Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 63 og § 190. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 24. juni 1927 nr. 9812 om stevnevitners, politiansattes og fengselstjenestemenns utførelse av forkynnelser gjøres følgende endringer:
§ 2 første ledd skal lyde:
Forsikringen avgis muntlig i rettsmøte til tingretten. Høyesteretts stevnevitner avgir forsikring ved Oslo tingrett.
§ 3 annet ledd første punktum skal lyde:
Journalen godkjennes av tingrettens formann som også har tilsyn med at den blir ført riktig.
II
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 27. februar 1930 nr. 3 om Bouvet-øya, Peter I's øy og Dronning Maud Land m.m. § 7. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
De forretninger som efter lovgivningen hører under tingrettene, legges inntil videre til Oslo tingrett.
III
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 50. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
Utenriksdepartementet bemyndiges til etter samråd med Justis- og politidepartementet å autorisere norske diplomatiske og konsulære tjenestemenn, som har de egenskaper som er foreskrevet for tingrettsdommere, til overensstemmende med domstolloven § 50 å oppta bevis i sivile saker i utlandet. Bemyndigelsen kan gis én gang for alle eller for ett enkelt tilfelle. Den kan når som helst tilbakekalles.
I forskrift av 8. juli 1954 nr. 3 om oppnevnelse av stedfortredere for en del embets- og tjenestemenn ved domstolene og påtalemyndigheten, fylkesmenn m.fl. gjøres følgende endring:
Del 1 punkt I skal lyde:
I. Domstolene. Lagmenn, lagdommere, tingrettsdommere, rettsskrivere – jf. domstollovens § 55 og § 61.
1.
Justisdepartementet bemyndiges til:
a)
å utferdige konstitusjon under ledighet for inntil 1 år,
b)
å meddele tjenestefrihet og utferdige konstitusjon under denne for inntil 1 år,
c)
å oppnevne stedfortreder for en enkelt sak.
2.
Fylkesmennene bemyndiges til for tingrettsdommerne:
a)
å utferdige konstitusjon under ledighet for inntil 3 måneder,
b)
å meddele tjenestefrihet for inntil 3 måneder, samt for denne tid å konstituere en stedfortreder som styrer embetet på embetsmannens ansvar og uten utgift for det offentlige,
c)
å oppnevne stedfortreder for en enkelt sak.
3.
Lagmennene bemyndiges til:
a)
å meddele rettsskriverne ved lagmannsrettene tjenestefrihet for inntil 3 måneder, samt å konstituere stedfortreder under permisjonen,
b)
å oppnevne rettsskriver for en enkelt sak.
V
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 15. november 1963 om fullbyrding av nordiske dommer på straff m.v. § 24. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 3. desember 1963 nr. 1 om samarbeid med Danmark, Finland, Island og Sverige om fullbyrding av nordiske dommer på straff m.v. gjøres følgende endringer:
§ 25 annet ledd første punktum skal lyde:
Blir en person som her i landet har fått betinget dom, i annet nordisk land dømt for en straffbar handling begått i prøvetiden uten at den nye dommen avgjør spørsmålet om endring av den betingede dom, kan spørsmålet om den betingede dom skal fullbyrdes, av påtalemyndigheten bringes inn for tingretten til avgjørelse.
§ 43 første ledd første punktum skal lyde:
Spørsmålet om norske myndigheter har hjemmel i loven til å gjøre vedtak om fullbyrding eller iverksetting av tilsyn, kan prøves av tingretten.
VI
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av av 18. juni 1965 nr. 6 om sameige § 15. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
Når det ikkje ligg føre dom eller anna tvangsgrunnlag for oppløysing, skal krav om oppløysingssal setjast fram for retten, som gir dei andre sameigarane melding om kravet.
I meldinga skal retten
a)
oppmode sameigarane til å seie si meining om kravet og i tilfelle uttale seg om opplysningane i kravskrivet;
b)
gjere kjent at kravet skal fullførast etter avgjerd (ordskurd) av retten, dersom det ikkje vert tatt til motmæle eller dersom motmælet klårt er grunnlaust (sameigelova § 15 tredje stykket);
c)
setje slik frist for motmæle som retten etter tilhøva finn rimelig.
Kvar sameigar skal ha melding om retten si avgjerd (ordskurd) med opplysning om at ho kan påkjærast.
VII
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 16. juni 1961 nr. 7 om lensmenn § 4. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
driva eigedomsmekling, eigedomsomsetjing eller handsama bu utan etter oppdrag frå tingretten, jf. § 2 bokstav d,
§ 2 bokstav d skal lyde:
d)
etter oppdrag frå tingretten ta på seg eigedomsmekling, eigedomsomsetjing og handsaming av bu,
VIII
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige § 24. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
Oppgaver mv. som overformynderiet mottar fra retten i samsvar med arvelovens § 16 andre ledd skal fortløpende nummereres og registreres i en protokoll som vist i skjema 5.
I bestemmelse av 24. juni 1977 nr. 3 om hvilke herreds- og byretter som i egenskap av lokal arbeidsrett skal behandle tvister om oppsigelse og avskjed etter arbeidsmiljøloven. Del. av myndighet gjøres følgende endringer:
Forskriftens tittel skal lyde:
Bestemmelse om hvilke tingretter som i egenskap av lokal arbeidsrett skal behandle tvister om oppsigelse og avskjed etter arbeidsmiljøloven. Del. av myndighet.
Justisdepartementet bemyndiges til å foreta endringer i det som er bestemt under del I om hvilke tingretter som skal behandle de nevnte tvister.
X
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 6. juni 1930 nr. 20 om forsikringsavtaler § 81d, jf. lov av 16. juni 1989 nr. 70 om naturskadeforsikring § 4. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
Avgjørelser som nevnt i tvistemålsloven § 207 første ledd annet punktum, § 208 annet ledd og § 209 annet ledd, jf. § 209 tredje ledd tredje punktum, treffes av tingretten.
Kapittel 1. Godtgjørelse til lagrettemedlemmer, meddommere, jordskiftemeddommere, skjønnsmenn, forliksrådsmedlemmer som gjør tjeneste i tingretten i saker som behandles etter lov av 28. november 1898 om Umyndiggjørelse, sakkyndige vitner ved sjøforklaring og rettsvitner.
§ 1-1 første ledd skal lyde:
Godtgjørelsen settes til kr 250 for hver dag eller del av dag som går med til møte på rettsstedet i saken for:
a)
Lagrettemedlem,
b)
Meddommer som tas av det alminnelige utvalg,
c)
Forliksrådsmedlem som gjør tjeneste i tingretten i sak som behandles etter lov av 28. november 1898 om Umyndiggjørelse.
XIV
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 6 og § 7. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
De forretninger som er lagt til tingrettene legges for Svalbards vedkommende til Nord-Troms tingrett.
XV
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) § 62. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
Tjenestemenn i påtalemyndigheten har bare påtalemyndighet i det distrikt hvor de gjør tjeneste. De kan likevel også utenfor sitt distrikt begjære foretatt rettergangsskritt i anledning saken. I tilfelle kan begjæringen sendes direkte til vedkommende tingrett når det finnes hensiktsmessig. Det stedlige politikammer skal orienteres dersom saken gjelder tilståelsesdom.
§ 7-5 femte ledd første punktum skal lyde:
Dersom en offentlig tjenestemann i tjenestens medfør erfarer at det er begått en forseelse og mistenkte straks erkjenner forholdet, kan saken av påtalemyndigheten, jf. § 21-1, oversendes tingretten med begjæring om pådømmelse i henhold til tjenestemannens skriftlige innberetning, når mistenkte samtykker i dette.
§ 8-2 sjuende ledd skal lyde:
Innrømmer mistenkte å ha begått en handling som avhøret gjelder, skal han spørres om han erkjenner seg skyldig til straff. Har han gitt en uforbeholden tilståelse og saken antas å kunne pådømmes etter straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom), skal han gjøres oppmerksom på dette og hva tilståelsesdom innebærer, samt spørres om han samtykker i slik pådømmelse. Han skal også orienteres om at samtykke innebærer at eventuelle borgerlige rettskrav vil kunne bli pådømt av retten.
§ 8-3 tredje ledd skal lyde:
Dersom mistenkte samtykker i pådømmelse etter straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom), jf. § 8-2 sjuende ledd, skal også vergene spørres om de samtykker i slik pådømmelse.
§ 14-4 skal lyde:
Dersom politiet i en forbrytelsessak som ikke er nevnt i § 22-2 annet ledd første punktum mener saken bør kunne avgjøres ved tilståelsesdom, skal det avvente resultatet av personundersøkelsen før saken sendes statsadvokaten med mindre sakens avgjørelse ellers ville bli forsinket i urimelig grad.
§ 15-1 første ledd skal lyde:
Når vilkårene antas å være til stede for tilståelsesdom, bør saken sendes tingretten med begjæring om rettslig avhør av siktede og mulig pådømmelse.
§ 15-1 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Rettslig avhør av siktede bør normalt begjæres når det er grunn til å anta at saken kan pådømmes i tingretten etter reglene i straffeprosessloven § 6 annet ledd nr. 1.
§ 15-4 skal lyde:
Påtalemyndigheten skal møte ved rettsmøte til behandling av spørsmålet om fengsling, med mindre særlige forhold gjør det upåkrevd.
Også ved andre rettsmøter i tingretten utenfor hovedforhandling bør påtalemyndigheten som regel møte. Blir rettsmøte holdt med sikte på tilståelsesdom, jf. straffeprosessloven § 248, gjelder dette likevel bare når det foreligger særlig grunn til at påtalemyndigheten bør møte.
Vedkommende tjenestemann innen påtalemyndigheten avgjør om han selv skal møte eller om dette skal overlates en underordnet tjenestemann. I enklere saker kan det overlates til en polititjenestemann som ikke hører til påtalemyndigheten, å møte i rettsmøter i tingretten utenfor hovedforhandling på vegne av påtalemyndigheten. Dette bør dog ikke gjøres i saker hvor siktede møter med forsvarer eller hvor det kan bli spørsmål om ubetinget frihetsstraff i sak som fremmes etter straffeprosessloven § 248.
