Forskriften gjelder høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) som er omfattet av lov 8. juni 2018 nr. 28 om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven).
Emne: De minste resultatbærende enhetene som gir uttelling i form av studiepoeng. Med minste resultatbærende enhet menes alle enheter som gir en selvstendig karakter, og som studenten må bestå for å få godkjent et vitnemålsgivende utdanningstilbud. Enhetene kan variere i omfang og skal fremkomme i vitnemålet. Hva som anvendes som begrep for den minste resultatbærende enheten, varierer fra fagskole til fagskole (modul, fag, emne, enhet, sertifikat).
b)
Realkompetanse: Dokumentert kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse tilegnet uavhengig av læringsarena, gjennom formell, ikke-formell og uformell læring. Formell læring er den vurdering som skjer i utdanningssystemet, eventuelt for annet autorisasjons- og/eller sertifiseringsformål, ikke-formell læring er strukturert opplæring gjennom kurs og andre tilbud som ikke inngår i utdanningssystemet. Uformell læring skjer gjennom livet på arenaer som ikke først og fremst er beregnet på strukturert læring, gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid eller lignende.
c)
Realkompetansevurdering: Måling av realkompetansen opp mot kriterier fastsatt i gjeldende læreplan eller studieplan. Realkompetansevurdering kan gi grunnlag for opptak til fagskoleutdanning eller fritak for emner som del av en fagskoleutdanning.
d)
GSU-liste: En oversikt over hvilke videregående utdanninger fra land utenfor Norden som gir generell studiekompetanse, med angivelse av tilleggskrav i norsk og engelsk der det er aktuelt.
§ 3.Deltakelse i det samordnede opptaket for fagskoleutdanning
(1) Opptak til fagskoleutdanning ved offentlige fagskoler organiseres gjennom det samordnede opptaket til fagskoleutdanning ved Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (Unit). Private fagskoler kan delta i det samordnede opptaket.
(2) Departementet kan unnta enkeltutdanninger ved offentlige fagskoler fra deltakelse i det samordnede opptaket.
§ 4.Innhenting og behandling av personopplysninger hos fagskolene
(1) Fagskolene kan behandle personopplysninger om søkere og studenter når formålet med behandlingen er å ivareta den registrertes rettigheter, eller å oppfylle skolens plikter etter fagskoleloven.
(2) Fagskolene kan behandle opplysninger om navn, fødselsnummer, midlertidig fødselsnummer, D-nummer, arbeidserfaring og karakterer fra videregående opplæring, fagskoler, universiteter og høyskoler og fag- og svennebrev hentet fra offentlige myndigheter, offentlige systemer for vitnemål, statlige, fylkeskommunale og private utdanningsinstitusjoner, når dette er nødvendig for å oppfylle formålet som er nevnt i første ledd. Innhenting av opplysningene kan skje elektronisk.
(3) Fagskolene kan også behandle opplysninger om helse, sosiale forhold og andre sensitive opplysninger som studenten selv har gitt skolen, eller har samtykket til at skolen skal få, når disse opplysningene er nødvendige for formål som nevnt i første ledd. Disse begrensningene i skolens adgang til å behandle opplysninger om helse, sosiale forhold og andre sensitive opplysninger gjelder ikke for nødvendig behandling etter fagskoleloven § 26.
(4) Fagskolene kan fatte vedtak ved helt eller delvis automatisert saksbehandling i sine systemer. Den personen som vedtaket retter seg mot, kan kreve at vedtaket overprøves manuelt av saksbehandleren.
(5) Fagskolene kan motta og behandle politiattest fra søkerne elektronisk i sine systemer der det kreves at studenten skal legge frem politiattest, jf. fagskoleloven § 27. Politiattest som er utstedt og signert digitalt, kan kun leveres i digital form. Søkerne må selv innhente og formidle politiattesten til fagskolen.
§ 5.Innhenting og behandling av personopplysninger i det samordnede opptaket
(1) Samordna opptak ved Unit kan behandle personopplysninger om en søker når formålet med behandlingen er å behandle en søknad om opptak til fagskoleutdanning ved fagskoler som deltar i det samordnede opptaket etter § 3.
(2) Bestemmelsene i § 4 andre, tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende for Samordna opptak.
Fagskolen skal rapportere opplysninger som nevnt i fagskoleloven § 42 andre ledd til database for statistikk om fagskoleutdanning (DBH-F). Departementet kan fastsette frister for rapporteringen.
(1) Opptak til fagskoleutdanning krever enten relevant fag- eller svennebrev, treårig yrkesfaglig opplæring eller generell studiekompetanse, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring nivå 4, eller tilsvarende realkompetanse.
(2) Generell studiekompetanse reguleres av forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgre utdanning § 2-1, samt § 2-3 og § 2-4 om opptak på grunnlag av henholdsvis fullført høyere utdanning og fullført fagskoleutdanning, med mindre noe annet følger av forskriften her.
(3) Realkompetansevurdering kan ikke foretas for opptak til fagskoleutdanninger der fagskolen har stilt som et opptakskrav at studenten har yrkesgodkjenning, autorisasjon eller sertifisering etter annen lovgivning.
(5) Styret selv kan stille spesielle opptakskrav som er relevante for fagskoleutdanningen. Med spesielle opptakskrav menes krav om bestemte fag, fagbrev, svennebrev, karakterer, poeng, opptaksprøver, arbeidserfaringer, autorisasjoner, sertifiseringer eller andre yrkesgodkjenninger.
(6) Styret selv kan i tillegg stille opptakskrav om fullført og bestått fagskoleutdanning til fagskoleutdanninger. Annen fagskoleutdanning kan kun settes som opptakskrav i tilfeller der de enkelte fagskoleutdanningene er selvstendige enheter som bygger på hverandre, og det totale løpet for utdanningene som bygger på hverandre ikke overskrider to år. I særlige tilfeller kan det totale utdanningsløpet være opptil tre år, jf. § 42.
Departementet kan etter søknad fra fagskolen gi kunstfaglige fagskoleutdanninger anledning til å ta opp søkere som er 19 år eller eldre i opptaksåret på grunnlag av realkompetanse og opptaksprøve, jf. fagskoleloven § 16 andre ledd. Dette kan gjelde for inntil 30 prosent av tilbudene om studieplass. Søknad sendes til departementet eller et underliggende organ oppnevnt av departementet.
§ 9.Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.
(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk. For andre fagskoleutdanninger fastsetter fagskolen i forskrift om søkere må dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B1 eller B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:
a)
Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
b)
Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
c)
Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
d)
Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
e)
Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) § 19 andre ledd.
(4) For fagskoleutdanninger der søkere må dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B1, kan disse også dokumenteres med avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B1 i alle delferdigheter, jf. lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) § 19 andre ledd.
(5) Søkere som har utdanning fra International Baccalaureate (IB), og som enten har tatt norsk A eller norsk B på minimum lavere nivå («standard level»), eller som oppfyller kravene i tredje ledd, fyller kravene til generell studiekompetanse dersom de i tillegg oppfyller ett av følgende krav:
a)
oppnådd diplom fra International Baccalaureate (IB)
b)
oppnådd IB-Certificate med mer enn 20 poeng og bestått i tre fag på lavere nivå («standard level») og tre fag på høyere nivå («higher level»), eller bestått to fag på lavere nivå («standard level») og fire fag på høyere nivå («higher level»). Slike søkere kan ikke ha lavere karakter enn 3. Theory of Knowledge, Creativity, Action and Service og Extended Essay må også være bestått.
(6) Kravene til norskkunnskaper gjelder ikke for søkere som skal tas opp til fremmedspråklige utdanningsprogram og studenter som deltar i internasjonale utvekslingsprogram.
(7) Fagskolen fastsetter i forskrift om det stilles språkkrav i engelsk, og i så fall om søkere må dokumentere kunnskaper i engelsk på minimum nivå B1 eller B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
§ 10.Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (betinget opptak)
(1) Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.
(2) Søkere som har fått opptak uten bestått fag- eller svenneprøve, kan ikke reservere studieplassen jf. § 13.
(3) Studenter med opptak på visse vilkår som ikke oppfyller opptakskravene i løpet av første semester etter opptak, mister studieplassen og studieretten.
(4) Studenter som går opp til eksamen i en utdanning de har fått opptak til på visse vilkår, får ikke denne eksamenen godkjent som bestått uten at opptakskravet er oppfylt.
(5) Den fagskolen som gir et betinget opptak, skal så langt det er mulig og rimelig legge til rette for at studenten både kan gå opp til fag- eller svenneprøven i videregående opplæring og gjennomføre utdanningen det er gitt betinget opptak til. Dersom fagskolene ikke finner å kunne legge til rette på denne måten, skal studenten få forlenget opptaket på visse vilkår til neste gang det blir arrangert utsatt eksamen i det aktuelle faget i videregående opplæring.
(1) Søkere som på grunn av spesielle omstendigheter ikke kan avlegge eksamen i videregående opplæring, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak til fagskoler som er omfattet av denne forskriften, kan få opptak til fagskoleutdanning dersom følgende vilkår er oppfylt:
a)
søkeren består eksamen i ett eller flere fag i videregående opplæring i løpet av første semester etter opptak
b)
søkeren har standpunktkarakteren 2 eller bedre i faget
c)
ikke allerede har avsluttende vurdering i faget, og
d)
oppfyller fastsatte karakterkrav når eksamen er avlagt.
(2) Med spesielle omstendigheter menes sykdom, ulykker eller dødsfall i nær familie. Fagskolen kan gi betinget opptak på grunn av andre spesielle omstendigheter.
(3) Søkeren som har fått opptak på visse vilkår, kan ikke få reservert studieplass til senere opptak.
(4) Studenter med opptak på visse vilkår som ikke oppfyller opptakskravene innen den fastsatte fristen, mister studieplassen og studieretten.
(5) Studenter som går opp til eksamen i en utdanning de har fått opptak til på visse vilkår, får ikke denne eksamen godkjent som bestått uten at opptakskravet er oppfylt.
(6) Den fagskolen som gir et betinget opptak, skal så langt det er mulig og rimelig, legge til rette for at studenten både kan gå opp til utsatt eksamen i videregående opplæring og gjennomføre utdanningen det er gitt betinget opptak til. Dersom fagskolene ikke finner å kunne legge til rette på denne måten, skal studenten få forlenget opptaket på visse vilkår til neste gang det blir arrangert utsatt eksamen i det aktuelle faget i videregående opplæring.
(2) Omregningstabell for søkere med vitnemål fra norsk gymnas med bokstavkarakterer reguleres i forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgre utdanning § 9-2.
(1) Søkere som har fått opptak ved en fagskole, kan etter søknad få inntil to års utsettelse av studiestart ved sykdom, svangerskap/barsel, verneplikt eller andre tungtveiende grunner.
(2) Søknad med dokumentasjon skal sendes til fagskolen innen tre uker fra tilbudet om studieplass ble mottatt.
(1) Opptak til fagskoleutdanning skjer på grunnlag av kvalifisering og rangering. Rangering skjer ved utregning av poeng.
(2) Grunnlaget for rangering er karakterene fra den dokumentasjonen som kvalifiserer søkeren for en fagskoleutdanning og annen dokumentasjon som gir tilleggspoeng, jf. § 15.
(3) Søkere med høy poengsum skal rangeres foran søkere med lav poengsum. Søkere med lik poengsum skal rangeres etter alder, eldre søkere går foran yngre søkere.
(4) Hvis det er ledige studieplasser etter at det ordinære opptaket er gjennomført, kan fagskolene selv tilby disse studieplassene til kvalifiserte søkere. Søknader om opptak til slike ledige studieplasser behandles i den rekkefølgen de mottas, uavhengig av rangeringsbestemmelsene.
(5) Hvis det er venteliste etter at det ordinære opptaket er gjennomført, men fagskolen får ledige studieplasser etter studiestart, skal fagskolen tilby eventuelle ledige studieplasser til søkerne som står på venteliste. Ti dager etter studiestart kan hver fagskole tilby resterende studieplasser til kvalifiserte søkere uten hensyn til rangeringsbestemmelsene.
(1) Alle fag med tallkarakterer som inngår i kvalifikasjonsgrunnlaget skal tas med i beregning av karakterpoeng. Karakterpoeng er gjennomsnitt av alle tallkarakterer, med to desimaler, multiplisert med 10.
(2) For fag- eller svennebrev som inngår i kvalifikasjonsgrunnlaget, gis søkere følgende ekstra poeng:
a)
et fag- eller svennebrev gir 10 poeng. For søkere med to fagbrev, gir det andre fagbrevet 5 poeng. Dette omfatter også utdanninger som i dag fører til fag- eller svennebrev, men som i tidligere struktur ble avsluttet med yrkesfaglig eksamen og dokumentert med vitnemål.
b)
hvert fag- eller svennebrev med resultatet meget godt bestått gir ytterligere 5 poeng for det første fag- eller svennebrevet og 2 poeng for det andre.
(3) Relevant yrkespraksis gir 1 poeng per 6. måned i tilsvarende 100 prosent stilling. Læretid og yrkespraksis som inngår i grunnlaget for å gå opp til fag- eller svenneprøve som praksiskandidat gir ikke poeng. Det kan gis inntil 10 poeng for relevant yrkespraksis.
§ 17.Rangering av søkere som ikke kan poengberegnes
(1) Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, må rangeres i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en individuell skjønnsmessig vurdering. Fagskolen fastsetter selv skjønnskriteriene. For å få tilbud om opptak kreves det likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som får tilbud om opptak etter rangering på grunnlag av poengberegning.
(2) I vurderingen skal fagskolen legge vekt på søkerens reelle kvalifikasjoner for studiet, herunder søkerens norskkunnskaper.
Søkere til fagskoleutdanninger som har opptaksprøve som spesielt opptakskrav, skal rangeres på grunnlag av § 14–§ 17 og opptaksprøven. Fagskolen fastsetter hvor stor vekt opptaksprøven skal tillegges.
Kapittel 4. Politiattest ved opptak til fagskoleutdanning
§ 19.Generelt
(1) Den enkelte fagskole skal kreve politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39 fra studenter i utdanninger hvor studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring. Dette gjelder kun studenter som skal utføre oppgaver som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige.
(2) Hvis det er gitt særlige regler om politiattest for et yrke, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisopplæring eller klinisk undervisning.
(3) Den enkelte fagskole har plikt til å gi tilstrekkelig og relevant informasjon om studienes innhold, herunder om det er krav om politiattest. Informasjon om krav om politiattest må også fremkomme i brev om tilbud om studieplass.
(1) Alle søkere som får tilbud om plass ved utdanninger med krav om politiattest, jf. § 19 første ledd, skal sende politiattest til utdanningsstedet innen fire uker fra tilbudet kommer frem.
(2) Politiattesten må ikke være eldre enn tre måneder på tidspunktet for fremleggelse av attesten, jf. første ledd.
Til utdanninger med krav om politiattest skal søkere, sammen med melding om at de tar imot tilbud om studieplass, bekrefte at de kjenner regelverket om politiattest, og at de innen fristen vil levere attest som er relevant for opptak til vedkommende utdanning, jf. § 19.
(1) Søkeren eller studenten skal bidra til å opplyse saken ved å fremlegge dokumentasjon om forhold som ligger til grunn for merknader på politiattesten. Søker eller student som ikke fremlegger slik dokumentasjon, har ikke rett til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring ved den aktuelle utdanningen.
(2) Fagskolen skal snarest mulig og senest innen ti dager etter at all dokumentasjon i saken foreligger, fremlegge politiattesten til styret eller den lokale klagenemnda, jf. fagskoleloven § 12 femte ledd. Med politiattesten skal det følge en oversikt over innhold og veiledning i den kliniske undervisningen eller praksisstudiene og en begrunnet uttalelse om hvorvidt studenten bør utelukkes fra å delta i denne. Studenten skal samtidig få kopi av fagskolens uttalelse til styret eller nemnda med vedlegg, og gis fjorten dagers frist til å uttale seg.
(3) Saken skal behandles snarest mulig, og senest innen fire uker etter at den er mottatt av styret eller den lokale klagenemnda. Studenten har ikke rett til å delta i klinisk undervisning eller praksisstudier før det er fattet vedtak i saken.
(4) Styret eller den lokale klagenemnda skal vurdere om hensynet til pasienter, brukere, barnehagebarn, elever eller andre sårbare grupper skal føre til at studenten utestenges fra klinisk undervisning eller praksisstudier.
(5) Styret eller den lokale klagenemnda kan innkalle studenten til møte dersom det er nødvendig for å få saken tilfredsstillende opplyst.
(6) Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning er klageinstans.
(1) Den som ikke fremlegger politiattest i henhold til reglene i denne forskriften, har ikke rett til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring.
(2) Det kan gjøres unntak fra første ledd dersom årsaken til at søkeren eller studenten ikke fremlegger politiattest ligger utenfor vedkommendes kontroll.
§ 25.Følger av at studenten ikke kan delta i praksisopplæring eller klinisk undervisning
Studenter som ikke kan delta i obligatorisk praksisopplæring eller klinisk undervisning etter fagskoleloven § 27 eller denne forskrift § 24 får ikke vitnemål for fullført grad eller utdanning.
En skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.
(1) Skikkethetsvurdering skal foregå ved alle utdanninger der studenten kan utgjøre en fare, jf. § 26. Det skal fremgå av fagskolens forskrift hvilke fagskoleutdanninger dette gjelder.
(2) Ved akkreditering av fagskoleutdanning skal det vurderes om fagskolen skal foreta skikkethetsvurderinger for den aktuelle fagskoleutdanningen.
(3) Fagskolen fastsetter i forskrift om det skal foretas skikkethetsvurdering ved fagskoleutdanninger som allerede er akkrediterte. Departementet kan i særskilte tilfeller avgjøre om det skal foretas skikkethetsvurderinger ved bestemte fagskoleutdanninger.
(1) Det skal foretas løpende skikkethetsvurdering av alle studenter ved fagskoleutdanninger som omfattes av § 27 første ledd, gjennom hele fagskoleutdanningen, jf. fagskoleloven § 26 første ledd. Den skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket.
(2) Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det i tillegg foretas en særskilt skikkethetsvurdering.
(1) En student er uskikket dersom ett eller flere av følgende kriterier er oppfylt:
a)
studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse, innlevelse og respekt for barn, unge og voksne i sårbare situasjoner
b)
studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med faglig veiledning
c)
studenten opptrer ikke i tråd med regelverk for helse, miljø og sikkerhet, prosedyrer og kvalitetssystemer, og dette kan utgjøre en fare for liv og helse
d)
studenten viser truende eller krenkende adferd i studiesituasjonen, eller overfor barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner.
(2) Departementet kan fastsette tilleggskriterier for enkeltutdanninger i særskilte tilfeller.
Hver fagskole har plikt til å gi tilstrekkelig og relevant informasjon om fagskoleutdanningens innhold, herunder om at studentene vil bli skikkethetsvurdert. Ved studiestart skal fagskolen sørge for at alle studentene får informasjon om reglene for skikkethet.
(1) Styret selv skal oppnevne en skikkethetsnemnd. Flere fagskoler kan gå sammen om en felles skikkethetsnemnd. En fagskole eller dens eier kan administrere en slik felles skikkethetsnemnd.
(2) Skikkethetsnemnda skal bestå av:
a)
en faglig leder eller tilsvarende funksjon
b)
to faglærere
c)
to representanter fra praksisfeltet
d)
to studentrepresentanter
e)
en ekstern representant med juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap.
(3) Medlemmene oppnevnes for tre år av gangen. Studentrepresentantene oppnevnes for ett år. Faglig leder eller tilsvarende funksjon er nemndas leder og har dobbeltstemme.
(4) Minst to tredjedeler av nemndas medlemmer skal være til stede ved saksbehandlingen.
(1) Styret oppnevner én eller flere ansatte ved institusjonen som skikkethetsansvarlige for skikkethetsvurderingen. Det kan oppnevnes stedfortreder for skikkethetsansvarlige.
(2) Skikkethetsansvarlige kan være medlem av skikkethetsnemnda.
(3) Skikkethetsansvarlige innstiller til skikkethetsnemnda.
(1) Studenten skal varsles skriftlig om at det foreligger begrunnet tvil om vedkommendes skikkethet. Skikkethetsansvarlig skal innkalle studenten til vurderingssamtale og sørge for at saken blir så godt opplyst som mulig. Studenten skal få tilbud om utvidet oppfølging og veiledning med mindre det er åpenbart at slik oppfølging ikke er egnet til å hjelpe studenten. Praksisperioder kan utsettes fra tvilsmelding er mottatt til etter at utvidet veiledning er avsluttet, eller til saken er avgjort.
(2) Fra vurderingssamtalen skal det lages skriftlig referat som inneholder en beskrivelse av saksforholdet og eventuelle planer for utvidet oppfølging og veiledning av studenten.
(3) Hvis utvidet oppfølging og veiledning ikke medfører den nødvendige endring og utvikling hos studenten, skal skikkethetsansvarlig fremme saken for skikkethetsnemnda.
(1) Saker som fremmes for skikkethetsnemnda skal følges av all skriftlig dokumentasjon i saken. Nemnda skal utrede saken ytterligere dersom det er nødvendig.
(2) Studenten skal varsles i god tid om tidspunktet for møtet og gjøres kjent med sakens opplysninger. Studenten skal ha mulighet til å legge frem sine synspunkter for nemnda før møtet.
(3) Nemnda lager en innstilling til styret eller fagskolens klagenemnd med en vurdering av hvorvidt studenten er skikket eller ikke, hvorvidt studenten bør utestenges helt eller delvis fra den aktuelle utdanningen, samt lengden på utestengingsperioden og eventuelle vilkår for at studenten skal få gjenoppta utdanningen. Uenighet i nemnda skal begrunnes og fremgå i innstillingen.
§ 36.Behandling i styret eller institusjonens klagenemnd og utestengingsperiode
(1) På bakgrunn av skikkethetsnemndas innstilling fatter styret selv eller institusjonens klagenemnd vedtak om at en student ikke er skikket. Det skal ikke utstedes vitnemål for den aktuelle utdanningen til en student som er funnet uskikket.
(2) Hvis en student som er funnet uskikket skal utestenges fra utdanningen, skal det fattes særskilt vedtak om dette. Ved kortere utestenging enn fem år kan styret eller institusjonens klagenemnd stille vilkår som må være oppfylt før utdanningen gjenopptas.
(3) Vedtak om utestenging skal opplyse studenten om at han/hun ikke kan søke eller ta imot plass ved lignende utdanninger i utestengingsperioden, og at han/hun må søke nytt opptak dersom utdanningen skal gjenopptas etter utestengingsperioden.
(1) Utgangspunktet for vurderinger om godskriving og fritak skal være læringsutbyttebeskrivelsene for den aktuelle utdanningen eller det aktuelle emnet og studiepoeng eller andre vurderinger av omfang, nivå og arbeidsbelastning for de emner eller den kompetanse det søkes om godskriving eller fritak for.
(2) Fritak skal bygge på en faglig vurdering fra den enkelte fagskole. Fritak på bakgrunn av realkompetanse må baseres på en faglig vurdering av om søkerens bakgrunn, fra arbeidsliv, frivillig sektor, utdanning og/eller annet, dvs. formell, ikke-formell og uformell kompetanse, samlet kan gi grunnlag for fritak for del av fagskoleutdanning.
For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål eller annen dokumentasjon for fullført utdanning, må minst 30 av studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget være avlagt ved fagskolen. Det er normalt den siste fagskolen som har en student før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet. Ved godskriving mellom fagskoler kan det avtales særskilte ordninger for utstedelse av vitnemål mellom de berørte fagskolene.
(1) Det gis 60 studiepoeng for læringsutbyttet oppnådd på bakgrunn av tilsvarende ett års bestått fagskoleutdanning på heltid. Ett års fagskoleutdanning på heltid tilsvarer normalt ti måneder.
(2) Er fagskoleutdanningen inndelt i emner, skal hvert emne tildeles studiepoeng etter den relative vekten det har i arbeidsbelastning for studentene og læringsutbytte innenfor utdanningen. Studiepoeng skal brukes ved vurdering av godskriving av utdanning mellom fagskoler og i karakterutskrifter for gjennomførte emner fra fagskoleutdanning.
(3) Antallet oppnådde studiepoeng skal fremgå av vitnemål eller annen dokumentasjon for fullført fagskoleutdanning.
Vurderingsuttrykket ved avsluttende vurdering, eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått eller ikke bestått, eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og med F for ikke bestått. I den graderte karakterskalaen fra A til F skal karakteren C gi uttrykk for en jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder, og karakteren A for en fremragende prestasjon som klart utmerker seg.
(1) Departementet avgjør søknad om unntak for å etablere fagskoleutdanning på mellom 120 og 180 studiepoeng på fulltid. Vilkåret for å få behandlet søknaden er at utdanning av et slikt omfang er nødvendig ut fra internasjonale krav til yrkesutøvelse, særlige krav til sertifisering eller autorisasjon, eller særlige krav i lov- og regelverk.
(2) Søker må dokumentere at utdanningens læringsutbytte, sammen med krav til autorisasjon eller sertifisering, ikke lar seg oppnå i løpet av to år. Søker må dokumentere at det er etterspørsel etter denne typen kompetanse.
(3) Etter at departementet har gitt tillatelse til å etablere en fagskoleutdanning på mellom to og tre år fulltid, skal utdanningen akkrediteres i henhold til gjeldende regelverk for akkreditering av fagskoleutdanning, jf. forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanningen kapittel 3.
(2) Klagenemnda skal ha syv medlemmer, og slik sammensetning:
a)
en leder og en nestleder som skal fylle de lovbestemte kravene til lagdommere
b)
to medlemmer med numeriske varamedlemmer som er ansatt ved en fagskole
c)
to medlemmer med ett varamedlem, valgt av og blant studentene
d)
ett medlem med personlig varamedlem fra forvaltningsområdet for videregående opplæring.
(3) Lederne samt nemndas medlemmer etter andre ledd bokstav b oppnevnes for fire år. Studentrepresentantene skal normalt oppnevnes for ett år. Ingen medlemmer kan oppnevnes for mer enn to perioder.
(4) Sekretariatet for Nasjonal klagenemnd skal ligge i Unit.
(1) Klagenemnda er vedtaksfør når lederen eller nestlederen og minst fire andre medlemmer, inkludert en studentrepresentant, er til stede.
(2) Klagenemndas avgjørelser i saker etter fagskoleloven § 25 til § 27 treffes med to tredels flertall. Klagenemndas avgjørelser i saker etter fagskoleloven § 16 og § 24 treffes med alminnelig flertall.
(3) Ved stemmelikhet har nemndas leder dobbeltstemme. Dersom nemndas leder ikke er tilstede, har nestleder dobbeltstemme.
(1) NOKUT skal oppnevne sakkyndige for å gjennomføre vurdering ved:
a)
akkreditering av fagskoleutdanning etter § 47 og fagområde etter § 48, med mindre kravene i § 47 andre ledd og § 48 andre ledd er oppfylt
b)
tilsyn med kvaliteten i akkreditert fagskoleutdanning etter § 50 og fagområde etter § 51 hvis det skal foretas faglige vurderinger, eller når vurderingen kan medføre tilbaketrekking av akkreditering, jf. § 50 tredje ledd og § 51 tredje ledd.
(2) De sakkyndige skal avgi rapport med anbefalinger om vedtak til NOKUT.
(3) NOKUT gir forskrift om kriterier for de sakkyndiges kompetanse, oppnevning av sakkyndige og mandat og saksbehandlingsregler for de sakkyndiges arbeid.
(1) NOKUTs akkrediteringsmyndighet etter fagskoleloven § 5 første ledd gjelder både nye fagskoleutdanninger og vesentlige endringer i allerede akkrediterte tilbud.
(2) NOKUT kan avvise behandling av eller avslå søknad uten å oppnevne sakkyndige dersom:
a)
en søknad klart ikke fyller vilkårene for akkreditering
b)
en søknad har mangler som gjør den uegnet for sakkyndig vurdering.
(3) NOKUT kan gi akkreditering uten bruk av sakkyndige dersom søknaden gjelder endringer i tidligere akkrediterte utdanningstilbud.
(4) NOKUT skal påse at fagskoleutdanningen er i tråd med de internasjonale standarder, konvensjoner og avtaler som Norge er forpliktet til å følge.
(5) Dersom NOKUT avviser eller avslår en søknad om akkreditering, kan NOKUT bestemme at ny søknad om akkreditering av samme eller i det vesentlige samme fagskoleutdanning først kan behandles etter en periode på inntil to år.
(1) Vilkår for å få behandlet søknad om akkreditering for fagområde:
a)
Fagskolens primærvirksomhet skal være utdanning og være tydelig avgrenset fra eventuell annen virksomhet
b)
Fagskolen må ha uteksaminert kandidater i minst én akkreditert fagskoleutdanning i minst to år
c)
Fagskolen må dokumentere deltakelse i garanti- eller forsikringsordning som sikrer studenter refusjon av innbetalte skolepenger dersom fagskolen frivillig eller pålagt stanser en fagskoleutdanning og dette medfører at noen studenter ikke får fullført utdanningen etter oppsatt plan. Garanti- eller forsikringsordningen skal dekke innbetalte skolepenger for fagskoleutdanninger som enten blir avbrutt eller ikke starter.
(2) NOKUT kan avvise behandling av eller avslå søknad uten å oppnevne sakkyndige dersom:
a)
en søknad klart ikke fyller vilkårene for akkreditering
b)
en søknad har mangler som gjør den uegnet for sakkyndig vurdering.
(3) Fagskoler som har akkreditering for fagområde, kan selv akkreditere nye fagskoleutdanninger og foreta vesentlige endringer i fagskoleutdanningene innen det akkrediterte fagområdet.
(4) Dersom NOKUT avviser eller avslår en søknad om fagområdeakkreditering, kan NOKUT bestemme at en ny søknad om akkreditering for tilsvarende fagområde først kan behandles etter en periode på inntil to år.
(1) Fagskoler skal ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring av utdanningen som bidrar til kvalitetsutvikling, forbedringer og fagskoleutdanningenes yrkesrelevans, gir tilfredsstillende dokumentasjon av kvalitetsarbeidet ved institusjonen og avdekker eventuell sviktende kvalitet i fagskoleutdanningene.
(2) For søkere uten akkreditert fagskoleutdanning skal NOKUT vurdere om systemet for kvalitetssikring av utdanningen er tilfredsstillende.
(3) NOKUT kan gi helt eller delvis unntak fra bestemmelsene om kvalitetssikring i denne paragrafen hvis et system for kvalitetssikring allerede inngår i kravene fra norsk offentlig sertifiserende eller autoriserende myndighet.
(4) Dersom NOKUT i forbindelse med et tilsyn med kvalitetsarbeidet finner at dette ikke er tilfredsstillende ved en fagskole som gir akkreditert fagskoleutdanning, skal fagskolen gis pålegg om å rette opp forholdene innen en frist på inntil ett år. Dersom NOKUT etter nytt tilsyn finner at kvalitetsarbeidet fortsatt ikke er tilfredsstillende, skal NOKUT treffe vedtak som fratar fagskolen retten til å søke om akkreditering av nye fagskoleutdanninger. Fagskolen kan kreve nytt tilsyn med kvalitetsarbeidet når det har gått ett år etter at retten til å søke om akkreditering av fagskoleutdanning ble trukket tilbake.
(5) Dersom NOKUT i forbindelse med et tilsyn med kvalitetsarbeidet finner at dette ikke er tilfredsstillende ved en fagskole med akkreditering for fagområde, skal fagskolen gis pålegg om å rette opp forholdende innen en frist på inntil ett år. Dersom NOKUT etter nytt tilsyn finner at kvalitetsarbeidet fortsatt ikke er tilfredsstillende, skal NOKUT fatte vedtak som fratar fagskolen akkrediteringen for fagområde. Dersom tilsynet avdekker vesentlig svikt i kvalitetsarbeidet, og svikten berører flere akkrediterte fagområder, kan NOKUT trekke tilbake akkrediteringen for disse. NOKUTs vedtak om tilbaketrekking av akkreditering for fagområde oversendes departementet. Fagskolen kan kreve nytt tilsyn med kvalitetsarbeidet når det har gått ett år etter at akkrediteringen for fagområde er trukket tilbake.
(1) NOKUT kan på fritt grunnlag igangsette tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanninger.
(2) Dersom NOKUT finner at en fagskoleutdanning ikke oppfyller kravene som stilles til akkreditering, skal fagskolen gis en rimelig frist på inntil ett år til å rette opp mangelfulle forhold.
(3) Dersom NOKUT finner at kravene fremdeles ikke er oppfylt og fatter vedtak om å trekke tilbake akkrediteringen av en fagskoleutdanning, skal fagskolen legge ned fagskoleutdanningen.
(4) En fagskole som har mistet akkreditering for en fagskoleutdanning, skal iverksette tiltak som gjør det mulig for studentene å fullføre den påbegynte utdanningen. Tiltakene skal være godkjent av NOKUT.
(5) Dersom NOKUT fatter vedtak om å trekke tilbake akkrediteringen for én eller flere fagskoleutdanninger, kan NOKUT bestemme at ny søknad om akkreditering først kan fremmes etter inntil to år.
§ 51.Tilsyn med kvaliteten i akkrediterte fagområder
(1) NOKUT kan på fritt grunnlag igangsette tilsyn med akkrediterte fagområder.
(2) Dersom NOKUT finner at en fagskole ikke lenger oppfyller kravene til akkreditering for fagområde, trekkes akkrediteringen for fagområdet tilbake midlertidig. Fagskolen gis en rimelig frist på inntil to år til å rette opp mangelfulle forhold.
(3) Dersom NOKUT finner at vilkårene for akkreditering for fagområdet fremdeles ikke er til stede, skal NOKUT fatte vedtak om å trekke akkrediteringen for fagområdet tilbake permanent.
(4) NOKUTs vedtak om å trekke tilbake akkreditering for et fagområde skal oversendes departementet.
(5) Dersom NOKUT fatter vedtak om å trekke tilbake akkrediteringen for et fagområde, kan NOKUT bestemme at ny søknad om akkreditering for tilsvarende fagområde først kan behandles etter en periode på inntil 2 år.
§ 52.Bortfall av akkreditering av fagskoleutdanning
Dersom det ikke har blitt tatt opp studenter og ingen studerer ved utdanningen i løpet av tre år etter vedtaket om akkreditering, bortfaller akkrediteringen av fagskoleutdanningen. Dette gjelder ikke dersom fagskolen i løpet av siste tre år har hatt studenter ved samme akkrediterte fagskoleutdanning ved et annet studiested eller gjennom en annen organiseringsform.
(1) Fagskoler som er omfattet av NOKUTs tilsyns- og kontrollvirksomhet, skal legge forholdene til rette for at NOKUT skal kunne utføre oppgaver som følger av lov og forskrift.
(2) NOKUT kan kreve nødvendige og relevante opplysninger og redegjørelser og foreta undersøkelser for å gjennomføre tilsynsoppgaver som følger av lov og forskrift.
§ 54.NOKUTs myndighet til å fastsette utfyllende bestemmelser
NOKUT kan fastsette utfyllende bestemmelser til denne forskrift om
a)
vilkår for akkreditering av fagskoleutdanning
b)
vilkår for akkreditering for fagområde
c)
krav til fagskolenes system for kvalitetssikring av utdanningen og krav til fagskolenes kvalitetsarbeid
d)
saksbehandlingsregler for NOKUTs akkrediteringsarbeid, tilsyn med fagskolenes kvalitetsarbeid og med kvaliteten i fagskoleutdanninger og i akkrediterte fagområder.
NOKUTs enkeltvedtak etter § 47, § 48, § 49, § 50 og § 51 kan bare påklages av den fagskolen vedtaket gjelder. NOKUTs faglige vurderinger i vedtakene kan ikke påklages.
Kapittel 9. Godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning
§ 56.Søkerens plikt til å fremlegge dokumentasjon
(1) Søkere må legge følgende dokumenter ved søknaden:
a)
vitnemål eller tilsvarende bevis på fullført fagskoleutdanning eller annen yrkesfaglig utdanning på tilsvarende nivå, og tilhørende karakterutskrift
b)
dokumentasjon på fag- eller svennebrev, fullført utdanning eller realkompetanse som ga opptak til utdanningen nevnt i a
c)
bevis på eventuell navneendring
d)
oversettelse til norsk eller engelsk av dokumentene nevnt i a, b og c dersom dokumentene er utferdiget på et annet språk enn norsk, engelsk, finsk, dansk, svensk eller islandsk. Oversettelsen må være utført av statsautorisert translatør eller oversettelsesbyrå.
(2) Søkere som ikke benytter elektronisk ID, må laste opp gyldige identitetsdokumenter.
(3) Ved behov for å opplyse saken ytterligere kan NOKUT kreve dokumentasjon ut over bestemmelsene i første og andre ledd. Dette gjelder tilfeller hvor tilleggsdokumentasjonen ikke er urimelig krevende å oppdrive for søkeren, og denne vil gjøre NOKUTs saksbehandling vesentlig enklere.
(4) NOKUT kan kreve originaldokumenter ettersendt for kontroll.
(1) NOKUT vurderer dokumentenes ekthet og kan verifisere dokumenter ved henvendelse til utstederen av disse eller til rett myndighet i opprinnelseslandet.
(2) NOKUT kan avslå en søknad dersom det ikke er mulig å verifisere ektheten av den tilhørende dokumentasjonen, eller dersom NOKUT ikke kan fastslå at dokumentasjonen gir uttrykk for korrekte opplysninger.
(1) NOKUTs vedtak om generell godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning eller en annen yrkesfaglig utdanning fra utlandet på tilsvarende nivå, skal angi om utdanningen er sidestilt i nivå og omfang med norsk fagskoleutdanning. Vedtaket skal kort beskrive fagområdet for utdanningen, blant annet ved å oppgi hvilket yrke eller hvilken bransje eller sektor utdanningen kvalifiserer for der den er avlagt.
(2) Ved generell godkjenning skal NOKUT påse at den aktuelle utdanningen er underlagt tilfredsstillende kvalitetssikring ved lærestedet den er gjennomført. Med tilfredsstillende kvalitetssikring menes en form for offentlig akkreditering, eller kvalitetssikring utført av uavhengige aktører, internasjonale organisasjoner eller lignende.
(3) Retten til å få utskrevet nytt vitnemål etter fagskoleloven § 19 jf. § 44 fjerde ledd gjelder tilsvarende for tidligere studenter som ønsker vitnemål med gradsbetegnelse etter denne forskriften § 41.
Fra den tiden forskriften trer i kraft, gjøres følgende endringer i forskrift 1. februar 2010 nr. 96 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning:
I § 1-7 oppheves første ledd bokstav c. Nåværende første ledd bokstav d blir første ledd ny bokstav c.
Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 11. juli 2019 med hjemmel i lov 8. juni 2018 nr. 28 om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) § 4, § 5, § 7, § 8, § 16, § 17, § 18, § 20, § 26, § 27, § 38 og § 39.
Kapittel 1. Generelle bestemmelser
§ 1.Virkeområde
Forskriften gjelder høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) som er omfattet av lov 8. juni 2018 nr. 28 om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven).
🔗Del paragraf§ 2.Definisjoner
I denne forskriften menes med:
§ 3.Deltakelse i det samordnede opptaket for fagskoleutdanning
§ 4.Innhenting og behandling av personopplysninger hos fagskolene
§ 5.Innhenting og behandling av personopplysninger i det samordnede opptaket
§ 6.Informasjonsplikt
Fagskolen skal rapportere opplysninger som nevnt i fagskoleloven § 42 andre ledd til database for statistikk om fagskoleutdanning (DBH-F). Departementet kan fastsette frister for rapporteringen.
🔗Del paragrafKapittel 2. Opptakskrav
§ 7.Kvalifisering for opptak
§ 8.Unntak for kunstfaglige utdanninger
Departementet kan etter søknad fra fagskolen gi kunstfaglige fagskoleutdanninger anledning til å ta opp søkere som er 19 år eller eldre i opptaksåret på grunnlag av realkompetanse og opptaksprøve, jf. fagskoleloven § 16 andre ledd. Dette kan gjelde for inntil 30 prosent av tilbudene om studieplass. Søknad sendes til departementet eller et underliggende organ oppnevnt av departementet.
🔗Del paragraf§ 9.Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
§ 10.Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (betinget opptak)
§ 11.Opptak på visse vilkår (betinget opptak)
§ 12.Overgangsregler for opptak
§ 13.Reservasjon av studieplass
Kapittel 3. Rangering ved opptak
§ 14.Rangering av søkere ved opptak
§ 15.Poengberegning ved rangering av søkere
§ 16.Karakterforbedringer
Ved beregning av karakterpoeng skal karakterforbedringer erstatte tidligere karakter(er) i samme fag.
🔗Del paragraf§ 17.Rangering av søkere som ikke kan poengberegnes
§ 18.Rangering på grunnlag av opptaksprøve
Søkere til fagskoleutdanninger som har opptaksprøve som spesielt opptakskrav, skal rangeres på grunnlag av § 14–§ 17 og opptaksprøven. Fagskolen fastsetter hvor stor vekt opptaksprøven skal tillegges.
🔗Del paragrafKapittel 4. Politiattest ved opptak til fagskoleutdanning
§ 19.Generelt
§ 20.Tidspunktet for fremleggelse av politiattest
§ 21.Bekreftelse ved opptak
Til utdanninger med krav om politiattest skal søkere, sammen med melding om at de tar imot tilbud om studieplass, bekrefte at de kjenner regelverket om politiattest, og at de innen fristen vil levere attest som er relevant for opptak til vedkommende utdanning, jf. § 19.
🔗Del paragraf§ 22.Fornyet vandelskontroll
Fornyet vandelskontroll kan foretas i samsvar med politiregisterloven § 43.
🔗Del paragraf§ 23.Behandling av politiattest med merknad
§ 24.Følger av at politiattest ikke fremlegges
§ 25.Følger av at studenten ikke kan delta i praksisopplæring eller klinisk undervisning
Studenter som ikke kan delta i obligatorisk praksisopplæring eller klinisk undervisning etter fagskoleloven § 27 eller denne forskrift § 24 får ikke vitnemål for fullført grad eller utdanning.
🔗Del paragrafKapittel 5. Skikkethet
§ 26.Formålet med skikkethetsvurdering
En skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.
🔗Del paragraf§ 27.Fagskoleutdanninger med skikkethetsvurdering
§ 28.Løpende og særskilt skikkethetsvurdering
§ 29.Vurderingskriterier
§ 30.Informasjon til studentene
Hver fagskole har plikt til å gi tilstrekkelig og relevant informasjon om fagskoleutdanningens innhold, herunder om at studentene vil bli skikkethetsvurdert. Ved studiestart skal fagskolen sørge for at alle studentene får informasjon om reglene for skikkethet.
🔗Del paragraf§ 31.Skikkethetsnemnd
§ 32.Skikkethetsansvarlig
§ 33.Tvilsmelding
§ 34.Behandling hos skikkethetsansvarlig
§ 35.Behandling i skikkethetsnemnda
§ 36.Behandling i styret eller institusjonens klagenemnd og utestengingsperiode
Kapittel 6. Faglige bestemmelser
§ 37.Godskriving og fritak
§ 38.Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål
For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål eller annen dokumentasjon for fullført utdanning, må minst 30 av studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget være avlagt ved fagskolen. Det er normalt den siste fagskolen som har en student før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet. Ved godskriving mellom fagskoler kan det avtales særskilte ordninger for utstedelse av vitnemål mellom de berørte fagskolene.
🔗Del paragraf§ 39.Studiepoeng
§ 40.Felles vurderingsuttrykk
Vurderingsuttrykket ved avsluttende vurdering, eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått eller ikke bestått, eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og med F for ikke bestått. I den graderte karakterskalaen fra A til F skal karakteren C gi uttrykk for en jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder, og karakteren A for en fremragende prestasjon som klart utmerker seg.
🔗Del paragraf§ 41.Gradsbetegnelse for fagskoleutdanning
§ 42.Vilkår for treårig fagskoleutdanning
Kapittel 7. Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning
§ 43.Virkeområde
Klagenemndas oppgave er å behandle klager over enkeltvedtak truffet med hjemmel i:
§ 44.Klagenemndas oppnevning og sammensetning
§ 45.Klagenemndas vedtak
Kapittel 8. Akkreditering og kvalitetssikring
§ 46.Oppnevning av sakkyndige
§ 47.Akkreditering av fagskoleutdanning
§ 48.Akkreditering for fagområde
§ 49.Kvalitetssikring av fagskoleutdanningen
§ 50.Tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanninger
§ 51.Tilsyn med kvaliteten i akkrediterte fagområder
§ 52.Bortfall av akkreditering av fagskoleutdanning
Dersom det ikke har blitt tatt opp studenter og ingen studerer ved utdanningen i løpet av tre år etter vedtaket om akkreditering, bortfaller akkrediteringen av fagskoleutdanningen. Dette gjelder ikke dersom fagskolen i løpet av siste tre år har hatt studenter ved samme akkrediterte fagskoleutdanning ved et annet studiested eller gjennom en annen organiseringsform.
🔗Del paragraf§ 53.Tilrettelegging og informasjon
§ 54.NOKUTs myndighet til å fastsette utfyllende bestemmelser
NOKUT kan fastsette utfyllende bestemmelser til denne forskrift om
§ 55.Forholdet til forvaltningsloven
NOKUTs enkeltvedtak etter § 47, § 48, § 49, § 50 og § 51 kan bare påklages av den fagskolen vedtaket gjelder. NOKUTs faglige vurderinger i vedtakene kan ikke påklages.
🔗Del paragrafKapittel 9. Godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning
§ 56.Søkerens plikt til å fremlegge dokumentasjon
§ 57.NOKUTs saksbehandling
§ 58.NOKUTs godkjenningsvedtak
Kapittel 10. Ikrafttredelse og endringer i andre forskrifter
§ 59.Ikrafttredelse og overgangsbestemmelse
§ 60.Endringer i andre forskrifter
Fra den tiden forskriften trer i kraft, gjøres følgende endringer i forskrift 1. februar 2010 nr. 96 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning:
I § 1-7 oppheves første ledd bokstav c. Nåværende første ledd bokstav d blir første ledd ny bokstav c.
§ 1-9 første ledd bokstav a skal lyde:
§ 1-9 første ledd bokstav c skal lyde:
Kapittel 5 oppheves.
🔗Del paragrafRettelser
I § 7 skal femte og sjette ledd være fjerde og femte ledd.