I

I forskrift av 30. juli 1992 nr. 593 om registrering i norsk internasjonalt skipsregister gjøres følgende endringer: 

§ 2 skal lyde:

Med skip i denne forskriften forstås skip som omfattes av sjølovens § 11. Like med skip regnes innretninger som nevnt i sjølovens § 33, for så vidt ikke annet er sagt eller fremgår av sammenhengen. Innretninger som nevnt i sjølovens § 507 er å anse som skip. Innretninger som nevnt i sjølovens § 39 kan på begjæring av eier innføres i skipsregisteret.

Skipsbyggingsregisteret skal utgjøre en egen avdeling av skipsregisteret og inneholde skip under bygging som etter begjæring blir innført i registeret. Like med skip under bygging regnes kontrakt om bygging av skip og erklæring fra et verksted om at det har besluttet å bygge et skip for egen regning. Innføring er i ethvert tilfelle betinget av at byggingen foregår eller skal foregå i Norge. 

§ 3 skal lyde:

Norsk ordinært skipsregister føres av den tjenestemann som Utenriksdepartementet tilsetter som registerfører for Skipsregistrene, som er et eget forvaltningsorgan direkte underlagt departementet med kontor i Bergen.

Den myndighet som i sjølovens § 11 første ledd er lagt til registerføreren, kan han delegere til annen tjenestemann ved registeret. Avgjørelse om å nekte et dokument registrert, avgjørelse om retting, avgjørelse i klagesaker samt andre avgjørelser som kan volde tvil, skal likevel alltid treffes av registerøreren.

Delegeringsbeslutningen skal være skriftlig. Den skal nevne navnet på den som får tillagt myndighet og om utøvelsen av den delegerte myndighet er begrenset utover det som følger av annet ledd. 

§ 4 skal lyde:

Skipsregisteret er et sentralt EDB-basert register over dokumenter som gjelder skip eller rettigheter i skip, jfr. sjølovens § 13 og § 20.

For alle skip, skal registeret inneholde byggeverkstedets navn og adresse, og om mulig byggenummer.

Registeret føres for øvrig på den måte departementet til enhver tid bestemmer. 

§ 7 skal lyde:

Skip som er registreringspliktig eller begjæres registrert, jfr. reglene i § 2, skal eieren melde til innføring i skipsregisteret. Eies skipet av et partrederi, skal meldingen gis av bestyrende reder. I selskaper ellers gis melding av forretningsfører eller av styremedlem som kan tegne selskapets firma.

Meldingen skal skrives på blankett fastsatt av Utenriksdepartementet.

Med meldingen skal følge gjenpart av skipets målebrev (identitetsbevis for fartøy under 15 m) utstedt eller godkjent av Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger, navneattest (bortfaller for skip under 15 m og for innretninger som nevnt i sjølovens § 33) utstedt av Sjøfartsdirektoratet, og bilbrev (byggebevis), skjøte eller annet hjemmelsdokument som viser eierens adkomst til skipet. Det skal fremlegges erklæring på blankett fastsatt av Utenriksdepartementet som viser at nasjonalitetsvilkårene er oppfylt, jfr. sjølovens § 1, § 4 og § 33.

Videre vedlegges, unntatt i tilfelle som nevnt i sjølovens § 14 siste ledd, attest fra byggeverkstedet om at skipet blir levert eller satt i fart for verkstedets egen regning. Tilsvarende gjelder for innretninger, jfr. sjølovens § 33.

Valg av hjemsted, jfr. sjølovens § 8, skjer ved melding etter sjølovens § 13.

For skip som overføres fra utlandet, skal vedlegges slettingsattest eller annen attest fra utenlandsk register som nevnt i sjølovens § 13 siste punktum. Er målebrevet utstedt av eller på vegne av utenlandsk myndighet, skal det godkjennes av Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger. Er det midlertidige nasjonalitetsbeviset begrenset til bare å gjelde fart til en annen havn, vil det ikke kunne benyttes ved innføring i norsk skipsregister. Har skipet ikke midlertidig nasjonalitetsbevis skal det legges ved erklæring fra Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger om at skipet har gyldig klasse og at det etter endt besiktelse vil være innrettet og utrustet i henhold til sjødyktighetslovens bestemmelser.