§ 20-8 første ledd annet punktum skal lyde:
Dersom forelegget ikke vedtas fordi siktede er uenig i botens størrelse, bør saken om mulig sendes tingretten til pådømmelse etter reglene i straffeprosessloven § 248.
I sak om forseelse avgjør politiet om saken skal begjæres pådømt etter straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom), hvis ikke tiltalespørsmålet hører under Kongen. Ved overtredelse av straffeloven § 324 til § 327 eller § 330 skal saken likevel forelegges statsadvokaten til avgjørelse etter reglene i fjerde ledd. Det samme gjelder når saken antas å ha særlig stor allmenn interesse eller når overordnet påtalemyndighet ellers har bestemt det.
I forbrytelsessaker som nevnt i § 22-2 annet ledd første punktum avgjør politiet om saken skal begjæres pådømt etter straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom), hvis ikke tiltalespørsmålet hører under Kongen. Saken skal likevel forelegges statsadvokaten til avgjørelse etter fjerde ledd, når saken antas å ha særlig stor allmenn interesse eller når overordnet påtalemyndighet ellers har bestemt det.
I forbrytelsessaker som ikke er nevnt i § 22-2 annet ledd første punktum avgjør statsadvokaten om saken skal begjæres pådømt etter straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom), med mindre tiltalespørsmålet hører under riksadvokaten eller Kongen. Har en sak særlig stor allmenn interesse, skal den forelegges for riksadvokaten.
Mener politiet at en forbrytelsessak som ikke er nevnt i § 22-2 bør avgjøres ved tilståelsesdom, skal saken forelegges statsadvokaten med utferdiget siktelse. Dersom straffeloven § 54 nr. 3 eller § 64 annet ledd eller fengselsloven § 41 kommer til anvendelse, skal kopi av den tidligere dommen vedlegges. I innstillingen skal politiet gi uttalelse om forhold som nevnt i § 21-2. I saker hvor siktede er fengslet må politiet når saken sendes statsadvokaten, sørge for å ta de nødvendige kopier til bruk ved eventuell forlengelse av fengslingen.
Bestemmelsene i fjerde ledd gjelder tilsvarende når statsadvokaten eller riksadvokaten avgir innstilling til henholdsvis riksadvokaten eller Kongen.
§ 21-2 første ledd første punktum skal lyde:
Den som treffer beslutning om å oversende saken til pådømmelse etter reglene i straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom), skal til rettledning for retten som regel uttale seg om hva han mener er passende straff for handlingen og om de vilkår som i tilfelle bør settes for betinget dom.
§ 23-1 annet ledd skal lyde:
En sak må ikke begjæres pådømt etter straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom) dersom påtalemyndigheten vil påstå sikring.
§ 24-1 tredje ledd første punktum skal lyde:
Saker om forseelse ved tingretten skal som regel føres av politiets tjenestemenn som hører til påtalemyndigheten.
§ 27-1 fjerde ledd skal lyde:
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder tilsvarende når saken er avgjort ved tilståelsesdom eller fremmet på grunnlag av et ikke-vedtatt forelegg.
§ 29-9 første ledd tredje punktum skal lyde:
Saken sendes tingretten på domfeltes oppholdssted.
§ 30-12 tredje ledd første punktum skal lyde:
Ved utleggstrekk kan skyldneren eller arbeidsgiveren (kassereren) klage til tingretten over pålegget i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 jf. § 7-26.
§ 34-10 skal lyde:
I saker for tingretten avgjør statsadvokaten om aktoratet skal utføres av ham selv, en hjelpestatsadvokat, en statsadvokatfullmektig eller en advokat som er antatt til å føre slike saker. Det samme gjelder i saker som er begjært pådømt etter reglene i straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom) når det foreligger særlige grunn til at påtalemyndigheten bør møte.
XVI
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) § 162. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
Sikkerheten bør i alminnelighet ikke være lavere enn verdien av aktiva i boet.
Dersom boet inngår avtale med fordringshavere med panterett i eiendeler som tilhører boet om at inntektene ved forvaltning og salg av disse aktiva skal utbetales direkte til panthaver, kan retten samtykke i at sikkerheten settes lavere enn fastslått i første ledd. Det samme gjelder også ellers når retten finner det ubetenkelig.
Dersom risikoen under bobehandlingen blir vesentlig minsket som følge av foreløpig utlodding eller annen reduksjon i verdien av boets aktiva, kan retten skriftlig samtykke i at sikkerheten reduseres. Retten kan kreve at sikkerheten økes dersom verdien av boets aktiva viser seg å være vesentlig større enn det som opprinnelig er lagt til grunn, eller forholdene ellers tilsier det.
0
Endret ved rettelse 19. desember 2002. Se Norsk Lovtidend 18/2002.
XVII
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) § 79. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 20. september 1985 nr. 1872 om framgangsmåten ved tinglysing av melding om konkursåpning på grunnlag av begjæring over telefon eller på annen enkel måte gjøres følgende endring:
§ 1 skal lyde:
Når begjæring om tinglysing av melding om konkursåpning framsettes over telefon eller på annen enkel måte, skal også rettens navn, adresse og telefonnummer oppgis.
XVIII
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 163a. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
De alminnelige domstoler, jordskifterettene, forbrukertvistutvalget, påtalemyndigheten, namsmenn, lensmenn og fylkesmenn, jf. domstolloven § 163a annet ledd, advokater som forkynner vitnestevninger, jf. § 163a fjerde ledd, og norske utenriksstasjoner, jf. § 180 tredje ledd, omfattes av ordningen.
XIX
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) § 23. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
Det samme gjelder når opptak av en tilståelse skal brukes som grunnlag for tilståelsesdom.
§ 6 første ledd skal lyde:
Under hovedforhandling i tingrett og i lagmannsrett kan lydopptak av forhandlinger foretas når retten finner grunn til det.
XX
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring § 2-2. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I følgende kommuner ligger namsmannsmyndigheten hos namsmannsavdelingen ved tingretten:
-
Oslo (Oslo byfogdembete)
-
Drammen (Drammen tingrett)
-
Skien kommune og Porsgrunn kommune (Skien og Porsgrunn tingrett)
-
Grimstad (Sand tingrett)
-
Kristiansand (Kristiansand tingrett)
-
Mandal (Mandal tingrett)
-
Stavanger (Stavanger byfogdembete)
-
Bergen (Bergen byfogdembete), unntatt i Fana, Laksevåg, Åsane og Arna lensmannsdistrikter
-
Trondheim (Trondheim tingrett).
Der namsmannsmyndigheten er lagt til namsmannsavdelingen ved tingretten, gjelder bestemmelser i eller i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven og annen lov om namsmannens oppgaver og myndighet m.m. for namsmannsavdelingen ved tingretten. Om klage til tingretten gjelder tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16.
XXI
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) § 2-9. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
Namsmyndighetene kan overlate utførelsen av sine gjøremål etter tvangsfullbyrdelsesloven til sine funksjonærer. Som funksjonærer regnes ved lensmanns- og underfogdkontorene alle ansatte unntatt lensmannen og underfogden, og ved domstolene alle ansatte unntatt dommere og dommerfullmektiger.
§ 3 skal lyde:
§ 3.Begrensninger for retten
Foruten å avsi dommer og kjennelser og å treffe beslutning om tvangssalg etter § 11-9, jf. § 12-5, kan retten ikke overlate til funksjonærer å holde auksjon over realregistrerte formuesgoder eller adkomstdokumenter til leierett til bolig.
§ 4 første ledd skal lyde:
Namsmyndighetene må ikke overlate myndighet til en funksjonær uten først å forvisse seg om at vedkommende funksjonær har den nødvendige kunnskap og erfaring.
XXII
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) § 2-10. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
Kapittel 2 og 3 gjelder ikke for namsmann som er oppnevnt av retten som medhjelper ved tvangssalg av realregistrerte formuesgoder eller adkomstdokumenter til leierett til bolig.
§ 3-3 annet ledd skal lyde:
Dersom kjøpesummen kan antas å overstige kr 3.000.000, kan første ledd fravikes ved avtale mellom retten og medhjelperen inntil utkastet til fordelingskjennelse er forelagt for rettighetshaverne.
XXIII
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) § 7-2. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
Det føres et register over sentrale opplysninger om bo tatt under behandling av retten som konkursbo etter lov om gjeldsforhandling og konkurs av 8. juni 1984 nr. 58 og om aksjeselskaper som tvangsavvikles etter konkurslovens regler.
§ 3 første ledd nr. 1 første punktum skal lyde:
Dersom konkursdebitor er registrert i Foretaksregisteret og ikke er et enkeltpersonforetak, registreres foretakets organisasjonsnummer, foretakets nåværende og eventuelle tidligere firma og adresse siste år, bransje, saksnummer for konkursboet, rettens navn og dato for kjennelse om konkursåpning.
§ 4 skal lyde:
Den rett som avsier kjennelse om konkursåpning, skal straks, fortrinnsvis pr. telefaks eller som elektronisk post, sende melding til Konkursregisteret med opplysninger som nevnt i § 3 nr. 1, 2 og 8, tidsangivelse og adresse for første skiftesamling, frist for fordringsanmeldelser og fristdagen.
§ 5 skal lyde:
Dersom ny bostyrer blir oppnevnt, skal dette snarest meldes til Konkursregisteret.
Retten skal snarest etter avsluttet bobehandling sende Konkursregisteret avsluttende kjennelse eller utlodning.
Har retten avsagt kjennelse om konkurskarantene, skal denne straks sendes Konkursregisteret. Retten skal også gi melding dersom kjennelsen om konkurskarantene blir omgjort eller virkningen faller bort etter reglene i konkurslovens § 143 fjerde eller femte ledd.
Dersom en kjennelse om konkursåpning eller konkurskarantene blir opphevet etter kjæremål, skal retten straks gi Konkursregisteret melding om dette.
Likeledes skal melding straks gis dersom et kjæremål over kjennelse om konkurskarantene gis oppsettende virkning etter konkurslovens § 143 tredje ledd.
§ 7 fjerde ledd skal lyde:
Under bobehandling skal bostyrer sende et eksemplar av innberetninger til retten til Konkursregisteret.
§ 9 annet og tredje ledd skal lyde:
Unntatt fra regelen i første ledd er Oslo skifterett og byskriverembete, Bergen byfogdembete, Trondheim tingrett og Stavanger byfogdembete. Disse domstolene kan selv, i samråd med registerføreren, innrykke kunngjøring som nevnt i første ledd.
Når særlige forhold tilsier det, kan registerføreren overlate kunngjøringsoppgaven også til andre førsteinstansdomstoler enn de som er nevnt i annet ledd.
§ 10 første ledd skal lyde:
Enhver kan ved henvendelse til Konkursregisteret få oppgitt følgende registrerte opplysninger:
-
personer, foretak, stiftelser og andre sammenslutninger som er gått konkurs,
-
aksjeselskaper som tvangsavvikles etter konkurslovens regler,
-
foretakets nåværende og eventuelle tidligere firma og adresse siste år, stilling eller bransje, grunnlag for konkursen, rettens navn, dato for konkursåpning eller kjennelse om tvangsoppløsning, saksnummer, bostyrer, borevisor, tid og sted for første skiftesamling, frist for fordringsanmeldelser og fristdagen,
-
stiftere, eiere, daglig leder, styreleder og revisor eller regnskapsfører,
-
om daglig leder og styrelederen har lederansvar eller styreverv i andre foretak,
-
om ilagt konkurskarantene,
-
dato for avsluttet bobehandling og om bobehandlingen er innstilt og med hvilken hjemmel, om det er foretatt utlodning og med hvilken dividende.
Hvis underretning til den mistenkte skal unnlates av grunner som er nevnt i straffeprosessloven § 216j tredje ledd, må politiet sørge for at tingrettens kjennelse forelegges kontrollutvalget innen den frist kontrollutvalget har satt.
§ 24 tredje ledd sjette punktum skal lyde:
Tingretten kan ved kjennelse bestemme at underretning skal unnlates eller utsettes i et nærmere fastsatt tidsrom dersom det vil være til skade for etterforskningen at underretning gis, eller andre forhold taler for at underretning bør unnlates eller utsettes.
§ 24 femte ledd skal lyde:
Selv om det har vært foretatt kommunikasjonskontroll, og det er den mistenkte som begjærer underretning om dette, kan det ikke opplyses at kontroll har vært foretatt hvis:
-
saken gjelder overtredelse av straffeloven kapittel 8 eller 9,
-
retten finner at underretning kan være til skade for etterforskningen av saken, eller
-
retten finner at andre forhold taler for at underretning bør unnlates eller utsettes.
XXVI
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 142. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
Advokatens revisor skal undersøke om det blir foretatt egen revisjon av separate regnskaper, og om det blir rapportert ved regnskapsavleggelse eller ved annen underretning til tingrett, kreditorutvalg, arvinger eller den som har oppnevnt spesiell revisor.
§ 4-8 tredje ledd skal lyde:
Hvis Tilsynsrådet etter avholdt bokettersyn i en advokats virksomhet blir kjent med forhold som kan gi grunnlag for administrative eller strafferettslige tiltak mot en advokat i tilknytning til hans oppdrag som bostyrer, kan vedkommende domstol underrettes.
Følgende embeter omfattes av prøveordningen med lydopptak av hovedforhandling i straffesaker:
-
Eiker, Modum og Sigdal tingrett
-
Fredrikstad tingrett
-
Nedre Romerike tingrett
-
Nordmøre tingrett og
-
Frostating lagmannsrett når rett settes i Kristiansund
-
Oslo tingrett
-
Sør-Østerdal tingrett
-
Sandefjord tingrett
-
Tønsberg tingrett.
Prøveordningen gjelder for de rettssaler der det er montert lydopptaksutstyr.
XXX
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) § 466. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
Domstollederen i kollegiale domstoler kan velge ut en eller flere dommere til å behandle sakene.
Stedlig virkekrets for tingrettene fastsettes av departementet.
XXXI
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) § 466. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 6. oktober 1997 nr. 1081 om stedlig virkekrets for by- og herredsretter som skal behandle militære straffesaker etter krigstidsreglene gjøres følgende endringer:
Forskriftens tittel skal lyde:
Forskrift om stedlig virkekrets for tingretter som skal behandle militære straffesaker etter krigstidsreglene.
§ 1 skal lyde:
Militære straffesaker behandles i krigstid ved følgende domstoler som førsteinstans, som i disse saker har stedlig virkekrets som angitt:
Oslo tingrett
Virkekretsen dekker Oslo kommune og kommunene Asker, Bærum, Enebakk, Oppegård, Ski, Ås, Vestby, Frogn og Nesodden i Akershus fylke.
Eidsvoll tingrett
Virkekretsen dekker kommunene Eidsvoll, Hurdal, Nannestad, Ullensaker, Fet, Gjerdrum, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Aurskog-Høland, Nes og Sørum i Akershus fylke.
Sarpsborg tingrett
Stedlig virkekrets omfatter alle kommunene i Østfold fylke (Fredrikstad, Hvaler, Hobøl, Moss, Rygge, Råde, Våler, Sarpsborg, Skiptvedt, Rakkestad, Aremark, Halden, Askim, Eidsberg, Marker, Rømskog, Spydeberg og Trøgstad).
Stedlig virkekrets omfatter alle kommunene i Buskerud fylke (Drammen, Krødsherad, Modum, Nedre Eiker, Sigdal, Øvre Eiker, Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Hole, Hurum, Lier, Nes, Ål, Flesberg, Kongsberg, Nore og Uvdal, Ringerike, Rollag og Røyken) samt kommunene Hjartdal, Notodden, Tinn, Bø, Nome, Sauherad og Seljord i Telemark fylke.
Skien og Porsgrunn tingrett
Virkekretsen omfatter kommunene Bamble, Porsgrunn, Skien, Siljan, Drangedal og Kragerø i Telemark fylke.
Tønsberg tingrett
Stedlig virkekrets omfatter alle kommunene i Vestfold fylke (Andebu, Nøtterøy, Stokke, Tjøme, Tønsberg, Hof, Holmestrand, Sande, Svelvik, Borre, Ramnes, Våle, Lardal, Larvik og Sandefjord).
Nedenes tingrett
Stedlig virkekrets omfatter kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei, Arendal, Froland, Åmli, Birkenes, Grimstad og Lillesand i Aust-Agder fylke samt kommunene Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, Tokke og Vinje i Telemark fylke.
Kristiansand tingrett
Stedlig virkekrets omfatter alle kommunene i Vest-Agder fylke (Kristiansand, Songdalen, Søgne, Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal, Farsund, Hægebostad, Lyngdal, Audnedal, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Vennesla og Åseral) samt kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Iveland og Valle i Aust-Agder fylke.
Stavanger tingrett
Stedlig virkekrets omfatter alle kommunene i Rogaland fylke (Stavanger, Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal, Haugesund, Hå, Klepp, Sola, Time, Bokn, Karmøy, Tysvær, Utsira, Vindafjord, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sauda, Strand, Suldal, Gjesdal og Sandnes).
Virkekretsen dekker kommunene Alstahaug, Dønna, Grane, Hattfjelldal, Herøy, Leirfjord, Vefsn, Bindal, Brønnøy, Sømna, Vega, Vevelstad, Hemnes, Lurøy, Nesna, Rana og Træna i Nordland fylke.
Salten tingrett
Virkekretsen dekker kommunene Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Meløy, Rødøy, Saltdal, Skjerstad, Steigen og Sørfold i Nordland fylke.
Ofoten tingrett
Virkekretsen dekker kommunene Ballangen, Evenes, Hamarøy, Lødingen, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord i Nordland fylke samt kommunene Gratangen, Lavangen og Salangen i Troms fylke.
Trondenes tingrett
Virkekretsen dekker kommunene Flakstad, Moskenes, Røst, Vestvågøy, Værøy, Vågan, Andøy, Bø, Hadsel, Sortland og Øksnes i Nordland fylke samt kommunene Bjarkøy, Harstad, Ibestad, Kvæfjord og Skånland i Troms fylke.
Nord-Troms tingrett
Virkekretsen dekker kommunene Balsfjord, Karlsøy, Kvænangen, Gáivuotna-Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord og Tromsø i Troms fylke.
Senja tingrett
Virkekretsen dekker kommunene Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy i Troms fylke.
Hammerfest tingrett
Virkekretsen dekker kommunene Hammerfest, Hasvik, Kvalsund, Måsøy, Nordkapp, Porsanger, Alta, Guovdageaidnu-Kautokeino og Loppa i Finnmark fylke.
Tana og Varanger tingrett
Virkekretsen dekker kommunene Karášjohka-Karasjok, Unjárga-Nesseby, Sør-Varanger, Deatnu-Tana, Vadsø, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Lebesby og Vardø i Finnmark fylke.
XXXII
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner § 10. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 27. oktober 2000 nr. 1082 om engangserstatning ved dødsfall og invaliditet blant personell som avtjener sivil verneplikt gjøres følgende endring:
§ 7 bokstav c første ledd tredje punktum skal lyde:
Ved dødsfall utbetales erstatningen så snart skademelding (blankett RTV 4022) og dokumentasjon fra lensmann eller retten på nærmeste pårørende foreligger.
I tilhøve som nemnt i tomtefestelova § 36 femte leddet kan fylkesmannen avgjere kva som skal følgje med ved innløysinga, dersom ein part ber om det. Fylkesmannen kan heilt eller delvis overlate til retten å treffe avgjerd etter første punktum. Justisdepartementet er klageinstans for avgjerd som fylkesmannen har gjort.
Innanfor dei vilkåra som i tilfelle er fastsette for innløysing i planområde, kan fylkesmannen eller retten ta alle avgjerder som er turvande for å halde oppe:
a)
grunndisponering som er fastsett i plan for område,
b)
skyldnader som festarane har vorte pålagde eller kan påleggjast til opparbeiding eller vedlikehald av fellesanlegg eller til gjennomføring av andre felles tiltak, og
c)
rådevaldsband over tomtearealet som følgjer av det tidlegare rettshøvet.
