Reglene her gjelder for arrest i skip etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 14. Reglene gjelder tilsvarende for midlertidig forføyning etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 15 når forføyningen går ut på tilbakeholdelse av et skip.
arrest av skip som ikke er registreringspliktige etter § 11 annet ledd,
b)
arrest som ikke innebærer at skipet skal holdes tilbake etter reglene i § 266e annet ledd,
c)
arrest som begjæres etter at det foreligger tvangsgrunnlag som nevnt i tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 første ledd for kravet,
d)
arrest til midlertidig sikring av krav på skatter og avgifter og andre offentligrettslige krav, eller til sikring eller gjennomføring av andre offentlige vedtak.
dersom eieren av det skip som det sjørettslige krav gjelder, er personlig ansvarlig for kravet: andre skip som vedkommende eide på det tidspunkt kravet oppstod,
c)
dersom en annen enn eieren av det skip som det sjørettslige kravet gjelder, er personlig ansvarlig for kravet: andre skip som er eid av den som er personlig ansvarlig for kravet.
Skip anses for å ha samme eier når alle andeler er eid av samme person eller personer.
For krav som nevnt i § 266b bokstav o og p kan arrest likevel bare tas i det skip som kravet gjelder.
Det kan bare tas arrest dersom skipet kan tjene som dekningsobjekt for kravet etter de alminnelige reglene i tvangsfullbyrdelsesloven.
§ 266d.Stillingen dersom skipet allerede er arrestert
Dersom skipet allerede er arrestert her i riket eller i utlandet, skal senere arrestbegjæringer med grunnlag i samme krav ikke tas til følge. Dersom retten blir oppmerksom på den tidligere arresten først etter at begjæringen er tatt til følge, skal retten på begjæring fra saksøkte oppheve arresten.
Første ledd gjelder tilsvarende dersom en tidligere arrestbegjæring ikke er tatt til følge, eller en arrest er opphevet, fordi saksøkte stilte sikkerhet for kravet.
Første og annet ledd gjelder ikke dersom saksøkeren godtgjør at sikkerhetsstillelsen i den tidligere arrestsaken er bortfalt med endelig virkning, eller det foreligger annen god grunn til å ta den senere arrestbegjæringen til følge.
Arrest i skip kan bare besluttes dersom skipet befinner seg i eller ventes å komme til rettskretsen, eller namsmannsdistriktet om namsmannen skal utpeke arrestgjenstanden. En arrest kan bare gjennomføres dersom skipet befinner seg i riket. Gjennomføringen kan skje selv om skipet befinner seg i en annen rettskrets enn den hvor arrestbeslutningen ble avsagt. Uten hinder av første og annet punktum kan arrest besluttes og gjennomføres dersom skipet er i virksomhet på norsk kontinentalsokkel.
Et skip som er arrestert etter tvangsfullbyrdelsesloven § 14-2 annet ledd, må ikke forlate det sted det ligger før tvangssalg er holdt eller tvangsbruk iverksatt. Ligger et arrestert skip ikke i riket når arresten besluttes, skal saksøkte i beslutningen pålegges å bringe det til et angitt sted. Etter ankomst dit gjelder forbud som nevnt i første punktum. Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-10 annet ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende. Retten kan likevel på begjæring av saksøkeren, på nærmere angitte vilkår, tillate at skipet settes i virksomhet, i eller utenfor riket. Pålegg etter paragrafen her skal også forkynnes for skipsføreren. Annet punktum er ikke til hinder for at skip som er i virksomhet på norsk kontinentalsokkel, tillates å fortsette virksomheten på sokkelen.
For realregistrerte skip som er arrestert etter tvangsfullbyrdelsesloven § 14-2 første ledd eller holdt tilbake etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 15, kan det gis pålegg som nevnt i annet ledd og for øvrig iverksettes tiltak som der bestemt dersom retten finner det nødvendig for å sikre arresten.
Dersom retten godtar saksøktes tilbud om sikkerhetsstillelse, skal retten bestemme at sikkerheten skal gjelde for enhver dom om kravet som måtte bli avsagt av en kompetent domstol her i riket eller i utlandet, uten hensyn til om Norge har noen traktat om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer med vedkommende stat. Retten skal samtidig sette en frist for saksøker til å reise søksmål om kravet, med mindre retten allerede har satt en slik frist. Når søksmål reises, avbrytes fristen uten hensyn til om domstolens avgjørelse vil være bindende her i riket.
