§ 1.Dekning av reiseutgifter – spesialisthelsetjenester
En pasient har rett til å få dekket utgifter ved å reise til og fra spesialisthelsetjenester ved sykehus, distriktspsykiatrisk senter eller institusjon som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Institusjonen skal eies av et regionalt helseforetak eller ha avtale med et regionalt helseforetak.
En pasient har i tillegg rett til å få dekket utgifter ved å reise til og fra andre spesialisthelsetjenester som finansieres av et regionalt helseforetak og er
a)
det geografisk nærmeste stedet helsetjenesten kan gis,
b)
opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner, legespesialister, spesialister i klinisk psykologi, laboratorier og røntgeninstitutter i den helseregionen pasienten er bosatt,
c)
legespesialister, psykologspesialister, laboratorier og røntgeninstitutter utenfor pasientens bostedsregion når de har avtale om å tilby helsehjelp med det regionale helseforetaket i den helseregionen pasienten er bosatt, eller
d)
en godkjent nasjonal eller flerregional behandlingstjeneste eller en nasjonal kompetansetjeneste for det tilbudet som oppsøkes, jf. forskrift 17. desember 2010 nr. 1706 om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.
Rettighetene etter første og andre ledd gjelder tilsvarende for reise til og fra helsetjenester som omfattes av fritt behandlingsvalg etter spesialisthelsetjenesteloven § 4-3.
§ 2.Dekning av reiseutgifter – helsetjenester etter folketrygdloven kapittel 5
En pasient har rett til å få dekket utgifter ved å reise til og fra helsetjenester som gis av en fastlege
a)
i pasientens bostedskommune
b)
som er geografisk nærmest pasientens oppholdssted eller
c)
i en kommune som samarbeider med bostedskommunen om å tilby fastlege.
En pasient har rett til å få dekket utgifter ved å reise til og fra andre helsetjenester etter folketrygdloven kapittel 5 som gis i pasientens bostedskommune, eller som er geografisk nærmest pasientens oppholdssted. Utgiftene dekkes bare hvis helsetjenesten gis av kommunalt ansatt helsepersonell som nevnt i folketrygdloven kapittel 5 eller helsepersonell som får stønad etter folketrygdloven kapittel 5.
Reise til helsetjenester som det gis bidrag til etter folketrygdloven § 5-22 dekkes ikke.
Reiseutgifter til kommunale helse- og omsorgstjenester dekkes ikke etter forskriften her for en pasient som betaler egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon, jf. forskrift 16. desember 2011 nr. 1349 om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester.
§ 3.Dekning av reiseutgifter – familievernkontor, kommunale tilbud mv.
En pasient har rett til å få dekket utgifter ved å reise til og fra følgende tjenester som gis i pasientens bostedskommune, i samarbeidende kommune eller som er geografisk nærmest pasientens oppholdssted:
a)
hjelp ved familievernkontor og helsestasjon
b)
sykehjem, begrenset til innleggelse og utskriving
c)
kommunalt tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-5 tredje ledd
d)
kommunalt tilbud om dialyse.
Ved reise til familievernkontor der det er nødvendig at parter som bor ulike steder i landet møtes samme sted, dekkes utgifter til reise til det familiekontoret som er nærmest for en av partene, hvis familievernkontorets faglige leder bekrefter at dette er nødvendig av medisinske eller behandlingsmessige grunner.
Pasienten har rett til å få dekket utgifter ved å reise til og fra det geografisk nærmeste stedet kjeveortopedi tilbys. Tar ikke nærmeste kjeveortoped imot nye pasienter, dekkes reiseutgiftene til og fra kjeveortoped i den helseregionen pasienten er bosatt.
En samisktalende pasient som er bosatt i forvaltningsområdet for samisk språk og som ønsker prioritet på liste hos samisktalende lege, har rett til å få dekket utgifter ved å reise til samisktalende lege.
En pasient som reiser til helsehjelp som nevnt i § 1, § 2 og § 3 på et annet sted enn det som følger av bestemmelsene der, har rett til å få dekket reiseutgifter som om reisen var foretatt til det geografisk nærmeste stedet helsetjenesten kan gis.
§ 6.Dekning av reiseutgifter ved behov for kontinuitet i behandlingen
En pasient som flytter, beholder sine rettigheter etter § 1, § 2 og § 3 hvis det av behandlingsmessige eller kontrollmessige grunner er nødvendig å fortsette hos samme behandler i en overgangsperiode. Det samme gjelder hvis tjenestetilbudet flytter.
§ 7.Krav om medisinske eller behandlingsmessige grunner – unntak for reise til visse tjenester
En pasient har bare rett til dekning av reiseutgifter for å motta helsetjenester etter § 1, § 2 og § 3 som er nødvendige av medisinske eller behandlingsmessige grunner.
En pasient har rett til dekning av reiseutgifter for å delta i forskning som kommer til erstatning for eller i tillegg til ordinær helsehjelp i godkjente kliniske studier som gjennomføres i helseforetakene.
Utgifter ved reise til og fra familievernkontor og sykehjem etter § 3 dekkes selv om hjelpen eller innleggelsen ikke er nødvendig av medisinske eller behandlingsmessige grunner.
Retten til dekning av reiseutgifter gjelder ikke for
a)
undersøkelser og behandlinger som er nødvendige av administrative, organisatoriske og lignende grunner,
b)
forebyggende helsearbeid, med unntak av helsestasjoner,
En pasient har ikke rett til dekning av reiseutgifter når avstanden fra oppholdsstedet til behandlingsstedet er mindre enn 10 km, eller rutegående transportmiddel til lokal minstetakst eller enhetstakst kan benyttes.
Pasienten har rett til å få dekket reiseutgiftene også når avstanden er under 10 km, hvis reisen gjelder øyeblikkelig hjelp, eller helsepersonell som nevnt i § 22 tredje ledd har attestert at pasientens helsetilstand gjør det nødvendig å bruke drosje eller bil.
En pasient har ikke rett til å få dekket utgifter til transport hvis pasienten
a)
får tilbud om transport med transportør som er ansatt i et helseforetak eller regionalt helseforetak, eller som har avtale med regionalt helseforetak, eller
b)
i et tidligere vedtak om dekning av reiseutgifter fra et helseforetak har fått opplyst at gratis offentlig transport skal benyttes på strekningen.
§ 12.Rett til dekning av kost- og overnattingsutgifter mv.
En pasient som har rett til å få dekket reiseutgifter, har også rett til kostgodtgjørelse når pasienten må være borte fra hjemmet mer enn 12 timer. Kostgodtgjørelsen er kr 200 per døgn. Varer fraværet mer enn ett døgn, gir 6 timer eller mer inn i det nye døgnet rett til dekning som et helt døgn.
En pasient som har rett til å få dekket reiseutgifter, har også rett til dekning av utgifter til nødvendig overnatting under reisen. Utgifter til overnatting dekkes med inntil kr 520 per døgn. Utgifter til privat overnatting dekkes ikke.
Velger en pasient å overnatte ved behandlingsstedet i stedet for å reise hjem mellom flere behandlinger, dekkes pasientens utgifter til kost og overnatting fullt ut hvis dette samlet sett gir lavest utgifter til transport, kost og overnatting for det regionale helseforetaket.
Ved livstruende sykdom har pasienten rett til å få dekket reiseutgifter ved permisjon fra sykehusoppholdet. Det må foreligge en bekreftelse fra behandlende lege på at pasienten lider av livstruende sykdom.
En pasient som er yrkesskadet, har rett til å få dekket tapt arbeidsinntekt når det dokumenteres at pasienten ellers ville vært i inntektsgivende arbeid. Tapt arbeidsinntekt dekkes med kr 60 per time opp til kr 315 per dag ved fravær fra arbeidsplassen som skyldes en nødvendig reise til lege, sykehus og lignende. Fravær på mindre enn to timer dekkes ikke. Er pasienten arbeidstaker, dekkes tapet etter opplysninger om timelønn, fraværets lengde og det beløp som ellers ville blitt trukket i lønnen.
Har pasienten annen ervervsinntekt, dekkes tapet på grunnlag av opplysninger om antatt årlig arbeidsinntekt omregnet til timefortjeneste og fraværets lengde.
Uførepensjon som pasienten mottar på grunn av skaden eller sykdommen, skal ikke trekkes fra.
En pasient har ikke rett til å få dekket tilleggsutgifter til opphold, kost og annet som skyldes at oppholdet forlenges av andre årsaker enn behovet for helsetjeneste.
§ 17.Reiseledsagerens rett til dekning av reiseutgifter
En reiseledsager har rett til å få dekket utgifter forbundet med å følge en pasient med rett til dekning av utgifter etter forskriften når
a)
pasienten av medisinske eller behandlingsmessige grunner har behov for ledsager på reise, eller
b)
det er nødvendig for å hindre at pasienten rømmer eller nyter rusmidler under reisen.
Pasientens behandler skal bekrefte at det er behov for ledsager på reisen av medisinske eller behandlingsmessige grunner.
Utgifter til transport, kost og overnatting for ledsageren dekkes etter reglene som gjelder for pasienten. Ledsageren har rett til dekning av utgifter ved reise etter forskriften, selv om det etter § 8 er mulig for ledsageren å benytte rutegående transport til lokal minstetakst eller enhetstakst, og selv om avstanden fra ledsagerens oppholdssted til behandlingsstedet er mindre enn 10 kilometer.
Utgiftene til en særskilt kvalifisert ledsager som er nødvendig for reisen dekkes etter ledsagerens lønnsregulativ, tariffavtale eller takster fastsatt i forskrift. De særskilte kvalifikasjonene kan blant annet være medisinsk kompetanse, politimyndighet og tolkekompetanse.
Reiseledsagerens samlede utgifter kan avkortes til kostnaden for den billigste forsvarlige reiseledsageren som kunne vært skaffet til reisen.
§ 18.Reiseledsagerens rett til dekning av tapt arbeidsinntekt
En reiseledsager har rett til å få dekket dokumentert tapt arbeidsinntekt med kr 110 per time. Kan ikke tapt arbeidsinntekt dokumenteres, har ledsageren rett til å få dekket dokumenterte nødvendige utgifter til leid hjelp til erstatning for eget arbeid under fraværet med opptil kr 35 per time. Leid hjelp fra pasientens eller ledsagerens nære pårørende dekkes ikke.
Er det av medisinske eller behandlingsmessige grunner påkrevd med en særskilt kvalifisert ledsager, eller billigere forsvarlig ledsager ikke kunne vært skaffet, dekkes tapt arbeidsinntekt etter ledsagerens lønnsregulativ, tariffavtale eller takster fastsatt i forskrift.
Tapt arbeidsinntekt dekkes med inntil åtte timer per døgn. Særskilt kvalifiserte ledsagere som er nødvendige for reisen, har rett til dekning for flere enn åtte timer.
Fravær innenfor ledsagerens vanlige arbeidstid som ikke gir trekk i lønn, dekkes ikke. Tapt arbeidsinntekt for en særskilt kvalifisert ledsager utbetales til arbeidsgiveren hvis ledsageren ikke trekkes i lønn, jf. § 27.
Ansatte i hjemmesykepleien og en ledsager som mottar stønad etter folketrygdloven kapittel 4 eller 8, har ikke krav på dekning av tapt arbeidsinntekt.
§ 19.Nære pårørendes rett til dekning av reiseutgifter
Nære pårørende til en pasient har rett til å få dekket nødvendige utgifter ved reise til
a)
en pasient som har livstruende sykdom, har omsorg for barn under 14 år og ikke makter å reise hjem, hvis den behandlende lege har gitt en uttalelse om at behandlingen varer minst to uker,
b)
psykiatrisk poliklinikk for barn og ungdom og familievernkontor hvis poliklinikkens ansvarlige leder eller familievernkontorets faglige leder attesterer at det er nødvendig at den pårørende kommer,
c)
et kompetansesenter for personer med sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger, eller
d)
kurs eller opplæring i regi av helseinstitusjon, forutsatt at kurset eller opplæringen har et medisinsk eller behandlingsmessig innhold, kursdeltagelsen er nødvendig for fremtidig oppfølging av pasienten og pasienten er over 18 år.
Reisen dekkes etter samme regler som for pasienter. Etter første ledd bokstav a dekkes én reise per uke.
Reiseutgiftene dekkes fra oppholdsstedet til behandlingsstedet. Etter at helsehjelpen er gitt, dekkes reiseutgiftene fra behandlingsstedet til oppholdsstedet.
Reiser pasienten fra eller til et annet oppholdssted enn bostedet, dekkes utgiftene likevel ikke utover kostnadene ved å reise fra eller til bostedet. Som bosted regnes også nødvendig midlertidig oppholdssted på grunn av arbeid, studier, militærtjeneste og opphold på institusjon.
Begrensningen etter andre ledd gjelder ikke hvis
a)
dekning fra bostedet ville påføre pasienten urimelig store reiseutgifter,
b)
helsehjelpen av hensyn til behandlingen eller oppfølgingen ikke kunne ytes andre steder, og
c)
behovet for helsehjelp var uventet og oppstod på stedet.
Etter en yrkesskade dekkes nødvendige utgifter til hjemtransport, jf. folketrygdloven § 5-25.
Pasienter bosatt på Svalbard har rett til å få dekket hjemreisen fra sykehuset på fastlandet ved utskrivning, tilbake til Svalbard eller til bosted på fastlandet.
Reiser pasienten kortere enn 300 kilometer hver vei, dekkes reiseutgiftene med et beløp per kilometer fastsatt av departementet.
Kan pasienten dokumentere at det ble benyttet passasjerbåt eller hurtigrute på strekningen, dekkes kostnaden til båt istedenfor sats per kilometer etter første ledd.
Hvis pasienten kan dokumentere at det var nødvendig å benytte privat båt, snøscooter eller ATV, dekkes reiseutgiftene etter satsene i Statens reiseregulativ.
Reiser pasienten lenger enn 300 kilometer hver vei, dekkes reiseutgiftene med taksten for den billigste reisemåten med rutegående transportmiddel.
Når pasienten ledsages på reisen etter § 17, har enten ledsageren eller pasienten rett til å få dekket reiseutgifter. Både pasienten og ledsageren har likevel rett til dekning med standardsats etter første ledd eller faktiske kostnader etter andre og fjerde ledd hvis det dokumenteres at rutegående transport er benyttet på strekningen.
§ 22.Dekning av faktiske utgifter til drosje og bil mv.
Pasienten har rett til å få dekket nødvendige dokumenterte utgifter til drosje eller dokumenterte utgifter til bilferge, bomvei, parkering og piggdekkavgift ved bruk av bil hvis
a)
reisen gjelder øyeblikkelig hjelp,
b)
personell som nevnt i tredje ledd attesterer at pasientens helsetilstand gjør det nødvendig å bruke drosje eller bil, eller
c)
pasientreisekontor eller en annen som har fått myndighet til det, attesterer at manglende rutegående transport gjør det nødvendig å bruke drosje eller bil.
Hvis helseforetaket har opplyst om at helseforetaket skal bestille drosje i et tidligere enkeltvedtak om retten til å få dekket reiseutgifter, men pasienten likevel selv legger ut for drosje, har pasienten bare rett til å få dekket utgifter etter første ledd når reisen gjelder øyeblikkelig hjelp.
Pasientens behandler, oversykepleier, avdelingssykepleier og faglig ansvarlig på røntgenavdelingen eller laboratorium i sykehus kan attestere et behov for drosje eller bil etter første ledd bokstav b. Ansatte i helse- og omsorgstjenesten kan attestere et slikt behov ved reise til en institusjon som yter tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk.
Bruk av ambulansebåt til pasientreiser skal være rekvirert av lege og dekkes bare når billigere forsvarlig transport ikke kan skaffes. Dette gjelder ikke når pasientens situasjon krever øyeblikkelig hjelp.
Pasienten skal betale en egenandel ved hver enkeltreise på kr 135 hver vei. Det skal ikke betales egenandel
a)
for ledsager
b)
for barn under 16 år
c)
ved reise for å undersøke eller behandle yrkesskade eller krigsskade
d)
ved reise for å undersøke, behandle og kontrollere en allmennfarlig smittsom sykdom
e)
ved reise for å legges inn i tvungent psykisk helsevern
f)
ved reise for tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon
g)
ved pårørendes reise til psykiatrisk poliklinikk for barn og ungdom som oppfyller vilkårene i § 19 bokstav b
h)
ved reise for donor ved transplantasjon
i)
ved overføring mellom institusjoner innad i et helseforetak.
Reiser pasienten til sykehus, distriktspsykiatrisk senter eller institusjon som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk utenfor egen bostedsregion, skal pasienten betale en egenandel på kr 400 hver vei. Pasienten skal likevel bare betale egenandel på kr 135 hver vei hvis helsetjenesten gis på det nærmeste stedet den kan gis, eller det regionale helseforetaket ikke tilbyr helsehjelpen i pasientens bostedsregion.
Pasienten må sette fram krav om dekning av utgifter senest seks måneder etter at kravet tidligst kunne vært satt fram.
Utgiftene kan dekkes opptil tre år før kravet ble fremmet, hvis den som har rett til refusjon åpenbart ikke har vært i stand til å kreve utgiftene dekket tidligere. Det samme gjelder hvis vedkommende ikke har krevd utgiftene dekket tidligere, fordi det regionale helseforetaket, eller noen på foretakets vegne, har gitt misvisende opplysninger.
Det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion dekker utgiftene. Pasienten har ikke krav på renter.
Helseforetaket kan kreve at krav om dekning av utgifter skal dokumenteres, med unntak av utgifter til kost. Det skal innhentes nødvendig dokumentasjon før vedtak om dekning av tapt arbeidsfortjeneste fattes.
Helseforetaket kan unnlate å innhente dokumentasjon for pasientens oppmøte hos behandler hvis det er mulig å kontrollere og finne tilbake til dokumentasjonen ved senere stikkprøver, jf. bokføringsloven § 6.
Helseforetaket skal i rimelig grad kontrollere de opplysningene som pasienten gir. I vurderingen av kontrollens omfang skal det legges vekt på kostnader ved kontrolltiltakene, målt opp mot nytten. Bokføringslovens regler om dokumentasjon gjelder.
Utgifter på mindre enn kr 100 utbetales ikke. Har pasienten rett til å få dekket flere utgifter innen 6 måneder, og summen av utgiftene utgjør minst kr 100, kan beløpene kreves utbetalt under ett.
Har kommunen, fylkeskommunen eller staten dekket utgifter til ledsager, kan beløpet utbetales direkte til disse. Avtaler en transportør å få direkte oppgjør for en pasients reiseutgifter, utbetales utgiftsdekningen direkte til transportøren.
Forskriften trer i kraft fra det tidspunkt departementet bestemmer. Fra samme tid oppheves forskrift 4. juli 2008 nr. 788 om rett til dekning av utgifter ved pasienters reise for undersøkelse eller behandling (syketransportforskriften).
Reiseutgifter for ledsager i forbindelse med innleggelse og utskriving dekkes av det regionale helseforetaket i barnets bostedsregion, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6 og forskrift 25. juni 2015 nr. 793 om pasienters, ledsageres og pårørendes rett til dekning av utgifter ved reise til helsetjenester (pasientreiseforskriften). Begge foreldre har rett til å få dekket reiseutgifter hvis de ledsager alvorlig eller livstruende sykt barn til og fra institusjon. Begge foreldre har rett til å få dekket reiseutgifter hvis de drar til og fra institusjon i forbindelse med innleggelse for å være sammen med et barn.
Det regionale helseforetaket i barnets bostedsregion dekker reiseutgifter til og fra helseinstitusjon
a)
når helseinstitusjonen av medisinske grunner innkaller foreldre for å være hos barnet, for informasjon om sykdomsutvikling eller for nødvendig opplæring i forbindelse med barnets sykdom og videre behandling og pleie,
b)
etter 14 dagers liggetid én gang i uken for én forelder som er hos barnet under opphold i helseinstitusjon.
Krav om dekning av reiseutgifter etter første og andre ledd sendes til Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS. Dekningen beregnes etter reglene i pasientreiseforskriften.
Det regionale helseforetaket i barnets bostedsregion kan kreve utbetalte reiseutgifter etter andre og tredje ledd dekket av helseinstitusjonen.
Når medlemmet skal betale egenandel på kr 400 hver vei etter forskrift 25. juni 2015 nr. 793 om pasienters, ledsageres og pårørendes rett til dekning av utgifter ved reise til helsetjenester, er egenandelen for reise ikke omfattet av denne forskriften.
Forskrift om pasienters, ledsageres og pårørendes rett til dekning av utgifter ved reise til helsetjenester (pasientreiseforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 25. juni 2015 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) § 2-6, lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 3-6 og § 5-5 og lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 5-3 fjerde ledd.
Kapittel 1. Pasientens rett
§ 1.Dekning av reiseutgifter – spesialisthelsetjenester
En pasient har rett til å få dekket utgifter ved å reise til og fra spesialisthelsetjenester ved sykehus, distriktspsykiatrisk senter eller institusjon som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Institusjonen skal eies av et regionalt helseforetak eller ha avtale med et regionalt helseforetak.
En pasient har i tillegg rett til å få dekket utgifter ved å reise til og fra andre spesialisthelsetjenester som finansieres av et regionalt helseforetak og er
Rettighetene etter første og andre ledd gjelder tilsvarende for reise til og fra helsetjenester som omfattes av fritt behandlingsvalg etter spesialisthelsetjenesteloven § 4-3.
🔗Del paragraf§ 2.Dekning av reiseutgifter – helsetjenester etter folketrygdloven kapittel 5
En pasient har rett til å få dekket utgifter ved å reise til og fra helsetjenester som gis av en fastlege
En pasient har rett til å få dekket utgifter ved å reise til og fra andre helsetjenester etter folketrygdloven kapittel 5 som gis i pasientens bostedskommune, eller som er geografisk nærmest pasientens oppholdssted. Utgiftene dekkes bare hvis helsetjenesten gis av kommunalt ansatt helsepersonell som nevnt i folketrygdloven kapittel 5 eller helsepersonell som får stønad etter folketrygdloven kapittel 5.
Reise til helsetjenester som det gis bidrag til etter folketrygdloven § 5-22 dekkes ikke.
Reiseutgifter til kommunale helse- og omsorgstjenester dekkes ikke etter forskriften her for en pasient som betaler egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon, jf. forskrift 16. desember 2011 nr. 1349 om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester.
🔗Del paragraf§ 3.Dekning av reiseutgifter – familievernkontor, kommunale tilbud mv.
En pasient har rett til å få dekket utgifter ved å reise til og fra følgende tjenester som gis i pasientens bostedskommune, i samarbeidende kommune eller som er geografisk nærmest pasientens oppholdssted:
Ved reise til familievernkontor der det er nødvendig at parter som bor ulike steder i landet møtes samme sted, dekkes utgifter til reise til det familiekontoret som er nærmest for en av partene, hvis familievernkontorets faglige leder bekrefter at dette er nødvendig av medisinske eller behandlingsmessige grunner.
Pasienten har rett til å få dekket utgifter ved å reise til og fra det geografisk nærmeste stedet kjeveortopedi tilbys. Tar ikke nærmeste kjeveortoped imot nye pasienter, dekkes reiseutgiftene til og fra kjeveortoped i den helseregionen pasienten er bosatt.
🔗Del paragraf§ 4.Samisktalende pasient
En samisktalende pasient som er bosatt i forvaltningsområdet for samisk språk og som ønsker prioritet på liste hos samisktalende lege, har rett til å få dekket utgifter ved å reise til samisktalende lege.
🔗Del paragraf§ 5.Avkortning ved annet reisemål
En pasient som reiser til helsehjelp som nevnt i § 1, § 2 og § 3 på et annet sted enn det som følger av bestemmelsene der, har rett til å få dekket reiseutgifter som om reisen var foretatt til det geografisk nærmeste stedet helsetjenesten kan gis.
🔗Del paragraf§ 6.Dekning av reiseutgifter ved behov for kontinuitet i behandlingen
En pasient som flytter, beholder sine rettigheter etter § 1, § 2 og § 3 hvis det av behandlingsmessige eller kontrollmessige grunner er nødvendig å fortsette hos samme behandler i en overgangsperiode. Det samme gjelder hvis tjenestetilbudet flytter.
🔗Del paragraf§ 7.Krav om medisinske eller behandlingsmessige grunner – unntak for reise til visse tjenester
En pasient har bare rett til dekning av reiseutgifter for å motta helsetjenester etter § 1, § 2 og § 3 som er nødvendige av medisinske eller behandlingsmessige grunner.
En pasient har rett til dekning av reiseutgifter for å delta i forskning som kommer til erstatning for eller i tillegg til ordinær helsehjelp i godkjente kliniske studier som gjennomføres i helseforetakene.
Utgifter ved reise til og fra familievernkontor og sykehjem etter § 3 dekkes selv om hjelpen eller innleggelsen ikke er nødvendig av medisinske eller behandlingsmessige grunner.
Retten til dekning av reiseutgifter gjelder ikke for
§ 8.Unntak for korte reiser
En pasient har ikke rett til dekning av reiseutgifter når avstanden fra oppholdsstedet til behandlingsstedet er mindre enn 10 km, eller rutegående transportmiddel til lokal minstetakst eller enhetstakst kan benyttes.
Pasienten har rett til å få dekket reiseutgiftene også når avstanden er under 10 km, hvis reisen gjelder øyeblikkelig hjelp, eller helsepersonell som nevnt i § 22 tredje ledd har attestert at pasientens helsetilstand gjør det nødvendig å bruke drosje eller bil.
🔗Del paragraf§ 9.Unntak når tilbudt transport ikke benyttes
En pasient har ikke rett til å få dekket utgifter til transport hvis pasienten
§ 10.Unntak for reiser til og fra utlandet
En pasient har ikke rett til å få dekket utgifter til reise til eller fra utlandet etter forskriften her.
🔗Del paragraf§ 11.Unntak for reiser som dekkes etter annet regelverk
En pasient har ikke rett til dekning av reiseutgifter som dekkes etter annet regelverk enn pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6 og forskriften her.
🔗Del paragraf§ 12.Rett til dekning av kost- og overnattingsutgifter mv.
En pasient som har rett til å få dekket reiseutgifter, har også rett til kostgodtgjørelse når pasienten må være borte fra hjemmet mer enn 12 timer. Kostgodtgjørelsen er kr 200 per døgn. Varer fraværet mer enn ett døgn, gir 6 timer eller mer inn i det nye døgnet rett til dekning som et helt døgn.
En pasient som har rett til å få dekket reiseutgifter, har også rett til dekning av utgifter til nødvendig overnatting under reisen. Utgifter til overnatting dekkes med inntil kr 520 per døgn. Utgifter til privat overnatting dekkes ikke.
Velger en pasient å overnatte ved behandlingsstedet i stedet for å reise hjem mellom flere behandlinger, dekkes pasientens utgifter til kost og overnatting fullt ut hvis dette samlet sett gir lavest utgifter til transport, kost og overnatting for det regionale helseforetaket.
🔗Del paragraf§ 13.Rett til dekning ved permisjon
Ved livstruende sykdom har pasienten rett til å få dekket reiseutgifter ved permisjon fra sykehusoppholdet. Det må foreligge en bekreftelse fra behandlende lege på at pasienten lider av livstruende sykdom.
🔗Del paragraf§ 14.Rett til tapt arbeidsinntekt ved yrkesskade
En pasient som er yrkesskadet, har rett til å få dekket tapt arbeidsinntekt når det dokumenteres at pasienten ellers ville vært i inntektsgivende arbeid. Tapt arbeidsinntekt dekkes med kr 60 per time opp til kr 315 per dag ved fravær fra arbeidsplassen som skyldes en nødvendig reise til lege, sykehus og lignende. Fravær på mindre enn to timer dekkes ikke. Er pasienten arbeidstaker, dekkes tapet etter opplysninger om timelønn, fraværets lengde og det beløp som ellers ville blitt trukket i lønnen.
Har pasienten annen ervervsinntekt, dekkes tapet på grunnlag av opplysninger om antatt årlig arbeidsinntekt omregnet til timefortjeneste og fraværets lengde.
Uførepensjon som pasienten mottar på grunn av skaden eller sykdommen, skal ikke trekkes fra.
🔗Del paragraf§ 15.Rett til dekning ved rengjøring og forsendelse av reisegods
En pasient har rett til å få dekket nødvendige utgifter til:
§ 16.Forlengelse av opphold
En pasient har ikke rett til å få dekket tilleggsutgifter til opphold, kost og annet som skyldes at oppholdet forlenges av andre årsaker enn behovet for helsetjeneste.
🔗Del paragrafKapittel 2. Ledsager og nære pårørende
§ 17.Reiseledsagerens rett til dekning av reiseutgifter
En reiseledsager har rett til å få dekket utgifter forbundet med å følge en pasient med rett til dekning av utgifter etter forskriften når
Pasientens behandler skal bekrefte at det er behov for ledsager på reisen av medisinske eller behandlingsmessige grunner.
Utgifter til transport, kost og overnatting for ledsageren dekkes etter reglene som gjelder for pasienten. Ledsageren har rett til dekning av utgifter ved reise etter forskriften, selv om det etter § 8 er mulig for ledsageren å benytte rutegående transport til lokal minstetakst eller enhetstakst, og selv om avstanden fra ledsagerens oppholdssted til behandlingsstedet er mindre enn 10 kilometer.
Utgiftene til en særskilt kvalifisert ledsager som er nødvendig for reisen dekkes etter ledsagerens lønnsregulativ, tariffavtale eller takster fastsatt i forskrift. De særskilte kvalifikasjonene kan blant annet være medisinsk kompetanse, politimyndighet og tolkekompetanse.
Reiseledsagerens samlede utgifter kan avkortes til kostnaden for den billigste forsvarlige reiseledsageren som kunne vært skaffet til reisen.
🔗Del paragraf§ 18.Reiseledsagerens rett til dekning av tapt arbeidsinntekt
En reiseledsager har rett til å få dekket dokumentert tapt arbeidsinntekt med kr 110 per time. Kan ikke tapt arbeidsinntekt dokumenteres, har ledsageren rett til å få dekket dokumenterte nødvendige utgifter til leid hjelp til erstatning for eget arbeid under fraværet med opptil kr 35 per time. Leid hjelp fra pasientens eller ledsagerens nære pårørende dekkes ikke.
Er det av medisinske eller behandlingsmessige grunner påkrevd med en særskilt kvalifisert ledsager, eller billigere forsvarlig ledsager ikke kunne vært skaffet, dekkes tapt arbeidsinntekt etter ledsagerens lønnsregulativ, tariffavtale eller takster fastsatt i forskrift.
Tapt arbeidsinntekt dekkes med inntil åtte timer per døgn. Særskilt kvalifiserte ledsagere som er nødvendige for reisen, har rett til dekning for flere enn åtte timer.
Fravær innenfor ledsagerens vanlige arbeidstid som ikke gir trekk i lønn, dekkes ikke. Tapt arbeidsinntekt for en særskilt kvalifisert ledsager utbetales til arbeidsgiveren hvis ledsageren ikke trekkes i lønn, jf. § 27.
Ansatte i hjemmesykepleien og en ledsager som mottar stønad etter folketrygdloven kapittel 4 eller 8, har ikke krav på dekning av tapt arbeidsinntekt.
🔗Del paragraf§ 19.Nære pårørendes rett til dekning av reiseutgifter
Nære pårørende til en pasient har rett til å få dekket nødvendige utgifter ved reise til
Reisen dekkes etter samme regler som for pasienter. Etter første ledd bokstav a dekkes én reise per uke.
🔗Del paragrafKapittel 3. Beregningen og utbetalingen
§ 20.Stedet reisen anses å starte og slutte
Reiseutgiftene dekkes fra oppholdsstedet til behandlingsstedet. Etter at helsehjelpen er gitt, dekkes reiseutgiftene fra behandlingsstedet til oppholdsstedet.
Reiser pasienten fra eller til et annet oppholdssted enn bostedet, dekkes utgiftene likevel ikke utover kostnadene ved å reise fra eller til bostedet. Som bosted regnes også nødvendig midlertidig oppholdssted på grunn av arbeid, studier, militærtjeneste og opphold på institusjon.
Begrensningen etter andre ledd gjelder ikke hvis
Etter en yrkesskade dekkes nødvendige utgifter til hjemtransport, jf. folketrygdloven § 5-25.
Pasienter bosatt på Svalbard har rett til å få dekket hjemreisen fra sykehuset på fastlandet ved utskrivning, tilbake til Svalbard eller til bosted på fastlandet.
🔗Del paragraf§ 21.Beregningen av reiseutgiftene
Reiser pasienten kortere enn 300 kilometer hver vei, dekkes reiseutgiftene med et beløp per kilometer fastsatt av departementet.
Kan pasienten dokumentere at det ble benyttet passasjerbåt eller hurtigrute på strekningen, dekkes kostnaden til båt istedenfor sats per kilometer etter første ledd.
Hvis pasienten kan dokumentere at det var nødvendig å benytte privat båt, snøscooter eller ATV, dekkes reiseutgiftene etter satsene i Statens reiseregulativ.
Reiser pasienten lenger enn 300 kilometer hver vei, dekkes reiseutgiftene med taksten for den billigste reisemåten med rutegående transportmiddel.
Når pasienten ledsages på reisen etter § 17, har enten ledsageren eller pasienten rett til å få dekket reiseutgifter. Både pasienten og ledsageren har likevel rett til dekning med standardsats etter første ledd eller faktiske kostnader etter andre og fjerde ledd hvis det dokumenteres at rutegående transport er benyttet på strekningen.
🔗Del paragraf§ 22.Dekning av faktiske utgifter til drosje og bil mv.
Pasienten har rett til å få dekket nødvendige dokumenterte utgifter til drosje eller dokumenterte utgifter til bilferge, bomvei, parkering og piggdekkavgift ved bruk av bil hvis
Hvis helseforetaket har opplyst om at helseforetaket skal bestille drosje i et tidligere enkeltvedtak om retten til å få dekket reiseutgifter, men pasienten likevel selv legger ut for drosje, har pasienten bare rett til å få dekket utgifter etter første ledd når reisen gjelder øyeblikkelig hjelp.
Pasientens behandler, oversykepleier, avdelingssykepleier og faglig ansvarlig på røntgenavdelingen eller laboratorium i sykehus kan attestere et behov for drosje eller bil etter første ledd bokstav b. Ansatte i helse- og omsorgstjenesten kan attestere et slikt behov ved reise til en institusjon som yter tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk.
Bruk av ambulansebåt til pasientreiser skal være rekvirert av lege og dekkes bare når billigere forsvarlig transport ikke kan skaffes. Dette gjelder ikke når pasientens situasjon krever øyeblikkelig hjelp.
🔗Del paragraf§ 23.Dekning av utgifter til flyreiser
Helseforetaket skal bestille flyreiser. Hvis pasienten likevel selv legger ut for transport med fly, har pasienten rett til følgende dekning:
§ 24.Egenandel
Pasienten skal betale en egenandel ved hver enkeltreise på kr 135 hver vei. Det skal ikke betales egenandel
Reiser pasienten til sykehus, distriktspsykiatrisk senter eller institusjon som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk utenfor egen bostedsregion, skal pasienten betale en egenandel på kr 400 hver vei. Pasienten skal likevel bare betale egenandel på kr 135 hver vei hvis helsetjenesten gis på det nærmeste stedet den kan gis, eller det regionale helseforetaket ikke tilbyr helsehjelpen i pasientens bostedsregion.
🔗Del paragraf§ 25.Krav på dekning av utgifter
Pasienten må sette fram krav om dekning av utgifter senest seks måneder etter at kravet tidligst kunne vært satt fram.
Utgiftene kan dekkes opptil tre år før kravet ble fremmet, hvis den som har rett til refusjon åpenbart ikke har vært i stand til å kreve utgiftene dekket tidligere. Det samme gjelder hvis vedkommende ikke har krevd utgiftene dekket tidligere, fordi det regionale helseforetaket, eller noen på foretakets vegne, har gitt misvisende opplysninger.
Det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion dekker utgiftene. Pasienten har ikke krav på renter.
🔗Del paragraf§ 26.Dokumentasjon og kontroll
Helseforetaket kan kreve at krav om dekning av utgifter skal dokumenteres, med unntak av utgifter til kost. Det skal innhentes nødvendig dokumentasjon før vedtak om dekning av tapt arbeidsfortjeneste fattes.
Helseforetaket kan unnlate å innhente dokumentasjon for pasientens oppmøte hos behandler hvis det er mulig å kontrollere og finne tilbake til dokumentasjonen ved senere stikkprøver, jf. bokføringsloven § 6.
Helseforetaket skal i rimelig grad kontrollere de opplysningene som pasienten gir. I vurderingen av kontrollens omfang skal det legges vekt på kostnader ved kontrolltiltakene, målt opp mot nytten. Bokføringslovens regler om dokumentasjon gjelder.
🔗Del paragraf§ 27.Utbetaling
Utgifter på mindre enn kr 100 utbetales ikke. Har pasienten rett til å få dekket flere utgifter innen 6 måneder, og summen av utgiftene utgjør minst kr 100, kan beløpene kreves utbetalt under ett.
Har kommunen, fylkeskommunen eller staten dekket utgifter til ledsager, kan beløpet utbetales direkte til disse. Avtaler en transportør å få direkte oppgjør for en pasients reiseutgifter, utbetales utgiftsdekningen direkte til transportøren.
🔗Del paragrafKapittel 4. Sluttbestemmelser
§ 28.Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft fra det tidspunkt departementet bestemmer. Fra samme tid oppheves forskrift 4. juli 2008 nr. 788 om rett til dekning av utgifter ved pasienters reise for undersøkelse eller behandling (syketransportforskriften).
🔗Del paragraf§ 29.Endringer i andre forskrifter
Følgende endringer gjøres i andre forskrifter:
1. Forskrift 1. desember 2000 nr. 1217 om barns opphold i helseinstitusjon § 10 skal lyde:
Reiseutgifter for ledsager i forbindelse med innleggelse og utskriving dekkes av det regionale helseforetaket i barnets bostedsregion, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6 og forskrift 25. juni 2015 nr. 793 om pasienters, ledsageres og pårørendes rett til dekning av utgifter ved reise til helsetjenester (pasientreiseforskriften). Begge foreldre har rett til å få dekket reiseutgifter hvis de ledsager alvorlig eller livstruende sykt barn til og fra institusjon. Begge foreldre har rett til å få dekket reiseutgifter hvis de drar til og fra institusjon i forbindelse med innleggelse for å være sammen med et barn.
Det regionale helseforetaket i barnets bostedsregion dekker reiseutgifter til og fra helseinstitusjon
Krav om dekning av reiseutgifter etter første og andre ledd sendes til Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS. Dekningen beregnes etter reglene i pasientreiseforskriften.
Det regionale helseforetaket i barnets bostedsregion kan kreve utbetalte reiseutgifter etter andre og tredje ledd dekket av helseinstitusjonen.
2. Forskrift 18. april 1997 nr. 334 om egenandelstak 1 § 3 andre ledd skal lyde:
Når medlemmet skal betale egenandel på kr 400 hver vei etter forskrift 25. juni 2015 nr. 793 om pasienters, ledsageres og pårørendes rett til dekning av utgifter ved reise til helsetjenester, er egenandelen for reise ikke omfattet av denne forskriften.
🔗Del paragraf