Ot.prp.nr.7 (1986–1987), Innst.O.nr. 10 (1986–1987) og Besl.O.nr.9 (1986–1987). Odels- og Lagtingsvedtak hhv. 24. november og 5. desember 1986. Fremmet av Sosialdepartementet.
Sykepenger skal ytes av arbeidsgiveren i et tidsrom av inntil to uker etter bestemmelsene i §§ 3-6 til 3-8. Dette tidsrom kalles arbeidsgiverperiode. Sykepenger etter § 3-2 nr. 1 annet ledd bokstav c og e og etter § 3-23 ytes likevel av trygden etter bestemmelsene i § 3-5 nr. 1.
Trygdet som er i arbeid uten å fylle vilkårene i § 3-3 nr. 1, og trygdet som midlertidig er ute av arbeid, har rett til sykepenger etter bestemmelsene i dette kapittel på grunnlag av antatt årlig ervervsinntekt. Sykepengegrunn- laget fastsettes på samme måte som for selvstendig næringsdrivende, jfr. § 3-4 første ledd bokstav b.
Overskriften til ny § 3-18 A skal være: Oppdragstakere.
Oppdragstakere som har inntekt som nevnt i § 3-4 første ledd bokstav c, har rett til sykepenger etter bestemmelsene i dette kapittel på grunnlag av antatt årlig ervervsinntekt. Sykepengegrunnlaget fastsettes på samme måte som for selvstendig næringsdrivende, jfr. § 3-4 første ledd bokstav b.
Sykepengene utgjør 100 prosent av inntektsgrunnlaget. Det ytes ikke sykepenger for de første 14 dagene etter at arbeidsuførheten er inntrådt.
Oppdragstakere kan tegne frivillig trygd for sykepenger i de første 14 dagene, svarende til 100 prosent av inntektsgrunnlaget.
Departementet gir forskrifter om sykepenger etter første ledd, og om frivillig tilleggstrygd etter tredje ledd.
§ 3-21 nr. 3 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Også dersom barnet er innlagt i helseinstitusjon e.l. kan retten til fødselspenger utsettes.
I § 3-21 nr. 2 første ledd, § 3-21 nr. 5 første ledd og § 3-21 nr. 5 annet ledd erstattes tallet "90" med "100".
I § 3-21 nr. 4 første ledd erstattes tallet "60" med tallet "70".
I § 3-21 nr. 5 første ledd erstattes tallet "18" med tallet
Omsorgspenger ved adopsjon ytes ved adopsjon av barn under 15 år, unntatt ved adopsjon av stebarn. Omsorgspenger ytes i inntil 70 dager fra det tidspunkt vedkommende overtar omsorgen for barnet. Dersom flere barn adopteres samtidig, forlenges stønadsperioden med inntil 10 dager for hvert barn som adopteres utover ett.
Dersom den trygdede er helt avskåret fra å dra omsorg for barnet på grunn av egen sykdom, utsettes retten til omsorgspenger. Omsorgspengene tar til å løpe fra og med den dag arbeidsuførheten opphører. Også dersom barnet er innlagt i helseinstitusjon e.L kan retten til omsorgspenger utsettes.
Den enkelte arbeidstaker ytes sykepenger etter nr. 1 i inntil 10 dager pr. kalenderår, men i inntil 20 dager dersom vedkommende har omsorgen for kronisk syke eller funksjonshemmede barn.
Arbeidstaker som er alene om omsorgen for barn, har rett til ytelser i inntil 20 dager pr. kalenderår, men i inntil 40 dager dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet. Det samme gjelder dersom det er to om omsorgen, men en av dem langvarig er avskåret fra tilsynet med barnet på grunn av egen funksjonshemning, innleggelse i helseinstitusjon som langtidspasient eller tilsvarende forhold.
Som kronisk syke eller funksjonshemmede i forhold til bestemmelsene i første og annet ledd regnes barn med sykdom eller funksjonshemming som medfører en markert økning av risikoen for at foreldrene får fravær fra arbeidet for å ta seg av barnet når det er sykt. For å få utvidet rett til sykepenger på dette grunnlag, må saken forelegges trygdekontoret til forhåndsgodkjenning. Sykepenger etter utvidet antall stønadsdager kommer til utbetaling uansett om det konkrete fraværet skyldes omsorgen for kronisk sykt eller funksjonshemmet barn eller for andre barn under 10 år.
Departementet kan gi forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i paragrafen her og kan herunder bestemme hvilke barn som skal regnes som kronisk syke eller funksjonshemmede i forhold til reglene i nr. 2 og videre bestemme i hvilken utstrekning sykdom skal godtgjøres ved legeerklæring eller egenmelding.
Retten til sykepenger etter nr. 1 og 2 er betinget av at lovens alminnelige vilkår er oppfylt. Sykepenger ytes av folketrygden etter samme regler som gjelder ved utbetaling av sykepenger fra trygden ved egen sykdom. Sykepenger ytes i inntil 260 dager for det enkelte barn.
Sykepenger i henhold til kapittel 3. Det samme gjelder fødselspenger etter § 3-21 nr. 1-5 og omsorgspenger ved adopsjon etter § 3-21 A nr. 1-4, i den utstrekning de overstiger engangsstønad etter § 3-21 nr. 6, jfr. § 3-21 A nr. 5.
Fødte uføre og andre som før fylte 21 år har tapt minst halvparten av ervervsevnen, jfr. § 8-3, får medregnet et framtidig årlig poengtall på minst 2,50 selv om vilkårene i annet ledd ikke er oppfylt.
Departementet kan ved enkeltvedtak eller forskrift fastsette at. bestemmelsene i paragrafen her ikke skal anvendes for pasienter i ettervernshjem under helsevernet for psykisk utviklingshemmede eller under psykisk helsevern når det er inngått avtale med institusjonen om at pasienten selv skal dekke endel av oppholdsutgiftene. Departementet kan gi nærmere forskrifter om gjennomføringen av denne bestemmelse.
Gjenlevende ektefelle som på tidspunktet for ektefellens død har omsorg for avdødes barn eller adoptivbarn, har rett til overgangsstønad så lenge omsorgen varer, eller inntil det foreligger rett til pensjon etter § 10-5 nr. 1 annet ledd. Overgangsstønad på grunnlag av omsorg for avdødes barn ytes likevel bare inntil barnet fyller 18 år.
§ 10-4 nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
Gjenlevende ektefelle har rett til pensjon dersom ekteskapet har vart i minst 5 år eller gjenlevende har eller har hatt barn med avdøde.
Gjenlevende ektefelle som på tidspunktet for ektefellens død har omsorg for avdødes barn eller adoptivbarn, har rett til pensjon dersom ekteskapet og omsorgen for avdødes barn etter dødsfallet har vart i til sammen minst fem år. Som omsorgsperiode regnes bare tidsrom før barnet fyller 18 år.
§ 10-11 nr. 2 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Også foreldreløse lærlinger, praktikanter o.l. har rett til barnepensjon etter fylte 18 år. men bare dersom arbeidsinntekt i utdanningsfasen fratrukket skatt utgjør mindre enn full minstepensjon (grunnpensjon med særtillegg og kompensasjonstillegg) etter satsene for enslig.
Retten til barnepensjon faller bort dersom barnet blir adoptert av et ektepar, eller dersom en ektefelle adopterer den annen ektefelles barn eller adoptivbarn. Ved adopsjon ellers beholder barnet pensjonsretten, men pensjonene regnes om etter bestemmelsene i nr. 2 annet ledd.
Barnetillegg etter §§ 7-8 og 8-8 for barn som pensjonisten ikke selv har omsorgen for, utbetales direkte til den som har omsorgen for barnet eller til vergen. I de tilfelle pensjonistens betaling av barnebidrag skjer gjennom bidragsfogden, skal barnetillegg betales til bidragsfogden dersom han krever det. Det utbetalte beløp går til fradrag i underholdsbidrag pensjonisten plikter å betale for barnet.
Arbeidsgiver som betaler full lønn for et tidsrom hvor arbeidstakeren ikke er i arbeid, kan enten kreve utbetalt til seg sykepenger, fødselspenger etter § 3-21 nr. 1-5 eller omsorgspenger ved adopsjon etter § 3-21 A nr. 1-4 som den trygdede har rett til for samme tidsrom eller gjøre tilsvarende fradrag i lønnen. Arbeidsgiveravgift på grunnlag av et beløp tilsvarende nevnte trygdeytelse refunderes av folketrygden.
Permisjonsretten etter nr. 1 og 2 er tilsammen begrenset til 10 dager pr. kalenderår pr. arbeidstaker, uavhengig av om arbeidstakeren har omsorg for ett eller flere barn. Arbeidstaker med omsorg for kronisk sykt eller funksjonshemmet barn har likevel rett til permisjon i 20 dager pr. kalenderår, dersom sykdommen eller funksjonhemmingen medfører en markert økning av risikoen, for at foreldrene får fravær fra arbeidet. Retten til permisjon gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 10 år.
4.
Arbeidstaker som er alene om omsorgen for barn, har rett til permisjon som nevnt ovenfor i inntil 20 dager pr. kalenderår, men i inntil 40 dager pr. kalenderår dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet som nevnt i nr. 3 annet punktum. Det samme gjelder dersom det er to om omsorgen, men en av dem langvarig er avskåret fra tilsynet med barnet på grunn av egen funksjonshemming, innleggelse i helseinstitusjon som langtidspasient eller tilsvarende forhold.
For så vidt søksmålet reises mot offentlig myndighet skal det reises mot det forvaltningsorgan som var ankemotpart ved ankens behandling for Trygderetten. Dersom fylkesnemnda var ankemotpart, skal søksmålet reises mot Rikstrygdeverket. Rikstrygdeverket skal også anses som part i relasjon til bestemmelsene i annet ledd.
Den som er alene om omsorgen for barn har rett til trygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall når:
a.
en av foreldrene eller begge er avgått ved døden,
b.
foreldrenes ekteskap er oppløst eller de er separert ved dom eller bevilling, eller
c.
foreldrene ikke har inngått ekteskap med hverandre, og ikke lever sammen.
Departementet kan ved forskrifter bestemme at det også i andre tilfelle enn nevnt i annet ledd skal kunne ytes stønad for ett barn mer enn det ellers stønadsberettigede antall barn.
V
1.
Endringene i folketrygdlovens §§ 2-5 nr. 3 bokstav c, 2-11 tredje ledd, 3-5 nr. 2, 3-21 A nr. 4 annet ledd, 3-23 nr. 3, 6-4 nr. 3, 10-11
nr. 2 første ledd, 12-1, 14-4 annet ledd, 15-6 annet ledd og 15-7 første ledd og endringen i trygderettslovens § 23 tredje ledd trer i kraft straks.
Endringene i §§ 10-4 og 10-5 nr. 1 gis virkning for tilfelle hvor dødsfallet finner sted tidligst 1. januar 1987.
Endringen i § 10-11 nr. 5 gis virkning for tilfelle hvor adopsjonen finner sted tidligst 1. januar 1987.
3.
Endringene i folketrygdlovens §§ 3-18, 3-18 A, 3-21, 3-21 A nr. 1 og nr. 4 fjerde ledd, 3-22, 8-4 nr. 3 tredje ledd og 16-5 første ledd og endringene i arbeidsmiljølovens §§ 32 og 33 A trer i kraft 1. mai 1987.
Endringene i folketrygdlovens § 3-21 gis virkning for tilfelle hvor fødselen finner sted tidligst 1. mai 1987.
Endringene i folketrygdlovens § 3-21 A nr. 1 og nr. 4 fjerde ledd og arbeidsmiljølovens § 32 gis virkning for tilfelle hvor omsorgen for adoptivbarnet overtas tidligst 1. mai 1987.
Endringene i folketrygdlovens § 3-22 og arbeidsmiljølovens § 33 A gis virkning for fravær fra arbeidet etter 30. april 1987.
Endringene i folketrygdlovens § 8-4 nr. 3 tredje ledd gis virkning for pensjon som ytes for tidsrom etter 30. april 1987.
Lov om endringer i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd og i visse andre lover.
Ot.prp.nr.7 (1986–1987), Innst.O.nr. 10 (1986–1987) og Besl.O.nr.9 (1986–1987). Odels- og Lagtingsvedtak hhv. 24. november og 5. desember 1986. Fremmet av Sosialdepartementet.
Endringer også i følgende lover:
I
I lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd gjøres følgende endringer:
§ 2-5 nr. 3 bokstav c oppheves.
§ 2-11 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke for den som omfattes av § 2-8
§ 3-5 nr. 2 skal lyde:
Sykepenger skal ytes av arbeidsgiveren i et tidsrom av inntil to uker etter bestemmelsene i §§ 3-6 til 3-8. Dette tidsrom kalles arbeidsgiverperiode. Sykepenger etter § 3-2 nr. 1 annet ledd bokstav c og e og etter § 3-23 ytes likevel av trygden etter bestemmelsene i § 3-5 nr. 1.
§ 3-18 første ledd skal lyde:
Trygdet som er i arbeid uten å fylle vilkårene i § 3-3 nr. 1, og trygdet som midlertidig er ute av arbeid, har rett til sykepenger etter bestemmelsene i dette kapittel på grunnlag av antatt årlig ervervsinntekt. Sykepengegrunn- laget fastsettes på samme måte som for selvstendig næringsdrivende, jfr. § 3-4 første ledd bokstav b.
Overskriften til ny § 3-18 A skal være: Oppdragstakere.
§ 3-18 A (ny) skal lyde:
Oppdragstakere som har inntekt som nevnt i § 3-4 første ledd bokstav c, har rett til sykepenger etter bestemmelsene i dette kapittel på grunnlag av antatt årlig ervervsinntekt. Sykepengegrunnlaget fastsettes på samme måte som for selvstendig næringsdrivende, jfr. § 3-4 første ledd bokstav b.
Sykepengene utgjør 100 prosent av inntektsgrunnlaget. Det ytes ikke sykepenger for de første 14 dagene etter at arbeidsuførheten er inntrådt.
Oppdragstakere kan tegne frivillig trygd for sykepenger i de første 14 dagene, svarende til 100 prosent av inntektsgrunnlaget.
Departementet gir forskrifter om sykepenger etter første ledd, og om frivillig tilleggstrygd etter tredje ledd.
§ 3-21 nr. 3 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Også dersom barnet er innlagt i helseinstitusjon e.l. kan retten til fødselspenger utsettes.
I § 3-21 nr. 2 første ledd, § 3-21 nr. 5 første ledd og § 3-21 nr. 5 annet ledd erstattes tallet "90" med "100".
I § 3-21 nr. 4 første ledd erstattes tallet "60" med tallet "70".
I § 3-21 nr. 5 første ledd erstattes tallet "18" med tallet
"20". § 3-21 A nr. 1 første ledd skal lyde:
Omsorgspenger ved adopsjon ytes ved adopsjon av barn under 15 år, unntatt ved adopsjon av stebarn. Omsorgspenger ytes i inntil 70 dager fra det tidspunkt vedkommende overtar omsorgen for barnet. Dersom flere barn adopteres samtidig, forlenges stønadsperioden med inntil 10 dager for hvert barn som adopteres utover ett.
§ 3-21 A nr. 4 annet ledd skal lyde:
Dersom den trygdede er helt avskåret fra å dra omsorg for barnet på grunn av egen sykdom, utsettes retten til omsorgspenger. Omsorgspengene tar til å løpe fra og med den dag arbeidsuførheten opphører. Også dersom barnet er innlagt i helseinstitusjon e.L kan retten til omsorgspenger utsettes.
§ 3-21 A nr. 4 fjerde ledd skal lyde:
Omsorgspengene må tas ut innen ett år etter at omsorgen for barnet ble overtatt.
§ 3-22 nr. 2 skal lyde:
Den enkelte arbeidstaker ytes sykepenger etter nr. 1 i inntil 10 dager pr. kalenderår, men i inntil 20 dager dersom vedkommende har omsorgen for kronisk syke eller funksjonshemmede barn.
Arbeidstaker som er alene om omsorgen for barn, har rett til ytelser i inntil 20 dager pr. kalenderår, men i inntil 40 dager dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet. Det samme gjelder dersom det er to om omsorgen, men en av dem langvarig er avskåret fra tilsynet med barnet på grunn av egen funksjonshemning, innleggelse i helseinstitusjon som langtidspasient eller tilsvarende forhold.
Som kronisk syke eller funksjonshemmede i forhold til bestemmelsene i første og annet ledd regnes barn med sykdom eller funksjonshemming som medfører en markert økning av risikoen for at foreldrene får fravær fra arbeidet for å ta seg av barnet når det er sykt. For å få utvidet rett til sykepenger på dette grunnlag, må saken forelegges trygdekontoret til forhåndsgodkjenning. Sykepenger etter utvidet antall stønadsdager kommer til utbetaling uansett om det konkrete fraværet skyldes omsorgen for kronisk sykt eller funksjonshemmet barn eller for andre barn under 10 år.
§ 3-22 nr. 3 fjerde punktum skal lyde:
Sykepenger til den enkelte arbeidstaker utover 10 dager pr. kalenderår, jfr. nr. 2, kan arbeidsgiveren kreve refundert av trygden.
§ 3-22 nr. 5 skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i paragrafen her og kan herunder bestemme hvilke barn som skal regnes som kronisk syke eller funksjonshemmede i forhold til reglene i nr. 2 og videre bestemme i hvilken utstrekning sykdom skal godtgjøres ved legeerklæring eller egenmelding.
§ 3-23 nr. 3 skal lyde:
Retten til sykepenger etter nr. 1 og 2 er betinget av at lovens alminnelige vilkår er oppfylt. Sykepenger ytes av folketrygden etter samme regler som gjelder ved utbetaling av sykepenger fra trygden ved egen sykdom. Sykepenger ytes i inntil 260 dager for det enkelte barn.
§ 6-4 nr. 3 skal lyde:
Sykepenger i henhold til kapittel 3. Det samme gjelder fødselspenger etter § 3-21 nr. 1-5 og omsorgspenger ved adopsjon etter § 3-21 A nr. 1-4, i den utstrekning de overstiger engangsstønad etter § 3-21 nr. 6, jfr. § 3-21 A nr. 5.
§ 8-4 nr. 3 tredje ledd første punktum skal lyde:
Fødte uføre og andre som før fylte 21 år har tapt minst halvparten av ervervsevnen, jfr. § 8-3, får medregnet et framtidig årlig poengtall på minst 2,50 selv om vilkårene i annet ledd ikke er oppfylt.
§ 8-10 tredje ledd skal lyde:
Departementet kan ved enkeltvedtak eller forskrift fastsette at. bestemmelsene i paragrafen her ikke skal anvendes for pasienter i ettervernshjem under helsevernet for psykisk utviklingshemmede eller under psykisk helsevern når det er inngått avtale med institusjonen om at pasienten selv skal dekke endel av oppholdsutgiftene. Departementet kan gi nærmere forskrifter om gjennomføringen av denne bestemmelse.
§ 10-4 nytt tredje ledd skal lyde:
Gjenlevende ektefelle som på tidspunktet for ektefellens død har omsorg for avdødes barn eller adoptivbarn, har rett til overgangsstønad så lenge omsorgen varer, eller inntil det foreligger rett til pensjon etter § 10-5 nr. 1 annet ledd. Overgangsstønad på grunnlag av omsorg for avdødes barn ytes likevel bare inntil barnet fyller 18 år.
§ 10-4 nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 10-5 nr. 1 skal lyde:
Gjenlevende ektefelle har rett til pensjon dersom ekteskapet har vart i minst 5 år eller gjenlevende har eller har hatt barn med avdøde.
Gjenlevende ektefelle som på tidspunktet for ektefellens død har omsorg for avdødes barn eller adoptivbarn, har rett til pensjon dersom ekteskapet og omsorgen for avdødes barn etter dødsfallet har vart i til sammen minst fem år. Som omsorgsperiode regnes bare tidsrom før barnet fyller 18 år.
§ 10-11 nr. 2 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Også foreldreløse lærlinger, praktikanter o.l. har rett til barnepensjon etter fylte 18 år. men bare dersom arbeidsinntekt i utdanningsfasen fratrukket skatt utgjør mindre enn full minstepensjon (grunnpensjon med særtillegg og kompensasjonstillegg) etter satsene for enslig.
§ 10-11 nr. 5 nytt annet ledd skal lyde:
Retten til barnepensjon faller bort dersom barnet blir adoptert av et ektepar, eller dersom en ektefelle adopterer den annen ektefelles barn eller adoptivbarn. Ved adopsjon ellers beholder barnet pensjonsretten, men pensjonene regnes om etter bestemmelsene i nr. 2 annet ledd.
§ 12-1 nytt fjerde ledd skal lyde:
Departementet fastsetter forskrifter om når vilkåret om å være alene om omsorgen for barn er oppfylt.
§ 14-4 annet ledd skal lyde:
Dette gjelder dog ikke i saker hvor avgjørelsen er lagt til trygdekontoret.
§ 15-6 annet ledd skal lyde:
Barnetillegg etter §§ 7-8 og 8-8 for barn som pensjonisten ikke selv har omsorgen for, utbetales direkte til den som har omsorgen for barnet eller til vergen. I de tilfelle pensjonistens betaling av barnebidrag skjer gjennom bidragsfogden, skal barnetillegg betales til bidragsfogden dersom han krever det. Det utbetalte beløp går til fradrag i underholdsbidrag pensjonisten plikter å betale for barnet.
§ 15-7 første ledd skal lyde:
Arbeidsgiver som betaler full lønn for et tidsrom hvor arbeidstakeren ikke er i arbeid, kan enten kreve utbetalt til seg sykepenger, fødselspenger etter § 3-21 nr. 1-5 eller omsorgspenger ved adopsjon etter § 3-21 A nr. 1-4 som den trygdede har rett til for samme tidsrom eller gjøre tilsvarende fradrag i lønnen. Arbeidsgiveravgift på grunnlag av et beløp tilsvarende nevnte trygdeytelse refunderes av folketrygden.
§ 16-5 første ledd skal lyde:
For frivillig trygd etter bestemmelsene i §§ 3-10 nr. 2, 3-18 A og 11-3 skal den trygdede svare særskilt premie etter premietariff fastsatt av Kongen.
II
I lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende endringer:
§ 32 nr. 1 skal lyde:
Ved adopsjon av flere barn samtidig forlenges omsorgspermisjon etter første ledd bokstav b med to uker for hvert barn som adopteres utover ett.
§ 33 A nr. 3 og 4 skal lyde:
III
I lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten skal § 23 tredje ledd lyde:
For så vidt søksmålet reises mot offentlig myndighet skal det reises mot det forvaltningsorgan som var ankemotpart ved ankens behandling for Trygderetten. Dersom fylkesnemnda var ankemotpart, skal søksmålet reises mot Rikstrygdeverket. Rikstrygdeverket skal også anses som part i relasjon til bestemmelsene i annet ledd.
IV
I lov av 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd skal § 2 annet og tredje ledd lyde:
Den som er alene om omsorgen for barn har rett til trygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall når:
Departementet kan ved forskrifter bestemme at det også i andre tilfelle enn nevnt i annet ledd skal kunne ytes stønad for ett barn mer enn det ellers stønadsberettigede antall barn.
V
nr. 2 første ledd, 12-1, 14-4 annet ledd, 15-6 annet ledd og 15-7 første ledd og endringen i trygderettslovens § 23 tredje ledd trer i kraft straks.
Endringene i §§ 10-4 og 10-5 nr. 1 gis virkning for tilfelle hvor dødsfallet finner sted tidligst 1. januar 1987.
Endringen i § 10-11 nr. 5 gis virkning for tilfelle hvor adopsjonen finner sted tidligst 1. januar 1987.
Endringene i folketrygdlovens § 3-21 gis virkning for tilfelle hvor fødselen finner sted tidligst 1. mai 1987.
Endringene i folketrygdlovens § 3-21 A nr. 1 og nr. 4 fjerde ledd og arbeidsmiljølovens § 32 gis virkning for tilfelle hvor omsorgen for adoptivbarnet overtas tidligst 1. mai 1987.
Endringene i folketrygdlovens § 3-22 og arbeidsmiljølovens § 33 A gis virkning for fravær fra arbeidet etter 30. april 1987.
Endringene i folketrygdlovens § 8-4 nr. 3 tredje ledd gis virkning for pensjon som ytes for tidsrom etter 30. april 1987.