For skip som overføres fra norsk internasjonalt skipsregister vedlegges slettingsattest. Videre vedlegges bekreftet utskrift fra registeret. Alle registrerte heftelser i skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister kan, med rettighetshavernes samtykke, overføres til norsk ordinært skipsregister samtidig som skipet registreres i dette register og slettes i det norske internasjonale skipsregister.

For skip som ikke overføres fra utlandet eller overføres fra norsk internasjonalt skipsregister og som heller ikke er innført i skipsbyggingsregisteret og derfor ikke blir overført etter reglene i § 10, skal det opplyses om det er tinglyst noe vedrørende skipet i løsøreregisteret, og attest fra løsøreregisteret (utskrift av eierens blad) skal vedlegges. Utskrift av løsøreregisteret er nødvendig for at eventuelle tvangsforretninger som er anmerket i løsøreregisteret kan bli innført i skipsregisteret, jfr. sjølovens § 41. Har skipet de siste fem år vært eiet også av andre, bør eieren så vidt mulig opplyse dette og legge ved utskrift fra løsøreregisteret for disse.

For skip som omfattes av lov av 5. desember 1917 nr. 1 om registrering og merking av fiskefartøyer skal bekreftet gjenpart av dets merkebrev følge. Er skipet under 10 m og det ikke omfattes av nevnte lov om fiskefartøyer, må eieren, for å få skipet registrert, avgi skriftlig forsikring om at skipet skal brukes utelukkende eller hovedsakelig i næringsvirksomhet, med angivelse av virksomhetens art, jfr. sjølovens § 11 tredje ledd.

EØS-avtalens vedlegg XIII nr. 56 (rådsforordning (EØF) nr. 613/91) om overføring av skip fra et register til et annet gjelder som norsk lovgivning, med de presiseringer og begrensninger som følger av protokoll 1 til avtalen og avtalen forøvrig.

Siste ledd trer i kraft 1. januar 1994, fra den tid EØS-avtalen trer i kraft for Norge. 

§ 8 skal lyde:

Ethvert selskap som har til formål å drive rederivirksomhet og hvor medlemmene hefter ubegrenset for selskapets forpliktelser, enten solidarisk eller i forhold til sine andeler i selskapet, skal i skipsregisteret innføres som partrederi, jfr. sjølovens § 101.

Et partrederi kan registreres som eier av flere skip når eier- og partsforholdene er de samme for skipene.

Eierne skal gi partrederiet navn. Navnet skal ikke kunne forveksles med navn på annet partrederi i registeret. Ved melding til registerføreren skal partrederiets navn oppgis.

Partrederiet anmerkes i registeret som hjemmelshaver til skipet. 

§ 12 skal lyde:

Når det blir satt frist for retting etter sjølovens § 16 annet ledd og når registreringsnekting blir påklaget, skal dokumentet føres foreløpig inn i registeret. Det skal anmerkes at innføringen er foreløpig. I registreringsattester, pantattester og utskrifter skal det gjøres oppmerksom på dokument som bare er foreløpig ført inn i registeret, jfr. reglene i § 25. 

§ 16 skal lyde:

Et dokument til registrering skal ha tydelig skrift. Det skal dessuten være så klart formulert at det er utvilsomt hva rettsstiftelsen omfatter og hvor den skal innføres. Dokumentet bør være kort og så vidt mulig bare inneholde opplysninger som kan registreres, jfr. sjølovens § 20. Inneholder dokumentet opplysninger som ikke kan registreres, bør disse stå samlet for seg til slutt i dokumentet. Er dokumentet ikke redigert slik, kan det forlanges at rekvirenten erstatter det med et nytt dokument.

Partene skal være entydig identifisert. For personer tildelt norsk fødselsnummer (fødselsdato + personnummer) skal dette oppgis. For personer som ikke er tildelt norsk fødselsnummer, skal i stedet oppgis fødselsår og dato. 

§ 18 skal lyde:

I de tilfelle hvor en underskrift skal være bekreftet, jfr. sjølovens § 15 annet ledd, kan bekreftelse gis av to myndige vitner bosatt i Norge, eller av norsk

Bekreftelsen kan også gis av utenlandsk notarius publicus.

Norsk notarius publicus omfatter også norsk utenrikstjenestemann i utlandet, for så vidt han er kompetent til å utføre notarialforretninger, jfr. lov av 18. juli 1958 nr. 1 om utenrikstjenesten § 20. For utenlandsk notarius publicus beror det på vedkommende lands lovgivning hvilke stedlige myndigheter som er tillagt notarialfunksjoner.

I tilfelle underskrift på vegne av utenlandsk selskap, organisasjon eller annen juridisk person, skal notaren også bekrefte at den eller de som underskriver har myndighet til å forplikte vedkommende selskap mv.

Når det gjelder utenlandsk notar, bør hans underskrift i alminnelighet legaliseres av norsk utenrikstjenestemann.

Utstederen kan ikke bekrefte sin egen underskrift. Heller ikke den som erverver en rett ved dokumentet eller dennes ektefelle, foreldre, barn eller søsken eller en ansatt hos erververen kan bekrefte utstederens underskrift. Hvis dokumentet utstedes til norsk bank eller forsikringsselskap kan likevel bankens eller forsikringsselskapets funksjonærer bekrefte utstederens underskrift. Tilsvarende gjelder offentlige tjenestemenn når dokumentet er utstedt til staten eller en kommune.

Finner registerføreren det ubetenkelig, kan han godta et dokument til registrering selv om underskriften ikke er bekreftet på foreskreven måte. 

§ 19 skal lyde:

Gjenpart kan bestå av gjennomslag, duplikat, avskrift e.l. Gjenparten skal være en arkivbestandig, korrekt og godt lesbar gjengivelse av originaldokumentet eller den del av det som registreres. Kopien må være av normal god kvalitet.

Inneholder et dokument opplysninger som ikke kan registreres, jfr. sjølovens § 20, kan det forlanges at disse opplysninger ikke blir tatt med i gjenparten.

Er dokumentet satt opp eller innlevert av kredittinstitusjon under offentlig tilsyn, offentlig bank eller offentlig fond, eller praktiserende advokat, skal disse i påtegningen bekrefte at gjenparten er en korrekt gjengivelse av det dokument eller den del av dokumentet som blir registrert. Tilsvarende gjelder når dokument utstedes av det offentlige.

Er gjenparten bekreftet av noen av de som er nevnt i tredje ledd, eller av notarius publicus, behøver registerføreren ikke kontrollere at gjenparten er riktig med mindre han finner spesiell grunn til det.

Registerføreren må forvisse seg om at gjenpart som ikke er bekreftet er en korrekt gjengivelse av det dokument eller den del av det som blir registrert. Er gjenpart som skulle vært bekreftet likevel ikke bekreftet, kan registerføreren istedet forlange innlevert bekreftet gjenpart.

Lider gjenparten av feil eller mangler som ikke hensiktsmessig kan rettes ved registreringskontoret, kan registerføreren forlange ny gjenpart, eller, om han finner grunn til det, selv ta ny gjenpart. Det samme gjelder hvis det ikke følger gjenpart med.

Gjelder dokumentet flere skip, kan registerføreren kreve en gjenpart for hvert.

Med mindre registerføreren finner grunn til å kreve det, er det ikke nødvendig med gjenpart av dokument, eller del av det, som gjelder tvangsforretning.

Gjelder registreringen en kort påtegning, kan registerføreren frafalle kravet om gjenpart. 

§ 20 skal lyde:

Et dokument som ikke kan registreres, kan leveres inn som hjelpedokument når det tjener som bevis for et forhold av betydning for registrering eller sletting av et annet dokument (hoveddokument). Når hoveddokumentet utstedes etter fullmakt, skal det leveres hjelpedokument som viser fullmaktsforholdet. Gjelder fullmakten rett til å utstede skjøte eller pantedokument, jfr. sjølovens § 15 annet ledd, gjelder reglene i § 18 om bekreftelse av underskrift tilsvarende for fullmaktsgivende underskrift.

Om hjelpedokumentet gis opplysning på den gjenpart av hoveddokumentet som oppbevares ved registerførerens kontor.

Er hjelpedokumentet en utskrift av offentlig protokoll eller bevitnelse fra offentlig myndighet gitt på grunnlag av opplysninger som fremgår av offentlig protokoll eller dokument, er det ikke nødvendig å oppbevare hjelpedokumentet ved registerførerens kontor. Med mindre annet er bestemt skal andre hjelpedokumenter oppbevares ved kontoret i original eller bekreftet gjenpart. Registerføreren kan forlange at det leveres en gjenpart som er egnet til oppbevaring i kontorets arkiv, og at gjenparten bare inneholder det som er av betydning for registreringen, eventuelt slettingen.

Det er tilstrekkelig med ett hjelpedokument selv om registreringen gjelder flere skip. 

§ 21 skal lyde:

Inntil registreringsattesten, jfr. sjølovens § 17 første ledd, er underskrevet, kan et dokument nektes registrert.

Nektes et dokument registrert, skal rekvirenten og andre som saken direkte gjelder straks ha skriftlig underretning om dette i rekommandert brev eller på annen etterviselig måte. I underretningen skal det gis begrunnelse for nektingen. Det skal også gis opplysning om adgangen til å klage til Utenriksdepartementet, og om at klage i tilfelle må være kommet inn til registerføreren innen 3 uker fra den dag underretningen er sendt. Har registerføreren fastsatt en lengre frist, skal denne fristen angis i stedet. Videre skal det opplyses at søksmål for å få avgjørelsen prøvet ikke kan reises uten at klageadgangen er benyttet.

I underretningen bør det videre kort orienteres om reglene i forvaltningslovens § 32, jfr. sjølovens § 19 tredje ledd.

Tilsvarende gjelder i andre tilfelle hvor noen har forlangt en forretning og ikke fått medhold, jfr. sjølovens § 16 siste ledd. Herunder kommer også krav om retting, hjemmelsnotering o.l.

Når klage kommer inn, skal registerføreren tilrettelegge saken og uten opphold sende erklæringen om klagen og sakens dokumenter til departementet om han ikke selv finner å ville oppheve eller endre sitt tidligere vedtak. Har noen opptrådt som motpart eller kan betraktes som motpart, skal uttalelse så vidt mulig innhentes fra ham før klagesaken sendes til departementet. Vedkommende bør i alle fall senest ved oversendelsen underrettes om klagen. Registerføreren skal selv gi slik redegjørelse som er nødvendig for klagebehandlingen, herunder opplysning om når dokumentet ble ført inn i dokumentjournalen og når klagen kom inn. Klageren og eventuelle andre parter med kjent adresse skal sendes gjenpart av denne redegjørelsen. Nødvendige dokumenter i saken skal oversendes klageinstansen, eventuelt i kopi.

I dokumentjournalen skal det i tilknytning til innføringen av vedkommende dokument gjøres en kort merknad om at dokumentet er nektet registrert. Tilsvarende merknad føyes til den foreløpige innføringen i registeret. Blir avgjørelsen omgjort, gis en tilføyelse om det i dokumentjournalen, mens merknaden om nekting strykes i registeret.

Ved registerførerens kontor skal gjenpart av beslutning om å nekte registrering, eller beslutning om å nekte og fremme annen forretning, oppbevares i egen perm. Her settes også departementets avgjørelse og eventuell dom inn. 

§ 23 skal lyde:

Når et dokument slettes, anmerkes i registeret at dokumentet er slettet samt journalnummer, dato og klokkeslett for slettingen. På dokumentet gis attest om sletting etter reglene i § 25 første ledd. På første side skal dessuten settes et stempel e.l. som tydelig viser at dokumentet er slettet.

I forbindelse med slettingen skal den oppbevarte gjenpart også påføres slettingsgrunnlaget og dokumentjournalnummer samt dato og klokkeslett for innføring i journalen. Gjenparten bør dessuten overstemples på tydelig måte og skal legges over i egen mappe eller lignende for slettede dokumenter, ordnet kronologisk for kalenderåret. De gjenparter som etter kassasjonsreglene ikke kan makuleres, legges for seg.

Samtykker rettighetshaver i at en heftelse kan slettes, skal det dokument som inneholder samtykket eller gjenparten av det, heftes sammen med gjenparten av hoveddokumentet som deretter behandles på samme måte som ovenfor, jfr. sjølovens § 29. Det samme gjelder når det registreres et dokument som bevis for at en heftelse er falt bort. 

§ 25 skal lyde:

Attest om registrering, jfr. sjølovens § 17 første ledd, gis når dokumentet er endelig anmerket i skipsregisteret/skipsbyggingsregisteret. Det skal også attesteres under hvilken dato og hvilket klokkeslett samt under hvilket nummer dokumentet er registerført og hva som er betalt i gebyr for registreringen, eventuelt at registreringen er gebyrfri. Dersom opplysningene i dokumentet om skipets data ikke stemmer med det som står i registeret, gjøres anmerkning om dette i attesten.

Når heftelser anmerkes på dokument, jfr. sjølovens § 17 annet ledd, tas med i særskilt pantattest, jfr. sjølovens § 17 tredje ledd, eller slettelsesattest, jfr. sjølovens § 28 tredje ledd og § 32 fjerde ledd, skal anmerkningen inneholde navnet på heftelsen eller dokumentet og dato/klokkeslett for registreringen. Videre skal kort nevnes hva heftelsen i hovedtrekk går ut på – herunder dens pålydende beløp, eventuelt verdi – og hvem som er rettighetshaver. Er heftelsen ikke endelig anmerket i registeret, gis opplysning om det.

I tilfelle forhåndsregistrering, jfr. sjølovens § 14 siste ledd, angis dato og klokkeslettet dokumentet anses journalført, jfr. sjølovens § 24 fjerde ledd.

Anmerkninger, særskilt pantattest eller slettelsesattest kan gis ved kopi av vedkommende registerblad. 

§ 26 skal lyde:

Inntrer det endring i de opplysninger som skipsregisteret inneholder om et skip, jfr. sjølovens § 13 første ledd, skal eieren gi melding til registerføreren, jfr. sjølovens § 13 annet ledd. Eieren trenger likevel ikke gi melding om ny måling (ommåling) av skip og de endringer i skipets data som fremgår av det nye målebrevet, jfr. tredje ledd nedenfor.

Med melding om endring av skipets data skal følge skriftlig bevis for endringen. Ved endring av skipets navn vedlegges navneattest fra Sjøfartsdirektoratet (ikke for skip under 15 m). For endring av hjemsted er det tilstrekkelig med eierens skriftlige erklæring om hvor hjemstedet skal være. Endring av eierforholdet anses meldt samtidig som hjemmelsdokument sendes til registrering. Som hjelpedokument til hjemmelsdokument skal følge erklæring – på blankett fastsatt av Utenriksdepartementet – som viser at nasjonalitetsvilkårene er oppfylt, jfr. sjølovens § 1, § 4 og § 33.

Enhver melding fra Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger om ny måling (eventuelt nytt målebrev) av skip som er innført i skipsregisteret, skal registreres uten gebyrberegning, hos registerføreren.

Har registerføreren grunn til å anta at det er skjedd endring i noe som står anmerket skipsregisteret eller skipsbyggingsregisteret, uten at pliktig melding er sendt innen den fastsatte frist, jfr. sjølovens § 13 annet ledd, skal han straks søke forholdet brakt på det rene og i tilfelle henstille til den anmeldelsespliktige om å besørge melding innsendt uoppholdelig. Får registerføreren kjennskap til forhold som gjør at skipet skal slettes, skal han gå frem etter reglene i sjølovens § 28. For skipsbyggingsregisterets vedkommende vises til sjølovens § 32 annet ledd tredje punktum.

I den utstrekning registerføreren begjærer det av hensyn til sine oppgaver etter lov eller forskrift, plikter politiet, skipstilsynet, tollvesenet og tilsynsmenn etter lov av 5. desember 1917 nr. 1 om registrering og merking av fiskefartøyer å gi uttalelser og foreta undersøkelser, bl.a. av skip og skip under bygging. 

§ 29 skal lyde:

II

Endringene trer i kraft straks.