Lov 20 juli 1893 nr 1 om Sjøfarten § 266e annet og tredje ledd gjelder tilsvarende ved arrest i luftfartøy. Dette gjelder likevel ikke dersom luftfartøyet er satt inn i regelmessig rute som er åpen for allmennheten, eller dersom luftfartøyet ellers nyttes til befordring av personer eller gods mot betaling når luftfartøyet er klart til avgang og arrestkravet ikke gjelder krav som er stiftet til gjennomføring av reisen.
Ved midlertidig forføyning som går ut på tilbakeholdelse av et skip, gjelder dessuten reglene i lov 20 juli 1893 nr 1 om Sjøfarten ellevte kapittel avsnitt V.
III.
Stortinget samtykker i tilslutning til Den internasjonale konvensjon om arrest i sjøgående skip, inngått i Brussel 10. mai 1952.
Ved tilslutningen kan det tas følgende forbehold:
I medhold av konvensjonens artikkel 10 bokstav b forbeholder Kongeriket Norge seg retten til ikke å anvende artikkel 3 nr 1 på arrest i skip innenfor sitt territorium for krav som nevnt i artikkel 1 nr. 1 bokstav q.
IV.
I og II trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer og får anvendelse i saker der begjæringen om arrest m.v. kommer inn til retten etter ikrafttredelsen. Domstolloven § 146 annet ledd gjelder tilsvarende.
Lov om endringer i lov av 20. juli 1893 nr. 1 om Sjøfarten m.v. (arrest i skip).
Ot.prp.nr.88 (1992–1993), Innst.O.nr.102 (1992–1993), Besl.O.nr.108 (1992–1993). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 24. mai og 3. juni 1993. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
Endring i andre lover:
I.
I lov av 20. juli 1893 nr. 1 om Sjøfarten foretas følgende endringer i ellevte kapittel:
Overskriften til ellevte kapittel skal lyde:
Ellevte kapittel. Panterett, arrest m.m.
Overskriften til avsnitt IV skal lyde:
IV. Felles bestemmelser om pant
Nytt avsnitt V skal lyde:
V. Arrest i skip
§ 266a.Virkeområdet for reglene
Reglene her gjelder for arrest i skip etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 14. Reglene gjelder tilsvarende for midlertidig forføyning etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 15 når forføyningen går ut på tilbakeholdelse av et skip.
§§ 266b, 266c, 266d og 266f gjelder ikke for
For disse tilfellene gjelder reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 14 og 15 fullt ut.
Reglene i dette avsnitt gjelder ikke for arrest som er begrenset til last, frakt, brensel eller del av skip.
🔗Del paragraf§ 266b.Sjørettslige krav
Arrest i skip kan bare tas for å sikre et sjørettslig krav.
Med «sjørettslig krav» menes et krav som har et eller flere av de følgende grunnlag:
§ 266c.Nærmere om hvilke skip som kan arresteres
Arrest kan bare tas i
Skip anses for å ha samme eier når alle andeler er eid av samme person eller personer.
For krav som nevnt i § 266b bokstav o og p kan arrest likevel bare tas i det skip som kravet gjelder.
Det kan bare tas arrest dersom skipet kan tjene som dekningsobjekt for kravet etter de alminnelige reglene i tvangsfullbyrdelsesloven.
🔗Del paragraf§ 266d.Stillingen dersom skipet allerede er arrestert
Dersom skipet allerede er arrestert her i riket eller i utlandet, skal senere arrestbegjæringer med grunnlag i samme krav ikke tas til følge. Dersom retten blir oppmerksom på den tidligere arresten først etter at begjæringen er tatt til følge, skal retten på begjæring fra saksøkte oppheve arresten.
Første ledd gjelder tilsvarende dersom en tidligere arrestbegjæring ikke er tatt til følge, eller en arrest er opphevet, fordi saksøkte stilte sikkerhet for kravet.
Første og annet ledd gjelder ikke dersom saksøkeren godtgjør at sikkerhetsstillelsen i den tidligere arrestsaken er bortfalt med endelig virkning, eller det foreligger annen god grunn til å ta den senere arrestbegjæringen til følge.
🔗Del paragraf§ 266e.Nærmere om gjennomføring av arresten
Arrest i skip kan bare besluttes dersom skipet befinner seg i eller ventes å komme til rettskretsen, eller namsmannsdistriktet om namsmannen skal utpeke arrestgjenstanden. En arrest kan bare gjennomføres dersom skipet befinner seg i riket. Gjennomføringen kan skje selv om skipet befinner seg i en annen rettskrets enn den hvor arrestbeslutningen ble avsagt. Uten hinder av første og annet punktum kan arrest besluttes og gjennomføres dersom skipet er i virksomhet på norsk kontinentalsokkel.
Et skip som er arrestert etter tvangsfullbyrdelsesloven § 14-2 annet ledd, må ikke forlate det sted det ligger før tvangssalg er holdt eller tvangsbruk iverksatt. Ligger et arrestert skip ikke i riket når arresten besluttes, skal saksøkte i beslutningen pålegges å bringe det til et angitt sted. Etter ankomst dit gjelder forbud som nevnt i første punktum. Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-10 annet ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende. Retten kan likevel på begjæring av saksøkeren, på nærmere angitte vilkår, tillate at skipet settes i virksomhet, i eller utenfor riket. Pålegg etter paragrafen her skal også forkynnes for skipsføreren. Annet punktum er ikke til hinder for at skip som er i virksomhet på norsk kontinentalsokkel, tillates å fortsette virksomheten på sokkelen.
For realregistrerte skip som er arrestert etter tvangsfullbyrdelsesloven § 14-2 første ledd eller holdt tilbake etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 15, kan det gis pålegg som nevnt i annet ledd og for øvrig iverksettes tiltak som der bestemt dersom retten finner det nødvendig for å sikre arresten.
🔗Del paragraf§ 266f.Vilkår ved sikkerhetsstillelse
Dersom retten godtar saksøktes tilbud om sikkerhetsstillelse, skal retten bestemme at sikkerheten skal gjelde for enhver dom om kravet som måtte bli avsagt av en kompetent domstol her i riket eller i utlandet, uten hensyn til om Norge har noen traktat om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer med vedkommende stat. Retten skal samtidig sette en frist for saksøker til å reise søksmål om kravet, med mindre retten allerede har satt en slik frist. Når søksmål reises, avbrytes fristen uten hensyn til om domstolens avgjørelse vil være bindende her i riket.
🔗Del paragraf§ 266g.Forholdet til tvangsfullbyrdelsesloven
For øvrig gjelder tvangsfullbyrdelseslovens regler, herunder reglene om
II.
I lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) gjøres følgende endringer:
§ 14-1 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:
For arrest i skip gjelder dessuten reglene i lov 20 juli 1893 nr 1 om Sjøfarten ellevte kapittel avsnitt V.
§ 14-12 skal lyde:
Særregler om arrest i luftfartøy
Lov 20 juli 1893 nr 1 om Sjøfarten § 266e annet og tredje ledd gjelder tilsvarende ved arrest i luftfartøy. Dette gjelder likevel ikke dersom luftfartøyet er satt inn i regelmessig rute som er åpen for allmennheten, eller dersom luftfartøyet ellers nyttes til befordring av personer eller gods mot betaling når luftfartøyet er klart til avgang og arrestkravet ikke gjelder krav som er stiftet til gjennomføring av reisen.
§ 15-13 nytt annet ledd skal lyde:
Ved midlertidig forføyning som går ut på tilbakeholdelse av et skip, gjelder dessuten reglene i lov 20 juli 1893 nr 1 om Sjøfarten ellevte kapittel avsnitt V.
III.
Stortinget samtykker i tilslutning til Den internasjonale konvensjon om arrest i sjøgående skip, inngått i Brussel 10. mai 1952.
Ved tilslutningen kan det tas følgende forbehold:
I medhold av konvensjonens artikkel 10 bokstav b forbeholder Kongeriket Norge seg retten til ikke å anvende artikkel 3 nr 1 på arrest i skip innenfor sitt territorium for krav som nevnt i artikkel 1 nr. 1 bokstav q.
IV.
I og II trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer og får anvendelse i saker der begjæringen om arrest m.v. kommer inn til retten etter ikrafttredelsen. Domstolloven § 146 annet ledd gjelder tilsvarende.
III trer i kraft straks.