For fylkesmannens sakshandsaming før han treffer avgjerd etter første leddet første punktum eller overlet saka til retten etter første leddet andre punktum, gjeld § 3 andre leddet tilsvarande. Kommunen der området ligg skal varslast til skjønn som blir halde etter første leddet andre punktum og har rett til å møte. Einkvar som har festerett til tomt i planområdet, har rett til å møte, jamvel om han ikkje har kravd eller søkt om samtykke til innløysing.
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 16, § 20 og § 22. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
lov av 12. juni 1931 nr. 1 i henhold til konvensjonen mellem Norge og Sverige om visse spørsmål vedrørende vassdragsretten av 11. mai 1929 § 28 nr. 4 tredje punktum
lov av 8. juli 1988 nr. 72 om anerkjennelse og fullbyrding av utenlandske avgjørelser om foreldreansvar m v og om tilbakelevering av barn § 13 første ledd og § 20 første ledd første punktum
lov av 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige § 8, § 14 første ledd første og annet punktum og annet ledd første punktum, § 21 annet ledd, § 25 annet punktum, § 26 første ledd, annet ledd første og annet punktum og fjerde ledd, § 29 fjerde ledd annet punktum og § 43
lov av 4. februar 1960 nr. 1 om boligbyggelag § 9 første ledd tredje punktum og annet ledd første punktum, § 32 første ledd annet punktum, § 33 annet ledd, § 35 annet ledd tredje punktum, § 51 første punktum, § 53 annet ledd første punktum og femte ledd annet punktum, § 56 annet ledd første og annet punktum, tredje ledd, sjette ledd første og annet punktum, sjuende ledd første punktum og åttende ledd, § 59 annet ledd første, annet, tredje og fjerde punktum og fjerde ledd første punktum, § 63 tredje ledd første punktum og § 64a tredje ledd tredje punktum
8.
lov av 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag § 8 fjerde ledd annet, tredje og fjerde punktum, § 12 første ledd tredje punktum og annet ledd første punktum, § 55 første ledd annet punktum, § 56 annet ledd, § 57 annet ledd annet punktum, § 73 første punktum, § 75 annet ledd første punktum og femte ledd annet punktum, § 77 annet ledd første og annet punktum, tredje ledd annet og tredje punktum, fjerde ledd, sjuende ledd første og annet punktum, åttende ledd første punktum og niende ledd, § 79 annet ledd første, annet, tredje og fjerde punktum, § 83 tredje ledd første punktum og § 84a tredje ledd tredje punktum
9.
lov av 23. mars 1961 nr. 1 om forsvunne personer m.v. § 1 første ledd, § 2 første ledd første og tredje punktum, annet ledd første, annet og tredje punktum, § 3 tredje ledd første punktum, § 11 annet ledd annet punktum og § 13 første punktum
lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 9 første ledd bokstav b, § 20 første ledd bokstav b, § 24 første ledd første og annet punktum, § 25 første ledd første og annet punktum og § 33 første ledd, annet ledd og tredje ledd første punktum
lov av 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. § 9 annet ledd fjerde punktum, § 10 fjerde punktum, § 11 første ledd første punktum, § 13 første ledd annet punktum og annet ledd annet punktum, § 14 første ledd og annet ledd annet punktum, § 15 første og annet punktum, § 16 første ledd første punktum og annet ledd, § 19 tredje ledd første og annet punktum, § 68 første ledd første punktum, annet ledd første og annet punktum og tredje ledd, § 70 første ledd første og annet punktum og annet ledd første punktum, § 73 tredje ledd første punktum og § 75 første ledd annet punktum
lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 16 første ledd første punktum og første ledd nr. 1 og nr. 3 annet punktum, § 17 første ledd første og femte punktum og annet ledd, § 20 annet punktum og § 22 første ledd nr. 3
lov av 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) § 1-1 første ledd og annet ledd første punktum, § 1-2 første ledd, annet ledd og fjerde ledd første punktum, § 1-4 første og annet ledd, § 2-9 annet punktum, § 2-10 første ledd første og annet punktum, § 2-11 annet ledd, § 2-12 første ledd, § 2-13, § 2-14 første punktum, § 7-5 tredje og fjerde ledd og § 9-2 annet ledd nr. 2
29.
lov av 8. juni 1984 nr. 60 om ikrafttredelse av ny gjeldsforhandlings- og konkurslovgivning m.m. del III nr. 1
30.
lov av 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (Selskapsloven) § 2-38 fjerde ledd første og annet punktum, § 2-41 annet ledd første og annet punktum, § 3-5 femte ledd første, annet og tredje punktum og § 3-20 annet ledd tredje punktum
lov av 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap § 7 bokstav e annet ledd, § 8 første ledd, § 32 annet ledd første og annet punktum, § 57 første ledd bokstav c tredje punktum, § 60 første ledd bokstav c, § 71 annet ledd første, annet og tredje punktum, § 90 første punktum og § 91 annet punktum
lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 3-24 annet ledd første og annet punktum og tredje ledd og § 3-25 annet ledd første og tredje punktum
lov av 22. desember 1995 nr. 85 om europeiske økonomiske foretaksgrupper ved gjennomføring av EØS-avtalens vedlegg XXII nr. 10 (rådsforordning (EØF) nr. 2137/85) (EØFG-loven) § 4 første ledd, annet ledd og tredje ledd første og annet punktum
lov av 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner § 4-9 tredje ledd fjerde punktum og § 4-10 annet ledd annet punktum
lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) § 5-8 annet ledd første punktum, § 5-12 første ledd tredje og fjerde punktum, § 5-25 annet ledd, overskriften til § 5-26, § 5-26 første ledd, annet ledd, tredje ledd første punktum og fjerde ledd første og tredje punktum, § 5-27 første ledd og annet ledd første punktum, § 7-3 annet ledd første punktum og tredje ledd første og annet punktum, overskriften til § 8-4, § 8-4 første ledd første og annet punktum, annet ledd og tredje ledd, § 12-6 nr. 2 tredje, fjerde og femte punktum, § 13-15 annet ledd annet punktum, tredje ledd og fjerde ledd, § 13-16 annet ledd, overskriften til § 16-14, § 16-14 første ledd, annet ledd annet punktum og tredje ledd første og annet punktum, overskriften til kapittel 16 kapittel 16 del II, overskriften til § 16-15, § 16-15 første ledd og annet ledd, § 16-16 tredje ledd, overskriften til § 16-17, § 16-17 første ledd og annet ledd første punktum, § 16-18 første ledd, § 16-19 annet ledd tredje punktum, overskriften til § 18-3, § 18-3 første ledd og annet ledd og § 21-2 nr. 4 annet punktum og nr. 22 tredje punktum
48.
lov av 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) § 5-8 annet ledd første punktum, § 5-12 annet ledd første, annet og tredje punktum, § 5-25 annet ledd, overskriften til § 5-26, § 5-26 første ledd, annet ledd, tredje ledd første punktum og fjerde ledd første og tredje punktum, § 5-27 første ledd og annet ledd første punktum, § 6-39 første og annet punktum, § 7-3 annet ledd første punktum og tredje ledd første og annet punktum, overskriften til § 8-4, § 8-4 første ledd første og annet punktum, annet ledd og tredje ledd, § 12-6 nr. 2 tredje, fjerde og femte punktum, § 13-16 annet ledd annet punktum, tredje ledd og fjerde ledd, § 13-17 annet ledd, overskriften til § 16-14, § 16-14 første ledd, annet ledd annet punktum og tredje ledd første og annet punktum, overskriften til kapittel 16 del II, overskriften til § 16-15, § 16-15 første ledd og annet ledd, § 16-16 tredje ledd, overskriften til § 16-17, § 16-17 første ledd og annet ledd første punktum, § 16-18 første ledd, § 16-19 annet ledd tredje punktum, overskriften til § 18-3, § 18-3 første ledd og annet ledd og § 21-2 nr. 19 tredje punktum
lov av 3. september 1999 nr. 72 om endringer i konkurs- og pantelovgivningen m.v. del XIII ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser nr. 2.
Oslo tingrett behandler straffesaker og sivile saker som ikke behandles av Oslo byfogdembete eller Oslo skifterett og byskriverembete.
Ny del IV skal lyde:
IV. Midlertidige bestemmelser for Bergen og Stavanger domssogn
1. Bergen
Inntil forskriften del I nr. 8 bokstav b trer i kraft, fungerer to spesialdomstoler i Bergen domssogn. Disse fordeler sakstypene mellom seg slik:
Bergen byfogdembete behandler de samme sakstyper som er lagt til Oslo byfogdembete og Oslo skifterett og byskriverembete i forskriften del I nr. 19.
Bergen tingrett behandler straffesaker og sivile saker som ikke behandles av Bergen byfogdembete.
2. Stavanger
Inntil forskriften del I nr. 9 bokstav b trer i kraft, fungerer to spesialdomstoler i Stavanger domssogn. Disse fordeler sakstypene mellom seg slik:
Stavanger byfogdembete behandler de samme sakstyper som er lagt til Oslo byfogdembete og Oslo skifterett og byskriverembete i forskriften del I nr. 19.
Stavanger tingrett behandler straffesaker og sivile saker som ikke behandles av Stavanger byfogdembete.
I forskrift av 18. september 2001 nr. 1088 om salær fra det offentlige til advokater m.fl. etter faste satser (stykkprissatser) ved fritt rettsråd og i straffesaker gjøres følgende endringer:
§ 2 annet ledd skal lyde:
Forskriften kommer også til anvendelse i straffesaker som behandles av tingretten etter reglene i straffeprosessloven kapittel 22, og i straffesaker som behandles av lagmannsretten etter reglene i straffeprosessloven kapittel 23 og kapittel 24.
§ 5 første ledd skal lyde:
Bistand i straffesak for tingrett og for lagmannsrett betales med 6 ganger den offentlige salærsats dersom hovedforhandlingen ikke overstiger 2 timer og med 8 ganger den offentlige salærsats dersom hovedforhandlingen ikke overstiger 3,5 timer. For hovedforhandling som overstiger 3,5 timer betales 2,25 ganger den offentlige salærsats for hver time som medgår under hovedforhandling for tingretten, og 2,50 ganger den offentlige salærsats for hver time som medgår under ankeforhandlingen for lagmannsretten.
