§ 1.Omfang

Denne forskrift omfatter bestemmelser om hygiene ved produksjon, lagring og frambud m.v. av kjøttprodukter og enkelte andre produkter av animalsk opprinnelse, som er bestemt til næringsmidler.

Forskriften omfatter ikke produksjon, lagring og frambud m.v. av kjøttprodukter og andre produkter av animalsk opprinnelse i detaljforretninger eller i lokaler i forbindelse med utsalgssteder, når produksjonen og lagringen skjer for salg direkte til forbruker, herunder storhusholdning, kantine, serveringssted og lignende.

§ 2.Definisjoner

I denne forskrift forstås ved

Følgende betraktes ikke som kjøttprodukter:

§ 3.Autorisasjon

Etablering og drift av virksomhet som omfattes av denne forskrift, er betinget av autorisasjon fra Statens næringsmiddeltilsyn. Ved nyetableringer eller større endringer skal planene på forhånd være godkjent av Statens næringsmiddeltilsyn før arbeider igangsettes. For å bli autorisert må virksomheten oppfylle de krav som stilles i denne forskrift.

For virksomhet som fremstiller kjøttprodukter og som ikke har industriell produksjonskapasitet, jf. § 31, kan det gis unntak fra kravene i § 11 nr. 7 og §§ 12, 18, 26 og 27.

Frittstående kjøle- eller fryselager for kjøttprodukter skal autoriseres i samsvar med kravene i forskrift 18. februar 1994 nr. 137 om hygiene m.v. i slakterier, nedskjæringsvirksomheter og kjøle- og fryselager for ferskt kjøtt.

For å bli autorisert som pakkeri må pakkeriet oppfylle de krav som stilles i kapitlene III, IV, V, VIII, IX og X. Pakkeri kan autoriseres for;

Autorisert virksomhet skal tildeles et virksomhetsnummer av Statens næringsmiddeltilsyn.

Eget virksomhetsnummer kan gis til:

Dersom produksjon i henhold til kapittel XIII finner sted i lokaler i forbindelse med et autorisert slakteri, skal slakteriets autorisasjon også gjelde disse lokalene under forutsetning av at kravene i denne forskrift er oppfylt.

Dersom en virksomhet som skal autoriseres i henhold til denne forskrift er en del av en virksomhet som er autorisert i henhold til forskrifter nevnt i § 2 nr. 4, kan lokaler, utstyr og anlegg for personalet, samt alle lokaler der det ikke er noen fare for forurensning av råvarer eller uinnpakkede produkter, være felles for begge virksomheter.

§ 4.Tiltak ved mangler, tilbaketrekning av autorisasjon m.v.

Dersom tilsynsmyndigheten påviser en klar mangel i henhold til bestemmelser fastsatt i denne forskrift eller møter hindringer for en tilstrekkelig hygienekontroll, skal denne gripe inn vedrørende bruken av utstyr og lokaler, redusere produksjonshastigheten eller midlertidig stoppe produksjonsprosessen. Dersom det er formålstjenlig, skal etiketter eller forseglinger med stempelmerker båndlegges.

Dersom ikke slike tiltak er tilstrekkelig for å rette opp manglene, skal Statens næringsmiddeltilsyn suspendere eller midlertidig trekke tilbake autorisasjonen, for den aktuelle del av produksjonen.

Dersom virksomheten ikke retter påviste mangler innen den tidsfrist som er satt av tilsynsmyndigheten, skal Statens næringsmiddeltilsyn trekke autorisasjonen tilbake.

§ 5.Produksjon av andre animalske produkter – virksomhetsnummer

Dersom produksjon av andre produkter av animalsk opprinnelse, som definert i § 2 nr 2, ikke finner sted i en virksomhet som er autorisert i samsvar med bestemmelsene i denne forskrift, skal Statens næringsmiddeltilsyn godkjenne og registrere slike virksomheter særskilt og tildele dem et virksomhetsnummer for å kunne etterspore produktenes opprinnelsesvirksomhet.

Foregår slik produksjon i eller i umiddelbar nærhet av et autorisert slakteri, skal denne autorisasjonen utvides til også å omfatte disse lokalene, under forutsetning av at kravene i forskriften er overholdt.

