§ 1.Formål.

Formålet med denne forskrift er å sikre at skogavgiften blir brukt til tiltak som stimulerer til aktiv bruk av skogressursene og til etablering og oppbygging av kvalitetsskog, samtidig som skogens funksjoner i forhold til biologisk mangfold, landskapsverdier, kulturminner og friluftsliv blir ivaretatt, jfr. skogbrukslovens § 1.

§ 2.Virkeområde m.v.

§ 2-1.Virkeområde.

Denne forskrift gjelder for all skog og skogmark uansett eierkategori.

Skogavgiften skal brukes i den skog virket er levert fra, eller i annen skog som skogeieren har i samme kommune. Med godkjennelse fra kommunen kan skogavgiften også brukes i skog som skogeieren har i andre kommuner.

§ 2-2.Hovedbetingelser for bruk av skogavgift

De investeringer og tiltak som foretas skal være faglig, økonomisk og økologisk forsvarlige, og må ikke være i strid med skogbrukslovens formål og bestemmelser, eller forskrifter gitt i medhold av skogbruksloven.

§ 2-3.(Opphevet fra 1 jan 2004, jf. forskrift 8 des 2003 nr. 1480).

§ 3.Tiltak skogavgiften kan brukes til.

§ 3-1.

Planlegging, administrasjon og gjennomføring av skogkulturtiltak.

Skogavgift kan brukes til grøfting av fastmark når dette er nødvendig for å forynge skog etter hogst. Bruk av skogavgift til annen nygrøfting krever forhåndsgodkjennelse fra kommunen.

§ 3-2.

Planlegging og bygging av skogsveier m.v.

Nye skogsveier og ombygging og opprusting av eksisterende skogsveier, herunder også velteplasser, som er godkjente etter de til enhver tid gjeldende forskrifter om planlegging og godkjenning av skogsveier fastsatt av Landbruksdepartementet.

§ 3-3.

Alternative avvirkningsfremmende investeringer i skogområder hvor det er fastsatt restriktive forskrifter eller betingelser for bygging av skogsveier. Investeringene skal på forhånd være godkjent av kommunen.

§ 3-4.

Vedlikehold av skogsveier som inngår i det permanente veinett, herunder også velteplasser for skogsvirke, jfr. § 3-2.

§ 3-5.Skogbruksplanlegging.

Utarbeidelse og ajourføring av planer for skogforvaltning og annen næringsutvikling knyttet til skogressursene, og tiltak for bedre utnyttelse av planene, herunder anskaffelse av dataprogram for ajourføring.

§ 3-6.

Forsikring mot brann og annen skade på skog og bygninger tilknyttet skogsdriften.

§ 3-7.

Kursavgift og kursmateriell for kurs godkjent av departementet eller den dette gir fullmakt.

§ 3-8.

Oppmerking av eiendomsgrenser, og nødvendige håndlangerutgifter ved jordskifte av skog.

§ 3-9.

Merverdiavgift og investeringsavgift.

§ 3-10.

Andre tiltak som er godkjent av departementet eller den departementet gir fullmakt.

§ 4.Skattlegging ved bruk av skogavgift

For de tiltak som er nevnt i §§ 3-1, 3-2 og 3-3 har Finansdepartementet fastsatt særskilt forskrift vedrørende skattleggingen.

§ 5.Utbetaling av skogavgift

Spesifiserte krav om utbetaling av skogavgift skal sendes kommunen senest 1 – ett – år fra utgangen av det kalenderår investeringen ble gjennomført. Alle krav om utbetaling skal være tilstrekkelig dokumentert, og skogeier har plikt til å fremskaffe den dokumentasjon kommunen ber om.

Skogeier som gjennomfører større investeringer eller tiltak kan få utbetalt skogavgift etter hvert som disse gjennomføres.

Kommunen kan gi tilsagn om at planlagte, større investeringer eller tiltak kan dekkes av skogavgift som innbetales i inntil 5 – fem – år etter at investeringene eller tiltakene ble gjennomførte.

Utbetaling av skogavgift for gjennomførte investeringer og tiltak er avhengig av at de er faglig, økonomisk og økologisk forsvarlige, og at de ikke er i strid med skogbrukslovens formål og bestemmelser eller forskrifter gitt i medhold av skogbruksloven, jfr. denne forskrifts § 2-2.

Dersom det på eiendommen er åpenbare behov for foryngelsestiltak eller ungskogpleie, kan kommunen begrense utbetalingen av skogavgift til andre typer tiltak for å sikre nok skogavgiftsmidler til å finansiere disse skogkulturtiltakene.

§ 6.Tilbakebetaling av skogavgift.

For eiendom med mindre enn 10 dekar skog skal skogavgiften uten opphold betales tilbake til eieren.

Når skog omdisponeres til annet enn skogproduksjon, og eieren ikke har annen skog, skal kommunen sørge for at innestående skogavgift blir utbetalt til vedkommende skogeier.

Hvis kommunen finner at det i de nærmeste 10 år fremover ikke er aktuelle investeringsmuligheter i en skog, eller at forventet innbetaling av skogavgift i samme periode vil dekke investeringsbehovet, kan skogeieren etter søknad få tilbakebetalt skogavgiften eller en del av denne.

§ 7.Fordeling av innestående skogavgift ved deling av skogeiendom.

Ved deling av skogeiendom skal innestående skogavgift fordeles på de skogeiendommer som oppstår ved delingen.

Fordelingen skal så vidt mulig skje i forhold til investeringsbehovet i de nærmeste 10 år på de oppdelte skogeiendommer.

Partene kan inngå avtale om fordeling av skogavgiften. Slik avtale skal godkjennes av kommunen som kan endre avtalen hvis den ikke er tilfredstillende. Dersom partene ikke inngår noen avtale, eller kommunen finner å måtte endre avtalen, skal kommunen foreta fordelingen etter at partene innen en fastsatt frist er gitt anledning til å uttale seg.

Hvis de eiendommer som oppstår ved delingen ikke skal nyttes til skogbruksformål, eller ikke har noe framtidig investeringsbehov, beholder eieren av den opprinnelige skogeiendommen innestående skogavgift.

Skjer deling av skogeiendommer ved jordskifte, bestemmer jordskifteretten hvordan innestående skogavgift skal fordeles på de enkelte eiendommer.

§ 8.Kontroll.

Kommunen skal i nødvendig utstrekning kontrollere foretatte investeringer og utførte tiltak før det foretas utbetaling.

Kommunen skal dessuten gjennom stikkprøver av foryngelsesfelt kontrollere at de nødvendige tiltak er utført på en skogbruksfaglig og miljømessig tilfredsstillende måte. Resultatene fra kontrollen skal rapporteres til fylkesmannen på Landbruksdepartementets skjema for resultatkontroll av foryngelsesfelt.

§ 9.Dispensasjon.

Landbruksdepartementet, eller den departementet gir fullmakt, kan bestemme at skogavgift skal kunne brukes til spesielle fellestiltak, og for øvrig dispensere fra denne forskrift.

§ 10.Klage.

Vedtak truffet av kommunen i medhold av denne forskrift kan påklages til fylkesmannen etter § 14 i skogbruksloven, jfr. bestemmelsene i kap. VI i lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).

§ 11.Ikrafttredelse m.v.

Denne forskrift trer i kraft fra 1. mai 1994.

Samtidig oppheves: