Heimel: Fastsett av Kunnskapsdepartementet 4. juli 2016 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar (friskolelova) § 2-3 annet ledd, § 3-1 fjerde ledd, § 3-6 tredje ledd og § 4-2 tredje ledd.
For elevar som får spesialundervisning, jf. friskolelova § 3-6, og når det dessutan er klart at prøvene ikkje vil ha mykje å seie for opplæringa til eleven, kan skolen gjere vedtak om å frita eleven frå å delta i prøvene. Det same gjeld elevar som har enkeltvedtak om særskild språkopplæring etter friskolelova § 3-5, og elevar ved internasjonale skolar som mottar opplæring etter læreplanen i grunnleggjande norsk for språklege minoritetar eller annan jamgod plan. Eleven sjølv eller foreldra kan likevel bestemme at eleven skal ta prøvene. Klageinstansen i grunnskolen er Fylkesmannen i kvart fylke. Klageinstansen i vidaregåande opplæring er fylkestinget eller den fylkestinget gir mynde.
§ 3-21 første ledd skal lyde:
Elevar som har mottatt særskild språkopplæring etter friskolelova § 3-5 på 8., 9. eller 10. årstrinn i grunnskolen eller på Vg1, Vg2 eller Vg3 i vidaregåande opplæring, kan få fritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemål. Det same gjeld elevar som på 8., 9. eller 10. årstrinn i grunnskolen eller på Vg1, Vg2 eller Vg3 har mottatt opplæring på internasjonale skolar etter læreplanen i grunnleggjande norsk for språklege minoritetar eller annan jamgod plan.
Kapittel 8A skal lyde:
Kapittel 8A. Tilleggskompetanse
§ 8A-1.Spesialkompetanse i skolar som er godkjende til å drive på grunnlag av ei anerkjend pedagogisk retning
I skolar som er godkjende til å drive på grunnlag av ei anerkjend pedagogisk retning, skal minst halvparten av undervisningspersonalet ha spesialkompetanse til å gjennomføre den anerkjende pedagogiske retninga.
Som spesialkompetanse reknast høgare utdanning innan den anerkjende pedagogiske retninga med eit omfang på minst 60 studiepoeng. Departementet kan godkjenne anna utdanning av minst eit års omfang som spesialkompetanse. Spesialkompetansen må vere relevant for undervisning i den aktuelle skolen.
§ 8A-2.Spisskompetanse i skolar godkjende til å drive særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett
I skolar som er godkjende for å drive særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett, skal undervisningspersonalet ha spisskompetanse i dei idrettane skolen er godkjend for å tilby. Kravet gjeld berre for dei som skal undervise i dei aktuelle idrettane.
Kapittel 11 skal lyde:
Kapittel 11. Inntak til vidaregåande opplæring i frittståande skoler
§ 11-1.Elevstatus og bruk av retten til vidaregåande opplæring
Alle som blir tekne inn ved ein vidaregåande skole som driv verksemd etter friskolelova, blir rekna som elevar.
Elevar med rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 3-1 bruker ikkje av retten dersom opplæringa utgjer 1/3 eller mindre av timetalet frå eit utdanningsprogram eller eit programområde.
§ 11-2.Vilkår for inntak og prioritering av ungdom
Vidaregåande skolar som driv verksemd etter friskolelova, kan berre ta inn søkjarar med rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 3-1 eller § 4A-3. Skolar nemnde i § 11-3, kan òg ta inn vaksne søkjarar utan rett til vidaregåande opplæring.
Ungdom med rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 3-1 skal prioriterast føre vaksne søkjarar.
§ 11-3.Skolar som kan ta inn vaksne søkjarar utan rett til vidaregåande opplæring
Skolar som er godkjende for å drive særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemma kan ta inn vaksne søkjarar utan rett til vidaregåande opplæring.
I tillegg kan desse skolane ta inn vaksne søkjarar utan rett til vidaregåande opplæring:
Foreningen Danielsen Intensivgymnas med inntil 186 elevar
Gjennestad videregående skole med inntil 58 elevar
Aglo videregående skole med inntil 43 elevar
Bybroen videregående skole AS med inntil 95 elevar
Foreningen Danielsen videregående skole med inntil 19 elevar
Handverksskolen med inntil 30 elevar
Haugesund toppidrettsgymnas AS med inntil 27 elevar
Stiftelsen Kristen videregående skole Nordland med inntil 40 elevar
Kristen videregående skole Trøndelag med inntil 21 elevar
Lukas videregående skole AS med inntil 74 elevar
Natur videregående skole med inntil 89 elevar
Nordborg vgs AS med inntil 13 elevar
Plus-Skolen BA med inntil 44 elevar
Tomb Videregående skole og landbruksstudier med inntil 21 elevar
Tveit vidaregåande skule med inntil 3 elevar
Tyrifjord videregående skole med inntil 13 elevar
Uldals vidaregåande skole AS med inntil 65 elevar
Val videregående skole AS med inntil 9 elevar
Vinterlandbruksskulen på Jæren med inntil 21 elevar
Vinterlandbruksskulen i Ryfylke med inntil 17 elevar
Wang AS med inntil 45 elevar
Østfold Møbelsnekkerskole med inntil 15 elevar
Øya videregående skole med inntil 7 elevar.
§ 11-4.Kvote for vaksne søkjarar
Skolar som driv verksemd etter friskolelova, kan etter søknad til Utdanningsdirektoratet få godkjend ein kvote for vaksne med rett til vidaregåande opplæring innafor ramma av det elevtalet skolen er godkjend for. Skolar kan etter reglane i § 11-3 òg ta inn vaksne søkjarar utan rett innanfor denne kvoten. Kvoten kan ikkje nyttast til å ta inn ungdom med rett til vidaregåande opplæring.
Vaksne søkjarar med rett til vidaregåande opplæring skal prioriterast føre vaksne søkjarar utan slik rett.
§ 11-5.Reservering av plassar for utvekslingselevar
Utvekslingselev er norsk ungdom som tek utdanning i utlandet på nivå med norsk vidaregåande opplæring, og utanlandsk ungdom som tek vidaregåande opplæring i Noreg som ledd i elevutveksling.
Styret ved skolen kan i inntaksreglementet reservere plassar for utvekslingselevar frå andre land. Styret kan òg reservere plassar for norske elevar som tek imot plass som utvekslingselev i eit anna land med avvikande skoleår.
Søknadar frå elevar som har teke Vg1 eller Vg2 i utlandet, og som søkjer om inntak til vidaregåande opplæring på neste trinn, skal behandlast individuelt etter § 11-10 andre ledd.
§ 11-6.Særlege reglar om inntak på grunnlag av ferdigheit eller inntaksprøve
Styret ved skolar godkjent for Vg1 i utdanningsprogram for musikk, dans og drama og utdanningsprogram for idrettsfag kan fastsetje i inntaksreglementet at plassane på desse utdanningsprogramma kan tildelast på grunnlag av dokumentasjon av ferdigheit eller inntaksprøve, i tillegg til poeng rekna ut frå karakterar. Det same gjeld for skolar med særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett.
Tildeling på grunnlag av ferdigheit eller inntaksprøve kan berre skje i situasjonar med oversøking.
§ 11-7.Eigen søknadsfrist for søkjarar med rett til fortrinn eller inntak etter individuell behandling
Styret ved skolen kan i inntaksreglementet fastsetje ein eigen søknadsfrist for søkjarar som har rett til fortrinn eller inntak etter individuell behandling etter kapittel 6 i forskrift til opplæringslova. Styret kan òg reservere eit bestemt tal med plassar for dette opptaket.
§ 11-8.Fulltidselev og deltidselev
Fulltidselev er ein elev som er teken inn til eit fullstendig utdanningsprogram på Vg1 eller eit fullstendig programområde på Vg2 eller Vg3.
Deltidselev er ein elev som er teken inn til mindre opplæring enn det som er fastsett som full tid i det aktuelle utdanningsprogrammet på Vg1 eller programområdet på Vg2 eller Vg3 etter læreplanverket. Deltidselevar kan vere tekne inn til eit eller fleire fag.
Styret ved skolen avgjer om søknaden frå ein fulltidselev om å bli deltidselev skal innvilgast. Søknaden frå ein elev som er teken inn som fulltidselev, om å bli deltidselev etter at vedtak om inntak er gjort, kan berre innvilgast når det ligg føre tungtvegande grunnar.
Deltidselevar blir tekne inn til vidaregåande opplæring etter fulltidselevar.
Ein søkjar som får innvilga omval etter opplæringslova § 3-1 fjerde ledd, skal som hovudregel takast inn som fulltidselev.
§ 11-9.Vilkår for inntak til Vg1
Vilkår for inntak til vidaregåande opplæring til utdanningsprogram på Vg1 er at søkjaren har fullført norsk grunnskoleopplæring eller tilsvarande. Dette kan dokumenterast ved vitnemål for fullført norsk grunnskole eller stadfesting av at søkjaren fyller eitt av desse vilkåra:
har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år.
c)
har tilsvarande realkompetanse som fullført norsk grunnskoleopplæring for vaksne etter opplæringslova § 4A-1 og forskrift til opplæringslova § 4-33.
Søkjarar som hevdar at dei har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet etter bokstav b, må sjølve dokumentere dette eller grunngi at det er sannsynleg at han eller ho oppfyller vilkåret. Om skolen finn at vilkåret ikkje er oppfylt, skal saka sendast til heimkommunen som avklarar om søkjaren har tilsvarande realkompetanse etter bokstav c.
Heimkommunen har ansvaret for å vurdere om søkjaren har tilsvarande realkompetanse som fullført norsk grunnskoleopplæring etter bokstav c. Heimkommunen gjennomfører ei vurdering av realkompetansen til søkjaren og gjer eit enkeltvedtak der det går fram om søkjaren oppfyller vilkåret i bokstav c etter krava i § 4-33, jf. opplæringslova § 4A-1, eller om søkjaren treng meir grunnskoleopplæring. Når fylkeskommunen har ansvar for grunnskoleopplæringa, er ansvaret for gjennomføringa av realkompetansevurdering av søkjaren tilsvarande lagt til fylkeskommunen.
§ 11-10.Søkjarar utan karakterar eller utan samanliknbart karaktergrunnlag
For søkjarar som har gått på godkjende 10-årige grunnskolar, og som har vitnemål utan bokstav- eller talkarakterar, må ein på grunnlag av fråsegn frå desse grunnskolane rangere søkjarane etter moglege føresetnader for vidaregåande opplæring.
For andre søkjarar som ikkje har samanliknbart karaktergrunnlag, skal søknaden vurderast individuelt.
Dette gjeld òg søkjarar som gjennom ei realkompetansevurdering har fått godkjent meir enn halvparten av faga som krevst for vitnemål etter forskrift til opplæringslova § 4-33.
§ 11-11.Vilkår for inntak til Vg2 og Vg3
Vilkåra for inntak til Vg2 er at søkjaren har bestått i alle dei faga som er fastsette i læreplanverket for utdanningsprogrammet på Vg1, også dei faga der det ikkje skal setjast ein standpunktkarakter. Vilkåra for inntak til Vg3 er at søkjaren har bestått i alle dei faga som er fastsette i læreplanverket for programområdet på Vg2 og utdanningsprogrammet til Vg1, også dei faga der det ikkje skal setjast ein standpunktkarakter.
Søkjarar som ikkje har oppfylt vilkåra i første ledd, men som oppfyller vilkåra for inntak til neste nivå etter § 11-10 eller § 11-12, eller § 6-35 og § 6-38 i forskrift til opplæringslova, skal òg takast inn som fulltidselev til eit programområde på Vg2 eller Vg3 som byggjer på utdanningsprogrammet på Vg1 og eventuelt programområdet på Vg2.
Føresegna gjeld òg søkjarar med dokumentasjon frå bestått relevant grunnkurs eller vidaregåande kurs I frå Reform 94 eller tidlegare, jf. overgangsordningane i forskrift til opplæringslova kapittel 24.
§ 11-12.Inntak som fulltidselev til Vg2 eller Vg3 for søkjarar som ikkje har bestått i alle fag
Søkjarar som ikkje oppfyller vilkåra for inntak til Vg2 eller Vg3 etter § 11-11 første ledd, fordi han eller ho ikkje har bestått eit eller fleire fag, kan likevel takast inn som fulltidselev til neste nivå dersom styret ved skolen etter ei heilskapleg vurdering finn at det er forsvarleg. Styret må vurdere om det, gjennom den heilskaplege vurderinga, er dokumentert at søkjaren har den kompetansen som etter læreplanverket er nødvendig for å følgje opplæringa på neste nivå. I vurderinga av om det er forsvarleg, skal det vurderast om søkjaren samla sett har faglege føresetnader til å følgje opplæringa på dette nivået.
§ 11-13.Inntak som deltidselevar til Vg2 eller Vg3
Søkjarar som ikkje fyller vilkåra i § 11-11 eller § 11-12 for å bli teken inn som fulltidselev, kan i særskilde tilfelle takast inn som deltidselev. Styret ved skolen fastset korleis inntaket skjer.
Skolen kan ta inn som deltidselev ein søkjar som
a)
manglar bestått karakter i eit eller fleire fag frå Vg1 eller Vg2, og som det etter ei heilskapleg vurdering ikkje er forsvarleg å flytte opp til neste nivå, i dei faga han eller ho har bestått på det lågare nivået,
b)
manglar fag for å ha full fagkrins i eit utdanningsprogram på Vg1 eller eit programområde på Vg2 eller Vg3, dersom han eller ho har rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 3-1,
c)
har rett til vidaregåande opplæring, men manglar fag for å oppnå generell studiekompetanse eller yrkeskompetanse.
Forskrift om endring i forskrift til friskolelova
Heimel: Fastsett av Kunnskapsdepartementet 4. juli 2016 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar (friskolelova) § 2-3 annet ledd, § 3-1 fjerde ledd, § 3-6 tredje ledd og § 4-2 tredje ledd.
I
I forskrift 14. juli 2006 nr. 932 til friskolelova blir det gjort følgjande endringar:
§ 2-4 andre ledd skal lyde:
For elevar som får spesialundervisning, jf. friskolelova § 3-6, og når det dessutan er klart at prøvene ikkje vil ha mykje å seie for opplæringa til eleven, kan skolen gjere vedtak om å frita eleven frå å delta i prøvene. Det same gjeld elevar som har enkeltvedtak om særskild språkopplæring etter friskolelova § 3-5, og elevar ved internasjonale skolar som mottar opplæring etter læreplanen i grunnleggjande norsk for språklege minoritetar eller annan jamgod plan. Eleven sjølv eller foreldra kan likevel bestemme at eleven skal ta prøvene. Klageinstansen i grunnskolen er Fylkesmannen i kvart fylke. Klageinstansen i vidaregåande opplæring er fylkestinget eller den fylkestinget gir mynde.
§ 3-21 første ledd skal lyde:
Elevar som har mottatt særskild språkopplæring etter friskolelova § 3-5 på 8., 9. eller 10. årstrinn i grunnskolen eller på Vg1, Vg2 eller Vg3 i vidaregåande opplæring, kan få fritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemål. Det same gjeld elevar som på 8., 9. eller 10. årstrinn i grunnskolen eller på Vg1, Vg2 eller Vg3 har mottatt opplæring på internasjonale skolar etter læreplanen i grunnleggjande norsk for språklege minoritetar eller annan jamgod plan.
Kapittel 8A skal lyde:
Kapittel 8A. Tilleggskompetanse
§ 8A-1.Spesialkompetanse i skolar som er godkjende til å drive på grunnlag av ei anerkjend pedagogisk retning
I skolar som er godkjende til å drive på grunnlag av ei anerkjend pedagogisk retning, skal minst halvparten av undervisningspersonalet ha spesialkompetanse til å gjennomføre den anerkjende pedagogiske retninga.
Som spesialkompetanse reknast høgare utdanning innan den anerkjende pedagogiske retninga med eit omfang på minst 60 studiepoeng. Departementet kan godkjenne anna utdanning av minst eit års omfang som spesialkompetanse. Spesialkompetansen må vere relevant for undervisning i den aktuelle skolen.
§ 8A-2.Spisskompetanse i skolar godkjende til å drive særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett
I skolar som er godkjende for å drive særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett, skal undervisningspersonalet ha spisskompetanse i dei idrettane skolen er godkjend for å tilby. Kravet gjeld berre for dei som skal undervise i dei aktuelle idrettane.
Kapittel 11 skal lyde:
Kapittel 11. Inntak til vidaregåande opplæring i frittståande skoler
§ 11-1.Elevstatus og bruk av retten til vidaregåande opplæring
Alle som blir tekne inn ved ein vidaregåande skole som driv verksemd etter friskolelova, blir rekna som elevar.
Elevar med rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 3-1 bruker ikkje av retten dersom opplæringa utgjer 1/3 eller mindre av timetalet frå eit utdanningsprogram eller eit programområde.
§ 11-2.Vilkår for inntak og prioritering av ungdom
Vidaregåande skolar som driv verksemd etter friskolelova, kan berre ta inn søkjarar med rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 3-1 eller § 4A-3. Skolar nemnde i § 11-3, kan òg ta inn vaksne søkjarar utan rett til vidaregåande opplæring.
Ungdom med rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 3-1 skal prioriterast føre vaksne søkjarar.
§ 11-3.Skolar som kan ta inn vaksne søkjarar utan rett til vidaregåande opplæring
Skolar som er godkjende for å drive særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemma kan ta inn vaksne søkjarar utan rett til vidaregåande opplæring.
I tillegg kan desse skolane ta inn vaksne søkjarar utan rett til vidaregåande opplæring:
Foreningen Danielsen Intensivgymnas med inntil 186 elevar
Gjennestad videregående skole med inntil 58 elevar
Aglo videregående skole med inntil 43 elevar
Bybroen videregående skole AS med inntil 95 elevar
Foreningen Danielsen videregående skole med inntil 19 elevar
Handverksskolen med inntil 30 elevar
Haugesund toppidrettsgymnas AS med inntil 27 elevar
Stiftelsen Kristen videregående skole Nordland med inntil 40 elevar
Kristen videregående skole Trøndelag med inntil 21 elevar
Lukas videregående skole AS med inntil 74 elevar
Natur videregående skole med inntil 89 elevar
Nordborg vgs AS med inntil 13 elevar
Plus-Skolen BA med inntil 44 elevar
Tomb Videregående skole og landbruksstudier med inntil 21 elevar
Tveit vidaregåande skule med inntil 3 elevar
Tyrifjord videregående skole med inntil 13 elevar
Uldals vidaregåande skole AS med inntil 65 elevar
Val videregående skole AS med inntil 9 elevar
Vinterlandbruksskulen på Jæren med inntil 21 elevar
Vinterlandbruksskulen i Ryfylke med inntil 17 elevar
Wang AS med inntil 45 elevar
Østfold Møbelsnekkerskole med inntil 15 elevar
Øya videregående skole med inntil 7 elevar.
§ 11-4.Kvote for vaksne søkjarar
Skolar som driv verksemd etter friskolelova, kan etter søknad til Utdanningsdirektoratet få godkjend ein kvote for vaksne med rett til vidaregåande opplæring innafor ramma av det elevtalet skolen er godkjend for. Skolar kan etter reglane i § 11-3 òg ta inn vaksne søkjarar utan rett innanfor denne kvoten. Kvoten kan ikkje nyttast til å ta inn ungdom med rett til vidaregåande opplæring.
Vaksne søkjarar med rett til vidaregåande opplæring skal prioriterast føre vaksne søkjarar utan slik rett.
§ 11-5.Reservering av plassar for utvekslingselevar
Utvekslingselev er norsk ungdom som tek utdanning i utlandet på nivå med norsk vidaregåande opplæring, og utanlandsk ungdom som tek vidaregåande opplæring i Noreg som ledd i elevutveksling.
Styret ved skolen kan i inntaksreglementet reservere plassar for utvekslingselevar frå andre land. Styret kan òg reservere plassar for norske elevar som tek imot plass som utvekslingselev i eit anna land med avvikande skoleår.
Søknadar frå elevar som har teke Vg1 eller Vg2 i utlandet, og som søkjer om inntak til vidaregåande opplæring på neste trinn, skal behandlast individuelt etter § 11-10 andre ledd.
§ 11-6.Særlege reglar om inntak på grunnlag av ferdigheit eller inntaksprøve
Styret ved skolar godkjent for Vg1 i utdanningsprogram for musikk, dans og drama og utdanningsprogram for idrettsfag kan fastsetje i inntaksreglementet at plassane på desse utdanningsprogramma kan tildelast på grunnlag av dokumentasjon av ferdigheit eller inntaksprøve, i tillegg til poeng rekna ut frå karakterar. Det same gjeld for skolar med særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett.
Tildeling på grunnlag av ferdigheit eller inntaksprøve kan berre skje i situasjonar med oversøking.
§ 11-7.Eigen søknadsfrist for søkjarar med rett til fortrinn eller inntak etter individuell behandling
Styret ved skolen kan i inntaksreglementet fastsetje ein eigen søknadsfrist for søkjarar som har rett til fortrinn eller inntak etter individuell behandling etter kapittel 6 i forskrift til opplæringslova. Styret kan òg reservere eit bestemt tal med plassar for dette opptaket.
§ 11-8.Fulltidselev og deltidselev
Fulltidselev er ein elev som er teken inn til eit fullstendig utdanningsprogram på Vg1 eller eit fullstendig programområde på Vg2 eller Vg3.
Deltidselev er ein elev som er teken inn til mindre opplæring enn det som er fastsett som full tid i det aktuelle utdanningsprogrammet på Vg1 eller programområdet på Vg2 eller Vg3 etter læreplanverket. Deltidselevar kan vere tekne inn til eit eller fleire fag.
Styret ved skolen avgjer om søknaden frå ein fulltidselev om å bli deltidselev skal innvilgast. Søknaden frå ein elev som er teken inn som fulltidselev, om å bli deltidselev etter at vedtak om inntak er gjort, kan berre innvilgast når det ligg føre tungtvegande grunnar.
Deltidselevar blir tekne inn til vidaregåande opplæring etter fulltidselevar.
Ein søkjar som får innvilga omval etter opplæringslova § 3-1 fjerde ledd, skal som hovudregel takast inn som fulltidselev.
§ 11-9.Vilkår for inntak til Vg1
Vilkår for inntak til vidaregåande opplæring til utdanningsprogram på Vg1 er at søkjaren har fullført norsk grunnskoleopplæring eller tilsvarande. Dette kan dokumenterast ved vitnemål for fullført norsk grunnskole eller stadfesting av at søkjaren fyller eitt av desse vilkåra:
Søkjarar som hevdar at dei har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet etter bokstav b, må sjølve dokumentere dette eller grunngi at det er sannsynleg at han eller ho oppfyller vilkåret. Om skolen finn at vilkåret ikkje er oppfylt, skal saka sendast til heimkommunen som avklarar om søkjaren har tilsvarande realkompetanse etter bokstav c.
Heimkommunen har ansvaret for å vurdere om søkjaren har tilsvarande realkompetanse som fullført norsk grunnskoleopplæring etter bokstav c. Heimkommunen gjennomfører ei vurdering av realkompetansen til søkjaren og gjer eit enkeltvedtak der det går fram om søkjaren oppfyller vilkåret i bokstav c etter krava i § 4-33, jf. opplæringslova § 4A-1, eller om søkjaren treng meir grunnskoleopplæring. Når fylkeskommunen har ansvar for grunnskoleopplæringa, er ansvaret for gjennomføringa av realkompetansevurdering av søkjaren tilsvarande lagt til fylkeskommunen.
§ 11-10.Søkjarar utan karakterar eller utan samanliknbart karaktergrunnlag
For søkjarar som har gått på godkjende 10-årige grunnskolar, og som har vitnemål utan bokstav- eller talkarakterar, må ein på grunnlag av fråsegn frå desse grunnskolane rangere søkjarane etter moglege føresetnader for vidaregåande opplæring.
For andre søkjarar som ikkje har samanliknbart karaktergrunnlag, skal søknaden vurderast individuelt.
Dette gjeld òg søkjarar som gjennom ei realkompetansevurdering har fått godkjent meir enn halvparten av faga som krevst for vitnemål etter forskrift til opplæringslova § 4-33.
§ 11-11.Vilkår for inntak til Vg2 og Vg3
Vilkåra for inntak til Vg2 er at søkjaren har bestått i alle dei faga som er fastsette i læreplanverket for utdanningsprogrammet på Vg1, også dei faga der det ikkje skal setjast ein standpunktkarakter. Vilkåra for inntak til Vg3 er at søkjaren har bestått i alle dei faga som er fastsette i læreplanverket for programområdet på Vg2 og utdanningsprogrammet til Vg1, også dei faga der det ikkje skal setjast ein standpunktkarakter.
Søkjarar som ikkje har oppfylt vilkåra i første ledd, men som oppfyller vilkåra for inntak til neste nivå etter § 11-10 eller § 11-12, eller § 6-35 og § 6-38 i forskrift til opplæringslova, skal òg takast inn som fulltidselev til eit programområde på Vg2 eller Vg3 som byggjer på utdanningsprogrammet på Vg1 og eventuelt programområdet på Vg2.
Føresegna gjeld òg søkjarar med dokumentasjon frå bestått relevant grunnkurs eller vidaregåande kurs I frå Reform 94 eller tidlegare, jf. overgangsordningane i forskrift til opplæringslova kapittel 24.
§ 11-12.Inntak som fulltidselev til Vg2 eller Vg3 for søkjarar som ikkje har bestått i alle fag
Søkjarar som ikkje oppfyller vilkåra for inntak til Vg2 eller Vg3 etter § 11-11 første ledd, fordi han eller ho ikkje har bestått eit eller fleire fag, kan likevel takast inn som fulltidselev til neste nivå dersom styret ved skolen etter ei heilskapleg vurdering finn at det er forsvarleg. Styret må vurdere om det, gjennom den heilskaplege vurderinga, er dokumentert at søkjaren har den kompetansen som etter læreplanverket er nødvendig for å følgje opplæringa på neste nivå. I vurderinga av om det er forsvarleg, skal det vurderast om søkjaren samla sett har faglege føresetnader til å følgje opplæringa på dette nivået.
§ 11-13.Inntak som deltidselevar til Vg2 eller Vg3
Søkjarar som ikkje fyller vilkåra i § 11-11 eller § 11-12 for å bli teken inn som fulltidselev, kan i særskilde tilfelle takast inn som deltidselev. Styret ved skolen fastset korleis inntaket skjer.
Skolen kan ta inn som deltidselev ein søkjar som
II
Endringane blir sette i kraft 1. august 2016.