§ 5a.Krav til kjøttprodukter produsert og frambudt innen EØS

Kjøttprodukter som er produsert og frambys innen EØS skal:

§ 5b.Krav til andre produkter av animalsk opprinnelse produsert og frambudt innen EØS

Andre produkter av animalsk opprinnelse som er produsert og frambys innen EØS skal:

§ 6.Særskilte kontrolltiltak

Den som er ansvarlig for virksomheten eller pakkeriet skal sørge for nødvendige tiltak for å sikre at alle trinn i produksjonen og pakkingen er i samsvar med kravene i denne forskrift. Med dette som formål skal den som er ansvarlig for virksomheten:

Kravene i nr 1 og 2 fastsettes sammen med tilsynsmyndigheten.

§ 7.Merking av temperatur m.v.

Den som er ansvarlig for virksomheten eller pakkeriet skal sørge for at emballasjen til kjøttprodukter som ikke kan lagres ved romtemperatur, påføres en synlig og lett leselig angivelse av transport- og lagringstemperatur, samt er merket med holdbarhetsdato i henhold til forskrift av 21. desember 1993 nr. 1385 om merking m.v. av næringsmidler.

§ 8.Opplæring

Den som er ansvarlig for virksomheten skal sørge for opplæringsprogram som gjør personalet istand til å overholde krav til produksjonshygiene tilpasset virksomhetens produksjonsstruktur. Dette kan unnlates dersom personalet ved eksamensbevis kan dokumentere tilstrekkelige kvalifikasjoner.

Det kan iverksettes spesielt opplæringsprogram ved virksomheter som produserer kjøttprodukter uten å ha industriell produksjonskapasitet, jf § 31.

Tilsynsmyndigheten skal medvirke ved planleggingen og gjennomføringen av opplæringsprogram.

§ 9.Ansvar for stempelmerking

Den som er ansvarlig for virksomheten skal sørge for at kjøttprodukter merkes med et stempelmerke i samsvar med § 42.

Når det brukes kjøttråvarer som kun kan frambys på det nasjonale marked i henhold til forskrift av 25. april 1994 nr. 320 om kjøttkontroll m.v. § 15, 3. ledd, skal kjøttproduktene merkes med et tilsvarende nasjonalt stempelmerke.

§ 10.Tiltak ved helsefare m.v.

Dersom laboratorieundersøkelser eller annet viser at et produkt kan representere en helsefare, skal den som er ansvarlig for virksomheten underrette tilsynsmyndigheten.

I tilfelle av en påvist helsefare skal hele produksjonen som var produsert under samme betingelser og som vil kunne medføre samme helsemessige risiko, trekkes tilbake fra markedet.

Den tilbaketrukne produksjon skal holdes under særskilt kontroll av tilsynsmyndigheten inntil den er destruert, brukt til andre formål enn næringsmidler eller etter tillatelse fra tilsynsmyndigheten omprodusert på en slik måte at produktet ikke lenger representerer noen helsefare.

§ 11.Lokaler

Virksomheten eller pakkeriet skal ha tilstrekkelig store lokaler slik at produksjonen eller ompakkingen kan utføres hygienisk. Lokalene skal være konstruert og innrettet slik at forurensning av råvarer og produkter forhindres. I områder hvor råvarer håndteres, bearbeides og foredles, og hvor kjøttprodukter fremstilles eller ompakkes, skal det være følgende:

§ 12.Kjøle- og fryselager og lagerlokaler

I lokaler der råvarer og produkter lagres, gjelder samme krav som i § 11, med følgende unntak:

I lagerlokaler skal det være tilstrekkelig plass til at råvarer og kjøttprodukter kan oppbevares.

§ 13.Hygienisk håndtering

Virksomheten eller pakkeriet skal ha innretninger til hygienisk håndtering og sikring av råvarer og uemballerte eller uinnpakkede ferdige produkter når de losses og lastes.

§ 14.Skadedyr

Virksomheten eller pakkeriet skal ha hensiktsmessig opplegg for sikring mot skadedyr.

§ 15.Inventar, redskaper og utstyr

Virksomhetens eller pakkeriets utstyr og arbeidsredskaper som kommer i direkte kontakt med råvarer og produkter, skal være av korrosjonsbestandig materiale som er lett å rengjøre og desinfisere.

Til oppbevaring av råvarer eller produkter som ikke er bestemt til næringsmidler, skal virksomheten ha spesielle vanntette, korrosjonsbestandige beholdere med låsbart lokk. Dersom det dreier seg om større kvanta eller nevnte råvarer og produkter ikke fjernes eller destrueres ved slutten av hver arbeidsøkt, skal virksomheten ha et låsbart rom. Dersom det benyttes rør eller lignende til fjerning av råvarer og produkter som ikke er bestemt til næringsmidler, skal disse være konstruert slik at forurensning av andre råvarer eller produkter unngås.

Virksomheten eller pakkeriet skal ha hensiktsmessige ordninger til rengjøring og desinfeksjon av utstyr og verktøy.

§ 16.Avløpssystem

Virksomheten eller pakkeriet skal ha et hygienisk tilfredsstillende avløpssystem til fjerning av spillvann.

§ 17.Vannforsyning

Virksomheten eller pakkeriet skal ha et anlegg til forsyning utelukkende av drikkevann.

Unntaksvis kan bruk av annet vann tillates ved fremstilling av damp, brannslukning og kjøling av kjølemaskiner, når vannledninger til dette formål utelukker bruk av dette vannet til andre formål, og det ikke er risiko for forurensning av produkter. Vannledninger som ikke leder drikkevann, skal være lette å skille fra dem som leder drikkevann.

§ 18.Garderober og toaletter

Virksomheten eller pakkeriet skal ha et tilstrekkelig antall garderober med glatte, vanntette, vaskbare vegger og gulv, håndvasker og toaletter. Toaletter skal ikke ha direkte utgang til produksjonslokalene. Ved håndvaskene skal det være vaske- og desinfeksjonsmidler, papirhåndklær, og beholder til oppsamling av papirhåndklær etter bruk. Tappekraner til håndvask skal ikke være håndbetjente.

§ 19.Lokaler for tilsynsmyndigheten

Dersom omfanget av produksjonen eller ompakkingen nødvendiggjør regelmessig eller permanent nærvær av tilsynsmyndigheten, skal denne disponere et låsbart rom eller arbeidsplass som dekker tilsynsmyndighetens behov.

§ 20.Oppbevaring av rengjørings- og desinfeksjonsmidler

Virksomheten eller pakkeriet skal ha et rom eller en innretning til lagring av rengjøringsmidler, desinfeksjonsmidler og lignende stoffer og et rom eller skap til lagring av rengjørings- og vedlikeholdsutstyr.

§ 21.Vaskeplass for transportmidler

Virksomheten eller pakkeriet skal ha tilstrekkelig utstyr til rengjøring og desinfeksjon av transportmidler. Slikt utstyr er imidlertid ikke nødvendig dersom virksomheten rengjør og desinfiserer transportmidlene i anlegg som er godkjent av tilsynsmyndigheten.

§ 22.Hygienekrav for personalet

Det kreves streng renslighet av personalet og at generelle prinsipper for renslighet og hygiene skal overholdes.

Personalet skal være kledt i hensiktsmessig rent arbeidstøy og bære hodeplagg som dekker håret fullstendig. Dette gjelder spesielt personer som håndterer ubeskyttede, uemballerte råvarer og produkter.

Personale som håndterer og bearbeider råvarer og produkter, skal minst vaske hendene hver gang de gjenopptar arbeidet og alltid når forurensning har skjedd. Sår på hendene skal dekkes av vanntett bandasje.

Røyking, spytting, spising og drikking i lokaler der råvarer og produkter arbeides med eller lagres, er ikke tillatt.

§ 23.Sjukdom – legeattest

Virksomheten eller pakkeriet skal iverksette alle nødvendige tiltak for å hindre at personer som ved håndtering kan forårsake forurensning av råvarer og produkter, ikke håndterer råvarer før dette kan gjøres uten fare for forurensning.

Personer som lider av smittsom sykdom eller som bærer smitte eller annen forurensning som ansees å kunne overføres med næringsmidler, må ikke delta i arbeide hvor de direkte eller indirekte kan forurense råvarer eller produkter med sykdomsframkallende organismer.

Virksomheten eller pakkeriet kan kreve at personer som skal arbeide med eller håndterer råvarer og produkter, legeundersøkes med hensyn til forhold nevnt i forrige ledd før ansettelse skjer.

§ 24.Hygienekrav for lokaler, utstyr og verktøy

Lokaler, utstyr og verktøy omfattes av følgende krav:

§ 25.Krav til vann

Kun drikkevann skal brukes i virksomheten eller pakkeriet, med forbehold for tilfellene nevnt i § 17, 2. ledd og § 50.

§ 26.Lokaler

I tillegg til å oppfylle forskriftens generelle krav skal virksomheter som fremstiller, håndterer og innpakker kjøttprodukter ha:

§ 27.Lokaler avhengig av arbeidsoperasjoner og produksjon

Avhengig av hvilke kjøttprodukter som fremstilles, skal virksomheten ha:

Dersom betingelsene i § 26 nr 2 er oppfylt, kan det tillates at enkelte av disse prosessene utføres i samme rom. Er nevnte betingelser ikke oppfylt skal prosesser som kan medføre en helsefare ved andre produkter, som produseres samtidig, og prosesser som medfører kraftig varmeutvikling, utføres i separate rom.

§ 28.Lokaler til andre næringsmidler

I lokaler hvor andre næringsmidler, enn kjøtt og kjøttprodukter bearbeides eller lagres og disse næringsmidlene skal brukes i kjøttprodukter, gjelder hygienekravene i denne forskrift.

§ 29.Temperatur

Lokaler eller deler av lokaler der arbeid med kjøtt, hakket kjøtt brukt som råvare, kjøttprodukter eller bearbeidet kjøtt utføres, skal ha en temperatur som sikrer hygienisk produksjon. Om nødvendig skal lokalene utstyres med kjøleanlegg.

Ved nedskjæring, skjæring i skiver og ved nedsaltingsprosesser skal lokalene som benyttes, holdes ved en temperatur som ikke overstiger 12°C. Dette kravet gjelder ikke for de ikke-industrielle virksomheter, jf § 31. For øvrige virksomheter kan Statens næringsmiddeltilsyn tillate høyere temperatur når det er berettiget på grunn av den teknologi som benyttes ved fremstilling av kjøttproduktet.

§ 30.Kontakt med gulv og bruk av tre m.v.

Råvarer, ingredienser, kjøttprodukter og andre produkter av animalsk opprinnelse og beholdere for slike produkter, skal ikke komme i direkte kontakt med gulvet og skal håndteres slik at fare for forurensning unngås.

Det må sikres at kontakt mellom råvarer og ferdige produkter unngås.

Bruk av tre er tillatt i lokaler der kjøttprodukter røykes, nedsaltes, spekes, lakesaltes, lagres eller forsendes, dersom dette er nødvendig av teknologiske årsaker, og det ikke medfører fare for forurensning av produktene.

Trepaller skal kun bringes inn i lokaler nevnt i tredje ledd for å transportere emballerte kjøttråvarer eller kjøttprodukter.

Utstyr av galvanisert metall kan brukes ved tørking av skinker og spekepølser, dersom det ikke er korrodert og ikke kommer i kontakt med kjøttproduktene.

§ 31.Ikke-industrielle virksomheter

Virksomheter som produserer kjøttprodukter uten å ha en industriell produksjonskapasitet og som i henhold til § 3 har fått unntak fra krav til lokaler der råvarer og ferdige produkter lagres, skal i det minste ha:

Dette gjelder også slakteri godkjent med begrenset kapasitet i henhold til forskrift av 18. februar 1994 nr. 137 om hygiene m.v. i slakterier, nedskjæringsvirksomheter og kjøle- og fryselager for ferskt kjøtt kapittel XV, som produserer kjøttprodukter, under forutsetning av at behandlingen av produktene tilfredsstiller de øvrige kravene i denne forskriften.

Bestemmelsene i § 44 kommer ikke til anvendelse for lagring i ikke-industrielle virksomheter.

§ 32.Kjøtt som råvare

Kjøtt som benyttes ved produksjon av kjøttprodukter, skal komme fra autorisert slakteri eller nedskjæringsvirksomhet og være transportert under tilfredsstillende hygieniske betingelser i samsvar med gjeldende forskrifter.

Kjøtt som er erklært uegnet til næringsmiddel av tilsynsveterinæren, skal ikke brukes til produksjon av kjøttprodukter.

I tiden fra ankomst til virksomheten til tidspunkt for bruk, skal kjøtt lagres i samsvar med de krav som gjelder for råvaren.