Forskrift om endring i diverse forskrifter som inneholder navn på førsteinstansdomstolene.
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 63 og § 190. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 24. juni 1927 nr. 9812 om stevnevitners, politiansattes og fengselstjenestemenns utførelse av forkynnelser gjøres følgende endringer:
§ 2 første ledd skal lyde:
Forsikringen avgis muntlig i rettsmøte til tingretten. Høyesteretts stevnevitner avgir forsikring ved Oslo tingrett.
§ 3 annet ledd første punktum skal lyde:
Journalen godkjennes av tingrettens formann som også har tilsyn med at den blir ført riktig.
II
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 27. februar 1930 nr. 3 om Bouvet-øya, Peter I's øy og Dronning Maud Land m.m. § 7. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 19. september 1930 nr. 3663 om Bouvet-øya gjøres følgende endring:
Del IV første ledd annet punktum skal lyde:
De forretninger som efter lovgivningen hører under tingrettene, legges inntil videre til Oslo tingrett.
III
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 50. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 28. april 1950 nr. 3419 om bevisopptak i sivile saker i utlandet gjøres følgende endring:
Del I skal lyde:
Utenriksdepartementet bemyndiges til etter samråd med Justis- og politidepartementet å autorisere norske diplomatiske og konsulære tjenestemenn, som har de egenskaper som er foreskrevet for tingrettsdommere, til overensstemmende med domstolloven § 50 å oppta bevis i sivile saker i utlandet. Bemyndigelsen kan gis én gang for alle eller for ett enkelt tilfelle. Den kan når som helst tilbakekalles.
IV
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 55 og § 62 og lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) § 77 og § 101. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 8. juli 1954 nr. 3 om oppnevnelse av stedfortredere for en del embets- og tjenestemenn ved domstolene og påtalemyndigheten, fylkesmenn m.fl. gjøres følgende endring:
Del 1 punkt I skal lyde:
I. Domstolene. Lagmenn, lagdommere, tingrettsdommere, rettsskrivere – jf. domstollovens § 55 og § 61.
V
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 15. november 1963 om fullbyrding av nordiske dommer på straff m.v. § 24. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 3. desember 1963 nr. 1 om samarbeid med Danmark, Finland, Island og Sverige om fullbyrding av nordiske dommer på straff m.v. gjøres følgende endringer:
§ 25 annet ledd første punktum skal lyde:
Blir en person som her i landet har fått betinget dom, i annet nordisk land dømt for en straffbar handling begått i prøvetiden uten at den nye dommen avgjør spørsmålet om endring av den betingede dom, kan spørsmålet om den betingede dom skal fullbyrdes, av påtalemyndigheten bringes inn for tingretten til avgjørelse.
§ 43 første ledd første punktum skal lyde:
Spørsmålet om norske myndigheter har hjemmel i loven til å gjøre vedtak om fullbyrding eller iverksetting av tilsyn, kan prøves av tingretten.
VI
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av av 18. juni 1965 nr. 6 om sameige § 15. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 25. mai 1966 nr. 8701 til sameigeloven § 15 fjerde ledd gjøres følgende endring:
§ 2 skal lyde:
Når det ikkje ligg føre dom eller anna tvangsgrunnlag for oppløysing, skal krav om oppløysingssal setjast fram for retten, som gir dei andre sameigarane melding om kravet.
I meldinga skal retten
Kvar sameigar skal ha melding om retten si avgjerd (ordskurd) med opplysning om at ho kan påkjærast.
VII
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 16. juni 1961 nr. 7 om lensmenn § 4. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 16. november 1973 nr. 9 om lensmennene si attåtverksemd gjøres følgende endringer:
§ 1 bokstav b skal lyde:
§ 2 bokstav d skal lyde:
VIII
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige § 24. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 27. juni 1975 nr. 9516 om føring av overformynder- og vergeregnskaper, revisjon m.v. gjøres følgende endring:
§ 15 første ledd første punktum skal lyde:
Oppgaver mv. som overformynderiet mottar fra retten i samsvar med arvelovens § 16 andre ledd skal fortløpende nummereres og registreres i en protokoll som vist i skjema 5.
IX
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. § 61, § 62, § 63, § 64, § 65 og § 66. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I bestemmelse av 24. juni 1977 nr. 3 om hvilke herreds- og byretter som i egenskap av lokal arbeidsrett skal behandle tvister om oppsigelse og avskjed etter arbeidsmiljøloven. Del. av myndighet gjøres følgende endringer:
Forskriftens tittel skal lyde:
Bestemmelse om hvilke tingretter som i egenskap av lokal arbeidsrett skal behandle tvister om oppsigelse og avskjed etter arbeidsmiljøloven. Del. av myndighet.
Del I skal lyde:
Følgende tingretter skal som lokal arbeidsrett behandle tvister om oppsigelse og avskjed etter lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. § 61, § 62, § 63, § 64, § 65 og § 66:
Del II skal lyde:
Justisdepartementet bemyndiges til å foreta endringer i det som er bestemt under del I om hvilke tingretter som skal behandle de nevnte tvister.
X
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 6. juni 1930 nr. 20 om forsikringsavtaler § 81d, jf. lov av 16. juni 1989 nr. 70 om naturskadeforsikring § 4. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 21. desember 1979 nr. 3420 om instruks for Norsk Naturskadepool gjøres følgende endring:
§ 13 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Voldgiftsrettens formann er sorenskriveren i Oslo tingrett eller den han oppnevner.
XI
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 27. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen § 2. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 21. november 1980 nr. 12 om administrasjon av Jan Mayen gjøres følgende endring:
Del IV skal lyde:
Jan Mayen er eget domssogn. De forretninger som etter lovgivningen hører under tingrettene, legges til Salten tingrett.
XII
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) § 485, jf. § 512 og lov av 20. juli 1893 nr. 1 om Sjøfarten § 314. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 28. november 1980 nr. 7 om undersøkelseskommisjoner etter sjøfartloven gjøres følgende endring:
§ 16 første ledd annet punktum skal lyde:
Avgjørelser som nevnt i tvistemålsloven § 207 første ledd annet punktum, § 208 annet ledd og § 209 annet ledd, jf. § 209 tredje ledd tredje punktum, treffes av tingretten.
XIII
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 2, § 3, § 6, § 14 og § 25, lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 105a, lov av 13. august 1915 nr. 7 om tvangsfuldbyrdelse § 18 og § 26, lov av 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker § 20a, lov av 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) § 476, lov av 28. november 1898 om Umyndiggjørelse § 2 og lov av 20. juli 1893 nr. 1 om Sjøfarten § 305. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 15. februar 1983 nr. 86 etter rettsgebyrloven m.m. (rettsgebyrforskriften) gjøres følgende endringer:
Overskriften til kapittel 1 skal lyde:
Kapittel 1. Godtgjørelse til lagrettemedlemmer, meddommere, jordskiftemeddommere, skjønnsmenn, forliksrådsmedlemmer som gjør tjeneste i tingretten i saker som behandles etter lov av 28. november 1898 om Umyndiggjørelse, sakkyndige vitner ved sjøforklaring og rettsvitner.
§ 1-1 første ledd skal lyde:
Godtgjørelsen settes til kr 250 for hver dag eller del av dag som går med til møte på rettsstedet i saken for:
XIV
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 6 og § 7. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 8. mars 1985 nr. 532 om domsmyndighet på Svalbard gjøres følgende endring:
Del II skal lyde:
De forretninger som er lagt til tingrettene legges for Svalbards vedkommende til Nord-Troms tingrett.
XV
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) § 62. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 28. juni 1985 nr. 1679 om ordningen av påtalemyndigheten (Påtaleinstruksen) gjøres følgende endringer:
§ 1-3 første ledd skal lyde:
Tjenestemenn i påtalemyndigheten har bare påtalemyndighet i det distrikt hvor de gjør tjeneste. De kan likevel også utenfor sitt distrikt begjære foretatt rettergangsskritt i anledning saken. I tilfelle kan begjæringen sendes direkte til vedkommende tingrett når det finnes hensiktsmessig. Det stedlige politikammer skal orienteres dersom saken gjelder tilståelsesdom.
§ 7-5 femte ledd første punktum skal lyde:
Dersom en offentlig tjenestemann i tjenestens medfør erfarer at det er begått en forseelse og mistenkte straks erkjenner forholdet, kan saken av påtalemyndigheten, jf. § 21-1, oversendes tingretten med begjæring om pådømmelse i henhold til tjenestemannens skriftlige innberetning, når mistenkte samtykker i dette.
§ 8-2 sjuende ledd skal lyde:
Innrømmer mistenkte å ha begått en handling som avhøret gjelder, skal han spørres om han erkjenner seg skyldig til straff. Har han gitt en uforbeholden tilståelse og saken antas å kunne pådømmes etter straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom), skal han gjøres oppmerksom på dette og hva tilståelsesdom innebærer, samt spørres om han samtykker i slik pådømmelse. Han skal også orienteres om at samtykke innebærer at eventuelle borgerlige rettskrav vil kunne bli pådømt av retten.
§ 8-3 tredje ledd skal lyde:
Dersom mistenkte samtykker i pådømmelse etter straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom), jf. § 8-2 sjuende ledd, skal også vergene spørres om de samtykker i slik pådømmelse.
§ 14-4 skal lyde:
Dersom politiet i en forbrytelsessak som ikke er nevnt i § 22-2 annet ledd første punktum mener saken bør kunne avgjøres ved tilståelsesdom, skal det avvente resultatet av personundersøkelsen før saken sendes statsadvokaten med mindre sakens avgjørelse ellers ville bli forsinket i urimelig grad.
§ 15-1 første ledd skal lyde:
Når vilkårene antas å være til stede for tilståelsesdom, bør saken sendes tingretten med begjæring om rettslig avhør av siktede og mulig pådømmelse.
§ 15-1 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Rettslig avhør av siktede bør normalt begjæres når det er grunn til å anta at saken kan pådømmes i tingretten etter reglene i straffeprosessloven § 6 annet ledd nr. 1.
§ 15-4 skal lyde:
Påtalemyndigheten skal møte ved rettsmøte til behandling av spørsmålet om fengsling, med mindre særlige forhold gjør det upåkrevd.
Også ved andre rettsmøter i tingretten utenfor hovedforhandling bør påtalemyndigheten som regel møte. Blir rettsmøte holdt med sikte på tilståelsesdom, jf. straffeprosessloven § 248, gjelder dette likevel bare når det foreligger særlig grunn til at påtalemyndigheten bør møte.
Vedkommende tjenestemann innen påtalemyndigheten avgjør om han selv skal møte eller om dette skal overlates en underordnet tjenestemann. I enklere saker kan det overlates til en polititjenestemann som ikke hører til påtalemyndigheten, å møte i rettsmøter i tingretten utenfor hovedforhandling på vegne av påtalemyndigheten. Dette bør dog ikke gjøres i saker hvor siktede møter med forsvarer eller hvor det kan bli spørsmål om ubetinget frihetsstraff i sak som fremmes etter straffeprosessloven § 248.
§ 20-8 første ledd annet punktum skal lyde:
Dersom forelegget ikke vedtas fordi siktede er uenig i botens størrelse, bør saken om mulig sendes tingretten til pådømmelse etter reglene i straffeprosessloven § 248.
Overskriften til kapittel 21 skal lyde:
Kap. 21. Tilståelsesdom
§ 21-1 skal lyde:
§ 21-1.Kompetanse til å begjære en sak pådømt etter straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom)
I sak om forseelse avgjør politiet om saken skal begjæres pådømt etter straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom), hvis ikke tiltalespørsmålet hører under Kongen. Ved overtredelse av straffeloven § 324 til § 327 eller § 330 skal saken likevel forelegges statsadvokaten til avgjørelse etter reglene i fjerde ledd. Det samme gjelder når saken antas å ha særlig stor allmenn interesse eller når overordnet påtalemyndighet ellers har bestemt det.
I forbrytelsessaker som nevnt i § 22-2 annet ledd første punktum avgjør politiet om saken skal begjæres pådømt etter straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom), hvis ikke tiltalespørsmålet hører under Kongen. Saken skal likevel forelegges statsadvokaten til avgjørelse etter fjerde ledd, når saken antas å ha særlig stor allmenn interesse eller når overordnet påtalemyndighet ellers har bestemt det.
I forbrytelsessaker som ikke er nevnt i § 22-2 annet ledd første punktum avgjør statsadvokaten om saken skal begjæres pådømt etter straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom), med mindre tiltalespørsmålet hører under riksadvokaten eller Kongen. Har en sak særlig stor allmenn interesse, skal den forelegges for riksadvokaten.
Mener politiet at en forbrytelsessak som ikke er nevnt i § 22-2 bør avgjøres ved tilståelsesdom, skal saken forelegges statsadvokaten med utferdiget siktelse. Dersom straffeloven § 54 nr. 3 eller § 64 annet ledd eller fengselsloven § 41 kommer til anvendelse, skal kopi av den tidligere dommen vedlegges. I innstillingen skal politiet gi uttalelse om forhold som nevnt i § 21-2. I saker hvor siktede er fengslet må politiet når saken sendes statsadvokaten, sørge for å ta de nødvendige kopier til bruk ved eventuell forlengelse av fengslingen.
Bestemmelsene i fjerde ledd gjelder tilsvarende når statsadvokaten eller riksadvokaten avgir innstilling til henholdsvis riksadvokaten eller Kongen.
§ 21-2 første ledd første punktum skal lyde:
Den som treffer beslutning om å oversende saken til pådømmelse etter reglene i straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom), skal til rettledning for retten som regel uttale seg om hva han mener er passende straff for handlingen og om de vilkår som i tilfelle bør settes for betinget dom.
§ 23-1 annet ledd skal lyde:
En sak må ikke begjæres pådømt etter straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom) dersom påtalemyndigheten vil påstå sikring.
§ 24-1 tredje ledd første punktum skal lyde:
Saker om forseelse ved tingretten skal som regel føres av politiets tjenestemenn som hører til påtalemyndigheten.
§ 27-1 fjerde ledd skal lyde:
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder tilsvarende når saken er avgjort ved tilståelsesdom eller fremmet på grunnlag av et ikke-vedtatt forelegg.
§ 29-9 første ledd tredje punktum skal lyde:
Saken sendes tingretten på domfeltes oppholdssted.
§ 30-12 tredje ledd første punktum skal lyde:
Ved utleggstrekk kan skyldneren eller arbeidsgiveren (kassereren) klage til tingretten over pålegget i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 jf. § 7-26.
§ 34-10 skal lyde:
I saker for tingretten avgjør statsadvokaten om aktoratet skal utføres av ham selv, en hjelpestatsadvokat, en statsadvokatfullmektig eller en advokat som er antatt til å føre slike saker. Det samme gjelder i saker som er begjært pådømt etter reglene i straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom) når det foreligger særlige grunn til at påtalemyndigheten bør møte.
XVI
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) § 162. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 20. september 1985 nr. 1871 om bostyrerens sikkerhetsstillelse gjøres følgende endring:
§ 2 skal lyde:
Sikkerheten bør i alminnelighet ikke være lavere enn verdien av aktiva i boet.
Dersom boet inngår avtale med fordringshavere med panterett i eiendeler som tilhører boet om at inntektene ved forvaltning og salg av disse aktiva skal utbetales direkte til panthaver, kan retten samtykke i at sikkerheten settes lavere enn fastslått i første ledd. Det samme gjelder også ellers når retten finner det ubetenkelig.
Dersom risikoen under bobehandlingen blir vesentlig minsket som følge av foreløpig utlodding eller annen reduksjon i verdien av boets aktiva, kan retten skriftlig samtykke i at sikkerheten reduseres. Retten kan kreve at sikkerheten økes dersom verdien av boets aktiva viser seg å være vesentlig større enn det som opprinnelig er lagt til grunn, eller forholdene ellers tilsier det.
XVII
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) § 79. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 20. september 1985 nr. 1872 om framgangsmåten ved tinglysing av melding om konkursåpning på grunnlag av begjæring over telefon eller på annen enkel måte gjøres følgende endring:
§ 1 skal lyde:
Når begjæring om tinglysing av melding om konkursåpning framsettes over telefon eller på annen enkel måte, skal også rettens navn, adresse og telefonnummer oppgis.
XVIII
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 163a. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 11. oktober 1985 nr. 1810 om postforkynning gjøres følgende endring:
§ 2 skal lyde:
De alminnelige domstoler, jordskifterettene, forbrukertvistutvalget, påtalemyndigheten, namsmenn, lensmenn og fylkesmenn, jf. domstolloven § 163a annet ledd, advokater som forkynner vitnestevninger, jf. § 163a fjerde ledd, og norske utenriksstasjoner, jf. § 180 tredje ledd, omfattes av ordningen.
XIX
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) § 23. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 15. november 1985 nr. 1911 om lydopptak ved rettens behandling av en straffesak gjøres følgende endringer:
§ 4 annet ledd annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder når opptak av en tilståelse skal brukes som grunnlag for tilståelsesdom.
§ 6 første ledd skal lyde:
Under hovedforhandling i tingrett og i lagmannsrett kan lydopptak av forhandlinger foretas når retten finner grunn til det.
XX
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring § 2-2. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 4. desember 1992 nr. 892 om organiseringen av namsmannsmyndigheten gjøres følgende endring:
§ 4 skal lyde:
§ 4.Tingretter med namsmannsmyndighet
I følgende kommuner ligger namsmannsmyndigheten hos namsmannsavdelingen ved tingretten:
Der namsmannsmyndigheten er lagt til namsmannsavdelingen ved tingretten, gjelder bestemmelser i eller i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven og annen lov om namsmannens oppgaver og myndighet m.m. for namsmannsavdelingen ved tingretten. Om klage til tingretten gjelder tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16.
XXI
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) § 2-9. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 4. desember 1992 nr. 893 om bemyndigelse av funksjonærer etter tvangsfullbyrdelsesloven gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Namsmyndighetene kan overlate utførelsen av sine gjøremål etter tvangsfullbyrdelsesloven til sine funksjonærer. Som funksjonærer regnes ved lensmanns- og underfogdkontorene alle ansatte unntatt lensmannen og underfogden, og ved domstolene alle ansatte unntatt dommere og dommerfullmektiger.
§ 3 skal lyde:
§ 3.Begrensninger for retten
Foruten å avsi dommer og kjennelser og å treffe beslutning om tvangssalg etter § 11-9, jf. § 12-5, kan retten ikke overlate til funksjonærer å holde auksjon over realregistrerte formuesgoder eller adkomstdokumenter til leierett til bolig.
§ 4 første ledd skal lyde:
Namsmyndighetene må ikke overlate myndighet til en funksjonær uten først å forvisse seg om at vedkommende funksjonær har den nødvendige kunnskap og erfaring.
XXII
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) § 2-10. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 4. desember 1992 nr. 895 om tvangssalg ved medhjelper gjøres følgende endringer:
§ 1-1 annet ledd skal lyde:
Kapittel 2 og 3 gjelder ikke for namsmann som er oppnevnt av retten som medhjelper ved tvangssalg av realregistrerte formuesgoder eller adkomstdokumenter til leierett til bolig.
§ 3-3 annet ledd skal lyde:
Dersom kjøpesummen kan antas å overstige kr 3.000.000, kan første ledd fravikes ved avtale mellom retten og medhjelperen inntil utkastet til fordelingskjennelse er forelagt for rettighetshaverne.
XXIII
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) § 7-2. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 4. desember 1992 nr. 896 om bekreftelse av underskrift på eksigible gjeldsbrev gjøres følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
For at et gjeldsbrev skal være tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven av 26. juni 1992 nr. 86 § 7-2 bokstav a, må skyldnerens underskrift være bekreftet av to myndige vitner eller av:
XXIV
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) § 78 og § 144 og lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 27. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 23. august 1993 nr. 824 om konkursregisteret gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Det føres et register over sentrale opplysninger om bo tatt under behandling av retten som konkursbo etter lov om gjeldsforhandling og konkurs av 8. juni 1984 nr. 58 og om aksjeselskaper som tvangsavvikles etter konkurslovens regler.
§ 3 første ledd nr. 1 første punktum skal lyde:
Dersom konkursdebitor er registrert i Foretaksregisteret og ikke er et enkeltpersonforetak, registreres foretakets organisasjonsnummer, foretakets nåværende og eventuelle tidligere firma og adresse siste år, bransje, saksnummer for konkursboet, rettens navn og dato for kjennelse om konkursåpning.
§ 4 skal lyde:
Den rett som avsier kjennelse om konkursåpning, skal straks, fortrinnsvis pr. telefaks eller som elektronisk post, sende melding til Konkursregisteret med opplysninger som nevnt i § 3 nr. 1, 2 og 8, tidsangivelse og adresse for første skiftesamling, frist for fordringsanmeldelser og fristdagen.
§ 5 skal lyde:
Dersom ny bostyrer blir oppnevnt, skal dette snarest meldes til Konkursregisteret.
Retten skal snarest etter avsluttet bobehandling sende Konkursregisteret avsluttende kjennelse eller utlodning.
Har retten avsagt kjennelse om konkurskarantene, skal denne straks sendes Konkursregisteret. Retten skal også gi melding dersom kjennelsen om konkurskarantene blir omgjort eller virkningen faller bort etter reglene i konkurslovens § 143 fjerde eller femte ledd.
Dersom en kjennelse om konkursåpning eller konkurskarantene blir opphevet etter kjæremål, skal retten straks gi Konkursregisteret melding om dette.
Likeledes skal melding straks gis dersom et kjæremål over kjennelse om konkurskarantene gis oppsettende virkning etter konkurslovens § 143 tredje ledd.
§ 7 fjerde ledd skal lyde:
Under bobehandling skal bostyrer sende et eksemplar av innberetninger til retten til Konkursregisteret.
§ 9 annet og tredje ledd skal lyde:
Unntatt fra regelen i første ledd er Oslo skifterett og byskriverembete, Bergen byfogdembete, Trondheim tingrett og Stavanger byfogdembete. Disse domstolene kan selv, i samråd med registerføreren, innrykke kunngjøring som nevnt i første ledd.
Når særlige forhold tilsier det, kan registerføreren overlate kunngjøringsoppgaven også til andre førsteinstansdomstoler enn de som er nevnt i annet ledd.
§ 10 første ledd skal lyde:
Enhver kan ved henvendelse til Konkursregisteret få oppgitt følgende registrerte opplysninger:
XXV
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) § 62, § 215 og § 216k, lov av 9. juni 1978 nr. 48 om personregistre m.m. § 7 og lov av 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) § 23. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 31. mars 1995 nr. 281 om kommunikasjonskontroll (kommunikasjonskontrollforskriften) gjøres følgende endringer:
§ 23 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Hvis underretning til den mistenkte skal unnlates av grunner som er nevnt i straffeprosessloven § 216j tredje ledd, må politiet sørge for at tingrettens kjennelse forelegges kontrollutvalget innen den frist kontrollutvalget har satt.
§ 24 tredje ledd sjette punktum skal lyde:
Tingretten kan ved kjennelse bestemme at underretning skal unnlates eller utsettes i et nærmere fastsatt tidsrom dersom det vil være til skade for etterforskningen at underretning gis, eller andre forhold taler for at underretning bør unnlates eller utsettes.
§ 24 femte ledd skal lyde:
Selv om det har vært foretatt kommunikasjonskontroll, og det er den mistenkte som begjærer underretning om dette, kan det ikke opplyses at kontroll har vært foretatt hvis:
XXVI
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 142. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 23. juni 1995 nr. 577 om bruk av rettskapper m.v. ved domstolen gjøres følgende endringer:
Overskriften til § 3 skal lyde:
§ 3.Tingrettene
Overskriften til § 4 skal lyde:
§ 4.Rettsmøter utenfor hovedforhandling i straffesaker i tingretten
XXVII
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing § 1, § 4, § 6, § 11 og § 38, lov av 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk § 63 og lov av 9. juni 1978 nr. 48 om personregistre m.m. § 7. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 3. november 1995 nr. 875 om tinglysing gjøres følgende endring:
§ 21 annet ledd annet punktum skal lyde:
Kopi av gjeldsordningsavtale kan kun rekvireres av namsmyndighetene, skyldner og hans ektefelle, kreditorer, andre parter og offentlig myndighet.
XXVIII
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 218, § 219, § 220, § 222, § 224, § 225, § 226, § 227, § 228, § 229, § 231 og § 235, lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven) § 44 og lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) § 95. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 20. desember 1996 nr. 1161 til domstolloven kapittel 11 (Advokatforskriften) gjøres følgende endringer:
§ 3-11 annet ledd skal lyde:
Advokatens revisor skal undersøke om det blir foretatt egen revisjon av separate regnskaper, og om det blir rapportert ved regnskapsavleggelse eller ved annen underretning til tingrett, kreditorutvalg, arvinger eller den som har oppnevnt spesiell revisor.
§ 4-8 tredje ledd skal lyde:
Hvis Tilsynsrådet etter avholdt bokettersyn i en advokats virksomhet blir kjent med forhold som kan gi grunnlag for administrative eller strafferettslige tiltak mot en advokat i tilknytning til hans oppdrag som bostyrer, kan vedkommende domstol underrettes.
XXIX
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i forskrift av 15. november 1985 nr. 1911 om lydopptak ved rettens behandling av en straffesak § 6, jf. lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) § 23. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 10. mars 1997 nr. 1097 om prøveordning med lydopptak av hovedforhandling i straffesaker gjøres følgende endring:
§ 1 skal lyde:
Følgende embeter omfattes av prøveordningen med lydopptak av hovedforhandling i straffesaker:
Prøveordningen gjelder for de rettssaler der det er montert lydopptaksutstyr.
XXX
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) § 466. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 13. juni 1997 nr. 582 om domstolsordningen i saker etter militær straffelov i krigstid gjøres følgende endring:
§ 1 skal lyde:
I krigstid behandles saker om overtredelse av militær straffelov ved følgende tingretter:
Oslo tingrett, Eidsvoll tingrett, Sarpsborg tingrett, Sør-Østerdal tingrett, Sør-Gudbrandsdal tingrett, Kongsberg tingrett, Skien og Porsgrunn tingrett, Tønsberg tingrett, Nedenes tingrett, Kristiansand tingrett, Stavanger tingrett, Bergen tingrett, Sunnfjord tingrett, Romsdal tingrett, Trondheim tingrett, Inderøy tingrett, Alstahaug tingrett, Salten tingrett, Ofoten tingrett, Trondenes tingrett, Nord-Troms tingrett, Senja tingrett, Hammerfest tingrett og Tana og Varanger tingrett.
Domstollederen i kollegiale domstoler kan velge ut en eller flere dommere til å behandle sakene.
Stedlig virkekrets for tingrettene fastsettes av departementet.
XXXI
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) § 466. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 6. oktober 1997 nr. 1081 om stedlig virkekrets for by- og herredsretter som skal behandle militære straffesaker etter krigstidsreglene gjøres følgende endringer:
Forskriftens tittel skal lyde:
Forskrift om stedlig virkekrets for tingretter som skal behandle militære straffesaker etter krigstidsreglene.
§ 1 skal lyde:
Militære straffesaker behandles i krigstid ved følgende domstoler som førsteinstans, som i disse saker har stedlig virkekrets som angitt:
Oslo tingrett
Virkekretsen dekker Oslo kommune og kommunene Asker, Bærum, Enebakk, Oppegård, Ski, Ås, Vestby, Frogn og Nesodden i Akershus fylke.
Eidsvoll tingrett
Virkekretsen dekker kommunene Eidsvoll, Hurdal, Nannestad, Ullensaker, Fet, Gjerdrum, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Aurskog-Høland, Nes og Sørum i Akershus fylke.
Sarpsborg tingrett
Stedlig virkekrets omfatter alle kommunene i Østfold fylke (Fredrikstad, Hvaler, Hobøl, Moss, Rygge, Råde, Våler, Sarpsborg, Skiptvedt, Rakkestad, Aremark, Halden, Askim, Eidsberg, Marker, Rømskog, Spydeberg og Trøgstad).
Sør-Østerdal tingrett
Stedlig virkekrets omfatter alle kommunene i Hedmark fylke (Hamar, Løten, Ringsaker, Stange, Alvdal, Engerdal, Folldal, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Os, Tynset, Grue, Våler, Åsnes, Elverum, Trysil, Åmot, Eidskog, Kongsvinger, Nord-Odal og Sør-Odal).
Sør-Gudbrandsdal tingrett
Stedlig virkekrets omfatter alle kommunene i Oppland fylke (Gran, Jevnaker, Lunner, Nordre Land, Søndre Land, Dovre, Lesja, Lom, Nord-Fron, Sel, Skjåk, Vågå, Gausdal, Lillehammer, Ringebu, Sør-Fron, Øyer, Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Etnedal, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Vang, Vestre Slidre og Øystre Slidre).
Kongsberg tingrett
Stedlig virkekrets omfatter alle kommunene i Buskerud fylke (Drammen, Krødsherad, Modum, Nedre Eiker, Sigdal, Øvre Eiker, Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Hole, Hurum, Lier, Nes, Ål, Flesberg, Kongsberg, Nore og Uvdal, Ringerike, Rollag og Røyken) samt kommunene Hjartdal, Notodden, Tinn, Bø, Nome, Sauherad og Seljord i Telemark fylke.
Skien og Porsgrunn tingrett
Virkekretsen omfatter kommunene Bamble, Porsgrunn, Skien, Siljan, Drangedal og Kragerø i Telemark fylke.
Tønsberg tingrett
Stedlig virkekrets omfatter alle kommunene i Vestfold fylke (Andebu, Nøtterøy, Stokke, Tjøme, Tønsberg, Hof, Holmestrand, Sande, Svelvik, Borre, Ramnes, Våle, Lardal, Larvik og Sandefjord).
Nedenes tingrett
Stedlig virkekrets omfatter kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei, Arendal, Froland, Åmli, Birkenes, Grimstad og Lillesand i Aust-Agder fylke samt kommunene Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, Tokke og Vinje i Telemark fylke.
