I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer:
Ny § 10-19a skal lyde:
§ 10-19a.Krav om faktisk opphold i Norge som vilkår for midlertidig oppholdstillatelse
Det er et vilkår for oppholdstillatelse at utlendingen skal oppholde seg i Norge minst seks måneder i en tillatelsesperiode på ett år, jf. lovens § 60 femte ledd. Dersom tillatelsesperioden er av kortere varighet enn ett år, er det et vilkår at utlendingen skal oppholde seg i Norge minst halvparten av tillatelsesperioden. Er tillatelsen gitt for flere år, må samlet oppholdstid i utlandet ikke overstige 182 dager i løpet av enhver periode på 365 dager.
Utgangspunktet for beregningen av oppholdstid i Norge er det tidspunktet da utlendingen fikk midlertidig oppholdstillatelse, jf. lovens § 60.
Det stilles ikke krav om oppholdstid for
a)
utsendte arbeidstakere når det konkrete tilbudet om oppdrag ikke er sammenhengende, jf. § 6-13 fjerde ledd
b)
selvstendige oppdragstakere når det konkrete tilbudet om oppdrag ikke er sammenhengende, jf. § 6-14 annet ledd
c)
russiske grensependlere etter § 6-5
d)
flyktninger etter lovens § 28.
Det kan gjøres unntak fra kravet om oppholdstid dersom formålet med tillatelsen eller andre forhold tilsier at utlendingen ikke skal oppholde seg mesteparten av tillatelsesperioden i Norge.
§ 11-1 annet ledd annet punktum skal lyde:
Adoptivbarn, jf. lovens § 42 tredje ledd, av foreldre som er norske eller nordiske borgere bosatt i riket, eller av foreldre bosatt i riket med permanent oppholdstillatelse, får permanent oppholdstillatelse uten forutgående oppholdstid og uten gjennomført pliktig opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til introduksjonsloven, når samtykke til adopsjon er gitt av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) før innreisen i riket, og søknaden fremsettes innen ett år etter innreisen.
§ 11-1 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:
Det stilles ikke vilkår om gjennomført pliktig opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til introduksjonsloven.
§ 11-8 første ledd første punktum og annet ledd skal lyde:
Bopelen eller det faktiske oppholdet utenfor riket anses å være sammenhengende og kan føre til bortfall av permanent oppholdstillatelse etter lovens § 62 sjette ledd selv om utlendingen har hatt ett eller flere opphold av kortere varighet i riket. [...]
Selv om utlendingen har oppholdt seg mer enn to år i utlandet, kan det gjøres unntak fra regelen om bortfall av permanent oppholdstillatelse i lovens § 62 sjette ledd dersom utlendingen har reist ut av riket og mot sin vilje ikke får reise tilbake hit, og ville hatt rett til oppholdstillatelse etter lovens § 53 første ledd bokstav b dersom vedkommende hadde oppholdt seg i Norge.
Forskrift om endring i utlendingsforskriften (krav om faktisk opphold i Norge som vilkår for midlertidig oppholdstillatelse mv.)
Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 8. mars 2019 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 60 femte ledd og § 62 syvende ledd, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og omorganiseringsvedtak 18. desember 2009 nr. 1582.
I
I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer:
Ny § 10-19a skal lyde:
§ 10-19a.Krav om faktisk opphold i Norge som vilkår for midlertidig oppholdstillatelse
Det er et vilkår for oppholdstillatelse at utlendingen skal oppholde seg i Norge minst seks måneder i en tillatelsesperiode på ett år, jf. lovens § 60 femte ledd. Dersom tillatelsesperioden er av kortere varighet enn ett år, er det et vilkår at utlendingen skal oppholde seg i Norge minst halvparten av tillatelsesperioden. Er tillatelsen gitt for flere år, må samlet oppholdstid i utlandet ikke overstige 182 dager i løpet av enhver periode på 365 dager.
Utgangspunktet for beregningen av oppholdstid i Norge er det tidspunktet da utlendingen fikk midlertidig oppholdstillatelse, jf. lovens § 60.
Det stilles ikke krav om oppholdstid for
Det kan gjøres unntak fra kravet om oppholdstid dersom formålet med tillatelsen eller andre forhold tilsier at utlendingen ikke skal oppholde seg mesteparten av tillatelsesperioden i Norge.
§ 11-1 annet ledd annet punktum skal lyde:
Adoptivbarn, jf. lovens § 42 tredje ledd, av foreldre som er norske eller nordiske borgere bosatt i riket, eller av foreldre bosatt i riket med permanent oppholdstillatelse, får permanent oppholdstillatelse uten forutgående oppholdstid og uten gjennomført pliktig opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til introduksjonsloven, når samtykke til adopsjon er gitt av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) før innreisen i riket, og søknaden fremsettes innen ett år etter innreisen.
§ 11-1 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:
Det stilles ikke vilkår om gjennomført pliktig opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til introduksjonsloven.
§ 11-8 første ledd første punktum og annet ledd skal lyde:
Bopelen eller det faktiske oppholdet utenfor riket anses å være sammenhengende og kan føre til bortfall av permanent oppholdstillatelse etter lovens § 62 sjette ledd selv om utlendingen har hatt ett eller flere opphold av kortere varighet i riket. [...]
Selv om utlendingen har oppholdt seg mer enn to år i utlandet, kan det gjøres unntak fra regelen om bortfall av permanent oppholdstillatelse i lovens § 62 sjette ledd dersom utlendingen har reist ut av riket og mot sin vilje ikke får reise tilbake hit, og ville hatt rett til oppholdstillatelse etter lovens § 53 første ledd bokstav b dersom vedkommende hadde oppholdt seg i Norge.
II
Forskriften trer i kraft 1. april 2019.