Føreren skal sørge for å ha tilstrekkelig utsyn til alle sider, derunder påse at snø, is, dugg eller merke eller annen gjenstand ikke hindrer sikten eller virker forstyrrende.
For motorvogn som har hjul og er konstruert for fart 30 km i timen eller mer, gjelder følgende:
a)
Dekkene skal ha mønsterdybde minst 1 mm.
b)
Hjul på samme aksel skal ha dekk med tilnærmet samme egenskaper.
c)
Hjulene må være i tilstrekkelig statisk og dynamisk balanse.
Det samme gjelder tilhenger eller tilhengerredskap til motorvogn som nevnt i foregående ledd.
2.
Kjøretøy må ikke brukes uten at det er sikret tilstrekkelig veggrep i forhold til føret, om nødvendig ved bruk av vinterdekk med eller uten pigger, kjetting eller liknende.
I kjøretøy med tillatt totalvekt 3.500 kg eller mer skal det, hvis det kan ventes kjøring på offentlig veg som er snø- eller isdekket, medføres kjettinger som er tilpasset kjøretøyets hjul og som er slik at det alltid er kontakt mellom kjetting og vegbane.
Antall kjettinger som skal medføres etter annet ledd:
a)
I motorvogn med tillatt totalvekt 3.500 kg eller mer skal det medføres minst tre kjettinger, hvorav en er tilpasset motorvognens forhjul og to er tilpasset drivhjul.
b)
I vogntog bestående av motorvogn og tilhenger hvor begge kjøretøyene har tillatt totalvekt 3.500 kg eller mer, skal det medføres minst sju kjettinger dersom motorvognen har tvillinghjul på drivakselen. En kjetting skal være tilpasset motorvognens forhjul, fire kjettinger skal være tilpasset motorvognens drivhjul og to skal være tilpasset tilhengerens hjul. Dersom motorvognen har enkle hjul på drivaksel eller det nyttes dobbeltkjetting, er fem kjettinger tilstrekkelig, hvorav to er tilpasset motorvognens drivaksel.
3.
Piggdekk eller kjetting må ikke brukes i tiden fra og med første mandag etter 2. påskedag til og med 31. oktober om ikke føreforholdene gjør det nødvendig. I Nordland, Troms og Finnmark er tilsvarende periode fra og med 1. mai til og med 15. oktober. Vegdirektoratet kan gjøre unntak fra dette forbudet.
4.
a)
Dersom bil med tillatt totalvekt mindre enn 3.500 kg utstyres med piggdekk, skal den ha piggdekk på alle hjul. Det samme gjelder tilhenger/tilhengerredskap som er konstruert for fart 50 km i timen eller mer og som har driftsbrems, samt motorsykkel.
Bil som nevnt i foregående ledd kan likevel ha piggdekk på en aksel og kjettinger ellers.
b)
Dersom bil med tillatt totalvekt 3.500 kg eller mer utstyres med piggdekk, skal den ha piggdekk på hjul som sitter på samme aksel. Det samme gjelder traktor/motorredskap som er konstruert for fart 50 km i timen eller mer.
c)
Det er tilstrekkelig at bare ett hjul i tvillingmontering har piggdekk så framt piggdekkene plasseres symmetrisk om kjøretøyets lengdeakse.
d)
På kjøretøyet skal det være tilnærmet like mange pigger i alle piggdekk.
e)
Reservehjul må bare brukes når det oppfyller de krav som gjelder kjøretøyets øvrige hjul. Ved tilfeldig skade på et dekk kan det likevel kortvarig brukes piggdekk på sommerføre eller sommerdekk på vinterføre. I slikt tilfelle kan ulike dekktyper blandes.
På personbil er plass-sparende eller lett reservehjul tillatt. Dekket eller felgen må være merket med høyeste fart. Bruken må være beskrevet i anvisning som følger hjulet eller er tatt inn i bilens instruksjonsbok. Hjulet må bare nyttes under nødvendig transport til nærmeste reparasjonssted.
5.
Kjøretøy må ikke volde uforholdsmessig skade på vegbanen.
I bil skal det medføres minst en varseltrekant i samsvar med forskrift om krav til kjøretøy.
2.
Er kjøretøy plassert til fare eller hinder for trafikken og det ikke straks flyttes til egnet sted, skal føreren varsle andre kjørende med varseltrekant, nødsignallys eller på annen måte. Varseltrekanten skal plasseres i god avstand – om mulig minst 150 m – fra kjøretøyet slik at andre kjørende kan se det i tide.
3.
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder på veg som er åpen for alminnelig ferdsel.
Fører som forlater kjøretøy, skal sørge for at det ikke kommer i gang av seg selv. Fører av motorvogn skal også treffe hensiktsmessige tiltak for å hindre uvedkommende bruk.
stanse straks og ellers forholde seg som det blir anvist ved tegn eller skilt,
b)
oppholde seg ved kjøretøyet til kontrollen er avsluttet eller til det er gitt tillatelse til å forlate stedet,
c)
vise fram offentlige dokumenter som det er påbudt å ha med under kjøringen samt eventuelle vektoppgaver som angår godset,
d)
kjøre til anvist veie- eller kontrollplass, og ved vektkontroll kjøre forsiktig opp på vekten etter anvisning av den som foretar kontrollen,
e)
lesse av konstatert overlass, gods som er for bredt, for langt eller dårlig sikret. Føreren plikter også å fjerne avlesset gods igjen innen fastsatt frist eller å skaffe annet kjøretøy og foreta omlasting når det kreves,
f)
sørge for at overtallige passasjerer forlater kjøretøyet når det kreves,
g)
etterkomme påbud om å foreta utbedring av kjøretøy eller utstyr, før det kjøres videre,
h)
avlevere kjennemerker og/eller kjøretøys dokumenter når det kreves.
§ 2-1.Hvilke kjøretøyer som er registreringspliktige
1.
Motorvogn og tilhenger til motorvogn er registreringspliktig med følgende unntak:
a)
Traktor som er konstruert for mindre fart enn 20 km i timen.
b)
Motorredskap som er konstruert for mindre fart enn 50 km i timen. Slik redskap er likevel registreringspliktig når den er konstruert for fart 20 km i timen eller mer, hovedsakelig er innrettet for person- eller godstransport eller til trekking av annet kjøretøy, og brukes på offentlig veg.
c)
Motorredskap som er konstruert for fart 50 km i timen eller mer, og som bare brukes utenfor offentlig veg. Kryssing av offentlig veg er tillatt med slik motorredskap.
d)
Tilhenger til traktor eller motorredskap som ikke er registreringspliktig.
e)
Tilhenger til registreringspliktig traktor eller motorredskap når tilhengeren bare brukes utenfor offentlig veg. Kryssing av offentlig veg er tillatt med slik tilhenger.
f)
Tilhenger til beltemotorsykkel.
g)
Tilhenger til beltebil når tilhengeren bare brukes utenfor offentlig veg. Kryssing av offentlig veg er tillatt med slik tilhenger.
2.
Kjøretøy som ikke er registreringspliktig, tillates ikke registrert.
3.
Ved kryssing av offentlig veg etter nr. 1 må om nødvendig dispensasjon eller brukstillatelse være inn hentet.
Melding om registrering første gang i Norge gis til biltilsynet på fastsatt blankett.
2.
Før registrering skjer første gang i Norge må kjøretøyet være godkjent av biltilsynet eller være typegodkjent av Vegdirektoratet.
3.
Følgende dokumenter må legges fram:
a)
Bevis for at toll og avgifter er betalt dersom biltilsynet krever det.
b)
Bevis for at kjøretøyet er trafikkforsikret. Er det tvil om forsikringsplikten, kan biltilsynet kreve bevis for at kjøretøyet ikke trenger å være forsikret.
c)
Identitetsbevis for kjøretøyets eier. For personlig eier skal beviset inneholde fødselsnummer (11 sifre).
d)
Løyve eller egentransporterklæring dersom det er påbudt for kjøretøyet.
Kjennemerke til kjøretøy skal være av utførelse fastsatt av Vegdirektoratet.
2.
Registreringspliktig kjøretøy skal ha kjennemerke med sorte tegn på hvit reflekterende bunn, med følgende unntak:
a)
Kjøretøy som bare brukes utenfor offentlig veg, kan ha kjennemerke med lysegule tegn på sort bunn. Kjøretøy som på grunn av vekt eller dimensjon ikke tillates brukt på offentlig veg, skal ha slikt kjennemerke. Kryssing av offentlig veg er tillatt med kjøretøy med slikt kjennemerke. Om nødvendig må dispensasjon eller brukstillatelse være innhentet.
b)
Varebil klasse 2 skal ha kjennemerke med sorte tegn på grønn reflekterende bunn.
c)
Kjøretøy tilhørende Forsvaret skal ha kjennemerke med sorte tegn på gul bunn.
d)
Kjøretøy som eies av fremmed stats diplomatisk eller konsulær stasjon, av diplomatisk eller konsulær tjenestemann, av diplomatisk stasjons administrative eller tekniske personale eller av familiemedlem, og som nyter privilegier og immunitet i henhold til Wien-konvensjonen av 1961 om diplomatisk samkvem, eller Wien-konvensjonen av 1963 om konsulært samkvem, skal ha kjennemerke med gule tegn på blå reflekterende bunn.
e)
Prøvekjennemerke skal ha hvite tegn på rød bunn. Prøvekjennemerke som brukes på kjøretøy tilhørende Forsvaret, kan ha røde tegn på gul bunn.
3.
Bil skal ha kjennemerke foran og bak. Beltemotorsykkel skal ha kjennemerke foran. Annet registreringspliktig kjøretøy skal ha kjennemerke bak.
Tildelt kjennemerke skal følge kjøretøyet. Biltilsynet kan kreve at kjøretøyet utstyres med nytt kjennemerke dersom dette ikke lenger er godt lesbart, er skadet eller ikke passer inn i kjennemerkeseriene.
Kjennemerke må ikke brukes til annet formål enn det er bestemt for.
4.
Kjøretøy må ikke ha merke, skilt eller liknende som kan forveksles med påbudt merke eller kjennemerke, eller som kan vanskeliggjøre identifikasjon av kjøretøyet.
5.
Tap eller tyveri av kjennemerke må være meldt til politiet før erstatningskjennemerke kan tildeles.
6.
Innlevert eller inndratt kjennemerke oppbevares av biltilsynet i 6 måneder.
Registreringspliktig kjøretøy kan flyttes, prøves, demonstreres eller kjøres i forbindelse med registrering uten å være registrert. Kjøretøyet skal da ha prøvekjennemerke. Bruk av prøvekjennemerke til annet formål er forbudt.
Under kjøring med prøvekjennemerke skal kjøretøyet være i forsvarlig stand. Om nødvendig må dispensasjon eller brukstillatelse være innhentet.
2.
Vegdirektoratet fastsetter nærmere vilkår for tildeling og utlån av prøvekjennemerke.
3.
Ved overtredelse av bestemmelse i eller i medhold av denne paragraf kan biltilsynet inndra prøvekjennemerke for et bestemt tidsrom eller for alltid. Biltilsynet kan nekte å låne ut prøvekjennemerke til den som tidligere har overtrådt slik bestemmelse.
Når kjøretøy skifter eier, skal både tidligere og ny eier melde dette skriftlig til biltilsynet innen 3 dager. Kjennemerke, fabrikat, begge eieres navn og adresse og dato for eierskiftet skal oppgis.
På vegne av døds- eller konkursbo skal melding gis av den som har myndighet til å handle på boets vegne. Tilsvarende gjelder den som forestår auksjon over kjøretøy som er inndratt av det offentlige.
Attest fra namsmyndighet om avsluttet utleveringsforretning for kjøretøy kan erstatte melding om eierskifte.
Kjøretøy som skifter eier, må registreres på den nye eieren før det tas i bruk.
2.
Eier eller rådighetshaver skal gi skriftlig melding til biltilsynet innen 3 dager ved
a)
endring av kjøretøyet slik at det ikke lenger samsvarer med opplysningene i vognkortet,
b)
bruksendring som medfører endring av motorvognavgift,
Kjøretøy må ikke brukes med større antall personer på sitteinnretninger eller på andre plasser enn det er registrert for. For kjøretøy som ikke er registreringspliktig, gjelder fabrikantens bestemmelse tilsvarende.
2.
I tillegg er følgende personbefordring tillatt dersom de tillatte vekter ikke overskrides og befordringen er betryggende:
a)
Ett barn under 15 år i baksetet i personbil såframt plassen tillater det. I bil der det er montert bilbelte i baksetet må barnet kunne sikres i eget bilbelte eller godkjent sikringsutstyr som er tilpasset barnet.
b)
Personell i godsrom og på lasteplan på militærtaktisk kjøretøy registrert på Forsvaret samt på kjøretøy under sivilforsvarsøvelse.
c)
Inntil 2 personer i bakmontert transportkasse på traktor. Kassen må være solid og slik utført og festet at den kan hindre traktoren i å steile. På hver side og bak skal kassen ha lem med høyde 40 cm eller mer, målt fra kassegulvet eller eventuell sitteinnretning. Foran skal kassen ha lem som effektivt skjermer passasjerene mot bevegelige, spisse eller skarpe deler.
d)
Inntil 4 personer på tilhenger som trekkes av motorvogn konstruert for mindre fart enn 30 km i timen. Tilhengeren må ha lasteplan med lem foran med høyde 1 m eller mer og lem på sidene med høyde 40 cm eller mer, målt fra lasteplanet eller eventuell sitteinnretning. Lemmene må være utført og festet slik at de tåler påkjenningene ved eventuell velt.
Gods skal være plassert slik at føreren har tilstrekkelig utsyn og ikke hindres i å manøvrere forsvarlig. Verken påbudt lys eller kjennemerke må være tildekket.
2.
