Ot.prp.nr.4 (1987–1988), Innst.O.nr.11 (1987–1988), Besl.O.nr.17 (1987–1988). Odels- og Lagtingsvedtak hhv. 8. og 16. desember 1987. Fremmet av Kommunal- og arbeidsdepartementet.
Arbeidsdirektoratet blir ledet av et styre som består av 7 medlemmer som med personlige varamedlemmer oppnevnes av Kongen for 4 år. Arbeidstaker og arbeidsgivere skal hver ha 2 representanter i styret, men hver gruppe har bare en stemme. Kongen oppnevner leder og nestleder blant de andre medlemmene. Lederen kan tilkalle spesialkyndige som rådgivere ved behandlingen av bestemte saker. Kongen kan ved reglement fastsette at også andre personer enn styrets ordinære medlemmer skal tiltre styret med stemmerett i saker som gjelder tilsetting, oppsigelse, ordensstraff, avskjed og suspensjon av tjenestemenn.
Departementet kan bestemme at det i et distrikt i stedet for arbeidskontor skal være en representant for arbeidsformidlingen eller at arbeidsformidlingen skal drives av vedkommende fylkesarbeidskontor. Det kan også fastsette at et arbeidskontor eller et særlig opprettet kontor skal gi formidlingstjenester for større deler av landet på nærmere fastsatte områder av arbeidsformidlingen.
For hvert slikt tilfelle skal det straks skje melding til fylkets nærings- og sysselsettingsstyre om vedtak truffet av arbeidskontor, og til vedkommende tilsynsnemnd om vedtak truffet av sjømannskontor. Disse organer kan oppheve nektinga. Den som blir nektet bistand, kan klage saka inn for fylkets nærings- og sysselsettingsstyre. Avgjerd av styret kan av den som er nektet bistand, klages inn for Arbeidsdirektoratet til endelig avgjerd. Vedtak truffet av tilsynsnemnd for sjømannskontor kan klages direkte inn for Sjømannsnemnda.
Sjømannsnemnda skal ha 6 medlemmer. Den skal ha 2 representanter for redere og 2 for sjømenn som med personlige vararepresentanter blir oppnevnt etter framlegg fra landsorganisasjoner av redere og sjømenn. Lederen i Arbeidsdirektoratets styre er leder i Sjømannsnemnda. En representant for Handelsdepartementet skal være medlem og nestleder. For lederen og nestlederen oppnevnes personlige vararepresentanter. Det som er fastsatt i § 2 gjelder tilsvarende for Sjømannsnemnda og dens virksomhet når ikke annet følger av denne paragraf. Kongen kan ved reglement fastsette at også andre personer enn Sjømannsnemndas ordinære medlemmer skal tiltre nemnda med stemmerett i saker som gjelder tilsetting, oppsigelse, ordensstraff, avskjed og suspensjon av tjenestemenn.
Hvert sjømannskontor skal stå under tilsyn av en egen tilsynsnemnd som skal bestå av leder og en representant for redere og en for sjømenn med personlige vararepresentanter. Tilsynsnemnda blir oppnevnt av departementet for den kommunale valgperiode etter uttalelse fra vedkommende organisasjoner og Sjømannsnemnda. Medlemmene har krav på skyss- og kostvederlag etter regulativet for offentlig tjenestemenn. Departementet avgjør om medlemmene skal ha vederlag for sitt arbeid og hvor stort det skal være.
Den som blir oppnevnt, må ha stemmerett etter Grunnlovens § 50, jfr. § 53, være bosatt i distriktet og ikke være tjenestemann i arbeidsformidlingen eller medlem av fylkets nærings- og sysselsettingsstyre eller tjenestemann eller revisor ved et trygdekontor. Den som fyller disse vilkår, plikter å ta mot oppnevning, men kan kreve seg fritatt for ny oppnevning like lang tid som han har gjort tjeneste. Den som har fylt 65 år, kan også kreve seg fritatt.
§ 20 første ledd tredje (siste) punktum skal lyde:
Tilsynsnemndas vedtak kan klages inn for Sjømannsnemnda av den som er direkte berørt av vedtaket eller av et mindretall i tilsynsnemnda.
§ 30 første, annet, fjerde og femte ledd skal lyde:
Vedtak i saker om stønad truffet av arbeidskontoret, jfr. § 29, annet og fjerde ledd, kan klages inn for nærings- og sysselsettingsstyret, eventuelt et utvalg under dette, jfr. § 3, fjerde ledd.