Kristiansand tingrett
Stedlig virkekrets omfatter alle kommunene i Vest-Agder fylke (Kristiansand, Songdalen, Søgne, Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal, Farsund, Hægebostad, Lyngdal, Audnedal, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Vennesla og Åseral) samt kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Iveland og Valle i Aust-Agder fylke.
Stavanger tingrett
Stedlig virkekrets omfatter alle kommunene i Rogaland fylke (Stavanger, Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal, Haugesund, Hå, Klepp, Sola, Time, Bokn, Karmøy, Tysvær, Utsira, Vindafjord, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sauda, Strand, Suldal, Gjesdal og Sandnes).
Bergen tingrett
Stedlig virkekrets omfatter alle kommunene i Hordaland fylke (Bergen, Eidfjord, Jondal, Kvam, Odda, Ullensvang, Askøy, Austevoll, Fjell, Fusa, Os, Samnanger, Sund, Austrheim, Fedje, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy, Vaksdal, Øygarden, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio, Tysnes, Ølen, Granvin, Ulvik og Voss).
Sunnfjord tingrett
Stedlig virkekrets omfatter alle kommunene i Sogn og Fjordane fylke (Aurland, Luster, Lærdal, Sogndal, Årdal, Eid, Gloppen, Hornindal, Selje, Stryn, Vågsøy, Askvoll, Bremanger, Fjaler, Flora, Førde, Gaular, Jølster, Naustdal, Balestrand, Gulen, Hyllestad, Høyanger, Leikanger, Solund og Vik).
Romsdal tingrett
Stedlig virkekrets omfatter alle kommunene i Møre og Romsdal fylke (Aure, Averøy, Eide, Frei, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy, Vestnes, Giske, Haram, Hareid, Norddal, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Ørskog, Ålesund, Herøy, Sande, Vanylven, Volda og Ørsta).
Trondheim tingrett
Stedlig virkekrets omfatter alle kommunene i Sør-Trøndelag fylke (Trondheim, Bjugn, Frøya, Hitra, Osen, Roan, Ørland, Åfjord, Holtålen, Melhus, Midtre Gauldal, Røros, Klæbu, Malvik, Rissa, Selbu, Skaun, Tydal, Agdenes, Hemne, Meldal, Oppdal, Orkdal, Rennebu og Snillfjord).
Inderøy tingrett
Stedlig virkekrets omfatter alle kommunene i Nord-Trøndelag fylke (Inderøy, Mosvik, Namdalseid, Snåsa, Steinkjer, Verran, Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik, Vikna, Frosta, Leksvik, Levanger, Meråker, Stjørdal og Verdal).
Alstahaug tingrett
Virkekretsen dekker kommunene Alstahaug, Dønna, Grane, Hattfjelldal, Herøy, Leirfjord, Vefsn, Bindal, Brønnøy, Sømna, Vega, Vevelstad, Hemnes, Lurøy, Nesna, Rana og Træna i Nordland fylke.
Salten tingrett
Virkekretsen dekker kommunene Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Meløy, Rødøy, Saltdal, Skjerstad, Steigen og Sørfold i Nordland fylke.
Ofoten tingrett
Virkekretsen dekker kommunene Ballangen, Evenes, Hamarøy, Lødingen, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord i Nordland fylke samt kommunene Gratangen, Lavangen og Salangen i Troms fylke.
Trondenes tingrett
Virkekretsen dekker kommunene Flakstad, Moskenes, Røst, Vestvågøy, Værøy, Vågan, Andøy, Bø, Hadsel, Sortland og Øksnes i Nordland fylke samt kommunene Bjarkøy, Harstad, Ibestad, Kvæfjord og Skånland i Troms fylke.
Nord-Troms tingrett
Virkekretsen dekker kommunene Balsfjord, Karlsøy, Kvænangen, Gáivuotna-Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord og Tromsø i Troms fylke.
Senja tingrett
Virkekretsen dekker kommunene Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy i Troms fylke.
Hammerfest tingrett
Virkekretsen dekker kommunene Hammerfest, Hasvik, Kvalsund, Måsøy, Nordkapp, Porsanger, Alta, Guovdageaidnu-Kautokeino og Loppa i Finnmark fylke.
Tana og Varanger tingrett
Virkekretsen dekker kommunene Karášjohka-Karasjok, Unjárga-Nesseby, Sør-Varanger, Deatnu-Tana, Vadsø, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Lebesby og Vardø i Finnmark fylke.
XXXII
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner § 10. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 27. oktober 2000 nr. 1082 om engangserstatning ved dødsfall og invaliditet blant personell som avtjener sivil verneplikt gjøres følgende endring:
§ 7 bokstav c første ledd tredje punktum skal lyde:
Ved dødsfall utbetales erstatningen så snart skademelding (blankett RTV 4022) og dokumentasjon fra lensmann eller retten på nærmeste pårørende foreligger.
XXXIII
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste § 15, § 32, § 33 og § 36, lov av 3. juli 1992 nr. 93 om avhending av fast eigedom (avhendingslova) § 2-10 og lov av 11. juni 1993 nr. 66 om pristiltak § 1. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 8. juni 2001 nr. 570 om tomtefeste m.m. gjøres følgende endring:
§ 5 skal lyde:
I tilhøve som nemnt i tomtefestelova § 36 femte leddet kan fylkesmannen avgjere kva som skal følgje med ved innløysinga, dersom ein part ber om det. Fylkesmannen kan heilt eller delvis overlate til retten å treffe avgjerd etter første punktum. Justisdepartementet er klageinstans for avgjerd som fylkesmannen har gjort.
Innanfor dei vilkåra som i tilfelle er fastsette for innløysing i planområde, kan fylkesmannen eller retten ta alle avgjerder som er turvande for å halde oppe:
For fylkesmannens sakshandsaming før han treffer avgjerd etter første leddet første punktum eller overlet saka til retten etter første leddet andre punktum, gjeld § 3 andre leddet tilsvarande. Kommunen der området ligg skal varslast til skjønn som blir halde etter første leddet andre punktum og har rett til å møte. Einkvar som har festerett til tomt i planområdet, har rett til å møte, jamvel om han ikkje har kravd eller søkt om samtykke til innløysing.
XXXIV
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 122, lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven) § 135 og lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) § 28. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 6. juli 2001 nr. 757 om offentlighet i rettspleien gjøres følgende endring:
§ 4 annet ledd annet punktum skal lyde:
Utenfor hovedforhandling skal siktedes navn bare oppgis i saker som behandles etter straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom) og straffeloven § 54.
XXXV
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 16, § 20 og § 22. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 31. august 2001 nr. 1014 om domssogns- og lagdømmeinndeling gjøres følgende endringer:
Del I nr. 19 skal lyde:
I Oslo kommune fungerer tre spesialdomstoler. Disse deler sakstypene seg i mellom slik:
Oslo byfogdembete behandler saker som notarius publicus og saker som nevnt i følgende bestemmelser:
Oslo skifterett og byskriverembete behandler saker om tinglysing og saker som nevnt i følgende bestemmelser:
Oslo tingrett behandler straffesaker og sivile saker som ikke behandles av Oslo byfogdembete eller Oslo skifterett og byskriverembete.
Ny del IV skal lyde:
IV. Midlertidige bestemmelser for Bergen og Stavanger domssogn
1. Bergen
Inntil forskriften del I nr. 8 bokstav b trer i kraft, fungerer to spesialdomstoler i Bergen domssogn. Disse fordeler sakstypene mellom seg slik:
Bergen byfogdembete behandler de samme sakstyper som er lagt til Oslo byfogdembete og Oslo skifterett og byskriverembete i forskriften del I nr. 19.
Bergen tingrett behandler straffesaker og sivile saker som ikke behandles av Bergen byfogdembete.
2. Stavanger
Inntil forskriften del I nr. 9 bokstav b trer i kraft, fungerer to spesialdomstoler i Stavanger domssogn. Disse fordeler sakstypene mellom seg slik:
Stavanger byfogdembete behandler de samme sakstyper som er lagt til Oslo byfogdembete og Oslo skifterett og byskriverembete i forskriften del I nr. 19.
Stavanger tingrett behandler straffesaker og sivile saker som ikke behandles av Stavanger byfogdembete.
XXXVI
Fastsatt ved kgl.res. 11. oktober 2002 med hjemmel i lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) § 78, § 107, § 107d, forskrift av 8. oktober 1982 nr. 1445 om delegering av myndighet til Justisdepartementet til å gi salærinstruks, forskrift av 13. desember 1985 nr. 2095 om delegering av myndighet etter straffeprosessloven § 78, § 107 og § 107d, lov av 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. § 10 og lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp § 3 og § 7. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I forskrift av 18. september 2001 nr. 1088 om salær fra det offentlige til advokater m.fl. etter faste satser (stykkprissatser) ved fritt rettsråd og i straffesaker gjøres følgende endringer:
§ 2 annet ledd skal lyde:
Forskriften kommer også til anvendelse i straffesaker som behandles av tingretten etter reglene i straffeprosessloven kapittel 22, og i straffesaker som behandles av lagmannsretten etter reglene i straffeprosessloven kapittel 23 og kapittel 24.
§ 5 første ledd skal lyde:
Bistand i straffesak for tingrett og for lagmannsrett betales med 6 ganger den offentlige salærsats dersom hovedforhandlingen ikke overstiger 2 timer og med 8 ganger den offentlige salærsats dersom hovedforhandlingen ikke overstiger 3,5 timer. For hovedforhandling som overstiger 3,5 timer betales 2,25 ganger den offentlige salærsats for hver time som medgår under hovedforhandling for tingretten, og 2,50 ganger den offentlige salærsats for hver time som medgår under ankeforhandlingen for lagmannsretten.
XXXVII
Alle endringene trer i kraft 1. januar 2003.
Rettelser
Publisert: I 2005 hefte 11 (Rettelse)
Det som er rettet er satt i kursiv.
I del XXXIV, endring i forskrift 6. juli 2001 nr. 757 om offentlighet i rettspleien, skal ledeteksten lyde:
§ 4 tredje ledd annet punktum skal lyde: