Norsk Lovtidend logo

Lov om endringer i vegtrafikkloven 18 juni 1965 nr 4 (reaksjoner mot promillekjøring m v).

DatoLOV-1988-06-24-66
DepartementJustis- og politidepartementet
PublisertAvd I 1988 Nr. 12
EndrerLOV-1965-06-18-4
Gjelder forNorge
Kunngjort13.07.1988
KorttittelLov nr. 66 om endr. i vegtrafikkloven 18

Ot.prp.nr.65 (1987–1988), Innst.O.nr.96 (1987–1988), Besl.O.nr.108 (1987–1988). Odels- og Lagtingsvedtak hhv. 9. og 13. juni 1988. Fremmet av Justis- og politidepartementet.

I

I vegtrafikkloven 18 juni 1965 nr 4 gjøres følgende endringer: 

§ 22 skal lyde:

Ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel. Har han større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,5 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften enn 0,25 milligram per liter luft, regnes han i alle tilfeller for påvirket av alkohol (ikke edru) i forhold til bestemmelsene i denne lov. Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse fritar ikke for straff.

Fører av motorvogn må ikke nyte alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel i de første seks timer etter at han er ferdig med kjøringen, når han forstår eller må forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av kjøringen. Dette forbudet gjelder likevel ikke etter at blodprøve eller utåndingsprøve er tatt, eller politiet har avgjort at slik prøve ikke skal tas. 

§ 22 a skal lyde:

§ 22 a.Utåndingsprøve, blodprøve.

Politiet kan ta utåndingsprøve (alcotest e l) av motorvognfører når

1)det er grunn til å tro at han har overtrådt bestemmelsene i § 22,
2)det er grunn til å tro at han har overtrådt andre bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne lov, og departementet har bestemt at overtredelsen kan ha slik virkning,
3)han med eller uten egen skyld er blitt innblandet i trafikkuhell, eller
4)han er blitt stanset i trafikkontroll.

Departementet gir nærmere bestemmelser om utåndingsprøven.

Dersom resultatet av en utåndingsprøve eller andre forhold gir grunn til å tro at fører av motorvogn har overtrådt § 22, kan politiet fremstille ham til undersøkelse for å søke å fastslå påvirkningen. Slik fremstilling skal i alminnelighet finne sted når føreren nekter å medvirke til utåndingsprøve.

Blodprøve kan foretas av lege eller offentlig godkjent sykepleier eller fysiokjemiker. Klinisk legeundersøkelse foretas når det er mistanke om påvirkning av andre midler enn alkohol eller andre særlige grunner taler for det.

Departementet gir nærmere bestemmelser om undersøkelsen. 

§ 31 skal lyde:

Den som forsettelig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller med fengsel inntil ett år, dersom forholdet ikke går inn under strengere straffebud. På samme måte straffes overtredelse av vilkår i enkeltvedtak i medhold av denne lov og brudd på forbud etter §§ 35 og 36. Overtredelse er forseelse, uansett straffens størrelse. Den som ved bruk av motorvogn uaktsomt volder betydelig legemsskade eller en annens død, straffes etter straffeloven § 238 eller § 239.

Den som overtrer § 22 første ledd straffes som regel

a)med bot og betinget fengsel ved alkoholkonsentrasjon i blodet under 1,0 promille eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften under 0,5 milligram per liter luft,
b)med bot og betinget eller ubetinget fengsel ved alkoholkonsentrasjon i blodet fra 1,0 til 1,5 promille eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften fra 0,5 til 0,75 milligram per liter luft,
c)med bot og ubetinget fengsel ved alkoholkonsentrasjon i blodet over 1,5 promille eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften over 0,75 milligram per liter luft.

Ved utmåling av straffen etter annet ledd tas særlig hensyn til graden av påvirkning og hvilke farer kjøringen har medført. Gjentatt overtredelse av § 22 første ledd straffes med bot og ubetinget fengsel.

Overtredelse av § 22 annet ledd straffes med bot og fengsel.

Overtredelse av regler gitt i medhold av § 8 straffes ikke etter denne lov.

Andre parkeringsovertredelser og overtredelser av forbud mot stans straffes bare dersom parkeringen eller stansen har voldt eller kunne ha voldt alvorlig trafikkhindring eller fare for person eller gods. Ellers ilegges gebyr etter § 31 a.

Overtredelse av regler gitt i medhold av § 23 a straffes ikke. Kongen kan bestemme at den som overtrer regler gitt i medhold av § 23 a ilegges gebyr.

Etter nærmere regler gitt av Kongen kan det ilegges gebyr istedet for straff også ved overtredelse av andre regler gitt i eller i medhold av denne lov.

Gebyr etter sjuende og åttende ledd ilegges av politiet. Kongen kan bestemme at § 31 a annet, tredje, fjerde, femte og sjette ledd gis tilsvarende anvendelse ved ileggelse av slike gebyr. 

§ 31 a første ledd skal lyde:

Gebyr for overtredelser etter § 31 sjette ledd ilegges av politiet. 

§ 31 b første og annet ledd skal lyde:

Kongen kan bestemme at bøteleggelse på stedet eller i ettertid for trafikkforseelser av nærmere angitt art kan skje ved forenklet forelegg etter faste bøtesatser. I slikt forelegg kan straffebudet og det straffbare forhold betegnes ved stikkord eller på liknende måte.

Forelegg utskrevet på stedet faller bort dersom det ikke straks vedtas. For forelegg utskrevet i ettertid gjelder straffeprosessloven § 256 nr 5 tilsvarende. Slikt forelegg faller bort dersom det ikke vedtas innen fristen. Kongen kan gi nærmere regler om framgangsmåten når forelegget utskrives i ettertid.

II

Endringsloven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.