Vedtak av fylkets nærings- og sysselsettingsstyre, eventuelt et utvalg under dette, jfr. § 3 fjerde ledd, kan klages inn for Arbeidsdirektoratet dersom klagen gjelder stønad i henhold til lov om folketrygd § 4-1 bokstav a til e. I saker som gjelder stønad etter folketrygdloven § 4-1 bokstav b til e, er Arbeidsdirektoratet øverste klageinstans.
Vedtak i saker om stønad til sjømenn i utenriks fart, truffet av norske konsulat i utlandet, kan klages inn for Arbeidsdirektoratet.
Vedtak truffet av godkjent institusjon i utlandet i saker om stønad til andre personer enn sjømenn i utenriks fart, jfr. § 29 tredje ledd, og lov om folketrygd § 4-7, kan påklages til Arbeidsdirektoratet. Annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.
Rett til klage over vedtak truffet i henhold til bestemmelsene i dette kapittel, jfr. lov om folketrygd kapittel 4, har den som direkte berøres av vedtaket.
Fristen for klage er 6 uker fra det tidspunkt melding om vedtaket er kommet fram til søkeren, jfr. § 34, annet og tredje ledd.
Det organ hvis vedtak det klages over, kan i særlige tilfelle forlenge klagefristen. Klageinstansen kan, om særlige grunner taler for det, se bort fra at fristen for klage over vedtak av underordnet organ er oversittet.
Finner fylkesarbeidssjefen eller et medlem av fylkets nærings- og sysselsettingsstyre at et vedtak truffet av arbeidskontoret er i strid med bestemmelsene i dette kapittel eller i lov om folketrygd kapittel 4 eller regler gitt i medhold av nevnte kapitler, skal gjennomføringen av vedtaket utstå og saken legges fram for fylkets nærings- og sysselsettingsstyre som kan omgjøre vedtaket. Finner Arbeidsdirektoratet at vedtaket i sak om stønad til sjømann i utenriks fart truffet av norsk konsulat i utlandet er i strid med gjeldende bestemmelser, skal gjennomføringen av vedtaket utstå og saken behandles i direktoratet som kan omgjøre vedtaket.
Kongen kan for sesongarbeider fastsette lengre ventetid enn etter første ledd første punktum, og kan for øvrig gjøre avvik fra bestemmelsene i første, annet og tredje ledd.
Dersom den trygdede får stønadsperioden avbrutt av midlertidig arbeid av inntil 26 ukers varighet, eller av arbeidsmarkedstiltak i arbeidsmarkedsetatens regi, kan stønadstilfellet gjenopptas etter avsluttet arbeid eller tiltak uten ny prøving av kvalifikasjonskravet etter nr. 2 første og sjette ledd, jfr. niende ledd. Tidsbegrensningen etter § 4-4 første og annet ledd, gjelder i disse tilfelle.
Departementet kan fastsette at nærmere angitte grupper av trygdede skal få dagpenger på annet grunnlag enn etter nr. 2, første, annet og tredje ledd og kan herunder bestemme at dagpengene skal kunne ytes etter normert inntekt, uten omsyn til den enkeltes faktiske inntekt.
i hvilken utstrekning perioder, da den trygdede har gjennomgått opplæring som det kan gis tilskott til etter dette kapittel, jfr. § 4-1, bokstav c, skal kunne gi rett til dagpenger.
Når avbrudd i stønadsperioden skyldes midlertidig arbeid av inntil 26 ukers varighet, eller deltakelse i arbeidsmarkedstiltak i arbeidsmarkedsetatens regi, regnes i denne forbindelse stønadsutbetalingen før og etter avbruddet som sammenhengende.
Kongen kan fastsette at trygdet som har fylt 50 år, eller som har gjennomgått yrkesmessig attføring som det kan gis tilskott til etter denne lov, skal kunne få dagpenger utbetalt i lengre tid enn fastsatt i første og annet ledd.
III
Denne lov trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer.
Lov om endring i lov av 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting, og i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd.
Ot.prp.nr.4 (1987–1988), Innst.O.nr.11 (1987–1988), Besl.O.nr.17 (1987–1988). Odels- og Lagtingsvedtak hhv. 8. og 16. desember 1987. Fremmet av Kommunal- og arbeidsdepartementet.