Godsets vekt skal være mest mulig jevnt fordelt på hjul på samme aksel og hensiktsmessig fordelt mellom akslene. Minst 20 % av kjøretøyets aktuelle totalvekt skal hvile på styrende hjul.
3.
Godset skal være sikret slik at det ikke volder skade eller fare, sleper på vegen, faller av kjøretøyet eller framkaller unødig støy. Det samme gjelder kjetting, tau, presenning eller annet festemiddel.
4.
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke utenfor veg som er åpen for alminnelig ferdsel dersom kjøringen likevel er forsvarlig.
I tillegg til bestemmelsene i foregående paragraf gjelder følgende for motorvogn eller tilhenger. Unntatt er transport av gods med motorsykkel, moped, beltekjøretøy eller innvendig i personbil:
1.
Anordning som begrenser godsrom, skal være påsatt og forsvarlig sikret under kjøring.
Godsbærer skal være festet til kjøretøyet på slik måte at den ved full belastning kan tåle det som kreves etter nr. 2 nedenfor.
Gods som kan støve, ryke eller virvle av kjøretøyet, skal være fuktet, dekket med presenning eller nett eller på annen måte være hindret fra å forlate kjøretøyet under transport. Dette gjelder ikke ved transport av massegods og samtidig spredning, f.eks. ved grusing av veg.
2.
Under transport skal gods på kjøretøy være sikret slik at ingen del av godset kan forskyve seg eller falle av.
Sikring skal minst kunne tåle følgende krefter:
a)
Framover langs kjøretøyet: Kraft lik hele godsets vekt.
b)
Bakover og på tvers av kjøretøyet: Kraft lik halve godsets vekt.
c)
Framover langs tilhenger trukket av traktor eller motorredskap som er konstruert for mindre fart enn 30 km i timen: Kraft lik halve godsets vekt.
Gods skal være sikret ved låsing, stenging eller surring eller ved kombinasjon av disse metoder. Gods kan være sikret på annen måte hvis det ved beregninger eller praktiske prøver kan sannsynliggjøres at den anvendte metode oppfyller kravene i denne paragraf.
Hvis det er mulig på grunn av godsets beskaffenhet og dimensjoner, skal surring på kjøretøy med åpent godsrom anbringes innenfor sidelemmer eller liknende. Er dette ikke mulig, må alle deler av surringen være festet slik at løse ender ikke kan skade annen trafikant.
3.
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke utenfor veg som er åpen for alminnelig ferdsel dersom godset likevel er forsvarlig sikret.
Gods må ikke strekke seg utenfor kjøretøyets sider uten tillatelse av vegsjefen for kjøring innenfor ett fylke, eller av Vegdirektoratet for kjøring gjennom flere fylker. For enkelttransport kan tillatelse gis av vegsjefen også for kjøring gjennom flere fylker.
Tilsvarende gjelder for gods som stikker ut 1 m eller mer foran kjøretøyet.
2.
Gods som strekker seg 15 cm eller mer utenfor kjøretøyets sider, skal foran og bak være tydelig merket. Merkingen skal være minst 50 cm høy og minst 25 cm bred og utført med avvekslende røde og gule striper som skal være skråstilt og ca. 5 cm brede. Fargen skal være varig fluoriserende eller av type som er godkjent av Vegdirektoratet.
Gods som strekker seg utenfor kjøretøyets sider, skal i mørke eller usiktbart vær også foran på hver side være merket med minst to lykter som gir hvitt lys framover, og bak på hver side med minst to lykter som gir rødt lys bakover. Lyktene skal ha en lysåpning på minst 30 cm2 og være plassert over hverandre. Lyset må ikke virke blendende og skal være godt synlig på en avstand av minst 150 m.
Merking og lykter skal være plassert ytterst på godset og slik at de er godt synlige forfra og bakfra. Om mulig må overkant av merking og lykter ikke være høyere enn 2 m over vegbanen.
3.
Gods som stikker ut foran kjøretøyet, eller mer enn 1 m bak kjøretøyet, skal være merket ytterst med anordning som har avvekslende rød og hvit farge og fra alle sider har et synlig areal på minst 250 cm2. Det røde materiale skal være lysreflekterende. Anordningen skal være plassert slik at den er godt synlig.
Ved tilfeldig transport kan merkingen skje på annen tydelig måte.
I mørke eller usiktbart vær skal gods som stikker ut mer enn 1 m bak kjøretøyet, også merkes med lykt som gir rødt lys bakover og til sidene. Lykten skal ha lysåpning på minst 30 cm2. Lyset må ikke virke blendende og skal være godt synlig på en avstand av minst 150 m.
4.
Utstyr, redskap m.v. som stikker ut foran, bak eller på siden av kjøretøy, skal være merket i samsvar med bestemmelsene i denne paragraf, dersom ikke særlige regler er fastsatt av Vegdirektoratet.
5.
Vogntog som har tillatt lengde mer enn 19 m, skal ha skilt bak på tilhengeren der lengden er angitt. Lengden angis for hele meter og rundes av oppover.
Skiltet skal være minst 100 x 50 cm med 20 mm rød, reflekterende bord. Bunnfargen skal være hvit og ureflekterende med symbol av vogntog og piler sammen med lengdeangivelse i hele meter med 70 mm teksthøyde:
Figur utelatt.
6.
a)
Når lengden er over 6 m mer enn det som er tillatt etter vedlegg 1 nr. 3 bokstav a – b, eller bredden er mer enn 3 m, skal både kjøretøyet og det eller de ledsagende kjøretøyer være utstyrt med varselskilt henholdsvis «Bred transport» eller «Lang transport». Varselskilt skal være svakt lysende eller belyst under kjøring i mørke eller usiktbart vær. De skal være godt synlige både forfra og bakfra.
b)
Varselskilt må tildekkes eller fjernes når kjøretøyet ikke er i bruk til ledsaging eller til transport av bredt eller langt gods.
Varselskilt skal ha følgende utforming:
Figur utelatt.
Skiltet skal være rektangulært med hvit reflekterende bunnfarge og rød bord.
Teksten utføres med sorte bokstaver, utforming trafikkalfabetet, med bokstavhøyde 105 mm.
Skiltet utformes med teksten på to linjer. Skiltstørrelsen skal være bredde x høyde = 800 x 390 mm. «Bred» eller «Lang» plasseres sentrisk på øverste linje, og «transport» på andre linje.
Skilt som er utformet etter tidligere bestemmelser, kan benyttes inntil videre.
7.
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke utenfor offentlig veg dersom kjøringen likevel er forsvarlig.
Motorsykkel må ikke brukes til å trekke tilhenger eller tilhengerredskap.
2.
Motorvogn må ikke brukes til å trekke tilhenger eller tilhengerredskap med større fart enn tilhengeren eller tilhengerredskapen er konstruert for.
3.
Motorvogn må ikke brukes til å trekke tilhenger eller tilhengerredskap uten at dens trekkdel er av type og størrelse som er tillatt for vedkommende tilhenger eller tilhengerredskap, eller uten at tilhengerens eller tilhengerredskapens dragdel passer til motorvognens trekkdel.
4.
Motorvogn må ikke brukes til å trekke tilhenger eller tilhengerredskap med aktuell totalvekt som er større enn den vektgrense for tilhenger som er fastsatt for motorvognen. Fastsatt vogntogvekt for motorvognen må ikke overskrides.
Dessuten gjelder:
a)
Motorvogn med største totalvekt 3.500 kg eller mer og som er konstruert for fart 30 km i timen eller mer, må ikke brukes til å trekke tilhenger eller tilhengerredskap med aktuell aksellast/last fra akselkombinasjon som tilsammen er større enn 1,5 ganger motorvognens aktuelle totalvekt.
b)
Motorvogn med største totalvekt mindre enn 3.500 kg og som er konstruert for fart 30 km i timen eller mer, må ikke brukes til å trekke tilhenger eller tilhengerredskap med aktuell totalvekt som er større enn motorvognens egenvekt.
c)
Motorvogn som er konstruert for fart 30 km i timen eller mer, må ikke brukes til å trekke tilhengerredskap som ikke har driftsbremseanlegg dersom vogntogets aktuelle totalvekt er større enn motorvognens tillatte totalvekt. Motorvogn konstruert for fart mindre enn 30 km i timen må ikke brukes til å trekke tilhengerredskap som ikke har driftsbremseanlegg dersom
i)
påhengsredskaps aktuelle aksellast/last fra akselkombinasjon tilsammen er større enn summen av motorvognens aktuelle aksellast/last fra akselkombinasjon,
ii)
slepredskaps aktuelle totalvekt er større enn det halve av motorvognens aktuelle totalvekt.
d)
Motorvogn konstruert for fart 30 km i timen eller mer må ikke brukes til å trekke tilhenger konstruert for fart 30 km i timen eller mer med aktuell totalvekt som er større enn det halve av motorvognens egenvekt når tilhengeren ikke har driftsbremseanlegg.
e)
Traktor eller motorredskap må ikke brukes til å trekke tilhenger konstruert for fart mindre enn 30 km i timen når tilhengeren ikke har driftsbremseanlegg dersom
i)
påhengsvogns aktuelle aksellast/last fra akselkombinasjon tilsammen er større enn summen av motorvognens aktuelle aksellast/last fra akselkombinasjon,
ii)
slepvogns aktuelle totalvekt er større enn det halve av motorvognens aktuelle totalvekt.
Bestemmelsene i dette nummer gjelder ikke beltemotorsykkeltilhenger eller -tilhengerredskap som bare brukes utenfor offentlig veg.
5.
Motorvogn som er konstruert for fart 30 km i timen eller mer, må ikke brukes til å trekke tilhenger uten at motorvognen har en motorytelse på 5,15 kW ECE eller mer for hvert tonn aktuell totalvekt av vogntoget. For vogntog med aktuell totalvekt mer enn 40 tonn er det tilstrekkelig med 206 kW ECE.
6.
Motorvogn med bredde 2,30 m eller mer må ikke brukes til å trekke tilhenger eller tilhengerredskap som er bredere enn den trekkende motorvogn.
Motorvogn med bredde mindre enn 2,30 m må ikke brukes til å trekke tilhenger eller tilhengerredskap som er bredere enn 2,30 m.
Motorvogn kan likevel brukes til å trekke semitrailer som er bredere enn 2,30 m selv om den trekkende motorvogn er smalere enn semitraileren dersom forskjellen mellom den trekkende motorvogns bredde over førerhus eller forskjermer og semitrailerens bredde er mindre enn 30 cm.
Traktor konstruert for fart mindre enn 50 km i timen kan likedan brukes til å trekke tilhenger eller tilhengerredskap som er bredere enn 2,30 m selv om traktoren er smalere enn tilhengeren eller tilhengerredskapen, dersom breddeforskjellen er mindre enn 30 cm.
7.
Vegdirektoratet kan fastsette krav til sporing ved bruk av motorvogn til trekking av tilhenger eller tilhengerredskap.
8.
Bestemmelsene i nr. 5 – 7 gjelder ikke utenfor offentlig veg dersom kjøringen likevel er forsvarlig.
Tilhenger med aktuell totalvekt mer enn 20 tonn og høyde mer enn 4 m i vogntog med aktuell totalvekt mer enn 42 tonn skal ha stabilisatorstag. Disse stag skal være montert på aksler eller boggier etter akselfabrikantens anvisning.
Tilhengerens høyde i slikt vogntog må ikke overstige 4,5 m. Vegsjefen kan gjøre unntak i enkelttilfelle fra høydebegrensningen.
Kravene om stabilisatorstag gjelder ikke transport av udelbart gods.
Kjøretøy må ikke brukes eller tillates brukt med større aksellast, last fra akselkombinasjon, totalvekt eller last på tilhengerfeste enn det er registrert for.
For kjøretøy som ikke er registreringspliktig, gjelder fabrikantens vektgaranti tilsvarende.
Kjøretøy eller vogntog må ikke brukes eller tillates brukt på offentlig veg med større aksellast, last fra akselkombinasjon, totalvekt, lengde eller bredde enn det som er tillatt for vegen. Ellers må det være gitt dispensasjon.
2.
Som deler av bestemmelsene i dette kapitlet hører to vedlegg. Disse vil komme i ny utgave hvert år.
a)
Vedlegg 1. Det inneholder aksellast, boggilast, trippelboggilast og totalvekt som tillates i de enkelte bruksklasser, lengde og bredde for offentlig veg. Det inneholder også en vegliste som angir hva som er tillatt på den enkelte riksvegstrekning.
Vegsjefen kan utarbeide tilsvarende vegliste for fylkesveger og kommunale veger. Slik vegliste er en del av denne forskrift.
b)
Vedlegg 2. Det inneholder vilkår for dispensasjon, og for lang eller bred transport uten dispensasjon etter § 5-7. Det inneholder også en vegliste som angir hvilke riksvegstrekninger som kan tillates kjørt med større vekter eller dimensjoner enn tillatt etter vedlegg 1.
Vegsjefen kan utarbeide tilsvarende vegliste for fylkesveger og kommunale veger. Slik vegliste er en del av denne forskrift.
3.
I angivelse av kjøretøys eller vogntogs lengde eller bredde i dette kapitlet og i vedlegg 1 og 2 er gods medregnet dersom ikke annet framgår av vedkommende bestemmelse.
For offentlig veg må brukstillatelse være gitt dersom
a)
motorvogn har tre aksler og begge avstandene er større enn 2 m og summen av akselavstandene er 5 m eller mindre,
b)
motorvogn har flere enn tre aksler. Det kreves likevel ikke brukstillatelse for 4-akslet motorvogn som har avstand mer enn 5,80 m fra første til siste aksel, bare en akselavstand mer enn 2 m, drift på minst to aksler, og enten to styrende foraksler eller en foraksel og en trippelboggi hvor en aksel er styrbar. Aktuell totalvekt er begrenset til 31 tonn i bruksklasse Bk 10 og til 23 tonn i bruksklasse Bk 8,
c)
tilhenger eller tilhengerredskap har flere enn tre aksler. Det kreves likevel ikke brukstillatelse for slepvogn eller slepredskap med fire aksler.
Videre kreves det brukstillatelse når avstanden mellom motorvognens bakerste aksel og tilhengerens eller tilhengerredskapens fremste aksel er
d)
mindre enn 3 m når akslene på begge kjøretøyene er enkeltaksler,
e)
mindre enn 3,70 m når det ene kjøretøyet har enkeltaksel og det andre har boggi,
f)
mindre enn 4 m når det ene kjøretøyet har enkeltaksel og det andre har trippelboggi, eller når begge har boggiaksler,
g)
mindre enn 5 m når det ene kjøretøyet har boggi og det andre har trippelboggi,
h)
mindre enn 6 m når begge kjøretøyene har trippelboggi.
2.
I brukstillatelsen angis den aksellast, last fra akselkombinasjon og totalvekt som kjøretøyet eller vogntoget tillates kjørt med i de forskjellige bruksklasser. Totalvekten regnes ut fra avstanden mellom første og siste aksel og ut fra de innbyrdes akselavstander.
3.
Tillatt aksellast, totalvekt og vogntoglengde for hver enkelt vegstrekning er angitt i veglister i henhold til § 5-2 nr. 2 bokstav a. Største tillatte kjøretøybredde er angitt i vedlegg 1 nr. 4.
§ 5-4.Kjøring som er tillatt uten dispensasjon på offentlig veg
1.
Motorvogn eller vogntog som ikke omfattes av bestemmelsene i § 5-3, tillates kjørt uten dispensasjon med aksellast, last fra akselkombinasjon, lengde eller bredde som er fastsatt i vedlegg 1. For vogntog gjelder dessuten totalvekttabellen i vedlegg 1 nr. 2.
2.
Følgende er også tillatt uten dispensasjon:
a)
Transport av tømmer på bil og slepvogn med større vogntoglengde på spesielle veger som er angitt i veglister i henhold til § 5-2 nr. 2 bokstav a. Nærmere retningslinjer for slik transport er fastsatt i vedlegg 1 nr. 3 bokstav b.
b)
Buss med reservehjul, sykkelstativ eller annet utstyr som rager inntil 0,60 m bakover i tillegg til største tillatte lengde. Utstyret må være plassert symmetrisk om bussens lengdeakse og ikke være bredere enn 1,60 m.
c)
Leddbuss med samme lengde som motorvogn med slepvogn, jfr. vedlegg 1 nr. 3 bokstav a.
d)
Forflytting av landbruksmaskin over kortere vegstrekning som ledd i vanlig bruk. Største bredde må ikke overstige 3,50 m. Aksellast, last fra akselkombinasjon eller lengde må ikke være større enn det som er tillatt etter vedlegg 1 og veglister i henhold til dette vedlegg.
På frossen veg kan det tillates kjørt med høyere aksellast eller last fra akselkombinasjon. Hvilke veger dette gjelder, er angitt i veglister i henhold til § 5-2 nr. 2 bokstav a.
Tidspunkt for innføring og oppheving av vinteraksellast kunngjøres.
2.
Under teleløsning gjelder slik redusert aksellast og last fra akselkombinasjon som fastsettes av vegsjefen.
Redusert aksellast for riksveger i teleløsningen er angitt i egen kolonne i veglisten i vedlegg 1 nr. 5 og tilsvarende lister for fylkesveger og kommunale veger.
I vedlegg 1 nr. 1 bokstav d er tillatt aksellast og last fra akselkombinasjon fastsatt for offentlig veg.
Tidspunkt for innføring og oppheving av redusert aksellast i teleløsningen kunngjøres. Opplysningstavle settes opp ved viktige vegkryss og ved riks- og fylkesgrensene.
Skilt som viser tillatt aksellast, vil bare bli satt opp når det er avvik fra veglisten.
3.
Vegsjefen kan fastsette begrensninger av aksellast og last fra akselkombinasjon når andre særlige forhold gjør det nødvendig.
motorredskap eller vogntog som er konstruert for større aksellast, last fra akselkombinasjon, totalvekt, lengde eller bredde enn det som er tillatt etter vedlegg 1 og veglister i henhold til dette vedlegg.
b)
transport av udelbart gods på vogntog som omhandlet i bokstav a. Som udelbart regnes også gods som bare med store vansker eller kostnader kan deles i mindre enheter. Container eller annen storbeholder regnes ikke som udelbart gods.
Det er ikke tillatt å transportere mer enn ett udelbart kolli dersom aksellast, last fra akselkombinasjon eller totalvekt er større enn det som er tillatt etter vedlegg 1 og tilhørende veglister. Det samme gjelder bredde eller lengde uten gods.
I vedlegg 2 nr. 1 – 2 er angitt tillatt aksellast, last fra akselkombinasjon, totalvekt, lengde og bredde for offentlig veg.
Hvilke veger dispensasjonen gjelder, framgår av veglister i henhold til § 5-2 nr. 2 bokstav b.
En del veger kan ikke uten videre tillates for de maksimale lengder eller bredder som står i tabellen i vedlegg 2 nr. 2 bokstav a, og må derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle. De riksveger som dette gjelder, er nevnt i vedlegg 2 nr. 5.
2.
Dispensasjon med tidsbegrensning kan gis for motor vogn eller vogntog med udelbart gods ved overskridelse av de begrensninger som følger av nr. 1.
Slik dispensasjon utstedes for en bestemt vegrute og må vanligvis innhentes for hver tur.
Ved særlig tung transport kan det kreves at bruene passeres sentrisk og med fart som ikke overstiger 15 km i timen. Transporten må følges over bruene av tjenestemann fra vegvesenet eller politiet. Transportøren skal kontakte vegvesenet eller politiet for å avtale tid for transporten.
I vedlegg 2 nr. 1 er angitt slik aksellast, last fra akselkombinasjon og totalvekt som det kan gis dispensasjon for ved særlig tung transport.
3.
Dispensasjon med tidsbegrensning kan gis for transport av mer enn ett kolli med større lengde eller bredde enn det som er fastsatt for motorvognen eller vogntoget i vedlegg 1. Det tillates ikke flere kolli i bredden eller i lengderetningen hvis bredden eller lengden derved overskrides.
For kjøring med mer enn ett kolli gjelder aksellast, last fra akselkombinasjon og totalvekt som er tillatt etter vedlegg 1.
4.
Det kan utstedes tidsbegrenset dispensasjon for:
a)
Transport av 2 brakker eller 2 båter samtidig på lastebil og slepvogn med totallengde inntil 2 m mer enn det som er tillatt etter vedlegg 1 nr. 3 bokstav a. Totallengden må ikke overskride 20 m.
Største tillatte godsbredde for slik transport er 3 m.
Aksellast, last fra akselkombinasjon eller totalvekt må ikke være større enn det som er tillatt etter vedlegg 1 og veglister i henhold til dette vedlegg. Det samme gjelder lengde eller bredde uten gods.
Vegsjefen fastsetter hvilken vegrute som skal følges. For transporten gjelder bestemmelsene i vedlegg 2 nr. 3 bokstav a.
b)
Transport av kjøretøyer på vogntog med totallengde inntil 2 m mer enn det som er tillatt etter vedlegg 1 nr. 3 bokstav a, men ikke mer enn 20 m for motorvogn med slepvogn eller påhengsvogn. Største overheng kan være 1 m foran og 1 m bak.
Uten kjøretøyer må tillatt vogntoglengde ikke overskrides.
c)
Landbruksmaskin med større bredde enn 3,50 m, men ikke mer enn 4,10 m, ved forflytning på kortere vegstrekninger som ledd i vanlig bruk av maskinen.
5.
Kravene som stilles ved lang eller bred transport, er fastsatt i vedlegg 2 nr. 3.
6.
Ved overtredelse av bestemmelse som gjelder for transport etter denne paragraf, kan dispensasjonen trekkes tilbake.
§ 5-7.Kjøring med større lengde eller bredde uten dispensasjon for motorredskap og for transport av udelbart gods
1.
Når aksellast, last fra akselkombinasjon eller totalvekt ikke overskrider det som er tillatt etter vedlegg 1 og tilhørende veglister, kan følgende kjøretøyer brukes med slik lengde eller bredde som er fastsatt i vedlegg 2 nr. 2 bokstav b:
a)
Motorredskap som er konstruert med større lengde eller bredde enn det som er tillatt etter vedlegg 1 nr. 3 bokstav a og nr. 4.
b)
Vogntog som er konstruert for transport av udelbart gods, og som med eller uten gods har større lengde eller bredde enn det som er tillatt etter vedlegg 1 nr. 3 bokstav a og nr. 4.
c)
Transport av udelbart gods på lastebil eller semitrailer når godset er lengre eller bredere enn lastebilen eller tilhengeren. Lengde eller bredde uten gods må ikke overskride det som er tillatt etter vedlegg 1 nr. 3 bokstav a og nr. 4.
2.
Det tillates kjørt på veger som framgår av veglister i henhold til § 5-2 nr. 2 bokstav b.
Det er ikke tillatt med mer enn ett kolli om gangen.
Nærmere vilkår for transport etter denne paragraf er fastsatt i vedlegg 2 nr. 3.
Om kjøring med to eller flere kjøretøyer i følge (kolonne) gjelder følgende:
a)
Slik kjøring er bare tillatt mellom kl. 2200 – 0600. Politiet kan gjøre unntak i særlig tilfelle.
b)
Alle kjøretøyer i kolonnen medregnet ledsagerkjøretøy skal ha internt radiosamband når transporten ikke følges av politiet.
c)
Kolonnen skal ha ledsagerkjøretøy foran og bak. Foruten varsellykt, og varselskilt som fastsatt i § 3-4 nr. 6, skal disse kjøretøyene ha varselskilt «Kolonne». Dette varselskiltet skal ha tilsvarende utforming. Dog skal skiltet ha bredde x høyde = 1210 x 200 mm, bord 10 mm og teksthøyde 105 mm.
d)
En kolonneleder skal sørge for å slippe fram andre kjørende så snart forholdene tillater det.
Vegsjefen kan gi dispensasjon for kjøring på offentlig veg med totallengde over 19 m til og med 22 m på vogntog hvor lastebanker er montert på bilens og tilhengerens svingkranser.
Dispensasjonen utstedes for transport av tømmer i hele stammer. Det settes følgende krav:
a)
Tilhengerens trekkstang skal være teleskopisk og regulerbar. Teleskopet skal kunne låses på sikker måte.
b)
Avstanden fra senter av aksel på tilhenger til godsets bakerste punkt må ikke overstige 70 % av avstanden fra senter av bakaksel på bil til senter av aksel på tilhenger, for boggiaksler fra og til senter av boggi.
c)
Ved kjøring uten gods skal tilhenger som ikke har fast rammeforbindelse med bilen være opphengt på bilen.
Ytterligere krav til transporten er fastsatt i vedlegg 2 nr. 3.
For berging av havarert kjøretøy kan bergingsbil gis dispensasjon til å overskride det som er tillatt etter vedlegg 1 og tilhørende veglister.
2.
Følgende gjelder for forhøyelse av aksel- og boggilastene:
Maksimal overskridelse
Bruksklasse
Aksellast
Boggilast
Bk 6 og høyere
2 tonn
3 tonn
Ved passering av bru er største fart 15 km i timen.
Tillatelse til overskridelse gjelder ikke på veg eller bru hvor midlertidig vektbegrensning er innført.
3.
Kjøring uten dispensasjon kan skje med vogntoglengde som angitt i vedlegg 2 nr. 2 bokstav b dersom ikke tillatt aksellast, last fra akselkombinasjon eller totalvekt overskrides.
4.
Ved berging av vogntog må tilhengeren kobles fra trekkvognen. Minst 20 % av bergingsbilens aktuelle totalvekt må hvile på styrende hjul.
Det bergede kjøretøys ene ende må løftes med fast opphengsanordning på bergingsbilen.
5.
Uten hensyn til bestemmelsene om største lengde eller om frakobling av tilhenger kan motorvogn eller vogntog som er til hinder for annen trafikk, flyttes til nærmeste sted utenfor kjørebanen ved hjelp av bergingsbilen.
6.
Under transport skal bergingsbilen ha minst en varsellykt som gir blinkende gult lys til alle sider.
Kjøretøy registrert som lett motorsykkel før 1. januar 1971 skal inntil videre regnes som lett motorsykkel.
2.
Kjennemerke med sorte tegn på grønn lakkert bunn som er blitt tildelt i henhold til Vegdirektoratets forskrift av 13. januar 1986, kan nyttes inntil videre.
Forskrift om bruk av kjøretøy.
Fastsatt av Vegdirektoratet 25. januar 1990 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4 §§ 4, 13 og 15 – 16, jfr. kgl.res. av 21. mars 1986 nr. 750 og Samferdselsdepartementets vedtak av 24. november 1980 om delegering av myndighet etter loven.
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser
§ 1-1.Anvendelsesområde
Denne forskrift gjelder all bruk av kjøretøy hvis ikke annet framgår av den enkelte paragraf.
🔗Del paragraf§ 1-2.Definisjoner
Definisjonene i vegtrafikkloven og i forskrift om krav til kjøretøy av 25. januar 1990 nr. 91 gjelder for denne forskrift.
🔗Del paragraf§ 1-3.Utsyn
Føreren skal sørge for å ha tilstrekkelig utsyn til alle sider, derunder påse at snø, is, dugg eller merke eller annen gjenstand ikke hindrer sikten eller virker forstyrrende.
🔗Del paragraf§ 1-4.Hjul
Det samme gjelder tilhenger eller tilhengerredskap til motorvogn som nevnt i foregående ledd.
I kjøretøy med tillatt totalvekt 3.500 kg eller mer skal det, hvis det kan ventes kjøring på offentlig veg som er snø- eller isdekket, medføres kjettinger som er tilpasset kjøretøyets hjul og som er slik at det alltid er kontakt mellom kjetting og vegbane.
Antall kjettinger som skal medføres etter annet ledd:
Bil som nevnt i foregående ledd kan likevel ha piggdekk på en aksel og kjettinger ellers.
På personbil er plass-sparende eller lett reservehjul tillatt. Dekket eller felgen må være merket med høyeste fart. Bruken må være beskrevet i anvisning som følger hjulet eller er tatt inn i bilens instruksjonsbok. Hjulet må bare nyttes under nødvendig transport til nærmeste reparasjonssted.
§ 1-5.Varsling ved nødstans
§ 1-6.Sikring av kjøretøy som forlates
Fører som forlater kjøretøy, skal sørge for at det ikke kommer i gang av seg selv. Fører av motorvogn skal også treffe hensiktsmessige tiltak for å hindre uvedkommende bruk.
🔗Del paragraf§ 1-7.Plikter ved trafikkontroll
Ved trafikkontroll plikter føreren å
Kapittel 2. Registrering
§ 2-1.Hvilke kjøretøyer som er registreringspliktige
§ 2-2.Hvem kjøretøy skal registreres på
Kjøretøy skal registreres på kjøretøyets eier.
For kjøretøy som er solgt med forbehold om eiendomsrett for selgeren, regnes kjøperen som eier.
Ved utleie av kjøretøy på leasingkontrakt regnes ut leieren som eier.
🔗Del paragraf§ 2-3.Vilkår for registrering
§ 2-4.Ansvar for at registreringsplikten er oppfylt m.m.
Biltilsynet utsteder vognkort. Rettelse eller tilføyelse i vognkortet må bare gjøres av biltilsynet.
Biltilsynet bestemmer hvilket kjennemerke som skal tildeles kjøretøyet.
🔗Del paragraf§ 2-5.Kjennemerker
Tildelt kjennemerke skal følge kjøretøyet. Biltilsynet kan kreve at kjøretøyet utstyres med nytt kjennemerke dersom dette ikke lenger er godt lesbart, er skadet eller ikke passer inn i kjennemerkeseriene.
Kjennemerke må ikke brukes til annet formål enn det er bestemt for.
§ 2-6.Bruk av prøvekjennemerke
Under kjøring med prøvekjennemerke skal kjøretøyet være i forsvarlig stand. Om nødvendig må dispensasjon eller brukstillatelse være innhentet.
§ 2-7.Nasjonalitetsmerke
Ved utpassering fra Norge skal registreringspliktig kjøretøy være utstyrt med nasjonalitetsmerke som fastsatt av Vegdirektoratet.
🔗Del paragraf§ 2-8.Endring av registreringsforhold
På vegne av døds- eller konkursbo skal melding gis av den som har myndighet til å handle på boets vegne. Tilsvarende gjelder den som forestår auksjon over kjøretøy som er inndratt av det offentlige.
Attest fra namsmyndighet om avsluttet utleveringsforretning for kjøretøy kan erstatte melding om eierskifte.
Kjøretøy som skifter eier, må registreres på den nye eieren før det tas i bruk.
Kapittel 3. Personer, gods
§ 3-1.Antall personer
§ 3-2.Plassering og sikring av gods
§ 3-3.Nærmere om sikring av gods
I tillegg til bestemmelsene i foregående paragraf gjelder følgende for motorvogn eller tilhenger. Unntatt er transport av gods med motorsykkel, moped, beltekjøretøy eller innvendig i personbil:
Godsbærer skal være festet til kjøretøyet på slik måte at den ved full belastning kan tåle det som kreves etter nr. 2 nedenfor.
Gods som kan støve, ryke eller virvle av kjøretøyet, skal være fuktet, dekket med presenning eller nett eller på annen måte være hindret fra å forlate kjøretøyet under transport. Dette gjelder ikke ved transport av massegods og samtidig spredning, f.eks. ved grusing av veg.
Sikring skal minst kunne tåle følgende krefter:
Gods skal være sikret ved låsing, stenging eller surring eller ved kombinasjon av disse metoder. Gods kan være sikret på annen måte hvis det ved beregninger eller praktiske prøver kan sannsynliggjøres at den anvendte metode oppfyller kravene i denne paragraf.
Hvis det er mulig på grunn av godsets beskaffenhet og dimensjoner, skal surring på kjøretøy med åpent godsrom anbringes innenfor sidelemmer eller liknende. Er dette ikke mulig, må alle deler av surringen være festet slik at løse ender ikke kan skade annen trafikant.
§ 3-4.Utstikkende gods, merking m.m.
Tilsvarende gjelder for gods som stikker ut 1 m eller mer foran kjøretøyet.
Gods som strekker seg utenfor kjøretøyets sider, skal i mørke eller usiktbart vær også foran på hver side være merket med minst to lykter som gir hvitt lys framover, og bak på hver side med minst to lykter som gir rødt lys bakover. Lyktene skal ha en lysåpning på minst 30 cm2 og være plassert over hverandre. Lyset må ikke virke blendende og skal være godt synlig på en avstand av minst 150 m.
Merking og lykter skal være plassert ytterst på godset og slik at de er godt synlige forfra og bakfra. Om mulig må overkant av merking og lykter ikke være høyere enn 2 m over vegbanen.
Ved tilfeldig transport kan merkingen skje på annen tydelig måte.
I mørke eller usiktbart vær skal gods som stikker ut mer enn 1 m bak kjøretøyet, også merkes med lykt som gir rødt lys bakover og til sidene. Lykten skal ha lysåpning på minst 30 cm2. Lyset må ikke virke blendende og skal være godt synlig på en avstand av minst 150 m.
Skiltet skal være minst 100 x 50 cm med 20 mm rød, reflekterende bord. Bunnfargen skal være hvit og ureflekterende med symbol av vogntog og piler sammen med lengdeangivelse i hele meter med 70 mm teksthøyde:
Figur utelatt.
Varselskilt skal ha følgende utforming:
Skiltet skal være rektangulært med hvit reflekterende bunnfarge og rød bord.
Teksten utføres med sorte bokstaver, utforming trafikkalfabetet, med bokstavhøyde 105 mm.
Skiltet utformes med teksten på to linjer. Skiltstørrelsen skal være bredde x høyde = 800 x 390 mm. «Bred» eller «Lang» plasseres sentrisk på øverste linje, og «transport» på andre linje.
Skilt som er utformet etter tidligere bestemmelser, kan benyttes inntil videre.
Kapittel 4. Trekking av motorvogn, tilhenger, tilhengerredskap. Krav om stabilisatorstag
§ 4-1.Trekking av motorvogn
§ 4-2.Trekking av tilhenger og tilhengerredskap
Dessuten gjelder:
Bestemmelsene i dette nummer gjelder ikke beltemotorsykkeltilhenger eller -tilhengerredskap som bare brukes utenfor offentlig veg.
Motorvogn med bredde mindre enn 2,30 m må ikke brukes til å trekke tilhenger eller tilhengerredskap som er bredere enn 2,30 m.
Motorvogn kan likevel brukes til å trekke semitrailer som er bredere enn 2,30 m selv om den trekkende motorvogn er smalere enn semitraileren dersom forskjellen mellom den trekkende motorvogns bredde over førerhus eller forskjermer og semitrailerens bredde er mindre enn 30 cm.
Traktor konstruert for fart mindre enn 50 km i timen kan likedan brukes til å trekke tilhenger eller tilhengerredskap som er bredere enn 2,30 m selv om traktoren er smalere enn tilhengeren eller tilhengerredskapen, dersom breddeforskjellen er mindre enn 30 cm.
§ 4-3.Krav om stabilisatorstag
Tilhenger med aktuell totalvekt mer enn 20 tonn og høyde mer enn 4 m i vogntog med aktuell totalvekt mer enn 42 tonn skal ha stabilisatorstag. Disse stag skal være montert på aksler eller boggier etter akselfabrikantens anvisning.
Tilhengerens høyde i slikt vogntog må ikke overstige 4,5 m. Vegsjefen kan gjøre unntak i enkelttilfelle fra høydebegrensningen.
Kravene om stabilisatorstag gjelder ikke transport av udelbart gods.
🔗Del paragrafKapittel 5. Vekt, dimensjoner
§ 5-1.Begrensninger gitt ved registrering m.m.
Kjøretøy må ikke brukes eller tillates brukt med større aksellast, last fra akselkombinasjon, totalvekt eller last på tilhengerfeste enn det er registrert for.
For kjøretøy som ikke er registreringspliktig, gjelder fabrikantens vektgaranti tilsvarende.
🔗Del paragraf§ 5-2.Bruk av offentlig veg, dispensasjon
Vegsjefen kan utarbeide tilsvarende vegliste for fylkesveger og kommunale veger. Slik vegliste er en del av denne forskrift.
Vegsjefen kan utarbeide tilsvarende vegliste for fylkesveger og kommunale veger. Slik vegliste er en del av denne forskrift.
§ 5-3.Brukstillatelse
Videre kreves det brukstillatelse når avstanden mellom motorvognens bakerste aksel og tilhengerens eller tilhengerredskapens fremste aksel er
§ 5-4.Kjøring som er tillatt uten dispensasjon på offentlig veg
§ 5-5.Vinteraksellast, teleløsning m.m.
Tidspunkt for innføring og oppheving av vinteraksellast kunngjøres.
Redusert aksellast for riksveger i teleløsningen er angitt i egen kolonne i veglisten i vedlegg 1 nr. 5 og tilsvarende lister for fylkesveger og kommunale veger.
I vedlegg 1 nr. 1 bokstav d er tillatt aksellast og last fra akselkombinasjon fastsatt for offentlig veg.
Tidspunkt for innføring og oppheving av redusert aksellast i teleløsningen kunngjøres. Opplysningstavle settes opp ved viktige vegkryss og ved riks- og fylkesgrensene.
Skilt som viser tillatt aksellast, vil bare bli satt opp når det er avvik fra veglisten.
§ 5-6.Dispensasjon med eller uten tidsbegrensning
Det er ikke tillatt å transportere mer enn ett udelbart kolli dersom aksellast, last fra akselkombinasjon eller totalvekt er større enn det som er tillatt etter vedlegg 1 og tilhørende veglister. Det samme gjelder bredde eller lengde uten gods.
I vedlegg 2 nr. 1 – 2 er angitt tillatt aksellast, last fra akselkombinasjon, totalvekt, lengde og bredde for offentlig veg.
Hvilke veger dispensasjonen gjelder, framgår av veglister i henhold til § 5-2 nr. 2 bokstav b.
En del veger kan ikke uten videre tillates for de maksimale lengder eller bredder som står i tabellen i vedlegg 2 nr. 2 bokstav a, og må derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle. De riksveger som dette gjelder, er nevnt i vedlegg 2 nr. 5.
Slik dispensasjon utstedes for en bestemt vegrute og må vanligvis innhentes for hver tur.
Ved særlig tung transport kan det kreves at bruene passeres sentrisk og med fart som ikke overstiger 15 km i timen. Transporten må følges over bruene av tjenestemann fra vegvesenet eller politiet. Transportøren skal kontakte vegvesenet eller politiet for å avtale tid for transporten.
I vedlegg 2 nr. 1 er angitt slik aksellast, last fra akselkombinasjon og totalvekt som det kan gis dispensasjon for ved særlig tung transport.
For kjøring med mer enn ett kolli gjelder aksellast, last fra akselkombinasjon og totalvekt som er tillatt etter vedlegg 1.
Største tillatte godsbredde for slik transport er 3 m.
Aksellast, last fra akselkombinasjon eller totalvekt må ikke være større enn det som er tillatt etter vedlegg 1 og veglister i henhold til dette vedlegg. Det samme gjelder lengde eller bredde uten gods.
Vegsjefen fastsetter hvilken vegrute som skal følges. For transporten gjelder bestemmelsene i vedlegg 2 nr. 3 bokstav a.
Uten kjøretøyer må tillatt vogntoglengde ikke overskrides.
§ 5-7.Kjøring med større lengde eller bredde uten dispensasjon for motorredskap og for transport av udelbart gods
Det er ikke tillatt med mer enn ett kolli om gangen.
Nærmere vilkår for transport etter denne paragraf er fastsatt i vedlegg 2 nr. 3.
🔗Del paragraf§ 5-8.Kolonnekjøring med langt eller bredt gods
Om kjøring med to eller flere kjøretøyer i følge (kolonne) gjelder følgende:
§ 5-9.Transport av tømmer i hele stammer
Vegsjefen kan gi dispensasjon for kjøring på offentlig veg med totallengde over 19 m til og med 22 m på vogntog hvor lastebanker er montert på bilens og tilhengerens svingkranser.
Dispensasjonen utstedes for transport av tømmer i hele stammer. Det settes følgende krav:
Ytterligere krav til transporten er fastsatt i vedlegg 2 nr. 3.
🔗Del paragraf§ 5-10.Dispensasjon for bergingsbil
Ved passering av bru er største fart 15 km i timen.
Tillatelse til overskridelse gjelder ikke på veg eller bru hvor midlertidig vektbegrensning er innført.
Det bergede kjøretøys ene ende må løftes med fast opphengsanordning på bergingsbilen.
§ 5-11.Myndighet, plikt til å medbringe dispensasjon eller brukstillatelse
Kapittel 6. Ikrafttreden. Unntak. Overgangsbestemmelser
§ 6-1.Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft 1. april 1990.
🔗Del paragraf§ 6-2.Unntak
Vegdirektoratet kan gjøre generelle unntak eller unntak i enkelttilfelle fra denne forskrift.
🔗Del paragraf§ 6-3.Overgangsbestemmelser