§ 33.(Opphevet ved forskrift 23 des 1998 nr. 1473, i kraft 1 jan 1999.)

§ 34.Fisk som råvare

Fisk og fiskeprodukter som benyttes ved produksjon av kjøttprodukter, skal oppfylle kravene i de gjeldende kvalitetsforskrifter for fiskeprodukter.

§ 35.Biprodukter som råvare

Biproduktene tunge, hjerne, ryggmarg, brissel, hjerte, lunge, strupe, spiserør, krås, lever, milt, nyre, vom, mage, tarm, jur og testikler kan benyttes som råvare til kjøttprodukter.

Biprodukt som er erklært uegnet til næringsmiddel av tilsynsveterinæren, skal ikke brukes til produksjon av kjøttprodukter.

§ 36.Produksjon av kjøttprodukter

Kjøttprodukter skal være produsert ved varmebehandling, nedsalting, marinering eller tørking. Disse behandlingene kan kombineres med røyking eller speking, eventuelt under særskilte mikroklimatiske forhold, og tilsetning av saltingsingredienser i samsvar med forskrift av 21. desember 1993 nr. 1378 om tilsetningsstoffer til næringsmidler.

Kjøttprodukter kan også være sammensatt med andre næringsmidler og smaksingredienser.

Kjøttprodukter kan være fremstilt av et kjøttprodukt eller av bearbeidet kjøtt.

Kjøttprodukter skal ikke utsettes for ioniserende stråling.

§ 37.Innpakking, emballering m.v.

Innpakking og emballering skal finne sted under tilfredsstillende hygieniske forhold i lokaler innrettet for formålet.

Materialer og gjenstander som benyttes ved innpakking og emballering, skal oppfylle kravene i forskrift av 21. desember 1993 nr. 1381 om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler, og være sterke nok til effektivt å beskytte kjøttproduktene.

Innpakning eller emballasje må ikke gjenbrukes til kjøttprodukter, med unntak av f.eks. leirvarer, glass eller plastbeholdere dersom disse rengjøres grundig og desinfiseres før gjenbruk.

§ 38.Emballering i produksjonslokaler m.v.

Produksjon av kjøttprodukter og emballering kan utføres i samme rom dersom det benyttes emballasje som beskrevet i § 37 tredje ledd eller følgende betingelser er oppfylt:

§ 39.Merking

Ved frambud skal kjøttprodukter være merket i henhold til forskrift av 21. desember 1993 nr. 1385 om merking m.v. av næringsmidler. I tillegg skal følgende angivelser, som må være synlige og lett leselig, være påført kjøttproduktenes innpakning eller etikett:

Vedlegg I til denne forskrift angir fastsatte varebetegnelser i henhold til forskrift av 18. februar 1983 nr. 150 om kjøttråvarer og kjøttprodukter.

§ 40.Stempelmerking

Kjøttprodukter skal stempelmerkes. Stempelmerking skal utføres i virksomheten eller i pakkeriet under eller umiddelbart etter produksjon.

Kjøttprodukter fra et pakkeri autorisert i samsvar med § 3 fjerde ledd nr. 1 skal beholde stempelmerket fra opprinnelsesvirksomheten.

Kjøttprodukter fra et pakkeri autorisert i samsvar med § 3 fjerde ledd nr. 2 skal være påført et stempelmerke i samsvar med § 42 med pakkeriets virksomhetsnummer. Dersom produkter fra ulike virksomheter i et pakkeri ompakkes og plasseres i samme emballasje skal pakkeriets stempelmerke påføres denne siste emballasjen.

Stempelmerket skal plasseres på et lett synlig sted, være leselig og uutslettelig og bestå av tydelige tegn.

Stempelmerket skal påføres produktet eller innpakningen dersom kjøttproduktet er individuelt innpakket, eller på en etikett festet til innpakningen i samsvar med § 43.

Dersom et kjøttprodukt er individuelt innpakket og emballert, er det tilstrekkelig at stempelmerket påføres emballasjen.

Plasseres kjøttprodukter som er stempelmerket i samsvar med denne paragraf i en ytre emballasje, skal stempelmerket også påføres denne.

§ 41.Unntak fra krav om stempelmerking

Kravet om stempelmerking i § 40 gjelder ikke kjøttprodukter som forsendes i paller, og som er bestemt til videre bearbeiding eller innpakking i en autorisert virksomhet, dersom følgende vilkår er oppfylt:

Dersom en forsendelse med innpakkede produkter er plassert i en gjennomsiktig emballasje, er det ikke nødvendig å påføre stempelmerket på emballasjen, forutsatt at stempelmerket på de innpakkede produktene er klart synlig gjennom emballasjen.

§ 42.Stempelmerkets utforming for produkter fremstilt i Norge

Stempelmerket skal ha en oval omkrets med følgende angivelser:

Stempelmerke for kjøttprodukter som på grunn av råvarer jf. § 9 annet ledd kun kan frembys på det nasjonale markedet, skal være firkantet og inneholde følgende:

§ 42a.Stempelmerkets utforming for produkter fremstilt i andre land innen EØS

Stempelmerket skal ha en oval omkrets med følgende angivelser:

§ 43.Plassering av stempelmerket m.v.

Stempelmerket skal påføres produktet, innpakningen eller emballasjen med et fargestempel eller brennstempel, eller det kan trykkes eller stemples på en etikett.

Settes stempelmerket på emballasjen, skal dette gjøres slik at stempelmerket ødelegges når emballasjen åpnes. Det kan aksepteres at stempelmerket ikke ødelegges dersom emballasjen blir ødelagt når den åpnes.

For produkter i hermetisk lukkede beholdere skal stempelmerket være påført beholderen slik at det ikke kan fjernes.

Stempelmerket kan også være en plate av solid materiale som ikke kan fjernes, og som oppfyller alle hygienekravene, samt inneholder alle angivelser nevnt i § 42.

Trykking og ny opptrykking av etiketter eller merker skal godkjennes av tilsynsmyndigheten.

§ 44.Lokaler og lagring

Kjøttprodukter skal lagres i lokaler i samsvar med § 26 nr 1.

For kjøttprodukter som kan oppbevares ved romtemperatur, er det tilstrekkelig at lokalene er bygd av solide materialer og at de er lette å rengjøre og desinfisere.

For kjøttprodukter som er merket med en bestemt lagringstemperatur, jf § 7, skal denne temperaturen overholdes.

§ 45.Transport

Kjøttprodukter skal transporteres på en slik måte at de er beskyttet mot forurensning eller uheldig påvirkning, herunder skal det tas hensyn til lengden av transporten, transportmidlet og værforholdene.

Transportmidlet skal ha utstyr som sikrer at kjøttproduktene transporteres ved påbudt temperatur, og spesielt at temperaturkravene fastsatt etter § 7 ikke overskrides.

§ 46.Transportdokumentasjon

Under transport skal kjøttprodukter ledsages av et handelsdokument. Handelsdokumentet skal inneholde opplysningene angitt i stempelmerket, jf. §§ 42 og 42a. Andre produkter av animalsk opprinnelse skal ledsages av et handelsdokument med angivelse av opprinnelsesvirksomhetens virksomhetsnummer.

Handelsdokumentet nevnt i første ledd skal oppbevares av adressaten i minst et år slik at det på anmodning kan fremvises til tilsynsmyndigheten.

Kjøttprodukter fremstilt av kjøtt fra et slakteri i en region eller et område med dyrehelserestriksjoner, eller av kjøtt referert til i forskrift av 25. april 1994 nr. 320 om kjøttkontroll m.v. §§ 7 til 14 skal ledsages av et hygienesertifikat fastsatt av Statens næringsmiddeltilsyn. Det samme gjelder kjøttprodukter og andre produkter av animalsk opprinnelse som skal sendes til en stat innen EØS ved transitt gjennom en tredjestat i et forseglet transportmiddel.

Tredje ledd gjelder ikke kjøttprodukter i hermetisk lukkede beholdere som har gjennomgått en av behandlingene nevnt i § 49 nr 1 dersom stempelmerket er påført beholderen slik at det ikke kan fjernes.

§ 46a.Krav om hygienesertifikat

Kjøttprodukter og andre produkter av animalsk opprinnelse skal ledsages av et hygienesertifikat når produktene;

Krav om hygienesertifikat gjelder ikke kjøttprodukter i hermetisk lukkede beholdere som har gjennomgått en av behandlingene nevnt i § 49 nr. 1 dersom stempelmerket er påført beholderen slik at det ikke kan fjernes.

§ 46b.Utforming av hygienesertifikat

Hygienesertifikat skal:

§ 47.Lokaler, utstyr m.v.

I tillegg til å oppfylle forskriftens generelle krav skal virksomheter som produserer pasteuriserte eller steriliserte produkter i hermetisk lukkede beholdere, være utstyrt med følgende:

§ 48.Produksjonskrav m.v.

Virksomheter som produserer kjøttprodukter i hermetisk lukkede beholdere, omfattes av følgende spesielle produksjonskrav:

§ 49.Produksjonskontroll

Virksomhet som produserer kjøttprodukter i hermetisk lukkede beholdere, skal ved stikkprøvekontroll sikre at:

§ 50.Behandling av vann m.v.

Statens næringsmiddeltilsyn kan tillate tilsetning av enkelte stoffer til vannet som brukes i autoklavene, for å hindre korrosjon av hermetikkboksene, og for å bløtgjøre og desinfisere vannet.

Tilsynsmyndigheten kan tillate bruk av resirkulert vann til kjøling av varmebehandlede beholdere. Slikt vann skal renses og klorbehandles eller gjennomgå annen godkjent behandling.

Det resirkulerte vannet skal sirkulere i et lukket system slik at det ikke kan brukes til andre formål.

Dersom det ikke er fare for forurensning, kan vannet brukt til kjøling av beholdere og vann fra autoklavene, brukes ved slutten av en arbeidsøkt til rengjøring av gulvene.

§ 51.Lokaler

I tillegg til å oppfylle forskriftens generelle krav skal virksomheter som produserer ferdigretter, ha atskilte rom for tilberedning og innpakking av ferdigretter. Atskilte rom er ikke påkrevet dersom kjøttprodukter og kjøtt håndteres til forskjellige tidspunkter, forutsatt at lokalene blir rengjort og desinfisert mellom bruken for hver type produkt.

§ 52.Temperaturkrav ved produksjon av ferdigretter

Kjøttprodukter som brukes i ferdigretter, skal umiddelbart etter koking eller steking enten

Kjøttproduktet og ferdigretten skal kjøles til en indre temperatur på 10°C eller lavere i løpet av en periode på maksimum to timer etter avsluttet koking eller steking. Deretter skal det kjøles til lagringstemperaturen så raskt som mulig.

Forutsatt at sluttproduktets hygieniske sikkerhet er garantert, kan tilsynsmyndigheten tillate at virksomheten fraviker dette kravet dersom en lengre kjølingsperiode er begrunnet i den brukte produksjonsteknologi.

Ferdigretten skal, om nødvendig, fryses eller dypfryses umiddelbart etter kjøling.

§ 53.Merking

Ferdigretter skal merkes i samsvar med forskrift av 21. desember 1993 nr. 1385 om merking m.v. av næringsmidler, med følgende tillegg:

§ 53a.Mottak og lagring m.v. av ferskt kjøtt og kjøttprodukter

Bestemmelsene i kapitlene IV og VI skal kun gjelde for den del av virksomheten hvor ferskt kjøtt eller kjøttprodukter mottas, lagres, håndteres og innarbeides i næringsmidler med en liten andel av kjøtt eller kjøttproduktene samt der hvor de sistnevnte produktene fremstilles eller lagres.

§ 53b.Kjølerom – felles lokaler

For virksomhet som kun benytter fullstendig behandlede kjøttprodukter ved produksjon av næringsmidler med en liten andel av kjøtt eller kjøttprodukter, er det ikke påkrevet med kjølerom i henhold til § 26 nr 1.

Dersom det ikke medfører fare for skade eller forurensing på det ferske kjøttet eller kjøttproduktene kan det samme lokalet benyttes til de arbeidsoperasjoner som i henhold til § 27 nr 3, 4, 5, 8 og 10 skal utføres i særskilte rom.

Unntakene i første og annet ledd gjelder kun for den del av virksomheten som produserer næringsmidler med en liten andel av kjøtt eller kjøttprodukter.

§ 53c.Felles lokaler og anlegg ved produksjon av andre næringsmidler

For virksomheten som også produserer næringsmidler som ikke inneholder kjøtt eller kjøttprodukter, kan lokalene nevnt i §§ 19, 20 og § 26 nr 3, 4, 6 og anlegg nevnt i §§ 14, 16, 17, 24 og 25 og som er nødvendige av hensyn til næringsmidler med en liten andel av kjøtt eller kjøttprodukter, være felles med de lokaler og anlegg som benyttes ved produksjon av næringsmidlene som ikke inneholder kjøtt eller kjøttprodukter.

§ 53d.Handelsdokument – Hygienesertifikat

For produkter/næringsmidler med en liten andel av kjøtt eller kjøttprodukter skal handelsdokument/hygienesertifikat som nevnt i § 46, ikke kreves for slike når de er stempelmerket i samsvar med denne forskrift.

§ 53e.Underrettelsesplikt

Virksomheten skal underrette tilsynsmyndigheten om tidspunkt for når ferskt kjøtt eller kjøttprodukter og næringsmidler med en liten andel av kjøtt eller kjøttprodukt bringes inn, oppbevares, håndteres og fremstilles i virksomheten.

§ 54.Bruk av lokaler

Virksomhetens lokaler kan brukes til produksjon av produkter som ikke er bestemt til næringsmidler, dersom følgende vilkår er oppfylt:

§ 55.Spesielle krav til virksomheter ved produksjon av utsmeltet animalsk fett, fettgrever og biprodukter fra fettutsmelting

I tillegg til å oppfylle forskriftens generelle krav skal virksomheter som oppsamler eller bearbeider råvarer til fettutsmelting, ha følgende:

§ 56.Spesielle hygienekrav ved produksjon av utsmeltet animalsk fett, fettgrever og biprodukter

Virksomheter som produserer utsmeltet animalsk fett, fettgrever og biprodukter skal oppfylle følgende krav:

§ 57.Standarder for utsmeltet animalsk fett

Utsmeltet animalsk fett, skal avhengig av typen, oppfylle følgende krav:

§ 58.Lagringstemperatur for fettgrever

Fettgrever bestemt til næringsmiddel skal lagres ved følgende temperaturer:

§ 59.Krav til virksomheter m.v.

I tillegg til å oppfylle forskriftens generelle krav skal virksomheter som behandler mager, blærer og tarmer oppfylle følgende:

§ 59a.Krav til produkter importert til EØS fra tredjeland

Ved import av kjøttprodukter og andre produkter av animalsk opprinnelse fra tredjeland skal kjøttet:

§ 60.Tilsyn og vedtak

Statens næringsmiddeltilsyn fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes og fatter nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelsene i virksomheter som har regional, landsdekkende eller eksportrettet karakter og ved import av næringsmidler. Tilsyns- og vedtaksmyndighet som er tillagt Statens næringsmiddeltilsyn, kan delegeres til det kommunale eller interkommunale næringsmiddeltilsynet.

Det kommunale eller interkommunale næringsmiddeltilsynet fører tilsyn og fatter de nødvendige vedtak med øvrige virksomheter.

Statens næringsmiddeltilsyn er klageinstans for vedtak fattet av av det kommunale eller interkommunale næringsmiddeltilsynet etter delegert myndighet fra Statens næringsmiddeltilsyn.

Kommunestyret eller særskilt klagenemnd er klageinstans for øvrige vedtak fattet av det kommunale eller interkommunale næringsmiddeltilsynet.

Fylkesmannen er klageinstans for vedtak fattet av kommunestyret eller særskilt klagenemnd.

Sosial- og helsedepartementet er klageinstans for vedtak fattet av Statens næringsmiddeltilsyn.

§ 61.Dispensasjon

I særskilte tilfelle og forutsatt at det ikke vil stride mot internasjonale avtaler som Norge har inngått, kan Statens næringsmiddeltilsyn dispensere fra denne forskrift.

§ 62.Straff og tvangsmulkt

Bestemmelsene om straff og tvangsmulkt i lov av 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler m.v. kommer til anvendelse ved overtredelse av denne forskrift.

§ 63.(Opphevet ved forskrift 23 des 1998 nr. 1473, i kraft 1 jan 1999.)

§ 64.Ikrafttredelse

Denne forskrift trer ikraft straks.

Samtidig oppheves forskrift av 18. februar 1983 nr. 150 om kjøttråvarer og kjøttprodukter §§ 3, 5, 6, 12 og 15.