I
I lov av 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting gjøres følgende endringer:
§ 2 første ledd skal lyde:
Arbeidsdirektoratet blir ledet av et styre som består av 7 medlemmer som med personlige varamedlemmer oppnevnes av Kongen for 4 år. Arbeidstaker og arbeidsgivere skal hver ha 2 representanter i styret, men hver gruppe har bare en stemme. Kongen oppnevner leder og nestleder blant de andre medlemmene. Lederen kan tilkalle spesialkyndige som rådgivere ved behandlingen av bestemte saker. Kongen kan ved reglement fastsette at også andre personer enn styrets ordinære medlemmer skal tiltre styret med stemmerett i saker som gjelder tilsetting, oppsigelse, ordensstraff, avskjed og suspensjon av tjenestemenn.
§ 3 femte ledd annet og tredje punktum oppheves.
§ 4 oppheves.
§ 6 tredje ledd skal lyde:
Departementet kan bestemme at det i et distrikt i stedet for arbeidskontor skal være en representant for arbeidsformidlingen eller at arbeidsformidlingen skal drives av vedkommende fylkesarbeidskontor. Det kan også fastsette at et arbeidskontor eller et særlig opprettet kontor skal gi formidlingstjenester for større deler av landet på nærmere fastsatte områder av arbeidsformidlingen.
§ 8 oppheves.
§ 13 annet ledd skal lyde:
For hvert slikt tilfelle skal det straks skje melding til fylkets nærings- og sysselsettingsstyre om vedtak truffet av arbeidskontor, og til vedkommende tilsynsnemnd om vedtak truffet av sjømannskontor. Disse organer kan oppheve nektinga. Den som blir nektet bistand, kan klage saka inn for fylkets nærings- og sysselsettingsstyre. Avgjerd av styret kan av den som er nektet bistand, klages inn for Arbeidsdirektoratet til endelig avgjerd. Vedtak truffet av tilsynsnemnd for sjømannskontor kan klages direkte inn for Sjømannsnemnda.
§ 15 annet ledd skal lyde:
Sjømannsnemnda skal ha 6 medlemmer. Den skal ha 2 representanter for redere og 2 for sjømenn som med personlige vararepresentanter blir oppnevnt etter framlegg fra landsorganisasjoner av redere og sjømenn. Lederen i Arbeidsdirektoratets styre er leder i Sjømannsnemnda. En representant for Handelsdepartementet skal være medlem og nestleder. For lederen og nestlederen oppnevnes personlige vararepresentanter. Det som er fastsatt i § 2 gjelder tilsvarende for Sjømannsnemnda og dens virksomhet når ikke annet følger av denne paragraf. Kongen kan ved reglement fastsette at også andre personer enn Sjømannsnemndas ordinære medlemmer skal tiltre nemnda med stemmerett i saker som gjelder tilsetting, oppsigelse, ordensstraff, avskjed og suspensjon av tjenestemenn.
§ 16 annet ledd skal lyde:
Hvert sjømannskontor skal stå under tilsyn av en egen tilsynsnemnd som skal bestå av leder og en representant for redere og en for sjømenn med personlige vararepresentanter. Tilsynsnemnda blir oppnevnt av departementet for den kommunale valgperiode etter uttalelse fra vedkommende organisasjoner og Sjømannsnemnda. Medlemmene har krav på skyss- og kostvederlag etter regulativet for offentlig tjenestemenn. Departementet avgjør om medlemmene skal ha vederlag for sitt arbeid og hvor stort det skal være.
§ 16 tredje ledd skal lyde:
Den som blir oppnevnt, må ha stemmerett etter Grunnlovens § 50, jfr. § 53, være bosatt i distriktet og ikke være tjenestemann i arbeidsformidlingen eller medlem av fylkets nærings- og sysselsettingsstyre eller tjenestemann eller revisor ved et trygdekontor. Den som fyller disse vilkår, plikter å ta mot oppnevning, men kan kreve seg fritatt for ny oppnevning like lang tid som han har gjort tjeneste. Den som har fylt 65 år, kan også kreve seg fritatt.
§ 20 første ledd tredje (siste) punktum skal lyde:
Tilsynsnemndas vedtak kan klages inn for Sjømannsnemnda av den som er direkte berørt av vedtaket eller av et mindretall i tilsynsnemnda.
§ 29 annet ledd skal lyde:
Søknad om dagpenger avgjøres av arbeidskontoret.
§ 30 første, annet, fjerde og femte ledd skal lyde:
Vedtak i saker om stønad truffet av arbeidskontoret, jfr. § 29, annet og fjerde ledd, kan klages inn for nærings- og sysselsettingsstyret, eventuelt et utvalg under dette, jfr. § 3, fjerde ledd.
Vedtak av fylkets nærings- og sysselsettingsstyre, eventuelt et utvalg under dette, jfr. § 3 fjerde ledd, kan klages inn for Arbeidsdirektoratet dersom klagen gjelder stønad i henhold til lov om folketrygd § 4-1 bokstav a til e. I saker som gjelder stønad etter folketrygdloven § 4-1 bokstav b til e, er Arbeidsdirektoratet øverste klageinstans.
Vedtak i saker om stønad til sjømenn i utenriks fart, truffet av norske konsulat i utlandet, kan klages inn for Arbeidsdirektoratet.
Vedtak truffet av godkjent institusjon i utlandet i saker om stønad til andre personer enn sjømenn i utenriks fart, jfr. § 29 tredje ledd, og lov om folketrygd § 4-7, kan påklages til Arbeidsdirektoratet. Annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 30 nytt sjette ledd skal lyde:
For klage over vedtak som gjelder stønad etter lov om folketrygd, § 4-1, bokstav e, gjelder reglene i lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker.
§ 31 første, annet og tredje ledd skal lyde:
Rett til klage over vedtak truffet i henhold til bestemmelsene i dette kapittel, jfr. lov om folketrygd kapittel 4, har den som direkte berøres av vedtaket.
Fristen for klage er 6 uker fra det tidspunkt melding om vedtaket er kommet fram til søkeren, jfr. § 34, annet og tredje ledd.
Det organ hvis vedtak det klages over, kan i særlige tilfelle forlenge klagefristen. Klageinstansen kan, om særlige grunner taler for det, se bort fra at fristen for klage over vedtak av underordnet organ er oversittet.
§ 32 skal lyde:
Finner fylkesarbeidssjefen eller et medlem av fylkets nærings- og sysselsettingsstyre at et vedtak truffet av arbeidskontoret er i strid med bestemmelsene i dette kapittel eller i lov om folketrygd kapittel 4 eller regler gitt i medhold av nevnte kapitler, skal gjennomføringen av vedtaket utstå og saken legges fram for fylkets nærings- og sysselsettingsstyre som kan omgjøre vedtaket. Finner Arbeidsdirektoratet at vedtaket i sak om stønad til sjømann i utenriks fart truffet av norsk konsulat i utlandet er i strid med gjeldende bestemmelser, skal gjennomføringen av vedtaket utstå og saken behandles i direktoratet som kan omgjøre vedtaket.
II
I lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd skal følgende bestemmelser lyde:
§ 4-2 nr. 2 tredje ledd:
Dersom en arbeidsløs slutter å melde seg til arbeidsformidlingen på foreskreven måte, må han opparbeide ny ventetid etter første ledd første punktum.
§ 4-2 nr. 2 fjerde ledd:
Kongen kan for sesongarbeider fastsette lengre ventetid enn etter første ledd første punktum, og kan for øvrig gjøre avvik fra bestemmelsene i første, annet og tredje ledd.
§ 4-3 nr. 2 syvende ledd:
Dersom den trygdede får stønadsperioden avbrutt av midlertidig arbeid av inntil 26 ukers varighet, eller av arbeidsmarkedstiltak i arbeidsmarkedsetatens regi, kan stønadstilfellet gjenopptas etter avsluttet arbeid eller tiltak uten ny prøving av kvalifikasjonskravet etter nr. 2 første og sjette ledd, jfr. niende ledd. Tidsbegrensningen etter § 4-4 første og annet ledd, gjelder i disse tilfelle.
§ 4-3 nr. 3 første ledd:
Departementet kan fastsette at nærmere angitte grupper av trygdede skal få dagpenger på annet grunnlag enn etter nr. 2, første, annet og tredje ledd og kan herunder bestemme at dagpengene skal kunne ytes etter normert inntekt, uten omsyn til den enkeltes faktiske inntekt.
§ 4-3 nr. 4 bokstav f:
§ 4-4 annet ledd nytt annet punktum:
Når avbrudd i stønadsperioden skyldes midlertidig arbeid av inntil 26 ukers varighet, eller deltakelse i arbeidsmarkedstiltak i arbeidsmarkedsetatens regi, regnes i denne forbindelse stønadsutbetalingen før og etter avbruddet som sammenhengende.
§ 4-4 tredje ledd skal lyde:
Kongen kan fastsette at trygdet som har fylt 50 år, eller som har gjennomgått yrkesmessig attføring som det kan gis tilskott til etter denne lov, skal kunne få dagpenger utbetalt i lengre tid enn fastsatt i første og annet ledd.
III
Denne lov trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer.