke er tilgjengelig, som f.eks. ved feltanestesi. Kombinasjonen er også vesentlig når anestesi med ketaminkombinasjoner har for kort virkningstid. Typiske anvendelsesområder er kastrasjoner, laryngotomier, periosteal stripping, fjerning av cyster eller kuler, behandling av kjevebrudd, påføring av gips og behandling av navlebrokk.
Alternativer: Dopamin.
Særlige fordeler: Positiv inotrop behandling, sannsynligvis mer utbredt enn dopamin, men foretrekkes i varierende grad. Hester utvikler vanligvis hypotensjon under anestesi, og opprettholdelse av normalt blodtrykk har vist seg å redusere forekomsten av alvorlig postoperativ rabdomyolyse. Dobutamin er vesentlig ved anvendelse av flyktige anestetika på hester.
Alternativer: Dobutamin.
Særlige fordeler: Dopamin brukes på hester som ikke responderer på dobutamin. På føll foretrekkes dopamin framfor dobutamin. Er også nødvendig for behandling av intraoperative bradydysrytmier som er atropinresistente.
Alternativer: Dopamin, dobutamin.
Særlige fordeler: Nødvendig i de tilfeller der dopamin og dobutamin ikke virker. Et unikt sympatomimetikum, som i sin struktur ligner på adrenalin. Det er umulig å utnytte katekolaminers virkning på spesifikke reseptorer i kroppen hos dyr av hestefamilien uten å ha tilgang til en rekke katekolaminer, da hver enkelt virker på en bestemt reseptorprofil. Efedrin, som fører til frisettelse av noradrenalin i nerveendene og dermed gir økt hjertekontraktilitet og hindrer hypotensjon, brukes derfor når dobutamin og dopamin ikke virker. Efedrin har effekt i minutter til timer etter en intravenøs enkeltinjeksjon, mens dobutamin og dopamin bare varer i noen få sekunder eller minutter og må gis ved infusjon.
Alternativer: Atropin.
Særlige fordeler: Glykopyrrolat har begrenset sentral virkning og egner seg bedre til hester som er ved bevissthet (før og etter anestesi) enn atropin.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Dyrets katekolaminreseptorprofil reagerer presist på legemidler som er virksomme på ulike bindingssteder. For å oppnå en spesifikk virkning brukes derfor en rekke katekolaminer som mer eller mindre utelukkende virker på ulike typer av adrenerge reseptorer. Noradrenalin virker hovedsakelig på α-1-reseptorer for å oppnå vasokonstriksjon av arteriolene, for dermed å øke blodtrykket og opprettholde den sentrale blodsirkulasjonen. Hos føll er noradrenalin vanligvis det eneste katekolamin som er effektivt til behandling av hypotensjon.
Alternativer: Butorfanol, fentanyl, morfin og petidin.
Særlige fordeler: Partiell μ-agonist opioidanalgetikum. μ-reseptoraktivitet gir bedre analgesi enn κ-agonistopoider som f.eks. butorfanol. Analgetikum med lang virkningstid. På grunn av egenskaper som partiell agonist har stoffet begrensede avhengighetsskapende og respirasjonshemmende egenskaper. Opioider med lang og kort virkningstid har ulike indikasjoner, og det er derfor behov for mer enn ett alternativ.
Alternativer: Butorfanol, buprenorfin, morfin og petidin.
Særlige fordeler: μ-agonistopoid. μ-reseptoraktivitet gir bedre analgesi enn κ-agonistopoider som f.eks. butorfanol. Svært kort virkningstid på grunn av hurtig metabolisme og ekskresjon. Av de opioider som brukes til hester er fentanyl det eneste som egner seg til infusjon og som hudplaster. Svært effektivt for lindring av smerte.
Alternativer: Butorfanol, buprenorfin, petidin og fentanyl.
Særlige fordeler: Fullstendig μ-agonist opioidanalgetikum. μ-reseptoraktivitet gir best analgesi. Brukes sammen med sedativer ved fengsling, brukes til epiduralanestesi. Analgetikum med middels lang virkningstid. Morfin er den μ-opioidagonisten som har best løselighetsegenskaper for epidural administrasjon. Denne tilførselsmåten gir analgesi med lang virkningstid og få systemiske virkninger. Denne teknikken er mye brukt i moderne veterinærmedisin for behandling av sterke perioperative og kroniske smerter.
Alternativer: Butorfanol, buprenorfin, morfin og fentanyl.
Særlige fordeler: μ-agonist opioidanalgetikum som er ca. 10 ganger mindre potent enn morfin. Korttidsvirkende opioid som har vist seg effektivt ved behandling av krampekolikk hos hester. Det eneste opioid med krampestillende egenskaper. Gir mer sedasjon hos hester og mindre fare for eksitasjon enn andre opioider.
Alternativer: Guaifenesin.
Særlige fordeler: Ikke-depolariserende, nevromuskulært blokkerende middel. Nevromuskulære, blokkerende midler anvendes særlig ved øye- og abdomenkirurgi. Edrofon er nødvendig for å oppheve virkningen. Atrakurium og edrofon er klinisk sett best underbygget.
Alternativer: Andre kolinesterasehemmere.
Særlige fordeler: Kolinesterasehemmer som er vesentlig for å oppheve virkningen av nevromuskulær blokkering. Av kolinesterasehemmere gir edrofon færrest bivirkninger hos hester.
Alternativer: Atrakurium.
Særlige fordeler: Vesentlig alternativ til α-2/ketaminbehandling hos hester i de tilfeller der α-2-agonister og ketamin er kontraindisert, som f.eks. hos hester som ikke responderer på disse stoffene eller som har vist uønskede reaksjoner ved tidligere administrering. Uunnværlig i kombinasjon med ketamin og α-2-agonister for særlig sikker feltanestesi, som det ikke er utviklet effektive intravenøse alternativer for.
Alternativer: Isofluran, halotan, enfluran.
Særlige fordeler: Sevofluran er et flyktig anestetikum som undergår lavgradig metabolisme og har rask ekskresjon. Selv om isofluran har en grenseverdi for restmengder (MRL) i EU, egner ikke isofluran seg alltid for anestesi hos dyr av hestefamilien på grunn av sin påvirkning på oppvåkningsfasen, fordi eksitasjon under oppvåkning kan føre til at hesten brekker et bein. Sevofluran er vesentlig ved visse typer kirurgi hos hester der en langsom oppvåkning er nødvendig, da stoffet har vist seg å gi en jevnere, mer kontrollert oppvåkning hos hester. Stoffet foretrekkes derfor framfor isofluran for hester med beinbrudd og andre ortopediske skader. Sevofluran er dessuten vesentlig for maskeinduksjon av anestesi hos føll, ettersom det er fullstendig ikke-irriterende, i motsetning til isofluran som er irriterende og derfor framkaller hoste og at dyret holder pusten.
Alternativer: Lidokain.
Særlige fordeler: Lokalanestetikum med lang virkningstid. Lang virkningstid kreves for perioperativ analgesi og behandling av kronisk sterk smerte, som f.eks. laminitt. Bupivakain er et lokalanestetikum med lengre virkningstid enn lidokain, som er vanligere i bruk. Lidokain alene gir ca. en times lokalanestesi. Ved tilsetting av adrenalin kan virkningen forlenges til to timer, men dette innebærer en risiko for hemming av den lokale blodtilførselen, og denne kombinasjonen er derfor uegnet i mange tilfeller. Bupivakain gir fire til seks timers lokalanestesi og er derfor langt bedre egnet til postoperativ analgesi og behandling av laminitt fordi en enkelt injeksjon ofte er nok; dette er et bedre dyrevelferdsmessig alternativ enn injeksjon av lidokain hver time. Lokalanestetika med kortere virkningstid er derfor uegnet i de nevnte tilfeller da de krever hyppig gjentatte injeksjoner, noe som gir økt risiko for bivirkninger og er uakseptabelt med hensyn til dyrets velferd.
Alternativer: Andre typer lokalanestetika for bruk i øyne, som f.eks. ametokain, proksimetakain.
Særlige fordeler: Mest klinisk erfaring med oksybuprokain sammenlignet med andre mulige kandidater.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: I spesielle preparater (eutektisk blanding av lokalanestetika) for lokal anvendelse på huden der det opptas intradermalt på 40 min. Brukes for å lette intravenøs kateterisering, særlig hos føll.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Digoxin er i tillegg den eneste behandlingen mot bivirkninger av behandling med kinidin.
Alternativer: Prokainamid, propranolol.
Særlige fordeler: Motvirker arytmi. Brukes sjelden, men er et viktig terapeutisk alternativ, da forskjellige virkningsmekanismer kreves for ulike typer av arytmier. Alternativ behandling for atrieflimmer.
Alternativer: Kinidinsulfat og kinidinglukonat, propranolol.
Særlige fordeler: Motvirker arytmi. Anvendes sjelden, men er et viktig terapeutisk alternativ, da forskjellige virkningsmekanismer kreves for ulike typer av arytmier.
Alternativer: Kinidinsulfat og kinidinglukonat, prokainamid.
Særlige fordeler: Blodtrykksenkende middel som brukes fordi det også har en viss effekt mot arytmi. Anvendes sjelden, men er et viktig terapeutisk alternativ. På grunn av arytmiers ulike patofysiologi er det viktig å ha en rekke legemidler med ulik virkning for å kunne behandle den aktuelle tilstanden. Disse legemidlene brukes vanligvis til en enkeltbehandling for å gjenopprette normal hjerterytme, og behandlingen må gjentas bare i sjeldne tilfeller.
Alternativer: Diazepam, primidon, natriumdantrolen (for rabdomyolyse).
Særlige fordeler: Vesentlig krampestillende middel for føll. Fenytoin brukes vanligvis som tilleggsmedisin ved behandling av kramper dersom krampene ikke kan stanses med primidon/fenobarbital. Fenytoin er et kalsiumkanalblokkerende middel og er nyttig ved behandling av tilbakevendende former for rabdomyolyse.
Alternativer: Diazepam, fenytoin.
Særlige fordeler: Primidon er indisert som oppfølging av behandling med diazepam eller som et alternativ.
Alternativer: Neostigmin, metoklopramid, cisaprid, erytromycin og andre prokinetiske stoffer.
Særlige fordeler: Betanekol er en kolinerg muskarinagonist som stimulerer acetylkolinreseptorer i glatt muskulatur i mage-/tarmkanalen og dermed fører til kontraksjon. Stoffet har vist seg å øke hyppigheten på tømming av mage og tarm. Både betanekol og metoklopramid har vist seg å være nyttige i behandlingen av postoperativ ileus.
Alternativer: Mineralolje.
Særlige fordeler: Gir bedre mykning av tarminnholdet sammenlignet med mineralolje, ettersom det letter inntrengningen av vann i den sammenpressede avføringen.
Alternativer: Betanekol, neostigmin, cisaprid, erytromycin og andre prokinetiske stoffer.
Særlige fordeler: Metokopramid er et substituert benzamid med flere virkningsmekanismer: (1) det er en dopaminreseptorantagonist, (2) det øker frisettelsen av acetylkolin fra egne kolinerge neuroner og (3) det har en blokkerende virkning på det adrenerge system. Det er effektivt for å gjenopprette mage-/tarmkoordineringen etter en operasjon og reduserer mengde, hyppighet og varighet av gastrisk refluks. Metaklopramid er et prokinetisk legemiddel som har størst virkning i den proksimale del av mage-/tarmkanalen. Både betanekol og metoklopramid har vist seg å være nyttige i behandlingen av postoperativ ileus.
Alternativer: Atropin, lidokain gitt intrarektalt i fortynnet form som et klyster.
Særlige fordeler: Propantelinbromid er en syntetisk kvaternært ammoniumforbindelse med antikolinerg effekt som hemmer gastrointestinal motilitet og kramper og reduserer utskillelsen av magesyre. Det hemmer også virkningen av acetylkolin på de postganglionære nerveendene i det parasympatiske nervesystemet. Virkningene samsvarer med dem som oppnås med atropin selv om de varer lenger (seks timer). Propantelinbromid er et viktig alternativ for reduksjon av peristaltikk for å unngå rektalskader under rektal palpasjon, eller for å undersøke og behandle en mulig rektalskade når det er vanskelig å få et lidokainklyster til å virke tilfredsstillende.
Alternativer: Fenytoin.
Særlige fordeler: Dantrolen har muskelrelakserende effekt ved direkte virkning på muskulatur ved at det hemmer frisettelsen av kalsium fra det sarkoplasmatiske retikulum og dermed forårsaker en dissosiasjon av eksitasjon-/kontraksjonkoplingen. Både fenytoin og natriumdantrolen har vist seg å være nyttige i behandlingen av tilbakevendende rabdomyolyse.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Spesifikt antibiotikum for infeksjoner forårsaket av Klebsiella spp.
Alternativer: Erytromycin.
Særlige fordeler: Standardbehandling sammen med rifampicin, tåles bedre av føll enn erytromycin.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Behandling av Rhodococcus equi sammen med erytromycin eller azitromycin. Foretrukket behandling.
Alternativer: Gentamicin eller andre aminoglykosider.
Særlige fordeler: Tåles bedre av føll enn gentamicin eller andre aminoglykosider.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Ingen alternativer.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Antikolinerg virkning. Nødvendig som terapeutisk alternativ, da det i noen tilfeller er mer effektivt enn β-agonister.
Alternativer: Fenylefrin.
Særlige fordeler: α-adrenoceptoragonist med sterke vasokonstriktive egenskaper; foretrekkes framfor fenylefrin fordi det har lengre virkningstid.
Alternativer: Pyrimetamin.
Særlige fordeler: Sykdommen er av og til refraktær mot behandling med pyrimetamin, og et alternativ er derfor nødvendig.
Alternativer: Isometamidium.
Særlige fordeler: En helbredelsesrate på minst 75 % når det brukes sammen med sulfadiazinsulfonamid.
Alternativer: Idoxuridin.
Særlige fordeler: Både aciclovir og idoxuridin har vist seg å være like effektive i behandlingen av ulcerøs keratitt forårsaket av herpesvirus.
Alternativer: Aciclovir.
Særlige fordeler: Både aciclovir og idoxuridin har vist seg å være like effektive i behandlingen av ulcerøs keratitt forårsaket av herpesvirus.
Alternativer: Tropikamid (for glaukom), ellers ingen kjente.
Særlige fordeler: Både fenylefrin og tropikamid har vist seg å være like effektive i behandlingen av glaukom.
Alternativer: Fenylefrin.
Særlige fordeler: Både fenylefrin og tropikamid har vist seg å være like effektive i behandlingen av glaukom.
Alternativer: Latanoprost, timololmaleat.
Særlige fordeler: Dets spesifikke virkningsmekanisme som karboanhydrasehemmer. Viktig terapeutisk alternativ.
Alternativer: Dorzolamid, timololmaleat.
Særlige fordeler: Dets særlige virkningsmekanisme som prostaglandin F2α-analog. Viktig terapeutisk alternativ.
Alternativer: Dorzolamid, latanoprost.
Særlige fordeler: Stoffets særlige virkningsmekanisme som en ikke-selektiv betaadrenerge reseptorblokker, forårsaker vasokonstriksjon, noe som igjen fører til reduksjon av kammervæsken. Viktig terapeutisk alternativ.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Ingen alternativer.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Mest klinisk erfaring med ketorolac sammenlignet med andre mulige kandidater.
Alternativer: Ciprofloxacin, cefamandol, vanlig brukte antibakterielle øyepreparater.
Særlige fordeler: Mest klinisk erfaring med ofloxacin sammenlignet med andre mulige kandidater. Sammenlignet med vanlig brukte antibakterielle øyepreparater bør ofloxacin bare brukes som et reserveantibiotikum i enkelttilfeller.
Alternativer: Rose Bengal.
Særlige fordeler: Rose Bengal har noe antiviral aktivitet mens fluorescein ikke påvirker virusreplikasjonen i vesentlig grad. Diagnostisk anvendelse av Rose Bengal før viruskultur kan dermed hindre et positivt resultat. Derfor er fluorescein det foretrukne diagnoseverktøyet når en viruskultur er planlagt.
Alternativer: Fluoresceine.
Særlige fordeler: Rose Bengal er det foretrukne diagnoseverktøyet for konstatering av svært tidlige hornhinneskader.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Ingen alternativer.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Ingen alternativer.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Griseofulvin gitt oralt har god virkning mot Trichophyton, Microsporum, og Epidermophyton.
Alternativer: Andre azoler, som f.eks. itrakonazol.
Særlige fordeler: Mest klinisk erfaring med ketokonazol sammenlignet med andre mulige kandidater.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Brukes lokalt på det angrepne øyet, bredere antimykotisk aktivitet og/eller mindre irritasjon enn andre antimykotika.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Har spesifikk virkning mot gjærsoppinfeksjoner.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Klinisk bedring skyldes trolig antiinflammatorisk effekt, blant annet hemming av PGE2 -syntese og redusert cytokinfrisettelse.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Dopaminantagonist, øker produksjonen av prolaktin.
Oxytocin er ikke et egnet alternativ fordi det fører til nedgiving av melk i stedet for å øke melkeproduksjonen, som er målet med domperidon-behandlingen. I tillegg kan oxytocin forårsake smerter i abdomen dersom det brukes i høye doser.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Praktisk og lett tilgjengelig alternativ til fullblod eller plasma.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Ingen alternativer.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: ingen alternativer.
Alternativer: Ingen kjente.
Særlige fordeler: Ingen alternativer.
Alternativer: Jopamidol.
Særlige fordeler: Ikke-ionisk kontrastmiddel med lav osmolaritet. Joheksol og jopamidol er likeverdige stoffer.
Alternativer: Joheksol
Særlige fordeler: Ikke-ionisk kontrastmiddel med lav osmolaritet. Joheksol og jopamidol er likeverdige stoffer.
II
Endringene trer i kraft straks.